Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Røros kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 20.11.2018 til 22.11.2018. Vi undersøkte om kommunen gir forsvarlige og koordinerte tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i samsvar med aktuelle lovkrav.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Røros kommune sikrer ikke et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Dette er brudd på: 

Sosialtjenesteloven § 4 og § 5, jf. forskrift om interkontroll i kommunalt NAV §§ 3 og 4. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9, jf. § 5.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tilsynet var rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (18 år og eldre) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid.

Tilsynet inkluderte brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter eller har benyttet, (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse.Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.).

Fylkesmannen undersøkte om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Fylkesmannen undersøkte således om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen har lagt til rette for og følger opp at brukerinvolvering blir ivaretatt ved alle temaene gjengitt ovenfor.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Helse- og omsorgstjenesteloven og sosialtjenesteloven slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Regelverket sier følgende:

  • Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. sotjl.§ 4.
  • Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol. § 3-1. Alle tjenestene som tilbys eller ytes i kommunen skal være forsvarlige, jf. hol § 4-1.

Forsvarlighetskravet

Forsvarlighetskravet er det lovmessige minstekravet som stilles til tjenestene. Det vil si at ikke ethvert avvik fra god praksis i seg selv tilsier uforsvarlighet. Hva som er faglig forsvarlig endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatning, og bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold. Anbefalinger i faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis. Kommunen bør ha som mål å yte tjenester som er i tråd med slike retningslinjer, men kommunen har et handlingsrom hvor tjenestene vil kunne være forsvarlige selv om praksis avviker noe fra gitte anbefalinger.

Kommunen har videre stor frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes. Det er en helse- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov som er avgjørende for hva kommunen plikter å tilby av tjenester i det enkelte tilfellet.

Fylkesmannen har vurdert om kommunen gir personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. Dette i henhold til lovgrunnlaget gjengitt ovenfor.

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

  • kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
  • kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd

Innholdet i styringsplikten for de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er regulert i forskrift 19. nov. 2010 nr. 1463 om internkontroll i kommunalt NAV. Internkontrollplikten innebærer at kommunen gjennom systematiske tiltak sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tjenester planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene, jf. internkontrollforskriften § 3.

Kravene til styring, organisering og ledelse i helse- og omsorgstjenesten er konkretisert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

I dette tilsynet er virksomheten vurdert mot følgende krav til ledelse og kvalitetsforbedring:

  • Kommunen skal sørge for innarbeidede rutiner for:
    • Samhandling mellom ulike tjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, herunder fastleger og spesialisthelsetjenesten
    • Oversikt over og følge med på brukerens situasjon og mulige tjenestebehov
    • Samordning av tjenester - samarbeid og plan for tjenesteyting
    • Individuelt tilpassede tjenester rettet mot rusmiddelproblem og psykisk lidelse
    • Ivaretakelse og kartlegging av behov for helse- og omsorgstjenester ved somatiske helseproblemer
    • Opplysning, råd og veiledning for å mestre å bo i egen bolig

Forsvarlige tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse krever god organisering og systematikk i arbeidet. Dette i og med at behandlingen ofte innebærer samarbeid innad i kommunen og tverrfaglig samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Den aktuelle pasient- og brukergruppen er også en sårbar gruppe som kan ha utfordringer knyttet til å fremstille sine behov. Den aktuelle pasient- og/eller brukergruppen vil heretter omtales som ROP-pasienter.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering

Røros kommune har ca. 5 500 innbyggere. Røros kommune er organisert med to beslutningsnivå: Rådmannsnivået og virksomhetsnivået. Rådmannsnivået består av 3 kommunalsjefer og rådmannens stab.

Helse og omsorg

Helse og omsorg er ledet av kommunalsjef helse og omsorg. Organisasjonskart inntatt nedenfor viser organiseringen av avdelingene innen helse og omsorg som er involvert i tjenesteytelsen til brukergruppen.

Organisasjonskartet er utarbeidet av tilsynslaget og fremstiller organiseringen av de aktuelle enhetene slik det ble fremstilt under tilsynet.

NAV Holtålen og Røros

Holtålen og Røros kommune har inngått et interkommunalt samarbeid med felles NAV-kontor der Holtålen er vertskommune. Organiseringen av NAV-kontoret fremgår av organisasjonskart inntatt nedenfor. Det bemerkes at det fra 01.01.2019 skal etableres et felles NAV-kontor for kommunene Holtålen, Os og Røros.

Bemanning, ansvar og myndighet

Psykisk helse og rustjeneste

Tjenesten er underlagt avdelingen Helse som er ledet av en virksomhetsleder. Tjenesten har til sammen 8,5 årsverk fordelt på 10 ansatte. Tjenesten er tverrfaglig sammensatt og alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid. Avdelingsleder har 100 % stilling, fordelt på 40 % administrative oppgaver og 60 % klinisk arbeid.

Kommunepsykolog i 60 % stilling er tilknyttet tjenesten og er direkte underlagt virksomhetsleder Helse. Kommunepsykologen har en dag i uken avsatt til behandling av personer tilknyttet Psykisk helse og rustjenesten.

På tidspunktet for tilsynet ble vedtak på tjenester fattet av psykisk helse og rustjeneste.

NAV-kontoret

NAV-kontoret har 13 ansatte og er oppdelt i følgende avdelinger, med en leder for alle avdelingene:

  • Marked: 1 statlig ansatt som også er fagkoordinator
  • Veiledningssente r: 2 statlig ansatte, og en kommunalt ansatt som er fagkoordinator
  • Tverrfaglig oppfølging: 4 statlige ansatte, 6 kommunalt ansatte herunder 2 fagkoordinatorer

Vedtaksmyndighet i henhold til sosialtjenesteloven er delegert fra NAV leder til to av fagkoordinatorene som er plassert i avdelingen tverrfaglig oppfølging. Alle fagkoordinatorene har fagledelse, men ikke personalansvar.

Tiltak og praksis knyttet til tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse

Helse og omsorg

Røros kommune har lederavtaler og det foreligger stillingsbeskrivelser for følgende:

  • Virksomhetsleder, leder for psykisk helsetjeneste/rus, avdelingsleder, psykiatrisk sykepleier, miljøterapeut, miljøarbeider.

Psykisk helse- og rustjeneste

Tjenesten har utarbeidet følgende prosedyrer:

  • Prosedyre ved nye henvendelser til Psykisk helse og rustjeneste
  • Prosedyre for førstegangs-/vurderingssamtale i Psykisk helse og rustjeneste
  • Prosedyre for behandling og oppfølging
  • Prosedyre for ansvarsfordeling mellom pasientansvarlig og sekundærkontakt
  • Prosedyre ved avslutning og utskrivning
  • Prosedyre for føring og oppbevaring av journal

Faste møter i Psykisk helse- og rustjeneste:

En gang pr. uke:

  • lnntaksmøte
  • Refleksjonsmøte
  • Fagmøte
  • Månedlig personalmøte.
  • Daglig morgenmøte/rapport.

Øvrige:

  • Sykepleiermøte - annenhver uke.
  • Samhandlingsmøte med Orkdal DPS 4 ganger årlig.
  • Korte samhandlingsmøter med legekontor ca. hver 3. måned.

NAV-kontoret

Nav-kontoret har inngått en samarbeidsavtale med psykisk helse og rustjenesten som omtales nærmere nedenfor. NAV-kontoret har utarbeidet en egen prosedyre for når det skal fattes vedtak i henhold til sosialtjenesteloven § 17.

Tverrfaglig samarbeid - møter

Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom NAV Os, Røros kommune ved rus og psykiatritjenesten og NAV Røros og Holtålen. Formålet er oppgitt å være følgende:

  • «Skape en bedre forståelse av brukerens situasjon
  • Sikre en tverrfaglig og helhetlig oppfølging samt kontinuitet i oppfølgingsarbeidet
  • Avklare roller og ansvar i oppfølgingen av brukeren
  • Sikre bruk av individuell plan (IP)»

Følgende fremgår knyttet til samarbeidsmøter i avtalen:

«Gjennomføres hvert kvartal, normalt 1,5 times varighet, i lokalene til NAV Røros med faste deltakere fra psykisk helsetjeneste og NAV. Agenda for møtet:

  • Drøfte aktuelle tema
  • Avklare hvilken type felles brukere som skal ha tett oppfølging
  • I saker på systemnivå deltar leder for psykisk helsetjeneste og NAV-leder.»

Følgende fremgår knyttet til fagmøter i avtalen:

  • «Gjennomføres 2 ganger per år
  • Ansvarlig vår: Psykisk helsetjeneste
  • Ansvarlig høst: NAV
  • Tidspunkt , sted og agenda for fagmøter avtales i forkant av møtene»

Det avholdes møter på ledernivå mellom virksomhetsleder helse og virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester og kommunalsjef:

  • Det gjennomføres individuelle møter mellom kommunalsjef og virksomhetsleder helse 1 gang pr. måned.
  • Kommunalsjef helse har faste møter med virksomhetslede rne innen helse og omsorg 4-6 ganger pr år.
  • Virksomhetsleder har faste møter med avdelingslederne helse 1 gang pr. måned.

Nærmere om praksis og samarbeid mellom de ulike enhetene

Det er ikke etablert et system for å sikre felles forståelse for tjenestene som samarbeider rettet mot personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Det er faste møter på ledernivå, uten at det er etablert et system for å utarbeide felles prosedyrer/fast praksis. Det er f. eks. ikke etablert et system på overordnet nivå for å etablere felles prosedyrer ved medikamenthåndtering. ROP-pasientene kan få utlevert medisiner fra både lege, Psykisk helse og rustjenesten og hjemmesykepleien. Det foreligger ingen felles prosedyrer eller en fast praksis for hvordan dette håndteres. Et særlig risikoområde for ROP-pasienter vil være medikamenthåndtering ved ruspåvirkning, der det bør foreligge en forsvarlig samordning mellom fastlege/spesialisthelsetjeneste og de ulike enhetene innen kommunehelsetjenesten.

Samarbeidsavtale mellom NAV og psykisk helse og rustjenesten er ikke revidert, og gjeldende avtale overholdes ikke. Prosedyre utarbeidet i NAV-kontoret for når vedtak skal fattes etter sosialtjenesteloven § 17 etterleves heller ikke.

Det fremgikk videre av intervju at tjenesten etter sosialtjenesteloven § 17 er lite kjent innen andre enheter innen kommunen. Dette gikk frem av både journalgjennomgang og intervju. Det fremgikk også i intervju at ansatte på NAV-kontoret mangler felles forståelse og hadde ulik praksis for når Psykisk helse og rustjenesten skal kontaktes. Det brukes f. eks. ikke et enkelt kartleggingsskjema for å avdekke behov for tjenester fra Psykisk helse og rustjenesten.

Individuell plan benyttes i hovedsak ikke. Det er ansvarsgruppemøter som brukes som planverktøy. Gjennomføring og bruk av ansvarsgruppemøtene er imidlertid mangelfull, idet tiltak og målsetting ikke fremgår. Det skal også tas med at referat fra ansvarsgruppemøter journalføres, men at dette legges i løpende journal. Dette utgjør ikke et brudd på gjeldende regler knyttet til journalføring, men gjør det vanskelig å enkelt finne igjen referatene i de tilfellene løpende journal blir omfangsrik.

Det er innen Psykisk helse og rustjenesten utarbeidet prosedyrer. Det fremgikk imidlertid av intervjuer og journalgjennomgang at prosedyrene ikke etterleves, og at det er en stor grad av individuell praktisering av tjenesteutøvelsen. Dette omfatter både den tjenesteutøvelsen som gis direkte og når det skal tas kontakt med øvrige samarbeidspartnere.

«Prosedyre for behandling og oppfølging i Psykisk helse og rustjenesten» er utarbeidet for blant annet å kartlegge rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Prosedyren etterleves imidlertid ikke. Anbefalte kartleggingsverktøy brukes heller ikke systematisk, og utarbeidet prosedyre gir ikke tilstrekkelig informasjon om rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse.

Det fremgår av ovennevnte prosedyre at kriseplan skal vurderes sammen med pasienten, og at vurdering og tilbud skal journalføres. Journalgjennomgang og intervju viste imidlertid at dette ikke etterleves. Det fremgikk av intervju at enkelte kriseplaner er utarbeidet, uten at dette ble journalført. Det foreligger heller ingen klare tiltak eller målsettinger for øvrig i forbindelse med kartleggingen.

Det foreligger ingen systematisk samhandling knyttet til kartlegging av somatiske helseproblem, herunder ernæring, tannhelse, hepatitt b og c og hiv og bløtdelsinfeksjoner. Det foreligger heller ingen etablerte rutiner/praksis for å observere, håndtere og tilby nødvendig somatisk helsehjelp i den daglige tjenesteytingen. Det fremgikk av intervju at det er ulikt hvordan somatisk helsehjelp tilbys, og at det kan være manglende oppmerksomhet knyttet til dette i den daglige tjenesteytingen.

Det fattes sjelden vedtak på tjenester. Dette gjelder både vedtak fattet av Psykisk helse og rustjenesten og som nevnt ovenfor vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Psykisk helse og rustjenesten har utarbeidet prosedyrer der det fremgår at vedtak skal fattes, kontrolleres og evalueres, samt hvordan tjenestene skal avsluttes. Journalgjennomgang og intervju viste imidlertid at det ikke foretas evaluering eller avslutning av tjenester.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2

Sosialtjenesteloven med internkontrollforskrift og helse- og omsorgslovgivningen setter krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige tjenester. Nødvendige tiltak skal planlegges, iverksettes, evalueres og korrigeres. Forsvarlige tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse setter store krav til organisering, struktur og kontinuitet i utførelsen av tjenestene.

Kommunen har ikke etablert felles skriftlige rutiner og felles planer på overordnet nivå, som sikrer samordning innen kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Kommunen har etablert prosedyrer i Psykisk helse og rustjenesten. Prosedyrene er i hovedsak i tråd med lowerk og nasjonale anbefalinger. Eksisterende prosedyrer er imidlertid ikke tilstrekkelig innarbeidet i daglig praksis, og etterleves i liten grad. Mangler ved eksisterende prosedyrer og områder der prosedyrer burde vært etablert vil omtales nærmere nedenfor.

Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Psykisk helse og rustjenesten og NAV som ikke overholdes. NAV-kontoret har etablert en prosedyre for når det skal fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 som ikke etterleves.

Det foreligger en ulik praksis i kommunen. Kommunen har ikke foretatt en gjennomgang og kontroll for å sikre at tjenesteytelsen er i samsvar med etablerte prosedyrer.

Prosedyrer på overordnet nivå - samhandling

Det foreligger ingen felles prosedyrer for medikamenthåndtering i kommunen. Medikamenthåndtering til ROP-pasienter er et område med stor risiko, og bør således samordnes, jf. nasjonal faglig retningslinje IS-1948 punkt 7.9 side 70:

«For å gi god og forsvarlig behandling med legemidler er det viktig med en nøyaktig rusanamnese. Spesielt er det viktig å kartlegge hvilke rusmidler som brukes. Dette er viktig for å:

  • redusere faren for respirasjonsstans
  • bli klar over risiko for bivirkninger av legemidlene
  • få vite om interaksjonsmulighetene mellom rusmidler og legemidler»

 Kartlegging av rusmiddelproblem og psykiske lidelser

«Prosedyre for behandling og oppfølging i Psykisk helse og rustjeneste» skal benyttes for blant annet kartlegging av rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Prosedyren henviser ikke til anbefalte kartleggingsverktøy, og sikrer ikke at relevant og tilstrekkelig informasjon om rusmiddelproblem og psykisk lidelse blir innhentet. Anbefalte kartleggingsverktøy benyttes i hovedsak heller ikke i praksis, som f.eks. CAGE, AUDIT, DUDIT, SCL-10 osv., jf. Nasjonal faglig retningslinje IS- 1948, der det fremgår følgende om kommunens ansvar for kartlegging, punkt 8.3.1 side 76, og anbefaling 65:

«I alle kommuner skal det finnes kompetanse til å gjennomføre kartlegging av rusmiddelproblemer og psykiske problemer ved hjelp av anbefalte kartleggingsverktøy.»

Mål, tiltak og handlingsplaner

Mål, tiltak og handlingsplaner ved forverring foreligger i hovedsak ikke i Psykisk helse og rustjenesten. Det er også på dette området en ulik praksis blant tjenesteyterne, som ikke er tilstrekkelig planlagt og kontrollert av ledelsen. Det er vesentlig at planverktøyet som benyttes inneholder tiltak og målsettinger for de som trenger dette, og konkret gir informasjon om hvordan kommunen og andre instanser skal samarbeide. Dette innebærer en beskrivelse av varseissymptomer, hvilke tiltak som skal settes inn og hvem som skal kontaktes i tilfelle symptomene inntreffer, jf. Nasjonal faglig retningslinje IS-1948, punkt 8.3.3, og anbefaling 70:

«Individuell plan vil for mange være et viktig redskap for brukermedvirkning, men også for å gjøre ansvars- og oppgavefordelingen mellom behandlings- og oppfølgingstiltak koordinerte og mer oversiktlige. Dersom enkelte pasienter ikke ønsker individuell plan, bør det likevel utarbeides planer for samhandling og koordinering av tjenester.»

Somatiske helseproblemer

Det foreligger ingen systematisk samhandling knyttet til kartlegging av somatiske helseproblem , herunder ernæring, tannhelse, hepatitt a, bog c og hiv og bløtdelsinfeksjone.r Det er ikke etablert en prosedyre der det innhentes somatiske helseopplysninger fra andre enn pasienten selv.

Det foreligger heller ingen etablerte rutiner/praksis for å observere, håndtere og tilby nødvendig somatisk helsehjelp i den daglige tjenesteytingen. Det fremgår følgende av Nasjonal faglig retningslinje IS-1948 knyttet til dette, punkt 8.3.9 side 81:

«Primærhelsetjenesten har ansvar for oppfølging og behandling av somatisk helse. Den somatiske helsetilstanden påvirker den psykiske helse, for eksempel ernæring, hiv, hepatitt A, B og C, hudinfeksjoner og tannhelse. HIV, hepatitt A, B og C-status bør derfor kartlegges hos alle som har brukt sprøyter til rusmiddelbruk, og behandlingsbehovet knyttet til hiv og hepatitt må avklares i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det vises til anbefaling om at alle sykdommer som ROP-pasienter er mest utsatt for å få, utredes, jf. anbefaling 22.»

Nasjonal faglig retningslinje IS-1948, punkt 7.7.2 side 65:

«Personer med ROP-lidelser bør følges opp med tiltak for et bedre og med allsidig kosthold.»

Vedtak og evaluering av tjenestene

Manglende vedtak både fra NAV og Psykisk helse og rustjenesten utgjør en risiko for rettssikkerheten, og at ROP-pasienter ikke mottar forsvarlige tjenester. Vedtak bør også oppfølges og evalueres. Dette gjøres ikke i kommunen. Psykisk helse og rustjenesten har i «Prosedyre for behandling og oppfølging» en bestemmelse om kontinuerlig evaluering av behandlingen, og konkrete tidspunkter der det skal foretas evalueringer. Dette etterleves ikke. Psykisk helse og rustjenesten har også en «Prosedyre ved avslutning og utskriving» som heller ikke etterleves.

Kommunens mangelfulle styringssystem utgjør en risiko for at en sårbar pasient- og brukergruppe ikke mottar forsvarlige tjenester. Praksisen avviker så mye fra gjeldende faglige anbefalinger at den etter fylkesmannens vurdering er i strid med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4.

5.   Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Røros kommune sikrer ikke et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

Dette er brudd på:

Sosialtjenesteloven § 4 og § 5, jf. forskrift om interkontroll i kommunalt NAV §§ 3 og 4. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9, jf. § 5.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd 

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber Røros kommune om å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, og innen 01.03.2019 utarbeide og oversende en plan for arbeidet. Planen skal inneholde:

  • Hvilke tiltak som skal gjennomføres
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virke en stund
  • Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt

Med hilsen

Jan Vaage
Avdelingsdirektør
Helse- og omsorgsavdelingen
Erik Stene
Avdelingsdirektør
Oppvekst og velferdsavdelingen

Ingrid Karin Hegvold
Revisjonsleder

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

  • Varsel om tilsynet ble sendt 08.10.2018, med planlagt avholdt tilsyn i perioden 20. - 22. november 2018.
  • Tilsynsbesøket ble gjennomført i kommunale møtelokaler tilknyttet Røros hotell. Tilsynet ble innledet med et kort informasjonsmøte den 20.11.2018, der kommunen i tillegg ga generell informasjon.
  • Det ble avholdt møter med 5 brukere den 20.11.2018.
  • Den 20.11.2019 det gjennomgått 10 journaler fra psykisk helsetjeneste og rus og 10 brukermapper fra NAV.
  • Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 22.11.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Informasjon på kommunens hjemmesider inkludert overordnet organisasjonskart
  • Organisasjonskart NAV Røros
  • Stillingsbeskrivelser
  • Oversikt over aktuelle ansatte ved NAV og helse- og omsorgstjenesten
  • Delegasjonsreglement og stillingsinstrukser
  • Opplæringsplaner
  • Planer som omfatter tjenesteområdet rus/psykisk lidelser - for både NAV og helse- og omsorgstjenesten.
  • Rutiner og prosedyrer
  • Utdrag av virksomhetsplaner
  • Rutiner/kriterier for innvilgelse av tjenester, inkludert lavterskeltjenester knyttet til rusmiddelproblemer og psykiske lidelser

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

(Ikke publisert her.)

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten - alle fra Fylkesmannen i Trøndelag:

  • Revisjonsleder: Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold,
  • Revisor: Fagdirektør for helse og samfunn Marit Dypdal Kverkild,
  • Revisor: Seniorrådgiver Grethe Lindseth,
  • Revisor: Seniorrådgiver Renate Nygård,
  • Revisor: Seniorrådgiver Anne Lise Mathisen,
  • Revisor: Seniorrådgiver Sigbjørn Holst.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk