Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Sammendrag av saken og hendelsen

Pasienten var en tidligere frisk mann i 50-årene som en fredag ble akutt innlagt ved en nevrologisk avdeling med hodesmerter og personlighetsendring. Pasienten var ved innleggelse afebril. Ved innleggelsen var han nakkestiv og desorientert. Blodprøvene var normale. CT av hodet med kontrast viste en sannsynlig hjernemetastase med ukjent utgangspunkt. Lege i akuttmottaket bestilte MR av hodet og CT av bryst/mage for nærmere utredning. Hastegrad for undersøkelsene ble ikke angitt.

På mistanke om hjerneødem (hevelse i hjernevevet) fikk pasienten behandling med steroider. I løpet av den kommende helgen ble han økende forvirret og urolig. Han hadde vedvarende hodesmerter og klarte ikke å innta mat eller drikke. De pårørende var bekymret og var hos han nesten hele tiden. Han fortsatte med steroidbehandlingen til tross for at behandlingen ikke hadde noen effekt på symptomene. Han hadde daglig tilsyn av overlege og fikk etter hvert også fastvakt. Det ble ikke purret for å få utført nye radiologiske undersøkelser i løpet av helgen. Søndag kveld fikk han lett feber.

Mandag hadde han økende feber og høye infeksjonsprøver. Han hadde infeksjonsmedisinsk tilsyn som anbefalte å avvente oppstart av antibiotika inntil svar på MR-undersøkelsen forelå. De opprinnelige CT-bildene ble oversendt til annet sykehus for nevroradiologisk vurdering, og det ble opprettholdt at den mest sannsynlige diagnosen var hjernesvulst, og at det hastet med å få utført MR.

Radiologisk avdeling prioriterte å utføre CT av bryst/mage, og denne undersøkelsen ble utført mandag ettermiddag og viste ingen patologiske funn. Pasienten var på dette tidspunktet så motorisk urolig at radiologisk avdeling vurderte at det ikke lot seg gjøre å gjennomføre MR av hodet. Han ble flyttet tilbake til nevrologisk sengepost, og de neste timene forverret situasjonen seg ytterligere.

Han fikk utover mandag ettermiddag respirasjonsproblemer og måtte legges i narkose og intuberes. Kontroll CT av hodet viste at det forelå en sannsynlig hjerneabscess (infeksjon i hjernevevet) som hadde tømt seg med puss til hjernens hulrom. Pasienten ble overflyttet til nevrokirurgisk avdeling ved annet sykehus og umiddelbart operert. De neste dagene var situasjonen ustabil, og pasienten døde kort tid etter. Obduksjon bekreftet at det forelå en hjerneabscess.

Statens helsetilsyn ble varslet om den alvorlige hendelsen da pasienten døde. Vi gjennomførte et stedlig tilsyn for å kartlegge hendelsen og de organisatoriske forholdene ved sykehuset der han først fikk behandling. Vi ba også om en redegjørelse fra sykehuset der han ble operert og senere døde.

Statens helsetilsyn har vurdert at pasienten fikk mangelfull behandling og overvåking ved det første sykehuset. Helseforetaket sikret ikke en omsorgsfull og forsvarlig oppfølging og omsorg, da pasienten ikke hadde effekt av steroider for den antatte hjernesvulsten og tilstanden dramatisk forandret seg i løpet av få dager. Sykehuset hadde ikke tilstrekkelig rutiner for å fange opp den kliniske forverringen. Sykehuset benyttet heller ikke pårørendes observasjoner og erfaringer for å forstå den gradvise og dramatiske forverringen av symptombildet.

Statens helsetilsyn har vurdert at pasienten ikke fikk forsvarlig behandling og at det foreligger brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Det foreligger brudd på virksomhetens plikt til å tilrettelegge sine tjenester slik at helsepersonell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter til forsvarlige helsetjenester, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og internkontrollforskriften. Virksomheten har heller ikke sikret at det er tilstrekkelig MR-kapasitet for å utrede pasienter på vakttid. De to virksomhetene har heller ikke sikret en forsvarlig samhandling med nevrokirurgisk avdeling for utredning av pasienter som krever nevrokirurgisk oppfølging.

Statens helsetilsyn har bedt helseforetakene følge opp noen spesifikke punkter og gi tilbakemelding om igangsatte tiltak med frist tre måneder.

1. Innledning

1.1 Mandat

Tilsynsloven § 2 lyder:

”Når Statens helsetilsyn mottar varsel etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, skal Statens helsetilsyn snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst”.

Undersøkelsesenheten i Statens helsetilsyn skal behandle varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten og bidra til at tilsynet raskt identifiserer uforsvarlige forhold. Formålet med varselordningen er å bidra til en bedre og raskere vurdering av de alvorlige hendelsene ved at tilsynsmyndighetene raskt kommer i dialog med involvert helsepersonell og deres ledere, samt med pasienter og/eller deres pårørende.

1.2 Saksgangen

Statens helsetilsyn mottok den XXXXXX et varsel fra XXXXXX HF XXXXXX. Hendelsen ble varslet i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Hendelsen gjaldt den helsehjelpen XXXXXX, født XXXXXX - død XXXXXX (heretter kalt pasienten) mottok den tiden han var innlagt ved XXXXXX i perioden fredag XXXXXX til overflytning til XXXXXX mandag den XXXXXX. Hendelsen gjaldt forsinket diagnose og behandling av tilstanden som senere viste seg å være en hjerneabscess. Saken involverte XXXXXX, XXXXXX avdeling og XXXXXX (XXXXXX), XXXXXX.

Statens helsetilsyn sendte den XXXXXX ”Utkast til rapport i tilsynssak etter varsel om alvorlig hendelse”. Vi mottok kommentarer til vårt utkast til rapport fra XXXXXX datert XXXXXX og fra XXXXXX datert XXXXXX. Vi mottok den XXXXXX kommentarer fra de pårørende.

Kommentarer fra de pårørende og fra helseforetakene ble innarbeidet i ”Nytt utkast til endelig rapport…” som vi sendte ut til de involverte den XXXXXX. Dette utkastet var vesentlig endret fra det første utkastet til rapport. Etter utsendelse av ”Nytt forslag til endelig rapport…”, mottok vi kommentarer fra de pårørende i brev datert XXXXXX og fra XXXXXX ved oversendelsesbrev datert XXXXXX.

Vi beklager på det sterkeste den lange saksbehandlingstiden.

2. Gjennomføring

Etter å ha innhentet informasjon fra XXXXXX og XXXXXX etter varsel om alvorlig hendelse, besluttet Statens helsetilsyn i samråd med Fylkesmannen XXXXXX, at hendelsen skulle følges opp tilsynsmessig ved et stedlig tilsyn. Statens helsetilsyn ønsket ved det stedlige tilsynet å utdype den informasjonen vi hadde innhentet i forbindelse med håndtering av varselet og opplyse saken ytterligere for tilsynsmyndigheten. Årsaken til at vi ønsket å gjennomføre et stedlig tilsyn var at saken dreide seg om samhandling og kommunikasjon, både innad mellom XXXXXX og XXXXXX avdeling ved XXXXXX, og mellom XXXXXX ved XXXXXX og XXXXXX avdeling ved XXXXXX.

2.1 Informasjonsinnhenting og gjennomføring av stedlig tilsyn og møte med pårørende

2.1.1 Informasjonsinnhenting

Vi har mottatt skriftlige redegjørelser fra avdelingssjef ved XXXXXX avdeling og overleger og lege-i-spesialisering (LIS) ved XXXXXX, XXXXXX. Vi har også mottatt redegjørelse fra LIS som gjorde infeksjonsmedisinsk tilsyn og fra en hjelpepleier ved XXXXXX. Etter det stedlige tilsynet mottok vi også vaktplan fra XXXXXX og akuttmottaket, XXXXXX.

2.1.2 Stedlig tilsyn XXXXXX

Statens helsetilsyn gjennomførte den XXXXXX et stedlig tilsynsmøte ved XXXXXX der vi møtte ledelsen og helsepersonellet som var involvert i den aktuelle hendelsen.

2.1.3 Møte med pårørende

Etter møtet på XXXXXX den XXXXXX hadde Statens helsetilsyn den XXXXXX et møte med pasientens pårørende og en representant for Helse- og sosialombudet i XXXXXX. I møtet redegjorde Statens helsetilsyn for pårørendes rolle i tilsynssaker som opprettes etter varsel etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3a. Pårørende gikk deretter gjennom sin beskrivelse av pasientens innleggelse ved XXXXXX, og beskrev detaljert om sine opplevelse av hva som skjedde den aktuelle helgen. De har også dokumentert hendelsen og erfaringene i eget notat som bygger på fortløpende observasjoner. Dette notatet ble overlevert Statens helsetilsyn og inngår i grunnlagsmaterialet for vår vurdering. Pårørende viste under møtet også en video via smarttelefon og bilder av pasienten der pasientens tilstand framkom.

2.1.4 Stedlig tilsyn XXXXXX

Da pårørende hadde ytterligere informasjon om hendelsen, vurderte vi at det var nødvendig å foreta et nytt besøk ved XXXXXX for nærmere å undersøke den behandlingen pasienten fikk mens han var pasient ved nevrologisk sengepost. Vi gjennomførte derfor et nytt tilsynsbesøk ved XXXXXX den XXXXXX. Vi hadde da samtaler med involvert helsepersonell og deres ledere ved XXXXXX.

2.1.5 Annen mottatt dokumentasjon

Statens helsetilsyn mottok den XXXXXX et brev fra XXXXXX med en innhentet sakkyndig uttalelse datert XXXXXX fra spesialist i infeksjonsmedisin XXXXXX. Den sakkyndige uttalelsen inngår som en del av den samlede dokumentasjonen i saken. I kommentarer fra de pårørende til utkast til rapport er det vedlagt en ny uttalelse fra XXXXXX datert den XXXXXX. Notatet fra XXXXXX er stilet til XXXXXX. I notatet kommenterer XXXXXX blant annet at diagnosen hjerneabscess burde vært stilt tidligere. XXXXXX vurderer videre at manglende MR-kapasitet ikke var hovedårsaken til svikt i den behandlingen og oppfølgingen pasienten fikk.

3. Beskrivelse av virksomheten – spesielle forhold

Nedenfor følger en gjennomgang av de organisatoriske forholdene ved XXXXXX og det vi anser som relevante rutiner. Deretter følger pasientforløpet/pasientbehandlingen slik Statens helsetilsyn har oppfattet det.

Etter gjennomgang av rutiner og organisering i punkt 3 følger vår oppsummering av helseforetakenes interne gjennomgang av den alvorlige hendelsen i punkt 5.

Informasjonen er basert på de innhentede dokumentene vi har mottatt og intervjuene ved det stedlige tilsynet.

3.1 Organisatoriske forhold ved XXXXXX og XXXXXX

XXXXXX, XXXXXX

Hovedtyngden av pasienter innlegges som øyeblikkelig-hjelp (ø-hjelp).

XXXXXX avdeling

XXXXXX avdeling er organisert under divisjon XXXXXX. Avdelingen har i alt XXXXXX seksjoner, inkludert CT-seksjon og MR-seksjon. Radiologisk avdeling har døgnkontinuerlig lege i vakt. Alle bildene blir umiddelbart tilgjengelig også for de kliniske avdelingene i Magic Web.

XXXXXX, XXXXXX avdeling

XXXXXX.

3.2 Rutiner ved XXXXXX vedrørende hastegrad for henvisninger i radiologi og bruk av MR-undersøkelser

3.2.1 Henvisning

I skjemaet ”XXXXXX” skal behandlende lege krysse av for hastegrad for utførelse av den rekvirerte undersøkelsen. I følge prosedyren ” XXXXXX ” prioriteres undersøkelser på dagtid av radiolog. Etter at radiologen har gjort hastegradsvurdering av henvisninger på inneliggende pasienter, endres hastegraden kun dersom behandlende lege kommer med nye kliniske opplysninger som gjør at hastegraden må revurderes.

Ved utfylling av henvisninger til radiologiske undersøkelser kan det krysses av for følgende hastegrader: ø-hjelp, innen 6 timer, innen 12 timer, innen 24 timer eller annen hast. Ved anmodning om ø-hjelp må henvisningen være klinisk begrunnet. I følge EQS dokument XXXXXX må henvisende lege ved behov for ø-hjelp på CT, MR, angiografi/intervensjon og ultralyd ringe vakthavende radiolog i perioden fra klokken XXXXXX.

Dersom hastegrad ikke er direkte angitt på MR-rekvisisjonen, tar radiologen stilling til prioriteringsgrad. Prioritet 2 betyr at MR-undersøkelsen skal utføres i løpet av 24-48 timer etter at henvisningen er vurdert av radiolog. Dette vil vanligvis innebære at undersøkelser som bestilles etter kl XXXXXX på fredager, ikke blir vurdert av radiolog eller utført i løpet av en helg med mindre det bes om ø-hjelp.

3.2.2 Kapasitet til å utføre MR-undersøkelser

MR utføres bare i ordinær arbeidstid med begrenset adgang til ø-hjelp utover dette. Den begrensede tilgangen til MR-undersøkelser gjelder på ukedager fra klokken XXXXXX. Ett av vaktteamene i helgen skal ha nødvendig kompetanse for gjennomføring og tolkning av MR-undersøkelser. 

I følge retningslinjen ”XXXXXX” skal ø-hjelp MR kun tas av pasienter med alvorlige tilstander der rask behandling er nødvendig. Det er bemerket i retningslinjen at ”Mistenker man at ordningen misbrukes, skal avdelingssjef ved radiologisk avdeling ha skriftlig beskjed. Navn, fødselsnummer på pasient og undersøkelse skal oppgis.”

MR-undersøkelser for utredning av tumor utføres ikke rutinemessig i helger eller høytider. Det er ved slike tilstander sjelden at lege purrer på å få utført MR-undersøkelser i helgen, med mindre det ansees som påtrengende nødvendig.

Det er lege ved sengepost som tar kontakt med XXXXXX avdeling for å få fremskyndet radiologiske undersøkelser dersom dette anses som medisinsk indisert. Sykepleier ved sengeposten purrer eventuelt på undersøkelser som allerede er satt opp og der prioritering er utført.

3.2.3 Samhandling om pasienter som er i behov av nevrokirurgisk oppfølging

XXXXXX har ikke egen nevrokirurgisk avdeling. Ved behov for nevrokirurgisk kompetanse for pasienter i opptaksområdet til XXXXXX, er det et løpende samarbeid mellom XXXXXX ved XXXXXX og XXXXXX ved XXXXXX. Samarbeidet bygger på en omforent forståelse om at lege ved XXXXXX tar direkte kontakt med vakthavende lege ved nevrokirurgisk avdeling for rådføring, anmodning om overflytting eller andre praktiske problemstillinger.

Det foreligger ingen skriftlig avtale mellom XXXXXX og XXXXXX for situasjoner der det er manglende MR-kapasitet ved XXXXXX. Dersom XXXXXX ikke kan gjennomføre MR utenom ordinær driftstid, er rutinen at pasienten etter konferering mellom legene på de to sykehusene, overflyttes til XXXXXX for å få utført MR-undersøkelse. XXXXXX opplyser at dette skjer relativt hyppig. XXXXXX opplyser at det er høy terskel for at pasienter som ikke er tilstrekkelig utredet ved XXXXXX, kan overflyttes til XXXXXX.

I svar til Statens helsetilsyn fra XXXXXX fremkommer det i brev datert XXXXXX, at XXXXXX XXXXXX krever best mulig utredning på forhånd slik at den videre behandlingen kan planlegges optimalt. Det opplyses videre at det i praksis likevel er slik at dersom det haster, eller henvisende sykehus har problemer med supplerende diagnostikk, skal pasienten overflyttes til XXXXXX.

3.3 Rutiner ved sengepost XXXXXX, inkludert samarbeid mellom lege og sykepleier i helgen

3.3.1 Møtepunkter/samarbeidsrutiner mellom lege og sykepleier

Legene ved XXXXXX har eget morgenmøte også i helgene. Det er tre overleger (spesialister i nevrologi) til stede fra klokken XXXXXX i helgene. En av overlegene har døgnvakt med tilstedevakt fram til klokken XXXXXX, deretter tilkallingsvakt. I tillegg har to LIS tilstedevakt til enhver tid.

I helgene er det previsitt med sykepleier og lege fra ca klokken XXXXXX. Nye pasienter som har kommet siste døgnet gjennomgås alltid. Det er deretter legevisitt (heretter visitt). I helgene er det kun visitt til nye pasienter og til de andre pasientene der visitt anses som nødvendig. Det er noe varierende om sykepleier deltar under visitten, eventuelt formidles viktige beskjeder fra lege til sykepleier etter visitten.

4. Pasientbehandlingen

Bakgrunn

Pasienten var en tidligere frisk XXXXXX år gammel mann. Han ble innlagt XXXXXX fredag den XXXXXX ca. klokken XXXXXX. Han hadde de tre siste dagene hatt akutt venstresidig hodepine. Han hadde ikke spist noe det siste ett til to døgn før innleggelsen. Pårørende har opplyst at han det siste døgnet før innleggelsen ble mentalt endret med økende forvirring. Han hadde vanskeligheter med å skrive og huske tallkombinasjoner.

Fredag XXXXXX og påfølgende natt

Pasientens bror ringte akutt-medisinsk-kommandosentral (AMK) i XXXXXX, og pasienten ble transportert direkte til akuttmottaket ved XXXXXX. Broren fulgte ved innleggelsen. Pårørende har opplyst at i påvente av legetilsyn, ble pasienten liggende to timer i akuttmottaket med intense hodesmerter. XXXXXX. De opplyser videre at han ikke fikk smertestillende behandling i denne perioden.

Pasienten ble undersøkt av en LIS ved XXXXXX ca. klokken XXXXXX natt til XXXXXX. Ved undersøkelsen var pasienten afebril med temperatur 36,4 °C. Det fremgår av journalen at det var normale funn ved vanlig klinisk undersøkelse bortsett fra at han var nakkestiv. Ved nevrologisk status ble det beskrevet: ”Pasienten er våken, klar og orientert. GCS (Glascow Coma Scale) 15. Snakker usammenhengende, og svarer ikke adekvat på spørsmål”. Nevrologisk status var forøvrig normal. Pasienten fikk kvalmestillende (Afipran 10 mg) og smertestillende (Ketorax 2,5 mg). Blodprøver viste lett forhøyede leukocytter 16,6 x 109 /l og normal CRP <3 mg/l.

LIS journalførte at tentative diagnoser på dette tidspunktet var hjerneblødning eller meningitt/encephalitt. LIS dokumentert ikke om pleiepersonellet skulle utføre spesifikke observasjoner av bevissthetsnivå. Det ble ikke iverksatt spesielle observasjoner da pasienten kom på sengeposten.

LIS bestilte CT av hodet som ø-hjelp. CT-undersøkelsen ble gjennomført samme natt klokken XXXXXX, og den ble supplert med kontrastundersøkelse. Beskrivelsen av CT-undersøkelsen forelå kort tid etter, og den viste en lesjon med diameter 2,7 x 2,7 cm i venstre temporallapp med omkringliggende ødem. Radiologen beskrev at det var 4 mm midtlinjeforskyvning mot høyre, forøvrig upåfallende forhold basalt og ved fjerde ventrikkel. Den radiologiske beskrivelsen konkluderte med: ”Sannsynlig solitær metastase i venstre temporallapp med moderat maseeffekt”.

Pasientens pårørende fikk informasjon om funnet ved CT-undersøkelsen, og at det sannsynligvis dreide seg om en metastase fra ukjent tumor. Pasienten ble innlagt ved XXXXXX sengepost, og det ble startet med steroider (Medrol 16 mg x 4) per oralt for å redusere hjerneødemet. LIS bestilte samme natt MR av hodet og CT av thorax/abdomen som ledd i tumorutredningen. LIS skrev ikke hastegrad for undersøkelsene på henvisningene til de radiologiske undersøkelsene. Etter ankomst til sengeposten kastet pasienten opp flere ganger. Han hadde god effekt av kvalmestillende, men ble utover natten økende urolig.

Lørdag XXXXXX

Pasienten var fortsatt urolig om morgenen. Sykepleier har i samtale fortalt at pasienten virket ukritisk, ustødig og var smertepåvirket, selv om han hadde noe effekt av smertestillende.  Pårørende har uttrykt at han stadig tok seg til hodet og nakken. Sykepleier rapporterte til vakthavende overlege (bakvakten) at pasienten ikke hadde fått i seg mat og drikke. Det er ikke rutine at Glascow coma scale (GCS) skal følges hos alle inneliggende pasienter ved sengeposten, da GSC særlig anvendes hos pasienter med hodetraumer. Sykepleieren har i ettertid opplyst at GCS må ha vært 13-14 (normal verdi er 15).

Lørdag formiddag hadde pasienten legevisitt av bakvakten. Pasienten var under visitten urolig og forvirret uten åpenbare nevrologiske utfall. Bakvakten har journalført at pasienten ikke tok instruksjoner, men beveget alle ekstremitetene. Overlegen sjekket ikke om pasienten var nakkestiv, men han har uttalt at det ikke var noen åpenbare tegn til nakkestivhet. Temperatur ble ikke målt, da pasienten fysisk motsatte seg dette. Det ble heller ikke nå gitt beskjed til pleiepersonellet om at pasientens tilstand skulle følges med GCS. Under samtalene kom det fram at pasientens tilstand var så svingende at vurdering med GCS ikke ble oppfattet som meningsfylt.

Da pårørende kom på besøk til pasienten i XXXXXX, stod brettet med frokosten og morgendosen med Medrol urørt i vinduskarmen. Pårørende påpekte dette overfor sykepleieren. Pasienten nektet å svelge medisinene, og bakvakten ordinerte derfor en engangsdose med Fortecortin intramuskulært. Pasienten hadde på dette tidspunktet ikke fått steroider etter første dose Medrol som var gitt natten før. Bakvakten valgte å gi han en ekstra høy dose med steroider, og han fikk derfor Fortecortin 10 mg intramuskulært klokken XXXXXX. Da pasienten ikke tok til seg næring, la sykepleier inn veneflon, og bakvakten ordinerte 1000 ml Ringer intravenøst.

Pasientens svoger var til stede under legevisitten. Han fikk orientering av bakvakten om at det forelå mistanke om en hjernetumor, og at det var bestilt MR av hodet og CT av thorax/ abdomen for videre utredning. Pårørende oppfattet at undersøkelsene ville bli tatt i løpet av helgen.

Pasienten klarnet ikke opp i løpet av ettermiddagen. Han svelget ikke tabletter på oppfordring, og han var derfor fortsatt i behov av parenteral administrasjon av steroider. Senere på ettermiddagen rev han ut flere venefloner. Ved innleggelse av ny veneflon på ettermiddagen, måtte både pårørende og flere pleiere hjelpe til med å holde han. Sykepleieren oppfattet tiltakene som nødvendige fordi pasienten var så motorisk urolig, og hadde liten innsikt i egen situasjon. Pårørende oppfattet denne situasjonen som vanskelig.

Sykepleieren og bakvakten har uttalt at de ikke oppfattet at det ble brukt tvang overfor pasienten. Sykehusets rutine ved medisinering mot pasientens samtykke er at tvangstiltak skal journalføres og begrunnes, men det ble ikke vurdert som nødvendig å dokumentere dette i den aktuelle situasjonen.

Overlegen ordinerte fast dose med Fortecortin 16 mg x 4 intramuskulært, og pasienten fikk neste dose med Fortecortin kl. XXXXXX.

Sykepleieren som hadde det sykepleiefaglige ansvaret for pasienten lørdag ettermiddag, har i samtale med Statens helsetilsyn forklart at hun opplevde pasientens tilstand som stabilt dårlig og fluktuerende. Han var motorisk urolig og smertepåvirket, men hadde effekt av smertestillende. Pasienten motsatte seg å ta temperatur og blodtrykk, og dette ble ikke målt denne dagen. Sykepleieren hadde hyppige tilsyn hos pasienten og fortløpende kontakt med de pårørende som ga uttrykk for at de var engstelige.

Det er i journalen bemerket at pasienten utviklet et uspesifikt utslett på knær og albuer fra lørdag ettermiddag. Utslettet ble oppfattet som betinget av varme. I følge sykepleieren forsvant utslettet i løpet av kvelden. Sykepleieren har videre uttalt at pårørende var til stede gjennom hele vakten, og at det derfor var litt krevende å få utført tilstrekkelig tilsyn av pasienten. Pårørende oppfattet at han var så dårlig at det var nødvendig at de var til stede for å passe på ham.

Søndag XXXXXX

Søndag morgenen hadde pasienten temperatur 37,7 °C. Han var på dette tidspunktet økende desorientert. I følge pårørende svarte han nå kun med enstavelsesord. Han fikk Paracetamol og var litt senere på dagen svært svett. Pårørende var til stede hele dagen, og ventet på visitt av vakthavende lege som var den samme bakvakten som dagen før. De fikk i XXXXXX tiden beskjed om at visitten var avlyst. Da de pårørende påpekte at pasienten hadde blitt dårligere siden innleggelsen, ble likevel bakvakten tilkalt og tilså pasienten.

Bakvakten har journalført at pasienten ikke hadde hatt forventet effekt av Fortecortin. Det ble videre beskrevet ”Det er planlagt videre utredning med MR caput og CT thorax og abdomen. Slik pasienten er nå er han ikke i stand til å gjennomføre dette. En forsøker med Haldol intramuskulært og XXXXXX.” Pasienten klarte ikke å spise og drikke, og legen ordinerte intravenøs væske.

Bakvakten ordinerte om kvelden kontroll av blodprøver med infeksjonsstatus til neste morgen. Han har uttalt at han i løpet av helgen ikke vurderte om det kunne foreligge en hjerneabscess, heller ikke da pasienten fikk lett feber i løpet av søndagen. Han forholdt seg til den tentative diagnosen hjernetumor, jamfør det radiologiske svaret på CT av hodet med kontrast. Bakvakten gjorde i løpet av helgen ingen forsøk på å purre på MR av hodet eller CT av thorax/abdomen. Han oppfattet at dette var undersøkelser som var nødvendige for å utrede pasienten videre. Det ble opplyst av legene ved XXXXXX at terskelen for å ta MR i helger og høytider, generelt er høy. XXXXXX avdeling har opplyst at det for øvrig ble utført MR-undersøkelser på to andre pasienter i løpet av den samme helgen.

Pårørende ba om fastvakt, og bakvakten vurderte at pasienten var i behov av fast tilsyn. Sykepleieren som hadde ansvar for pasienten på kvelden, påtok seg å være ekstravakt og fortsatte vakten utover natten. Utover kvelden var pasienten fortsatt svært urolig, svett og varm. Han motsatte seg temperaturmåling, men pårørende klarte likevel å måle temperaturen i XXXXXX tiden ved å snakke med pasienten og forsøke å roe han. Temperaturen var da 38,0 °C.

Da sykepleier skulle legge ny veneflon for administrering av intravenøs væske, ble pasienten igjen økende urolig, og det ble noe blodsøl da sykepleieren dro ut mandrengen. De pårørende måtte da legge seg over pasienten og holdt han fast, og sykepleieren klarte ved dette samarbeidet å henge opp den ordinerte infusjonen med glukose. Pårørende oppfattet på dette tidspunktet situasjonen som både krevende og ubehaglig. Sykepleieren og pårørende snakket om situasjonen i etterkant av at pasienten måtte holdes.

Da pasientens tilstand var så fluktuerende i løpet av natten, bestemte sykepleieren på eget initiativ å måle GCS og anga på eget skjema at GCS var 9 XXXXXX. Den steg deretter til 14-13 henholdsvis klokken XXXXXX og klokken XXXXXX. GCS falt igjen om morgenen, og ble scoret til 8 både klokken XXXXXX og klokken XXXXXX.

Mandag XXXXXX

Mandag XXXXXX klokken XXXXXX scannet og registrerte XXXXXX avdeling henvisningen til CT av thorax/abdomen og MR av hodet fra LIS som tok i mot pasienten ved innleggelsen. XXXXXX avdeling satte prioritet 2 på begge undersøkelsene.

Pasientens tilstand virket uavklart denne morgenen, og ressursene på sengeposten ble omfordelt, og en sykepleier var hele tiden inne på rommet til pasienten. Denne sykepleieren kjente ikke pasienten fra tidligere, og hun hadde ikke rukket å lese journalnotatene fra helgen. Pasientens bevissthetsgrad varierte mye, og pasientens tilstand forverret seg ytterligere i løpet av de neste timene.

Bakvakten som hadde hatt vakt i helgen, informerte mandag morgen ansvarlig overlege på sengeposten (postlegen) om pasientens tilstand. Sykepleieren tilkalte postlegen ca. klokken XXXXXX fordi pasienten reagerte dårlig på smertestimuli og pupillene hadde dårlig lysreaksjon. Pasienten hadde da temperatur 38,6 °C, og blodprøvene viste stigende CRP til 270 mg/l og leukocytter til 28 x 109/l. Postlegen vurderte at det kunne foreligge en hjerneabscess og ba om infeksjonsmedisinsk tilsyn.

LIS infeksjon tilså og undersøkte pasienten, og hun har journalført at pasienten var nakkestiv uten fokalnevrologiske utfall. Hun anbefalte snarlig utredning med MR og CT for å avklare om det forelå en malign lidelse eller infeksjon.

LIS infeksjon beskrev i journalen ”En må være varsom med å spinalpunktere denne pasienten. Det må foreligge minimal risiko for herniering før evt punksjon.” Blodkulturer ble tatt, og hun journalførte sine anbefalinger om oppstart av bredspektret antibiotika dersom ”.. dagens utredning fortsatt gir mistanke om hjerneabscess/er uavklart”.

Postlegen tok kontakt med rfadiolog ved XXXXXX som etter å ha gjennomgått CT-bildene av hodet på ny, fortsatt mente at det mest sannsynlig forelå en tumor. Det ble avtalt utredning med CT thorax/abdomen og deretter MR av hodet. Postlegen tok videre kontakt med vakthavende nevrokirurg ved XXXXXX for elektronisk overføring av CT-bildene av hodet som var tatt ved innleggelsen, og planla deretter rask overflytting til XXXXXX avdeling for nærmere diagnostisk avklaring. XXXXXX overførte CT bildene elektronisk til XXXXXX klokken XXXXXX.

Nevrokirurgen ved XXXXXX vurderte CT-bildene sammen med en nevroradiolog, og ga tilbakemelding til postlegen om at det fortsatt var uavklart om det forelå en hjerneabscess eller intrakraniell tumor, og at det var nødvendig med rask avklaring med MR av hodet. Det var i løpet av formiddagen flere ganger kontakt mellom XXXXXX og XXXXXX.

Postlegen tilså pasienten flere ganger i løpet av formiddagen, og hun snakket også med pårørende som var til stede. Pasienten virket på dette tidspunktet roligere. Pasientens pårørende bekreftet overfor postlegen at pasienten tidligere hadde vært helt frisk, ikke var rusmisbruker og ikke hadde hatt tegn til infeksjon de siste dagene. Postlegen vurderte på denne bakgrunnen at diagnosen hjerneabscess var mindre sannsynlig.

Postlegen purret i løpet av formiddagen på bildediagnostisk avdeling. Da det først og fremst var mistanke om at det forelå en tumor, prioriterte XXXXXX avdeling å utføre CT thorax/abdomen før MR caput. Pasienten fikk klokken XXXXXX utført CT thorax/abdomen.

Nevrokirurgen fra XXXXXX ringte omtrent samtidig, og etterlyste svar på MR-bildene. Postlegen ved nevrologisk sengepost purret da XXXXXX avdeling igjen, og ba om rask granskning av CT-bildene. Postlegen ba samtidig om at pasienten måtte prioriteres for MR av hodet. Postlegen informerte deretter påtroppende vakthavende nevrolog, og ba om at de radiologiske svarene måtte følges opp på vakttid.

Etter at CT-undersøkelsene var utført, tok radiografen på MR-laboratoriet kontakt med radiografen på CT-laboratoriet. Det ble konkludert med at MR av hodet ikke var mulig å gjennomføre, uten at pasienten måtte legges i narkose da han var så urolig. Vakthavende LIS ved XXXXXX avdeling ble også informert om situasjonen, og drøftet situasjonen videre med vakthavende overlege ved XXXXXX som igjen understreket at MR av hodet måtte gjøres så raskt som mulig. Det ble ikke tatt ny kontakt med XXXXXX på dette tidspunktet.

Da pasienten kom tilbake til sengeposten etter CT-undersøkelsen, hadde han snorkende respirasjon. Sykepleieren som hadde dagvakt dokumenterte ikke endring i respirasjonen, men hun har redegjort for at hun informerte postlegen og påtroppende sykepleier om pasientens tilstand, inkludert forverring i respirasjonen. En hjelpepleier satt fastvakt hos pasienten fra kl. XXXXXX til XXXXXX. Pårørende var mye til stede på pasientrommet, og hjelpepleieren forlot periodevis rommet. Hjelpepleieren har uttalt at hun tilbød seg å sitte kontinuerlig inne hos pasienten, men at pårørende ønsket at hun skulle forlate rommet. Pårørende har presisert at de ikke på noe tidspunkt ba om at helsepersonell skulle forlate pasienten.

Klokken XXXXXX kom en av de andre pårørende til sykehuset. Han reagerte på at pasienten virket dårligere enn tidligere på dagen. For å dokumentere og diskutere situasjonen de pårørende i mellom, tok pårørende et videoopptak av pasienten som bekreftet at pasienten på dette tidspunktet ikke var kontaktbar, og hadde påvirket og anstrengt respirasjon. Det framstod som klart for de pårørende at tilstanden var betydelig forverret.

Pasienten hadde snorkende respirasjon, og de pårørende fikk satt han opp i sengen, og pusten ble lettere. Pårørende ba om raskt legetilsyn, men fikk først beskjed om at det ikke ville være legevisitt før neste dag. Et øyeblikk var de pårørende alene sammen med pasienten, og han fikk da en kortvarig pustestopp. Pårørende vurderte i denne situasjonen å ringe 113, da de oppfattet at pasienten ikke fikk nødvendig hjelp ved XXXXXX. Pårørende løp samtidig ut på gangen der de traff en annen sykepleier.

Sykepleieren som hadde ansvar for pasienten denne vakten, har i samtale forklart at hun kom inn på pasientrommet i XXXXXX. Pasienten var da ikke kontaktbar, GCS var 4 og han hadde dårlig respirasjon. Hun tilkalte vakthavende overlege som kom like etterpå. Klokken XXXXXX reagerte pasienten ikke på tiltale, han åpnet ikke øynene og responderte kun med fleksjon på smertestimuli. GCS var 5, og han ble vurdert som nakkestiv. Han var sirkulatorisk stabil. Bakvakt anestesi kom klokken XXXXXX og intuberte pasienten. Pasienten ble deretter overflyttet til intensivavdelingen ved XXXXXX i påvente av transport med intensivambulanse til XXXXXX.

Kontroll CT av hodet ble bestilt som ø-hjelp, og undersøkelsen ble utført klokken XXXXXX . Konklusjonen ved undersøkelsen var: ”Abscess i venstre temporallapp med ruptur inn i venstre sideventrikkel. Ventrikulitt. Økende hydrocephalus.” Det ble konferert med nevrokirurg ved XXXXXX, XXXXXX for å avklare oppstart av antibiotikabehandling. Nevrokirurgen ønsket å avvente antibiotika. Det ble igangsatt Mannitol intravenøst og hyperventilering for å begrense den cerebrale ødemutviklingen. Det ble avtalt raskest mulig overflytting til XXXXXX.

Overflytting til XXXXXX

Pasienten ble overflyttet til XXXXXX klokken XXXXXX med pågående infusjon av Noradrenalin. Ved ankomst XXXXXX var han nakkestiv. Det er i journalen beskrevet petekkialt utslett flere steder, og 2 mm små pupiller med svak lysreaksjon. Etter utført MR av hodet utførte nevrokirurgen kraniotomi med drenering av abscess tempoparietalt venstre side. Det ble lagt inn intrakraniell trykkmåler (ICP-måler) og ekstern ventrikkeldrenasje. Han ble behandlet med bredspektret antibiotika, steroider og hyperventilering. Det ble bestemt at ved tegn til pupilledilatasjon eller problemer med ICP, skulle en legge eksternt ventrikkeldren på venstre side og vurdere dekompressiv hemikraniektomi.

XXXXXX

På morgenvisitten den XXXXXX hadde pasienten semidilaterte pupiller. På kurvearket er det notert bortfall av lysreaksjon fra klokken XXXXXX. Sykepleier kontaktet vakthavende nevrokirurg i løpet av natten, men nevrokirurgen tilså ikke selv pasienten.

Nytt CT av hodet viste store lavattuerende forandringer i bakre skallegrop, inkludert i hjernestammen. Pårørende ble informert om at hjerneforandringene tilsa en omfattende hjerneskade. Behandlingen ble avsluttet, og pasienten døde XXXXXX.

Melding til politiet ”Foreløpig sakkyndig likundersøkelse” datert den XXXXXX viste hjerneabscess med pussansamling rundt hjernestamme, lillehjerne og basis av hjernen og forandringer etter nylig gjennomgått operasjon av venstre tinninglapp. Det er beskrevet at den påviste hjernebetennelsen er årsaken til døden. I den foreløpige obduksjonsrapporten fremgår det at det for øvrig avventes svar på kompletterende undersøkelser. Vi har ikke innhentet endelig obduksjonsrapport. Norsk pasientforeningen vil innhente denne, slik at de pårørende får tilgang til dokumentet.

Pårørende fikk etter dødsfallet oppfølging ved nevrokirurgisk avdeling ved XXXXXX. XXXXXX ved XXXXXX var ikke deltakende i oppfølging av pårørende på dette tidspunktet.

5. Oppfølging av hendelsen og tilbakemeldinger fra XXXXXX og XXXXXX

5.1 Oppfølging og redegjørelse fra XXXXXX

Når det gjelder Statens helsetilsyns oppfølging av XXXXXX som varslet Statens helsetilsyn den XXXXXX, ba vi i e-post datert XXXXXX om en redegjørelse for den interne avvikshåndteringen i denne saken. Vi etterspurte spesielt gjeldende retningslinjer for radiologisk utredning av pasienter med nevrokirurgiske lidelser som overflyttes som ø- hjelp fra andre sykehus til XXXXXX. Statens helsetilsyn ba også om en redegjørelse for hva som forventes å være utført av radiologisk utredning før overflytting til XXXXXX, og hvordan situasjoner håndteres dersom slik utredning (inkludert MR av hodet) ikke lar seg gjennomføre ved henvisende sykehus.

Statens helsetilsyn mottok XXXXXX svar fra XXXXXX avdeling ved XXXXXX. Under pkt. 7.3 i denne rapporten kommer vi tilbake til vurdering av samarbeidet mellom XXXXXX og XXXXXX.

Når det gjelder spørsmålet om den overvåkningen, observasjonen og oppfølgingen som pasienten fikk ved XXXXXX natt til den XXXXXX, viser den interne gjennomgangen at det har vært mangelfull kommunikasjon både mellom intensivavdelingen og nevrokirurgisk avdeling, og internt i nevrokirurgisk avdeling mellom vakthavende nevrokirurger. I redegjørelsen vises det til at hendelsen skal tas opp på internt komplikasjonsmøte, og det poengteres at ledelsen særlig vil vektlegge klar og tydelig informasjon, jf det særlige veiledningsansvaret XXXXXX avdeling har overfor andre avdelinger og sykehus som ber om råd. XXXXXX vil også ta opp problemstillingen og særlig diskutere rutiner for informasjonsoverføring mellom leger i vaktskifter.

Med utgangspunkt i denne konkrete hendelsen, ble problemstillingen også diskutert den XXXXXX i eget møte med XXXXXX.

XXXXXX ved avdelingsleder XXXXXX ved XXXXXX avdeling har kommentert utkast til rapport i brev datert den XXXXXX. Det framkommer her at nevrokirurgisk avdeling har forsøkt å framskaffe tallmateriale for omfanget av overføring av pasienter for MR-undersøkelse fra XXXXXX på vakttid, uten at dette har vært mulig. Av nye opplysninger i brevet framkommer det at XXXXXX mener at XXXXXX med så høye pasientvolum som det XXXXXX har, bør ha MR-kapasitet til å avklare alvorlige tilstander på både dag- og vakttid”. Det framkommer videre i brevet at ”Dersom det ikke er mulig å få til MR-undersøkelse ved lokalt sykehus, mener vi at pasienter skal overføres til innleggelse hos oss etter konferering for å sikre raskest mulig tilgang til nødvendig diagnostikk og kirurgisk behandling”.

XXXXXX ved avdelingsleder XXXXXX har også kommentert ”Nytt forslag til endelig rapport…” i brev datert XXXXXX. XXXXXX. Hun viser til at det særlig i helgene er mange henvendelser til nevroradiologene ved XXXXXX. Det presiseres at denne hendelsen har vært diskutert XXXXXX. XXXXXX ønsker videre å løfte utfordringene rundt MR-kapasitet inn i det regionale helseforetaket og at saken vil meldes inn til XXXXXX.

5.2 Oppfølging og redegjørelse fra XXXXXX

Statens helsetilsyn mottok XXXXXX ny prosedyre fra XXXXXX, XXXXXX (udatert): ”Prosedyrer ved samarbeid i pasientforløp/overflytting av pasienter mellom nevrokirurgisk og nevrologiske avdelinger i XXXXXX” om samarbeid i pasientforløp/overflytting av pasienter med nevrokirurgiske problemstillinger mellom ulike avdelinger i XXXXXX.

Prosedyren beskriver blant annet at venting på MR-undersøkelser ikke skal forsinke overflytting der det er aktuelt med nevrokirurgisk behandling. Det presiseres også at ved forsinket utredning ved henvisende sykehus, må nevrokirurgisk avdeling ta imot pasienter som ø-hjelp for å få undersøkt pasienten raskt nok.

Statens helsetilsyn legger til grunn at denne prosedyren implementeres i alle aktuelle avdelinger både ved XXXXXX, XXXXXX og i XXXXXX for øvrig.

I kommentarer til utkast til rapport fra XXXXXX datert den XXXXXX, vises det til den nye prosedyren, og at XXXXXX har fulgt opp hendelsen overfor XXXXXX avdeling ved XXXXXX. Det påpekes også at saken er diskutert med radiologene internt ved XXXXXX. Det er redegjøres for at det er etablert en tett kommunikasjon med anestesiavdelingen for rask intubering ved spesielt behov for MR-undersøkelse i narkose. MR-kapasiteten i helg er videre økt med 50 %. Avdelingen uttaler videre at terskelen for å gjennomføre undersøkelser i helgene dermed er redusert.

Det redegjøres videre for at prosedyrer for cerebrale abscesser og øvrige akutte tilstander er vektlagt i undervisningsprogrammet i avdelingen, og at dette ytterligere skal styrkes XXXXXX. I brevet framkommer det også at avdelingen arbeider med de øvrige tilbakemeldingene i utkastet til rapport.

XXXXXX har også kommentert vår bemerkning om å gjennomgå varslingsplikten etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, og påpeker i sitt svar at varslingsplikten i dette tilfellet ble ivaretatt ved nevrokirurgiske avdeling, XXXXXX.

5.3 Samhandling med pårørende

Statens helsetilsyn har hatt to møter med de pårørende, representert ved pasientens bror, søster og svoger. Det første møtet fant sted XXXXXX, jf pkt 2.1.6 i rapporten. Etter at vi mottok de pårørendes gjennomgang og den nye sakkyndige uttalelsen fra infeksjonsmedisiner XXXXXX stilet til XXXXXX etter utsendelsen av det første utkastet til rapport, gjennomførte vi et nytt møte med de pårørende og representanter fra XXXXXX den XXXXXX.

I den skriftlige tilbakemeldingen fra de pårørende fremkom det flere detaljer og observasjoner av pasienten den tiden han var innlagt ved XXXXXX. Pårørende hadde også innspill til Statens helsetilsyn når det gjaldt pårørendes involvering ved tilsynssak varslet etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a, og utfordringene ved å forholde seg til den omfattende skriftlige dokumentasjon.  Det fremkom blant annet at de mente at prosessen rundt en slik tilsynssak nærmest vil være ugjennomtrengelig for folk flest, selv med bistand fra organisasjoner som XXXXXX.

I brevet fra de pårørende fremkom også et ønske om en muntlig klargjøring av Helsetilsynets vurderinger med mulighet til å stille spørsmål. Vi fant derfor grunn til å etterkomme ønske om møtet med de pårørende, der vi gikk gjennom de viktigste innspillene de hadde kommet med. Informasjonen og erfaringene som de pårørende i denne saken har gitt til Statens helsetilsyn, har også vært nyttig som grunnlag for innspill og refleksjon rundt egen metodeutvikling og samhandling med pårørende ved alvorlige hendelser varslet etter § 3-3a. 

Vi mottok også kommentarer til ”Nytt utkast til endelig rapport” fra de pårørende i brev datert XXXXXX. Kommentarene er tatt med ved ferdigstillelse av denne endelige rapporten.

Når det gjelder XXXXXX sin samhandling med pårørende i etterkant av hendelsen viser vi til pkt. 7.4.1.

6. Hva tilsynet omfattet

Statens helsetilsyn har i denne saken vurdert hvorvidt pasienten fikk forsvarlig helsehjelp, jf, spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Dette innebærer en vurdering av om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp i forbindelse med behandlingen ved XXXXXX ved XXXXXX, og ved samhandlingen med XXXXXX avdeling ved XXXXXX. I denne sammenheng har vi vurdert følgende:

  • Om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp ved XXXXXX, herunder:
    – Vurdering av diagnosen hjerneabscess og observasjoner og oppfølging ved nevrologisk sengepost
    – Kommunikasjon og samhandling med de pårørende

Når det gjelder helseforetakets ansvar for å tilrettelegge for forsvarlig virksomhet har vi vurdert følgende:

  • Vurdering av om kapasiteten for MR-undersøkelser ved XXXXXX i helger og høytider var forsvarlig
  • Vurdering av om samhandlingen mellom XXXXXX og XXXXXX vedrørende pasienter som er i behov av nevrokirurgisk kompetanse, var forsvarlig

Vurderinger av enkeltpersonells handlinger inngår i den samlede vurderingen av den oppfølging pasienten fikk. Statens helsetilsyn har ikke funnet grunnlag for å vurdere administrative reaksjoner overfor det enkelte helsepersonell.

Når det gjelder den oppfølgingen pasienten fikk da han lå ved intensivavdelingen ved XXXXXX, har XXXXXX selv påpekt at pasienten fikk mangelfull oppfølging og observasjon det siste døgnet før han døde. Statens helsetilsyn har ikke funnet at det er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging av denne delen av pasientforløpet. Vi har i denne sammenheng merket oss at XXXXXX har endret sine rutiner i forhold til observasjoner, formidling av funn og samhandling mellom sykepleiere og nevrokirurgisk vakthavende lege. Dette er også fulgt opp i egne møter ved XXXXXX og i fagdirektørmøte i XXXXXX.

7. Funn

Vi vil i punkt 7.1 vurdere selve pasientbehandlingen ved XXXXXX sengepost med delkonklusjon under punkt 7.3. Vi vil deretter i punkt 7.2 og 7.3 vurdere MR-kapasiteten og samhandling mellom XXXXXX og XXXXXX.

7.1 Om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp ved XXXXXX

7.1.1 Vurdering av diagnosen hjerneabscess og observasjoner og oppfølging ved nevrologisk sengepost

Hjerneabscess er en relativt sjelden tilstand hos ellers friske personer uten risikoadferd. Det kan være krevende å skille diagnosene hjerneabscess og intrakraniell tumor ut i fra kliniske funn, da typiske infeksjonstegn som feber og forhøyede infeksjonsparametre kan mangle ved cerebrale infeksjoner. MR av hodet vil være avgjørende for å kunne skille disse tilstandene differensialdiagnostisk. Det må ved spørsmål om hjernesvulst sikres tilgang til undersøkelse med MR, også for å utelukke hjerneabscess som årsak til nyoppdaget lesjon i hjernen.

Avdelinger som håndterer pasienter med kognitive og adferdsmessige utfordringer må ha på plass rutiner som ivaretar pasienter med disse problemstillingene på en omsorgsfull og forsvarlig måte. Det må foreligge rutiner som sikrer at endring i pasienters kliniske tilstand fanges opp og fører til at nødvendige tiltak igangsettes. Pasienter må fortløpende vurderes av lege, og nødvendige utredning og behandling må iverksettes med riktig hastegrad. I påvente av undersøkelser som forventet å ha noe ventetid, slik som MR av hodet, må observasjoner og oppfølging sikre at forverring av pasienters tilstand oppdages og at hastegrad av undersøkelser evt revurderes. Det må foreligge purrerutiner for å få utført MR av hodet dersom klinikken tilsier raskere utredning enn først antatt. Kontroll med CT av hodet kan eventuelt være nødvendig dersom det tar tid å gjennomføre MR av hodet.

Det må videre være på plass rutiner som bidrar til en god samhandling mellom pleiepersonellet og legene slik at den kliniske utviklingen fortløpende vurderes og nødvendige tiltak igangsettes. En god behandlingsplan vil kunne sette standard for den oppfølgingen pasienten trenger og kan fortløpende justeres når det oppstår nye behov.

De cerebrale forandringene ved det første CT-bildet med kontrast pekte i retning av at det sannsynligvis forelå en tumor. Bildene ble revurdert av radiolog ved XXXXXX om morgenen den XXXXXX, og den mest sannsynlige diagnosen tumor ble opprettholdt. Nevroradiolog ved XXXXXX kunne heller ikke entydig si at det dreide seg om en hjerneabscess da CT-bildene ble vurdert om formiddagen den XXXXXX, men det ble anbefalt rask utredning med MR.

Vi har ikke funnet grunnlag for å vurdere den radiologiske vurderingen av CT-bildene ved de to involverte avdelingene. Det er ikke holdepunkter for at det forelå manglende rutiner eller kompetanse ved selve den radiologiske vurderingen av CT-bildene.

Statens helsetilsyn legger til grunn at helsepersonellet som håndterte pasienten den aktuelle helgen, mente at diagnosen intrakraniell tumor var den mest sannsynlige diagnosen. Det er i ettertid lett å påpeke at diagnosen hjerneabscess burde vært stilt tidligere. Statens helsetilsyn har ved gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for spesifikt å kritisere involvert enkelthelsepersonell ved XXXXXX angående de diagnostiske overveielsene som ble utført fra XXXXXX til XXXXXX da hjerneabscess ikke ble vurdert som aktuell differensialdiagnose.

Det kan være utfordrende å håndtere pasienter som er urolige, har liten innsikt i egen situasjon og i liten grad samarbeider når de er innlagt i sykehus. Den aktuelle pasienten illustrer dette og de utfordringene som fortløpende oppstår når pasienten er desorientert, har manglende innsikt pga akutt sykdom, river ut venefloner og nekter å måle temperaturen.

Ved gjennomgang av saken ser vi at involvert helsepersonell har gjort fortløpende vurderinger av pasientens tilstand når det gjelder ivaretakelse av pasientens behov for blant annet fastvakt, administrering av parenteral ernæring og endring i medikasjon. Disse vurderingene er også dokumentert i pasientjournalen. Pasienten hadde flere legetilsyn i løpet av den første helgen, og pasienten var prioritert og ble fulgt tett av både sykepleiere og leger mandag XXXXXX. Dette er også dokumentert.

Pasienten utviklet et utslett som XXXXXX senere mente kunne være petekkier. Det er i ettertid vanskelig sikkert å kunne slå fast dette. Ut i fra foreliggende dokumentasjon er det ikke mulig med sikkerhet å fastslå om utviklingen av utslettet faktisk ble fulgt, og at årsaker til utslettet ble utredet og vurdert.

Det framkommer imidlertid i liten grad i pasientjournalen at mange av disse tiltakene først ble igangsatt etter påtrykk fra pårørende. Pårørendes har uttrykt at det først var etter at de formidlet sin bekymring over at pasienten ikke fikk i seg medisiner eller mat og ikke kunne være alene, at dette ble tatt tak i. Da pasientens tilstand ble ytterligere forverret om ettermiddagen den XXXXXX, var det også pårørende som bidro til at det ble igangsatt akutte tiltak.

Ved gjennomgang av den alvorlige hendelsen synes det som helsepersonell som hadde ansvar for pasienten, ikke i tilstrekkelig grad vektla den gradvise og alvorlige forverringen av pasientens tilstand. Fokus på at medisiner faktisk ble tatt og at pasienten får i seg tilstrekkelig næring og væske, står sentralt i oppfølgingen av denne pasientgruppen. Dette er oppgaver som er i kjernen av god sykepleiemessig oppfølging.

Fortløpende kliniske vurderinger ved lege er avgjørende ved forverring av pasienters kliniske tilstand. Ved gjennomgang av saken framkommer det at det ikke spesifikt ble vurdert årsaker til den manglende effekt av steroider på hjerneødemet. Kontroll av temperatur og infeksjonsprøver ble heller ikke høyt prioritert den første helgen. Det var bestilt utredning med MR av hodet, men selv om den kliniske tilstanden forverret seg og pasienten ikke hadde effekt av steroider, ble det ikke purret for å få utført MR i løpet av helgen. Det ble heller ikke tatt initiativ for å kontrollere tilstanden med nytt CT av hodet. Statens helsetilsyn har vurdert at dette var utenfor god praksis.

Statens helsetilsyn vil videre påpeke at det under forløpet ikke ble laget en behandlingsplan for hvordan pasientens ulike behov skulle ivaretas på en god måte. Dette var medvirkende til at ivaretakelsen ikke fremstod som helhetlig og koordinert, men som noe fragmentarisk. Det ble heller ikke tilstrekkelig tatt tak i nye symptomer som tilkom og forsøkt å finne årsaken til dette. Det ble ikke vurdert alternative differensialdiagnoser enn det som først var vurdert ved innleggelsen, nemlig at det forelå en hjernesvulst med ødem.

Vi stiller spørsmål ved om tettere overvåking og observasjon kunne ført til en raskere avklaring av pasientens tilstand, inkludert forståelse av manglende effekt av steroider, nødvendig kontroll av blodprøver og gjennomføring av MR av hodet. Pasienten lå på vanlig sengepost, og han ble etter hvert i behov av fastvakt. XXXXXX har egne observasjonssenger som særlig brukes til trombolysebehandling og observasjoner av pasienter med kramper. Vi ber helseforetaket på bakgrunn av denne pasientens behov for oppfølging og observasjon, vurdere bruk av eksisterende overvåkningssenger for observasjon av pasienter med redusert bevissthet og uavklarte tilstander.

Vi ber helseforetaket gjennomgå det aktuelle pasientforløpet og se på forbedringsområdet som i større grad kan sikre en forsvarlig og omsorgsfull oppfølging av pasienter med kognitiv endring og uro. I dette arbeidet bør helseforetaket også se på rutiner for fortløpende observasjoner, evaluering og dokumentasjon av mental endring og forverring av pasienters tilstand. Samarbeid mellom sykepleier og lege ved klinisk forverring er også avgjørende for å sikre en god oppfølging av denne pasientgruppen. Vi vil videre påpeke at tiltrekkelig kompetanse blant helsepersonell står helt sentralt for å sikre oppfølging av denne pasientgruppen.

Som ledd i sin oppfølging etter alvorlige hendelser ber vi helseforetaket bruke dette pasientforløpet til intern opplæring med vektlegging av at tidligere helt friske personer uten kjente risikofaktorer også kan rammes av hjerneabscess. Videre bør helseforetaket tilstrebe å høste erfaring av at diagnoser bør revurderes når det kliniske bildet endrer seg og det ikke oppnås forventet effekt av aktuelle tiltak, slik som manglende effekt av igangsatt behandling av steroider for antatt hjerneødem ved intrakraniell tumor. I dette inngår også å gjennomgå avdelingens praksis for kontroll av blodprøver (infeksjonsprøver) og nytt CT caput ved uavklarte intracerebrale tilstander. Vi har merket oss at XXXXXX har hjerneabscesser og akutt tilstander som et av sine temaer i høstens undervisningsplan og at det forøvrig er tatt opp i kollegiet.

7.1.2 Kommunikasjon og samhandling med de pårørende

Når pasienter er akuttinnlagt i sykehus er det avgjørende at det tilrettelegges for god kommunikasjon mellom helsepersonellet og pasient/pårørende. Når en tidligere helt frisk pasient endrer seg mentalt og fysisk i løpet av kort tid og framstår som betydelig svekket, er pårørende de nærmeste til å kunne beskrive dette. Samhandling med pårørende vil være avgjørende for ivaretakelse av pasienten i en slik situasjon. Som rettslig prinsipp kommer dette også til uttrykk i pasient og brukerrettighetsloven § 3-1, om retten til medvirkning. Tenkningen er at pasient/pårørende er samarbeidspartnere og at det er en likeverdighet i relasjonen.

Ved gjennomgang av saken vil Statens helsetilsyn påpeke at sykehuset og pårørende har ulike oppfatning av hvorvidt pasienten fikk tilstrekkelig og fortløpende oppfølging av sin tilstand.

Pasientens pårørende har oppfattet situasjonen som utrygg, og de opplevde at det var nødvendig at de var til stede i avdelingen for å se etter/passe på pasienten. De oppfattet at helsepersonellet ved avdelingen ikke forstod hvor syk pasienten var, og hvor dramatisk situasjonen endret seg i tiden etter innleggelsen. De opplevde situasjonen som særlig dramatisk da pasientens tilstand ytterligere forverret seg mandag den XXXXXX, og de fikk beskjed fra pleiepersonell om at det ikke kunne skaffes til veie tilsyn av lege før dagen etterpå. De vurderte da å ringe 113 fordi de oppfattet at pasienten ikke fikk nødvendig hjelp.

Kort tid etter ble imidlertid lege kontaktet og nødvendige tiltak påbegynt. Pårørende er usikre på om situasjonen ville blitt oppfattet som så dramatisk og nødvendige tiltak iverksatt, dersom de selv ikke hadde vært tilstede og fortløpende observert han og etterspurt tiltak og bedt om samtale med og tilsyn av lege.

Pårørende har i sine uttalelser synliggjort at deres behov for fortløpende informasjon om pasientens tilstand og de vurderingene helsepersonellet gjorde underveis, ikke ble godt nok ivaretatt. Pårørende er også tydelige i sine tilbakemeldinger om at de ikke i tilstrekkelig grad ble oppfattet som en ressurs for personalet, og at deres observasjoner og betraktninger ikke ble brukt for å oppnå en bedre forståelse for den dramatiske forverringen som pasienten gjennomgikk i løpet av det korte sykdomsforløpet. De pårørende er opptatt av at dersom personalet i større grad hadde benyttet de pårørende nettopp som en ressurs, vil dette kunne bidra til bedre og mer tilpasset oppfølging og utredning av pasienten.

Statens helsetilsyn vil påpeke at det er av stor betydning at pårørende ivaretas på en god måte gjennom et slikt behandlingsforløp. Kommunikasjonen med de pårørende i denne saken har ikke vært tilstrekkelig til å møte deres behov. Dette er avvik fra god praksis. Vi mener det også er avvik fra god praksis at helseforetaket ikke anvendte de fortløpende observasjonene og vurderinger pårørende gjorde av situasjonen på en måte som sikret en god og forsvarlig ivaretakelse av pasienten.

Statens helsetilsyn ser alvorlig på at pårørendes observasjoner og erfaringer ikke synes tilstrekkelig vektlagt. Vi viser til at prinsippet om medvirkningsretten slik den kommer til uttrykk i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1, og lovforarbeidene (Ot.prpr. nr 12 (1998-99)), er tydelig på at medvirkningsretten innebærer at pasienten, eller pårørende i pasientens sted, blir en samarbeidspartner for helsepersonellet.

Vi ber helseforetaket vurdere hvordan de kan legge til rette for fortløpende samarbeid med pårørende, slik at den betydelige ressursen de representerer, blir benyttet særlig i situasjoner der pasienter er urolige og desorienterte. Vi ber helseforetaket merke seg de nevnte områder for forbedring, og se på sine rutiner for involveringen og kommunikasjon med pasient og pårørende.

7.1.3 Samlet vurdering av oppfølgingen av pasienten ved XXXXXX

Statens helsetilsyn har vurdert den samlede oppfølgingen pasienten fikk ved nevrologisk sengepost i perioden XXXXXX - XXXXXX. Etter Statens helsetilsyn sin vurdering var oppfølgningen, de fortløpende observasjonene og samarbeidet med pårørende utenfor god praksis. Avviket fra god praksis er så stort at vi vurderer det som uforsvarlig, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Når det spesifikt gjelder den diagnostiske uredningen inngår dette i vurderingene under punktene 7.2 og 7.3 nedenfor.

Virksomheten må som ledd i sin avvikshåndtering/oppfølgning av alvorlige hendelser

selv gjennomgå saken for å identifisere forbedringspunkter med tanke på å redusere risiko for gjentagelse.

7.2 Vurdering av om kapasiteten for MR-undersøkelser ved XXXXXX i helger og høytider var forsvarlig

7.2.1 Generelt om bruk av MR caput

Bruken av MR-undersøkelser har endret seg betydelig i norske sykehus de siste årene. MR-undersøkelser vil i mange tilfeller være å foretrekke framfor CT-undersøkelser, da treffsikkerheten ved enkelte diagnoser som regel er bedre ved MR-undersøkelser.
CT-undersøkelser er imidlertid lettere tilgjengelig, enkle å gjennomføre og er ofte mer tids- og kostnadseffektive. Ved utredning av patologiske tilstander i hodet anvendes ofte primært CT caput, med eller uten kontrast, evt med spesialframstillinger. I mange tilfeller må imidlertid utredningen med CT caput suppleres med MR caput for å øke den diagnostiske treffsikkerheten av en mistenkt diagnose.

Hastegrad for når MR caput må/bør utføres, er avhengig av den kliniske tilstanden. I mange tilfeller er det tilstrekkelig at MR utføres i løpet av noen dager, og virksomheten kan praktisk tilpasse undersøkelsen til virkedager, kapasitet og tilgjengelighet av personell på dagtid etc. I enkelte situasjoner og ved spørsmål om spesifikke tilstander kan det imidlertid være nødvendig med rask avklaring med MR for å sikre nøyaktig diagnose og eventuell tidlig oppstart av behandling.

Ved universitetssykehus må det forventes at det er kapasitet for å få utført MR av hodet også utover vanlig dagtid. Det må i vakttid være på plass et system for tilkalling av kompetent MR-personell. Terskelen for tilkalling av personell for å få utført nødvendige undersøkelser må vurderes opp mot risikoen for forsinket diagnostikk. Ved lav kapasitet for MR-undersøkelser, må det alternativt være på plass rutiner som sikrer at pasienter kan overflyttes til annet sykehus for å få utført nødvendige MR-undersøkelser også i helger/helligdager.

7.2.2 Vurdering av MR-kapasiteten ved XXXXXX

Statens helsetilsyn legger til grunn at det i løpet av helgen XXXXXX ikke ble forsøkt å purre på MR-undersøkelsen for å få utført undersøkelsen raskere. Til tross for at pasientens kliniske tilstand forverret seg betydelig, han ikke hadde effekt av steroider, han var i behov av fastvakt og hadde daglig tilsyn av overlege gjennom helgen, ble det ikke tatt initiativ til å fremskynde den planlagte diagnostiske utredningen med MR av hodet og/eller CT thorax/abdomen.

Statens helsetilsyn mener at MR av hodet var nødvendig for nærmere å avklare tilstanden intrakranielt. Statens helsetilsyn har vurdert at MR av hodet burde vært gjennomført på et tidligere tidspunkt. Vi har vurdert at manglende prioritering og utredning med MR caput var utenfor god praksis.

Da den tentative diagnosen var hjernemetastase fra et annet organ, bestemte bildediagnostisk avdeling den XXXXXX at CT thorax/abdomen skulle prioriteres før MR av hodet. Statens helsetilsyn vil bemerke at på bakgrunn av pasientens økende symptomer forenlig med forhøyet intrakranielt trykk, stiller vi spørsmål ved den faglige vurderingen om prioritering av CT thorax/abdomen før MR av hodet. CT thorax og abdomen ville neppe kunne få umiddelbare behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. Manglende samhandling mellom XXXXXX avdeling og XXXXXX kan ha vært medvirkende til den valgte prioriteringen. Vi mener det er avvik fra god praksis at CT av thorax/abdomen ble prioritert framfor den mer ressurskrevende MR-undersøkelsen av hodet, da pasienten hadde tegn til økende desorientering, feber og stigende infeksjonsparametere.

Pasientens tilstand forverret seg ytterligere slik at det etter gjennomført CT-undersøkelser, ikke var mulig å gjennomføre MR av hodet uten å legge pasienten i narkose. Det ble på dette tidspunktet ikke tatt initiativ til annen utredning av pasientens tilstand og pasientens intrakranielle tilstand var derfor fortsatt uavklart mandag ettermiddag. Først da han ble komatøs, ble det tatt CT-kontroll av hodet. Vi vil påpeke at helseforetaket burde sørget for at det ble gjennomført MR av hodet, alternativt kontroll CT av hodet, i narkose da pasienten ble så urolig at ordinær undersøkelse ikke lot seg gjennomføre. Statens helsetilsyn finner også at dette er utenfor god praksis.

Etter Statens helsetilsyns vurdering har manglende purring av MR-undersøkelsen sammenheng med at terskelen for å få utført MR i helger og høytider synes å være svært høy ved XXXXXX. Den gjennomgående praksisen ved XXXXXX illustreres ved å vise til XXXXXXder det framgår at ø-hjelp MR kun skal tas av pasienter med alvorlig tilstand der rask behandling er nødvendig. Det er bemerket i retningslinjen at ”Mistenker man at ordningen misbrukes, skal avdelingssjef ved radiologisk avdeling ha skriftlig beskjed. Navn, fødselsnummer på pasient og undersøkelse skal oppgis.”

Basert på informasjon ved det stedlige tilsynet og den nevnte retningslinjen, vil Statens helsetilsyn vise til at det synes svært sjelden at lege ved XXXXXX purrer for å få utført MR-undersøkelser i helger/helligdager, med mindre det ansees påtrengende nødvendig. Den etablerte praksisen bygger på den eksisterende samhandlingen mellom bildediagnostisk avdeling og de kliniske avdelingene (her XXXXXX), der begrensede ressurser i forhold til MR-kapasitet gjør at terskelen for å utføre MR i helgene har vært høy.

Etter Statens helsetilsyns vurdering kan en svært høy terskel for å få utført MR caput utenom ordinær dagtid, føre til en uakseptabel høy risiko for at viktige diagnoser ikke stilles i tide. Dette kan i neste omgang gi økt risiko for uønskede behandlingsmessige konsekvenser for enkeltpasienter. Statens helsetilsyn vil videre påpeke at en retningslinje som indikerer at misbruk av en gitt ordning kan få konsekvenser for den som rekvirerer undersøkelser, kan bidra i retning av en forsiktighetskultur. Dette kan igjen bidra til å redusere pasientsikkerheten ved at pasienter ikke utredes innen forsvarlig tid.

Vi vil i det konkrete tilfellet påpeke at hensikten med MR av hodet var å avklare pasientens tilstand, inkludert den kliniske forverringen, og skille mellom intrakraniell tumor og hjerneabscess. Det kan ikke utelukkes at diagnosen hjerneabscess kunne vært stilt tidligere, dersom terskelen for å få utført MR i helgen ikke var så høy som på det aktuelle tidspunktet.

Statens helsetilsyn har vurdert at den forsinkete diagnostikken med MR av hodet og prioritering av CT thorax og abdomen framfor MR av hodet den 13. mai, var utenfor god praksis. Det forhold at det heller ikke ble lagt en plan for annen utredning, slik som undersøkelse i narkose, alternativ kontroll CT av hodet, da det ble klart at MR ikke lot seg gjennomføre pga pasientens tilstand, var også utenfor god praksis. Avviket fra god praksis er samlet sett så stort at vi vurderer det som uforsvarlig, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Vi har videre vurdert at XXXXXX gjennom sin styring og ledelse ikke har sikret tilstrekkelig kapasitet til å utrede pasienter som er i behov av MR-undersøkelser utenom ordinær arbeidstid. Helseforetaket har heller ikke sikret en god nok samhandling mellom bildediagnostisk avdeling og XXXXXX. Vi vil påpeke at det ikke foreligger en omforent forståelse av når MR-undersøkelser skal gjennomføres i helgene og prioritering av MR der det foreligger uavklarte intrakranielle tilstander.

Statens helsetilsyn vil påpeke at virksomheten har et ansvar for å legge til rette for forsvarlig utredning innen akseptable tidsfrister. Dette innebærer at virksomheten må identifisere områder med fare for svikt og iverksette tiltak for å følge med på, avdekke og rette opp utilsiktede situasjoner/negativ utvikling. I denne saken vil det blant annet gjelde å utarbeide klare rutiner som sikrer utredning med MR også utenom dagtid, og få på plass klare retningslinjer for prioritering av ulike undersøkelser, eventuell tilkalling av ekstra helsepersonell for å gjennomføre undersøkelser i narkose dersom dette er nødvendig for å ivareta pasientene på en forsvarlig måte.

7.3 Vurdering av samhandlingen mellom XXXXXX og XXXXXX vedrørende pasienter som er i behov av nevrokirurgisk kompetanse

7.3.1 Generelt om MR-utredning og regionalt samarbeid

Gjennomføring av MR-undersøkelser er relativt sett ressurskrevende. Det kreves at personellet som skal utføre undersøkelsene har tilstrekkelig kompetanse, både når det gjelder selve gjennomføringen av undersøkelsen og tolkningen av bildene. I dag er det stort sett slik at mindre sykehus kun utfører MR-undersøkelser på dagtid på hverdager. De større sykehusene/universitetssykehusene utfører vanligvis slike undersøkelser også i helgene/helligdagene, evt. også ved særlige behov på kveld og natt.

Når det gjelder pasienter med uavklarte nevrokirurgiske problemstillinger, er det viktig at det foreligger en praksis som gir et godt samarbeid mellom sykehusene i regionen, slik at behovet for rask utredning med MR-undersøkelser kan ivaretas når dette er medisinsk indisert.

Det er videre av avgjørende betydning at samhandlingen rundt pasienter som krever nevrokirurgisk kompetanse og ivaretakelse, er avklart og omforent. Den raske faglige utviklingen i ulike fagområder, ikke minst innen nevrologi/nevrokirurgi, fører til økende forventninger og krav. Dette tilsier videre at MR-undersøkelser tidligere enn før må inngå i utredningsalgoritmer for å avklare bestemte tilstander. Kravet om rask og hensiktmessig utredning vil også kunne gjelde i helger og høytider.

7.3.2 Vurdering av samhandlingen mellom XXXXXX og XXXXXX

Pasientens tilstand forverret seg etter innleggelsen, og om morgenen den XXXXXX ble det tatt kontakt med vakthavende nevrokirurg ved XXXXXX og det var enighet om behov for rask avklaring av tilstanden med MR av hodet. Det tok imidlertid lang tid før bestillingen av MR av hodet ble effektuert, også fordi det etter en faglig vurdering ved XXXXXX ble bestemt å utføre malignitetsutredning med CT thorax/abdomen før MR av hodet. Da pasienten ble økende urolig samme ettermiddag, vurderte radiolog i samarbeid med nevrolog at det ikke var mulig å utføre MR av hodet uten å legge pasienten i narkose. MR av hodet ble derfor heller ikke utført denne dagen, slik det var forutsatt. Det ble på dette tidspunktet heller ikke bestilt annen utredning, slik som kontroll CT av hodet eller MR i narkose.

Først da pasientens tilstand ytterligere forverret seg dramatisk noen timer senere, ble det tatt ny CT av hodet. CT avdekket at det forlå en svært alvorlig infeksjonstilstand med ruptur av hjerneabscess. Pasienten ble da raskt overført til XXXXXX for nevrokirurgisk oppfølging.

Sett i lys av at denne pasientens tilstand innebar en så rask og dramatisk endring i løpet av få dager, har Statens helsetilsyn vurdert at XXXXXX ikke sørget for tilstrekkelig utredning eller samhandling med XXXXXX for å sikre rask avklaring av diagnosen intrakraniell tumor/hjerneabscess.

Årsaken til den forsinkede utredning kan være at alvoret i situasjonen ikke ble tilstrekkelig vektlagt ved XXXXXX, verken i løpet av helgen eller da den kliniske tilstanden forverret seg betydelig utover dagen den XXXXXX i. En annen forklaring kan være at behovet for rask avklaring ikke ble tydelig nok formidlet fra XXXXXX, eller at pasientens stadige forverring ikke tydelig nok ble formidlet fra XXXXXX. XXXXXX avdeling ved XXXXXX har også et selvstendig ansvar for å bistå til god samhandling rundt pasienter, med mål om at helsetjenesten samlet sett tilbyr forsvarlige helsetjenester til pasienter med uavklarte og potensielt alvorlige tilstander.

Konsekvensen for pasienten av manglende avklaring av rutiner og samhandling mellom helseforetakene, var at pasienten ikke fikk utført MR eller ble overført til nevrokirurgisk avdeling før tilstanden behandlingsmessig var svært krevende og prognosen forverret.

Statens helsetilsyn har vurdert at pasienten ble for lavt prioritert for utredning og oppfølging av sin alvorlige tilstand, og at han burde vært overflyttet til XXXXXX på et tidligere tidspunkt. Vi har videre vurdert at rutinene for samhandling mellom de to helseforetakene på det aktuelle tidspunktet var mangelfulle, og ikke i tilstrekkelig grad ivaretok behovet for rask utredning av denne pasienten eller pasienter med lignende behov.

Vi har vurdert at avviket fra god praksis er så stort at det foreligger brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Vi vil påpeke at XXXXXX og XXXXXX har ulike oppfatninger om i hvilken grad overflytting av pasienter fra XXXXXX til XXXXXX er definert som et område med fare for svikt. XXXXXX oppgir at det foreligger en høy terskel for overflytting av pasienter til XXXXXX. XXXXXX uttaler på sin side at de mottar mange pasienter med denne problemstillingen XXXXXX. Det har ikke lyktes å skaffe oversikt over hvor ofte denne problemstillingen faktisk oppstår.

Statens helsetilsyn vil påpeke at ledelsen skal sørge for at virksomheten identifiserer områder hvor det er fare for svikt eller mangler som kan føre til uønskede hendelser i pasientbehandlingen, og at det utarbeides gode rutiner på områder med særlig fare for svikt, jf. Rundskriv I-2/2013 fom lederansvar i sykehus. Ledere på alle organisatoriske nivåer i helseforetak må legge til rette for og følge opp at deres helsetjenester er i tråd med gjeldende regelverk. Den øverste lederen i sykehus, her både ved XXXXXX og XXXXXX, vil ha det overordnede administrative og faglige ansvaret for sykehusets virksomhet.

7.4 Andre forhold

Ved gjennomgang av saken har vi også funnet grunnlag for å påpeke at det foreligger forbedringspotensialer når det gjelder noen andre forhold ved pasientbehandlingen og de organisatoriske forholdene ved XXXXXX. Vi gjennomgår disse forholdene i punktene under.

7.4.1 Oppfølging av pårørende etter dødsfall ved annet sykehus

Når det gjelder forsvarlig oppfølging av pårørende etter uventet dødsfall utenfor eget sykehus, fikk Statens helsetilsyn opplyst under det stedlige tilsynet at dersom en pasient dør uventet ved annet sykehus, og det kan være en sammenheng med pasientbehandlingen ved XXXXXX, foreligger ikke etablerte rutiner som sikrer oppfølging av pårørende etter dødsfallet.

Statens helsetilsyn forutsetter at XXXXXX drøfter behovet for å etablere rutiner med samarbeidende sykehus og virksomheter for å imøtekomme pårørendes behov og rettigheter, jfr de nye endringene i pasient og brukerrettighetsloven som fremgår av
§ 7-4 a.

Vi ser at XXXXXX ikke kommenterer på dette i sin tilbakemelding. De pårørende har overfor Helsetilsynet uttrykt at de ikke har fått nødvendig informasjon og oppfølging ved sykehuset. Pårørende har opplyst at de etter å ha tatt initiativ overfor XXXXXX, hadde et møte med ledelsen ved XXXXXX den XXXXXX. De pårørende har uttalt at XXXXXX ikke ville uttale seg om saken så lenge det var en pågående tilsynssak i Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn kan ikke se at det er grunnlag for en slik vurdering.  Det følger av prinsippene i internkontrollforskriften at hensynet til ivaretakelse av de pårørende, er uavhengig av Statens helsetilsyns arbeid med tilsynssaken. Statens helsetilsyn ber om at XXXXXX kontakter pårørende for å gjennomføre et nytt møte, og at dette i prinsippet bør kunne skje uavhengig av rapporten fra Statens helsetilsyn. Vi viser her til pårørendes rett til informasjon slik det er uttrykt i pasient- og brukerrettighetsloven §.

7.4.2  Varslingsplikt etter § 3-3 a

Statens helsetilsyn har ikke mottatt varsel etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a fra XXXXXX. Statens helsetilsyn forutsetter at sykehuset selv gjennomgår og vurderer hvorvidt en hendelse er varslingspliktig eller ikke. Vi minner også om at det etter loven er spesialisthelsetjenesten selv som konkluderer om varslingsplikten er til stede eller ikke.

XXXXXX har i sin tilbakemelding vektlagt at XXXXXX varslet denne hendelsen. Vi vil likevel påpeke at vi mener at XXXXXX også har et selvstendig ansvar for å varsle slike hendelser.

8. Regelverk

8.1 Forsvarlighetskravet

Det er et grunnleggende krav til helsetjenesten at den helsehjelpen som ytes er faglig forsvarlig. Kravet stilles både til helsepersonells utøvelse av helsehjelp og til virksomhetens organisering av helsehjelp, jf. helsepersonelloven §§ 4 og 16 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 lyder:

"Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige.

Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud."

8.1.1 Nærmere om forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes med utgangspunkt i normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og samfunnsetiske normer.

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 må ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4, som stiller krav til helsepersonell om å utøve sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte. Forsvarlighetsnormen i spesialisthelsetjenesteloven har imidlertid et mer helhetlig utgangspunkt enn forsvarlighetsbestemmelsen i helsepersonelloven.

8.2 Internkontroll

Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientenes sikkerhet, jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (internkontrollforskriften) § 4. Internkontroll skal bidra til faglig forsvarlige helsetjenester, og er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. Sykehuset skal således gjennom sin internkontroll sikre kravet til forsvarlighet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Forsvarlig virksomhetsstyring fordrer at det arbeides systematisk med å avdekke situasjoner der det har oppstått eller kan oppstå svikt, mangler eller uønskede hendelser for så å iverksette tiltak for å forebygge at de samme situasjonene oppstår igjen.

8.3 Lederansvaret i sykehus

Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv (I-2/2013 Lederansvar i sykehus) nevnes under dette kapitlet om rettslig grunnlag, fordi rundskrivet tydeliggjør hva det vil si å ha et lederansvar i norske sykehus. Rundskrivet er således en presisering av gjeldende rett som gjelder ledelse i spesialisthelsetjenesten.

I denne saken er det relevant fordi hendelsen omfatter to ulike helseforetak og kommunikasjon mellom avdelinger i samme foretak. Hendelsen viser betydningen av ledelse og styring når pasienten flytter mellom ulike avdelinger og mellom to foretak.

Rundskriv I-2/2013 beskriver hvilket ansvar som påligger ledere i sykehus. Når ledelsens ansvar omtales generelt, menes ansvaret for ledere på alle nivåer i virksomheten. Med begrepet ”sykehusets øverste leder” menes den lederen som er øverst i linjeledelsen i virksomheten. I de offentlige sykehusene vil dette være daglig leder i helseforetaket. Den øverste lederen i sykehuset vil ha det overordnede administrative og faglige ansvaret for sykehusets virksomhet. Dette omfatter ansvaret for det helsefaglige arbeidet i virksomheten, herunder det overordnede ansvaret for at enheten yter forsvarlige tjenester til den enkelte pasient og ansvaret for sykehusets organisasjon, økonomi og personalforvaltning.

9. Dokumentunderlag

Vi viser til punkt 3 i denne rapporten for retningslinjer/prosedyrer gjeldene for XXXXXX. Under følger oversikt over prosedyrer for bildediagnostisk avdeling.

Oversikt over prosedyrer ved XXXXXX avdeling

  • Mottatt flytdiagram over hvordan røntgenhenvisninger behandles ved XXXXXX
  • Generelle prosedyrer - Informasjon til rekvirenter av bildeundersøkelser
  • EQS XXXXXX. Rutiner for henvisning til bildediagnostiske undersøkelser
  • Flyt mellom akuttmottak og XXXXXX
  • Henvisning til XXXXXX undersøkelse/mal
  • Arbeidsflyt legegranskningen MR seksjonen
  • Retningslinjer for Ø-hjelp MR på vakt MR seksjonen XXXXXX
  • Møtereferat fra samarbeidsmøte XXXXXX avdeling/ XXXXXX
    XXXXXX
  • Antall NCRP (Norsk klassifisering av radiologiske prosedyrer) pr. lab XXXXXX
  • Arbeidsfordeling og arbeidsoppgaver på vakt assistentleger og overleger
  • Funksjonsbeskrivelse overlege XXXXXX avdeling
  • Funksjonsbeskrivelse LIS XXXXXX avdeling
  • Mottak av trombolysekandidat
  • Prosedyre ved samarbeid i pasientforløp/overflytting av pasienter mellom nevrokirurgisk og nevrologisk avdelinger i XXXXXX

10. Samlet konklusjon og oppfølging

10.1 Samlet konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp da han var pasient ved nevrologisk sengepost. Dette innebærer at han ikke fikk forsvarlig oppfølging, observasjon og utredning den tiden han var innlagt. Når det gjelder manglende utførelse av MR av hodet den aktuelle helgen, har vi kommet til at pasienten ble for lavt prioritert for utredning og oppfølging av sin tilstand og at han burde være overført XXXXXX på et tidligere tidspunkt.

Vi har videre vurdert at gjeldende rutine for bruk av MR og tilgangen til MR utenom vanlig arbeidstid ved XXXXXX ikke i tilstrekkelig grad sikret utredning av pasienter med uavklarte intrakranielle tilstander. Statens helsetilsyn vil spesielt påpeke at vi vurderer det som alvorlig at en retningslinje som indikerer at ”misbruk” av henvisning til MR kan få konsekvenser for den som rekvirerer undersøkelser, bidrar til en forsiktighetskultur som kan føre til at pasienter ikke utredes innen forsvarlig tid.

Vi har også vurdert at samarbeid mellom XXXXXX og XXXXXX på tidspunktet for hendelsen, ikke i tilstrekkelig grad la til rette for å forebygge svikt i pasientbehandlingen. Vi vil påpeke at begge helseforetakene har et ansvar for å ha på plass rutiner for samhandling som sikrer tilstrekkelig utredning av pasienter ved begrenset MR-kapasitet, og tidlig overflytting av pasienter som krever oppfølging og behandling ved XXXXXX avdeling XXXXXX.

Vi har vurdert at det foreligger brudd på kravet til forsvarlig organisering og ledelse av virksomheten i alle de tre vurderingstemaene gjengitt over, og at det dermed foreligger brudd på spesialisthelsetjenesten § 2-2.

10.2. Videre oppfølging og tilbakemelding

Vi ber helseforetaket merke seg våre vurderinger om oppfølging og ivaretakelse av pasienten ved nevrologisk sengepost, samhandlingen mellom XXXXXX og XXXXXX avdeling ved XXXXXX og samhandling mellom XXXXXX og XXXXXX. Vi forutsetter at de forbedringspunktene som påpekes, brukes i det videre kvalitetsarbeidet.

Vi viser videre til at både XXXXXX og XXXXXX har gjennomført flere tiltak for å sikre bedre oppfølging og bedre samhandling av pasienter med tilsvarende problemstilling. Vi viser i denne sammenheng til punkt 5 i denne rapporten.

Statens helsetilsyn ber om tilbakemelding på hvordan hendelsen er fulgt opp, og hvilke tiltak som er planlagt og iverksatt på de nevnte områdene. Vi ber også om en redegjørelse for hvordan tiltakene følges opp med tanke på hvorvidt de har den tilsiktede effekt. Vi ber spesifikt om en redegjørelse for følgende hovedpunkter, henholdsvis fra XXXXXX og fra XXXXXX:

Som ledd i oppfølgingen av denne tilsynssaken ber vi XXXXXX redegjøre for følgende:

  • Hvordan helseforetaket vil sikre at urolige pasienter uten innsikt i egen situasjon blir ivaretatt ved nevrologisk sengepost, inkludert samhandling mellom helsepersonell, hvordan sikre tilstrekkelig kompetanse, hvordan overvåke pasientene og hvordan dokumentere endring i den kliniske tilstanden som medfører at forverring oppdages og nødvendige tiltak igangsettes
  • Hvordan XXXXXX vil arbeide med å involvere og bruke pårørendes erfaringer for å sikre god utveksling av informasjon mellom helsepersonell og pårørende, og hvordan XXXXXX kan sikre bedre ivaretakelse av pårørende og også bruke pårørende som en ressurs i pasientbehandlingen
  • Statens helsetilsyn ser positivt på at det er iverksatt rutiner og praksis for å sikre at pasienter lettere får tilgang på MR-undersøkelser ved XXXXXX utenom dagtid. Vi ber om en evaluering av dette tiltaket, inkludert en redegjørelse for hvordan helseforetaket følger med på at dette tiltaket har ønsket effekt ved behov for utredning av pasienter med MR-undersøkelser utenom ordinær arbeidstid. Vi ber i denne sammenheng også om dokumentasjon på om MR-kapasiteten har økt etter omlegging av rutinene
  • Vi ber om en redegjørelse for om XXXXXX tidligere har registrert avvik der MR-kapasitet har vært en sentral problemstilling
  • Statens helsetilsyn har merket seg at helseforetaket i samarbeid med XXXXXX, har arbeidet frem en ny prosedyre vedrørende samarbeid ved behov for overflytting av pasienter med nevrologiske problemstillinger mellom de ulike avdelinger XXXXXX. Vi ber om en redegjørelse for hvordan XXXXXX følger med på at samhandlingen med XXXXXX sikrer utredning av pasienter med behov av nevrokirurgisk utredning

Som ledd i oppfølgingen av denne tilsynssaken ber vi XXXXXX redegjøre for følgende:

  • Statens helsetilsyn legger til grunn og forutsetter at avtalen om samhandling mellom XXXXXX og de andre helseforetakene som skal sikre rask overflytting til XXXXXX ved behov for rask MR-undersøkelse og/eller nevrokirurgisk avklaring, implementeres i XXXXXX. Vi ber om en redegjørelse for hvordan dette er planlagt fulgt opp og en statusrapport
  • Statens helsetilsyn ser positivt på at diskusjonen vedrørende utfordringer med MR-kapasitet på vakttid skal tas opp på fagdirektørmøte i XXXXXX. Vi ber om at XXXXXX redegjør for et eventuelt utfall av denne prosessen

Frist: Vi ber om tilbakemelding fra XXXXXX og XXXXXX innen tre -3- måneder på de nevnte spørsmålene.

10.3. Møter med Statens helsetilsyn

Ved det stedlige tilsynet ved XXXXXX den XXXXXX ble det nevnt at det kunne være aktuelt med et eget møte når den endelige rapporten forelå. Vi ber XXXXXX og/eller XXXXXX om å ta direkte kontakt med saksbehandler for å avtale tidspunkt og rammer for et slikt møte når den endelige rapporten foreligger.

Statens helsetilsyn vil også tilby de pårørende å ha et avsluttende møte med oss når den endelige rapporten foreligger. Vi ber pårørende ta kontakt per epost og foreslå aktuelle datoer.

Statens helsetilsyn vil videre oppfordre XXXXXX til å ta initiativ til et møte med de pårørende for å gjennomgå pasientforløpet og de endringer som helseforetaket har gjort etter denne alvorlige hendelsen. I møtet Statens helsetilsyn hadde med pårørende den XXXXXX, kom det fram at det ikke hadde vært kontakt med XXXXXX og pårørende siden XXXXXX XXXXXX, og at de pårørende hadde en del kommentarer og spørsmål.

Etter ønske fra de pårørende oversendes også sakkyndig rapport til XXXXXX fra overlege XXXXXX datert XXXXXX til XXXXXX og XXXXXX. Oversender også kopi av uttalelser fra XXXXXX etter stedlig tilsyn XXXXXX.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

 

Vedlegg:      
Vedlegg 1: Sakkyndig uttalelse fra XXXXXX
Vedlegg 2: Dokumentasjon fra XXXXXX etter stedlig tilsyn XXXXXX

Kopi:
XXXXXX
Pårørende ved XXXXXX
Avdelingssjef, XXXXXX
Avdelingssjef, XXXXXX

Se også  Svikt i oppfølging og utredning av pasient med hjerneabscess (infeksjon i hjernevevet). Nyhet 19.11.2014


Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker