Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev av XXXXXX (2 stk) og XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt tre tilsynssaker vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling av tre pasienter.

Statens helsetilsyn har behandlet de tre tilsynssakene samlet.

I brev av XXXXXX, med purring XXXXXX, ba vi om opplysninger fra Helse XXXXXX HF. Vi mottok det etterspurte opplysningene i brev av XXXXXX.

Du ble ved brev av XXXXXX orientert om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som lege, og du fikk tilbud om møte med Statens helsetilsyn.  

Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg og har derfor vurdert saken på grunnlag av de foreliggende opplysningene.

Statens helsetilsyn kontaktet Helse XXXXXX HF den XXXXXX. og XXXXXX for å forhøre oss om vi hadde riktig adresse til deg. Vi fikk da opplyst at du har flyttet fra Norge til XXXXXX, og at den XXXXXX adressen som står oppført i det norske folkeregistret ikke er din nåværende adresse i XXXXXX. Da vi ikke har andre kjente adresser å sende dette vedtaket til, har vi likevel valgt å sende det til din tidligere adresse i Norge og XXXXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXXXX i XXXXXX og fikk norsk autorisasjon som lege den XXXXXX, HPR nr. XXXXXX. Du er spesialist i XXXXXX fra XXXXXX. Du var på det tidspunktet hendelsen fant sted overlege ved Helse XXXXXX HF, XXXXXX, XXXXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert denne saken med utgangspunkt i den dokumentasjonen som foreligger, og dokumentene er oversendt deg tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Nedenfor vil vi redegjøre for de faktiske forhold knyttet til de tre pasientene.

XXXXXX, f. XXXXXX (pasient 1)

Barnet ble født XXXXXX, tre uker før termin med elektivt keisersnitt. Dette ble utført fordi man hadde påvist et omfalocele under svangerskapet. Keisersnittet ble utført på XXXXXX og barnet ble operert første levedøgn. Man foretok operasjon for omfalocele og en mindre reseksjon av tynntarm på grunn av atresi. Det ble anlagt end-to-end anastomose i tynntarmen. Forløpet videre var ukomplisert og barnet ble overflyttet til XXXXXX på XXXXXX, og hun ble utskrevet XXXXXX.

Barnet hadde to konsultasjoner ved XXXXXX, henholdsvis den XXXXXX. Konsultasjonene omhandlet XXXXXX.

Barnet var til ny undersøkelse på XXXXXX XXXXXX og du fant slimlyder over lungene, og i følge ditt journalnotat ga mor uttrykk for at barnet ofte var tett i brystet. Ny oppfølging ble avtalt til XXXXXX.

Av journalnotatet fra konsultasjonen XXXXXX fremgår følgende:

”Ved kliniske undersøkelser litt snørr i nesen, over lungeflater vesikulær respirasjonslyd, litt slimlyder. Ingen knatrelyder eller bronkial obstruktivitet. Regelmessig hjerteaksjon, ingen hørbare bilyder. Bløt og myk magen - XXXXXX ble operert på grunn av navlebrokk. Pasienten trenger ikke inhalasjoner. XXXXXX er friske. Avsluttes kontroll på XXXXXX”.

Barnet fikk den XXXXXX slimete og løs avføring kl XXXXXX. Hun hadde ikke tatt bryst siden kl XXXXXX og bleiene var tørre. Ved undersøkelse på XXXXXX var barnet blekt, klynkende og utrøstbart. Hun trakk bena opp mot magen. Barnet var stram i magen. Av undersøkelse kl XXXXXX beskrives et barn som er blekt, klam i huden, puls 175, RR 64 og temp 36,8 °C. Abdomen beskrives som:

” Abd: Ikke hørbar tarmlyd. Uttalt palpasjonsøm. Trekker bena opp mot magen”.

Du var bakvakt og ble tilkalt, men ifølge journalen undersøkte du ikke pasienten. Kirurg ble da tilkalt, men vedkommende stod opptatt på operasjonsavdelingen. Røntgen oversikt abdomen viste ileus.

Kirurg vurderte barnet kl XXXXXX og tok da kontakt med XXXXXX for overflytting. Barnet ble behandlet med intravenøs væske og ventrikkelsonde før overflytting.

XXXXXX fikk melding om pasienten XXXXXX og hun ankom i ambulanse kl XXXXXX. Kort tid etter innleggelse ble det utført laparotomi og det viste seg å foreligge malrotasjon med gangrenøs tarm. Tarmreseksjon måtte gjøres og anastomose ble anlagt mellom resterende del av tynntarm og colon. Det var igjen 80 cm av tynntarmen. Videre forløp var så langt ukomplisert.

Overlege XXXXXX ved XXXXXX sykehus har uttalt seg i brev av XXXXXX og følgende fremgår av brevet:

”Jeg er skeptisk til XXXXXX bakvakt XXXXXX sin rolle i dette. Jeg kan ikke finne noen journalnotater fra han. Forvakta var svært uerfaren. Det burde vært brukt sterkere press for å få til et raskt kirurgisk tilsyn da barnet beskrives til å ha en akutt -kirurgisk tilstand og da er det for lenge å vente i nesten 3 timer. Eventuelt burde barnet vært blitt sendt direkte til XXXXXX. I en slik situasjon skal en bakvakt trå til. Jeg er usikker på hva vår bakvakt har bidratt med”.

XXXXXX, f. XXXXXX (pasient 2)

Den aktuelle hendelsen dreier seg om din undersøkelse og behandling ved XXXXXX sykehus ved innleggelse den XXXXXX.

Barnet var på det aktuelle tidspunkt to og et halvt år gammel. XXXXXX var frisk og hadde senest samme formiddag vært ute og lekt uten at det var tegn til sykdom av noen art. I følge moren, som er sykepleier, fikk XXXXXX akutte magesmerter den XXXXXX kl XXXXXX. XXXXXX våknet og moren skriver at XXXXXX vred seg i smerte samtidig som XXXXXX tok seg til magen. Barnet kastet opp og det kom unormalt mye luft i følge moren. Ansiktsfargen var blek og allerede før innleggelsen bemerket moren at bevissthetsnivået var påvirket.  Foreldrene tok kontakt med legevakten, men fikk informasjon om at de måtte vente 1,5 time før undersøkelse. Det syntes de var for lenge og reiste umiddelbart til legevakten. Under transporten besvimte barnet flere ganger og det var vanskelig å få kontakt med XXXXXX. Moren mistenkte tarmslyng eller blindtarmsbetennelse og hun var bekymret for barnets tilstand. Det ble formidlet både til personalet på legevakten og barneavdelingen.

Barnet ble kort tid etter ankomst undersøkt på legevakten og deretter innlagt på barneavdelingen. CRP var 39 i prøven tatt på legevakten. Ved ankomsten til barneavdelingen beskrives barnet som bevisstløst av vakthavende lege, men uten petekkier eller nakkestivhet. XXXXXX var afebril. Barnet kviknet til innimellom. Det ble tatt cerebral CT som var normal og spinalpunksjon som viste blakket væske. Undersøkelse av abdomen slik det fremgår av forvaktens beskrivelse viste:

”Normalkonfigurert  bløt og uøm. Ingen palpable oppfylninger. Normale tarmlyder, men litt sparsomt. Ingen hernier.  Ingen blod per rektum”.

Barnet ble undersøkt av kirurg, men vedkommende har ikke skrevet journalnotat. Videre observert på intensivavdelingen og det ble planlagt overflytting til XXXXXX på mistanke om bakteriell meningitt. Norsk luftambulanse ankom kl XXXXXX. Barnet ble på XXXXXX undersøkt med røntgen oversikt abdomen som viste ileus. XXXXXX ble kort tid etter operert for malrotasjon og volvolus.

Forvakten på barneavdelingen på XXXXXX har i ettertid uttalt seg som ledd i en bekymringsmelding til ledelsen ved sykehuset. Det fremgår av denne at hun raskt forsto at barnet var alvorlig syk da han ankom avdelingen. Hun tok kontakt med deg som bakvakt, men du ville først komme en time senere selv om pasienten var bevisstløs. Etter ny purring kom du, og ditt møte med foreldrene ble av sykepleier beskrevet som ”flaut”. Forvakten skriver at hun ønsket svar på flere spørsmål fordi diagnosen var uavklart. Hun ønsket en faglig diskusjon om hva dette kunne være, men hun skriver at:

”det er min oppfattelse at han verken klarer å vurdere klinikken eller prøvesvarene”. 

 Videre fremgår det av hennes notat at

”jeg ikke tror han forsto at pasienten var alvorlig syk. Han bagatelliserte det kliniske bildet, og uttalte også til en kollga dagen etter at han var uenig i at pasienten skulle sendes til XXXXXX”.

Forvakten klarte ikke selv å spinalpunktere barnet, og ville at du skulle gjøre dette. Du ville ikke, hvilket medførte at anestesilege måtte tilkalles for å få dette gjort. Barnet ble dårligere og forvakten ba deg gå opp på intensivavdelingen og forordne væske og antibiotika. Dette ble ikke gjort fordi du istedenfor hadde satt deg på kontoret.

Videre skriver forvakten:

”Han kommer tilbake til posten og sier til spl at pas har nyoppdaget diabetes, så blir han borte, og jeg forsøker heller ikke å kontakte ham igjen”.

Hun oppsummerer:

”hans håndtering som nonchalant, bagatelliserende og med manglede klinisk skjønn og evne til faglige overveielser. I tillegg var jeg bekymret for hvordan det ville gått med en del oppgaver han ble forskånet for å gjøre, men som han ville måtte gjort dersom han hadde hatt vakt alene eller sammen med turnuslege; håndtere foreldre på en verdig måte, konferere med XXXXXX, tekniske prosedyrer som å legge venflon og SP, foreslå utredning, følge opp klinikken etc.”.

XXXXXX, f. XXXXXX (pasient 3)

Hendelsen dreier seg om en tre måneder gammel XXXXXX som XXXXXX ble innlagt på barneavdelingen på XXXXXX med feber og utslett. Barnet hadde utviklet feber samme dag, og temperaturen ble hjemme målt til 39,8 °C. Almenntilstanden var redusert og det var sparsomt med væskeinntak. CRP var 5 da den ble målt på legevakten.

Du var barnelege i vakt, og du undersøkte barnet kl XXXXXX på innleggelsesdagen. Ved undersøkelsen ble det funnet:

”Makulopapuløst utslett på kinnet og armen. Ingen cyanose, gulsott, nakkestivhet, hovne lymfeknuter. Normal kapillærfylling. Vekt 6 245 g. Satt 98 % uten oksygen. XXXXXX har tisset på stellebordet”.

Undersøkelse av trommehinner og slimhinner i munn og svelg viste normale funn. Ved stetoskopi av lunger ble det hørt normal vesikulær respirasjonslyd på begge sider. Magen var bløt og uøm, men barnet var vanskelig å undersøke fordi han var motorisk urolig. Det ble konkludert med sannsynlig viral infeksjon og barnet ble innlagt over natten. Barnet fikk Paracet.

Sykepleier som hadde vakt den aktuelle natten har i ettertid sendt en avviksmelding på hendelsen. Hun beskriver i meldingen at du initialt ga uttrykk for at det var unødvendig å ta blodprøver på dette barnet. Du sa imidlertid etter undersøkelsen at blodprøvene skulle tas denne dagen. Etter undersøkelsen mente du at barnet hadde kolikk, hvorpå sykepleier opplyste deg at barn ikke får feber av kolikk. Deretter dro du hjem.

Sykepleieren spurte foreldrene om du hadde undersøkt utslettet og de kunne fortelle at du ikke hadde gjort det. Sykepleier var bekymret for meningitt og kontaktet deg, men du ville ikke undersøke barnet før neste dag. Sykepleieren var bekymret for barnet og tok kontakt med anestesilege som kom og undersøkte barnet, blant annet med undersøkelse av utslettet. Anestesilegen hadde ikke mistanke om meningitt, men ga beskjed at sykepleier kunne ta kontakt igjen hvis tilstanden endret seg.

Laboratorieprøvene viste mange blast celler og høye verdier på neutrofile. Laboratoriet lurte på om du ville vurdere blodcellene selv i mikroskop. Sykepleieren kontaktet deg med laboratoriets forespørsel, men du ønsket ikke å komme tilbake til sykehuset for å vurdere prøvene. Du ga beskjed om at det skulle tas nye prøver neste dag.

Sykepleier konkluderer med:

”Det må sies at barnet hadde god effekt av paracet utover natta, og spiste etter hvert godt. Men jeg opplevde at barnelegen tok veldig lett på pasientens helse denne natten, og at han ikke tok mine bekymringer på alvor, spesielt med tanke på at dette barnet bare var tre mnd gammel, og kan være vanskelig å vurdere”

Dine kommentarer

I brev av XXXXXX fra Helse XXXXXX HF, opplyses det at du er orientert om tilsynssakene, men at du ikke har ønsket å uttale deg. I følge brevet ble du sykmeldt XXXXXX, og at du sa opp din stilling pr. XXXXXX.

I brev av XXXXXX til Fylkesmannen i XXXXXX har du likevel kommet med en uttalelse til pasient 1. I brevet viser du til at du er sykmeldt på grunn av XXXXXX.

Du viser til at pasienter i Norge har rett til å snakke sine egne dialekter, og at du derfor også har rett til å svare på ditt morsmål. I tre punkter kommer du med uttalelser på XXXXXX. I vårt brev av XXXXXX ba vi deg oversette dette til norsk dersom du mente dette var relevante opplysninger for vår vurdering av saken.

I samme brev har du også kommet med enkelte merknader på norsk, hvor du viser til at det er lett å stille en diagnose hvis legen har tilgang på alle mulige undersøkelser. Du viser til at den aktuelle pasienten var mindre enn tre timer på barneavdelingen, men at du i løpet av disse tre timene fikk svar på blodprøvene (som du ventet nesten to timer på), ultralyd av magen og radiologiske undersøkelser. Videre viser du til at kirurgen, som kom ca ti minutter etterpå, bare bekreftet diagnosen.

Videre så anfører du at XXXXXX fikk alle undersøkelsene, og at pasientene kanskje burde legges direkte inn på XXXXXX, hvilket vil medføre mindre tidsrom mellom diagnose stilles og operasjon.

Du avslutter med å vise til at fastlegen likevel sendte pasienten til XXXXXX, og ikke til XXXXXX, hvilket etter din oppfatning betyr at fastlegen ikke fant pasientens allmenntilstand så alvorlig.

Opplysninger fra Helse XXXXXX HF

I vårt brev av XXXXXX ba vi helseforetaket redegjøre for dine funksjoner og arbeidsoppgaver i avdelingen, herunder hvilke perioder du var forvakt og bakvakt. Vi ba også om at det ble redegjort for hvilken opplæring du fikk, og om det var problemer knyttet til språk. I tillegg ba vi  om  redegjørelse for din faglige kompetanse og samarbeidsevner.

Videre ba vi om at det ble opplyst om det hadde vært andre klager på din yrkesutøvelse, fra pasienter eller kolleger. Vi ba også om at det ble opplyst om du hadde endret praksis eller væremåte i løpet av de fire årene du var ansatt i helseforetaket.

Det fremgår av brev av XXXXXX, at du ble tilsatt XXXXXX, og at du fungerte som assistentlege i en avtalt tremåneders opplæringsperiode. Du fungerte etter dette som overlege med bakvaktsfunksjon frem til XXXXXX. Din stilling ble da, som følge av at avdelingsledelsen ikke lenger hadde tillitt til din rolle som bakvakt, endret til funksjon som assistentlege. Endringene ble ikke iverksatt fordi du ble sykemeldt og du sa opp din stilling fra XXXXXX.

Det fremgår for øvrig av vedlegg til helseforetakets brev, at det var språkproblemer i oppstartfasen, men at din skriftlige fremstillingsevne ble oppfattet som bra. Det fremgår også at dine språk- og kommunikasjonsproblemer ble kontinuerlig fulgt opp av avdelingens ledelse.

Det fremgår også at dine samarbeidsevner ble oppfattet som mangelfulle, og dette var tema i flere møter mellom deg og arbeidsgiver.

Din atferd overfor pasienter var også jevnlig et tema i hele ansettelsesperioden, jf. notat etter møter XXXXXX, XXXXXX, XXXXXX, XXXXXX og XXXXXX. Avdelingsledelsen påpeker:

  • Du må ta mer initiativ under visitt og i akutte situasjoner. I tillegg må du kommunisere mer og bedre med pasienter og pårørende.
  • Fortsatt språkproblemer og det er usikkerhet om foreldrene skjønner den informasjonen du gir. Avdelingsledelsen er usikker på om kvaliteten i den behandlingen du gir pasientene er god nok og du blir bedt om å diskutere eller fremlegge pasientkasus oftere med dine kollegaer. Videre forventes det en langt mer aktiv holdning under visittgang. Avdelingsledelsen bemerker også at du som spesialist har liten erfaring med nyfødt og prematurmedisin.

Din arbeidsgiver har i et referat fra samtale XXXXXX presisert forventninger om forbedringer innen følgende områder:

  • Imøtekomme pasienter og pårørende på en respektfull måte
  • Ha et vennlig kroppsspråk overfor pasienter/pårørende og overfor kollegaer
  • Ta initiativ og beslutninger i akutte situasjoner

Bakgrunnen for dette var blant annet klage fra pårørende og sykepleiere i avdelingen.

Den XXXXXX fikk avdelingsledelsen en ny klage på din atferd og de ga deg derfor en advarsel i brev av XXXXXX. Klagen var fremsatt av pårørende etter en konsultasjon på poliklinikken. Avdelingsledelsen skriver:

Arbeidsgiver ser meget alvorlig på denne hendelsen og betrakter det som har skjedd som ett brudd på det gjensidige tillitsforholdet som ligger til grunn for en hver arbeidsavtale og at du ikke innfrir forventninger som arbeidsgiver har stilt.”

Arbeidsgiver påpeker at dersom tilsvarende skulle skje igjen eller at arbeidsavtalen skulle bli brutt, ville det være grunn til oppsigelse.

Den XXXXXX ble det holdt et nytt møte med deg. Bakgrunnen for møtet var en skriftlig bekymringsmelding på din praksis som lege i avdelingen. Avdelingsledelsen hadde også fått inn flere muntlige meldinger på at personale på barneavdelingen ikke hadde tillitt til deg i akuttsituasjoner. Det ble derfor bestemt at du ikke kunne gå bakvakt alene.

Det vises for øvrig til brev med vedlegg fra Helse XXXXXX HF.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i denne saken vurdert om det er grunnlag for å vurdere om din autorisasjon som lege skal tilbakekalles i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd.

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

De sentrale vurderingstemaene er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt.

Innholdet i forsvarlighetskravet er nærmere definert i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd som lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har i denne saken vurdert

  • om din behandling av de tre pasientene var forsvarlig,
  • om du ved din behandling av de tre pasientene har utvist grov mangel på faglig innsikt,
  • om du generelt har hatt en uforsvarlig virksomhet som lege og/eller
  • om du har en alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse.

I saker om tilbakekall av autorisasjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for tilbakekall foreligger før autorisasjonen kan tilbakekalles. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig.

XXXXXX.

Vedrørende behandlingen av pasientene og grov mangel på faglig innsikt

Statens helsetilsyn vil nedenfor vurdere din håndtering av de tre pasientene. For pasientene 1 og 2 var du bakvakt, og vi vil derfor innledningsvis angi norm for god praksis for en bakvakt ved en barneavdeling.

En bakvakt ved barneavdeling skal være spesialist i barnesykdommer eller ha spesialistkompetanse innen dette fagfeltet. En spesialist i barnesykdommer har bred faglig kompetanse og skal kunne løse de fleste faglige spørsmål som dukker opp i en vaktsituasjon. Det betyr ikke at vedkommende skal kunne foreta korrekt diagnostikk i ethvert tilfelle. Spesialist i barnesykdommer skal kunne identifisere pasienter som er kritisk syke og starte utredning og diagnostikk som er adekvat. Vedkommende må kunne starte den initiale og livsnødvendig stabilisering og behandling som er nødvendig før pasienten eventuelt transporteres til annet sykehus. Bakvakt med spesialistkompetanse har det overordnede ansvaret for undersøkelse og behandling av de pasientene som er i avdelingen og da spesielt de pasientene han eller hun involveres i. Pasienter som er kritisk dårlige skal følges opp av spesialist og i de fleste tilfellene vil dette si at bakvakten har hovedansvar for undersøkelse og behandling. Det innebærer at bakvakten aktivt må delta i behandlingen.

Spesialist i barnesykdommer skal ha god kunnskap om akutte og alvorlige tilstander innen barnesykdommer. Det vil være situasjoner hvor også bakvakt kan være usikker på om riktig diagnose er stilt og om iverksatte tiltak er korrekte. Særlig gjelder dette i de tilfellene hvor sykdomsbilde er uklart eller der pasienten har en sjelden tilstand. Bakvakt har en plikt til å søke bistand fra andre fagpersoner når dette er nødvendig. Det kan være behov for hjelp fra kirurg (akutt abdomen), nevrolog, infeksjonsmedisiner (meningitt) etc. Dersom nødvendig fagkompetanse ikke finnes i eget helseforetak, skal bakvakten sørge for at pasienten blir overflyttet til avdeling som innehar denne kompetansen. Terskelen for å involvere andre fagpersoner i vurderingen skal være særlig lav når det gjelder alvorlig syke barn.

Bakvakten skal bistå forvakten ved behov. Forvakten, som kan ha begrenset kunnskap og/eller praktisk ferdighet skal til enhver tid ha tilgang til bakvakt som skal bistå med utredning og behandling. Bakvakten har plikt til å bistå sin forvakt.

Videre vil Statens helsetilsyn angi en norm for primærvakt på barneavdeling da du hadde denne funksjonen for pasient 3.

Forvakt/primærvakt er den første legen som tar i mot pasienten i avdelingen. Han eller hun har ansvaret for å oppta grundig anamnese (sykehistorie). På barneavdeling vil anamnesen ofte bli fortalt av foreldrene. Det forutsetter gode kommunikasjonsferdigheter hos den som opptar anamnesen. Videre har primærvakten ansvar for å gjøre den objektive undersøkelsen. Det er vanlig praksis at lege i spesialisering orienterer sin bakvakt etter den primære undersøkelsen. Dette for å sikre at videre undersøkelser og behandling er i overensstemmelse med god praksis. Primærvakten skal også sørge for at nødvendig informasjon gis til ansvarlig sykepleier. Dersom sykepleier på vakttid har behov for å involvere lege tar hun kontakt med lege i primærvakt. Det er primærvaktens ansvar å gi råd og veiledning om undersøkelser eller behandling.   

Vurdering av pasient 1

Akutt abdomen er en tilstand som kan være forårsaket av alvorlig sykdom. Ved mottak av slike pasienter er det alltid viktig og innhente opplysninger om tidligere sykehistorie, herunder spesielt om barnet tidligere er operert i mageregionen. Dersom pasienten skulle få symptomer på tarmslyng må undersøkelse og initial behandling iverksettes så fort som mulig. Slike tiltak er grundig klinisk undersøkelse, opprette intravenøs tilgang, kontrollere væske- og elektrolyttbalansen, bestille røntgen oversikt abdomen/CT abdomen, eventuell legge en ventrikkelsonde, administrere smertestillende etc. Ileus er en alvorlig diagnose som krever rask intervensjon. Ileus hos barn skal behandles av kirurger med kompetanse på slike tilstander. Det er ofte nødvendig med overflytting til regionsykehus slik at barnet blir operert der.

Denne pasienten hadde som nyfødt blitt operert for et omfalocele med tarmreseksjon og end-to-end anastomose. Barnet hadde derfor økt risiko for å få komplikasjoner i mage-tarm regionen. Symptomene begynte plutselig, og det kom slimete og løs avføring. Barnet trakk bena opp under magen og var blekt, klynkende og utrøstbart. Symptomene og funnene tydet på at barnet hadde smerter og at tilstanden kunne være alvorlig som følge av en intraabdominal lidelse. Barnet hadde dårlig diurese som ga mistanke om forstyrrelse i væskebalansen.

Forvakten var meget uerfaren og tilkalte deg for at du skulle vurdere barnet. Du undersøkte ikke barnets mage hvilket var helt avgjørende i dette tilfellet for å avklare hva som feilte barnet. Du ga ikke råd og veiledning om hvilke undersøkelser som var viktig å foreta. Du overlot ansvaret til din forvakt som hadde bedt om din hjelp. Kirurg kunne først undersøke barnet nesten tre timer senere og da ble det raskt tatt en beslutning om umiddelbar overflytting til XXXXXX.

Du innså ikke at dette barnet hadde en alvorlig tilstand i bukhulen og at det var nødvendig med rask utredning. Det ligger innenfor ditt ansvarsområde som bakvakt å sørge for rask og riktig utredning. Du burde selv ha sørget for at barnet på et tidligere tidspunkt ble overflyttet til XXXXXX.

Statens helsetilsyn er av den oppfatning at du som spesialist i denne situasjonen skulle ha handlet annerledes. Du burde ha undersøkt magen fordi pasienten hadde symptomer, og deretter så raskt som mulig iverksatt adekvate undersøkelser og nødvendig behandling slik at diagnosen kunne bli stilt. Deretter skulle du ha sørget for overflytting til XXXXXX. Din manglende medvirkning i diagnostikk og initial behandling førte til at barnet ble utsatt for en unødvendig forsinkelse. Denne forsinkelsen hadde igjen betydning for det endelige resultatet av behandlingen.

Etter vår vurdering var det uforsvarlig ikke å undersøke pasienten og sørge for rask utredning og deretter overflytting til avdeling med nødvendig kompetanse. Statens helsetilsyn finner således at din behandling av pasienten var et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.    

Vurdering av pasient 2

Normen for undersøkelse og behandling ved akutt abdomen er beskrevet over.

Barn som innlegges med redusert bevissthet må utredes med tanke på cerebral årsak, infeksiøs tilstand, hjerte-karlidelse, endokrinologisk årsak eller akutt tilstand i abdomen. Det kan være nødvendig å trekke inn andre spesialister i disse vurderingene.

På barneavdelinger er spørsmålet om meningittdiagnose en vanlig problemstilling. Sykdommen kan i løpet av kort tid føre til et alvorlig utfall og det er derfor viktig at diagnosen avklares tidlig i forløpet slik at rett behandling kan iverksettes. Anamnese, klinisk undersøkelse, blodprøver og undersøkelse av spinalvæske vil gi svar på om barnet har meningitt. Det er derfor viktig at bakvakt kan utføre og tolke slike undersøkelser. Spinalpunksjon og undersøkelse av spinalvæsken er i denne sammenheng avgjørende for at diagnosen blir stilt. Barnelege i bakvakt skal kunne utføre og tolke en slik undersøkelse.

Pasienten innkom med symptomer fra mage-tarm regionen. XXXXXX hadde plutselig innsettende smerter og tok seg til magen som tegn på at smertene kom derfra. XXXXXX hadde oppkastninger som også tydet på akutt sykdom i mage-tarm. I tillegg hadde barnet redusert bevissthet. Moren var bekymret for barnet og hun hadde mistanke om tarmslyng eller blindtarmsbetennelse. Symptomene tydet på at barnet hadde en alvorlig tilstand og det var nødvendig med rask undersøkelse, diagnostikk og behandling.

Forvakten gjorde de første undersøkelsene og forsto raskt at barnet hadde en alvorlig sykdom. Hun kontaktet deg, slik hun burde gjøre, for å få faglig hjelp i den videre utredningen. Du ga beskjed om at du først ville komme en time senere. I dette tilfellet var det avgjørende at videre behandling ble iverksatt så fort som mulig. Din handlemåte tyder på at du ikke forsto alvoret i barnets tilstand. Etter ny purring kom du til avdelingen. Du møtte ikke pasient og foreldre på en respektfull måte. Sykepleier opplevde din kontakt med foreldrene som ”flaut”.

Forvakten var usikker på diagnosen og ønsket en faglig diskusjon om hva dette kunne være. Hun ønsket også hjelp til å tolke de blodprøvesvarene som var kommet. Det var din plikt å bistå forvakten i denne vurderingen. Forvakten ønsket hjelp med spinalpunksjon, men dette ville du ikke forsøke. Du kunne hverken veilede eller bistå forvakten i den basale utredningen. Etter vår vurdering tyder dette på at du mangler faglige kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å gjøre grunnleggende utredning av alvorlig syke barn.

Barnets tilstand var alvorlig. Du bagatelliserte symptomene. I følge deg var det ikke nødvendig med overflytting til regionssykehus. Dette tyder på at du ikke har evne til å forstå når en pasient er livstruende syk.

Du mente pasienten hadde diabetes, men du foretok ingen analyse av blodprøvene. Det ville ha fremgått av disse svarene om barnet hadde diabetes. Du hadde ikke grunnlag for å stille denne diagnosen. Du sørget heller ikke for overflytting til avdeling med høyere kompetanse selv om barnet var kritisk dårlig og det var nødvendig med rask behandling.

Statens helsetilsyn vurderer det slik at du i forhold til denne pasienten sviktet i grunnleggende krav til yrkesutøvelsen:

  • du bistod ikke forvakten,
  • du tok ikke tok del i utredningen og behandling av et kritisk dårlig barn,
  • du møtte ikke pårørende på en respektfull måte,
  • din opptreden gir inntrykk av at du ikke innehar basale kunnskaper og ikke innhenter bistand fra andre fagpersoner når det er påkrevet.

Etter Statens helsetilsyn sin vurdering var din behandling av pasienten et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Etter vår vurdering utviste du også grov mangel på faglig innsikt ved behandlingen av pasienten.

Vurdering av pasient 3

Ved denne hendelsen var du overlege i vakt og du hadde ansvaret for primærundersøkelse og videre oppfølging av pasienten i avdelingen (funksjon som primærvakt). Det henvises til normen for primærvakt som er angitt over.

Barnet var tre måneder gammelt og innkom til sykehus med høy feber og utslett i ansiktet. Den primære utredningen må ta sikte på og avklare om det foreligger en infeksjon og alvorlighetsgraden av en slik infeksjon. Den kliniske undersøkelsen sammenholdt med anamnesen gir viktig informasjon. Dykningsprøver skal inngå i rutinemessig utredning. Blodprøver vil ofte gi informasjon om type infeksjon (viral eller bakteriell) samt alvorlighetsgraden av infeksjon. Barn som har høy feber, redusert almenntilstand og utslett skal alltid utredes for meningitt.

Barnet ble undersøkt av deg og du gjorde de første nødvendige undersøkelsene av barnet. Du ga imidlertid beskjed til sykepleier at det var unødvendig å ta blodprøver på dette barnet, noe som hadde vært relevant å ta i og med at det forelå mistanke om infeksiøs tilstand hos barnet. Etter undersøkelsen ga du beskjed til sykepleier at barnet hadde ”kolikk”. Det tyder på at du ikke har kommunisert med foreldrene slik at du fikk en relevant anamnese. Barnet hadde feber og utslett og din kolikkdiagnose var irrelevant med tanke på barnets symptomer. Du har ikke hatt fokus på det som var pasientens problem.

Sykepleier på avdelingen var bekymret for barnet, spesielt med tanke på mulig meningitt. Hun tok kontakt med deg for at du skulle tilse barnet igjen og spesielt undersøke utslettet. Du ville ikke komme til avdelingen for å undersøke barnet, men sa at dette kunne vente til neste dag. Dette tyder på at du ikke har forstått din rolle som primærvakt. Det er din plikt som primærvakt å undersøke barnet når sykepleier er bekymret for barnets tilstand. Meningitt er en alvorlig tilstand og diagnosen må stilles raskt. Du burde derfor ha vurdert barnet igjen oppe på avdelingen for å se om det var tilkommet endring i barnets tilstand. Deretter burde du informert både foreldre og sykepleier om dine funn og at meningittdiagnosen var lite sannsynlig. Hendelsen viser etter vår vurdering at du sviktet i din rolle som primærvakt.

Laboratoriet lurte på om du ville mikroskopere blodutstryk fra barnet fordi det var mange blastceller og neutrofile celler i preparatet. Du ønsket ikke å gjøre dette, men ga beskjed om at det skulle tas nye blodprøver neste dag. Det hadde vært god praksis og vurdere utstryket selv. Det hadde gitt informasjon om hvilken type infeksjon som forelå og det var viktig for den videre observasjon og eventuell behandling. Hendelsen kan tyde på at du ikke har kunnskap til å vurdere blodceller i mikroskop.

Dette barnet fikk en forsvarlig undersøkelse da du tok i mot barnet ved innleggelse. Du har imidlertid ikke fulgt opp slik du burde ha gjort og hendelsen tyder på at du ikke følger opp når sykepleier ber om hjelp til vurdering av et sykt barn.

Statens helsetilsyn mener at din manglende oppfølging av pasienten var et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Vedrørende uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt

Statens helsetilsyn vil påpeke at det er flere mangler i din yrkesutøvelse som lege. Dette gjelder særlig innenfor følgende områder:

  • Norskkunnskaper
  • Kommunikasjon med pasient/pårørende
  • Kommunikasjon med helsepersonell i avdelingen
  • Evnen til å rådspørre seg med andre når det er påkrevet
  • Iverksettelse av undersøkelse, utredning og behandling av kritisk syke barn
  • Klinisk skjønn
  • Ferdigheter som lege
  • Iverksette overflytting til annet sykehus når dette er påkrevet
  • Faglige kunnskaper
  • Forståelse for funksjon som forvakt og bakvakt 
  • Etterlevelse av inngått avtale med arbeidsgiver

De tre pasienteksemplene over viser at du mangler grunnleggende kunnskaper i din yrkesutøvelse som lege. Hendelsene har vist at dette ikke bare er mangel på spesialkunnskaper innen pediatri, men også generelle kunnskaper og egenskaper som en lege skal ha. Evnen og kunnskapen til å se og forstå at en pasient er kritisk syk er helt nødvendig for å arbeide med pasienter. Etter vår vurdering viser de tre hendelsene som er drøftet ovenfor at du har en gjennomgående svikt i din yrkesutøvelse som lege.

Evnen til å forstå norsk språk og kunne kommunisere med helsepersonell, pasienter og pårørende er også en forutsetning for å arbeide som lege. Det forutsettes at leger har basiskunnskaper som gjør dem egnet til å utøve yrket. Etter vår vurdering har saken i forhold til også dette området vist at du har en gjennomgående svikt ved din yrkesutøvelse. Vi viser til at det har kommet et betydelig antall klager på din atferd, både muntlige og skriftlige, fra kolleger og pårørende. Du har også fått en advarsel fra arbeidsgiver.

Vi viser også til at det av rapportene fra arbeidsgiver, utarbeidet med tanke på oppfølging av deg som ansatt, fremgår at din atferd og din yrkesutøvelse har vært tatt opp med deg flere ganger. Det fremgår at det har vært liten bedring til tross for oppfølging fra arbeidsgiver.

Statens helsetilsyn finner samlet sett at du har utvist grov mangel på faglig innsikt, og at du har drevet uforsvarlig virksomhet.

Vurdering av om din autorisasjon som lege skal tilbakekalles

Statens helsetilsyn finner at du må anses uegnet til å utføre virksomhet som lege forsvarlig på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt.

Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57. Om helsepersonellets autorisasjon skal tilbakekalles beror på en totalvurdering. En grunnleggende forutsetning for å kunne utøve virksomhet i helsetjenesten er at allmennheten har den nødvendige tillit til de som utøver virksomhet og til helsetjenesten som sådan. Formålet med tilbakekallsreaksjonene er å bidra til og sikre kvalitet i og tillit til helsetjenesten, og beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en risiko for pasienten.

Etter vår vurdering har saken avdekket at du har utvist grov mangel på faglig innsikt, at du har drevet uforsvarlig virksomhet og at du mangler grunnleggende ferdigheter som lege. Vi ser spesielt alvorlig på saken da du er spesialistutdannet med mange års erfaring.

Saken er av en så alvorlig karakter at vi finner at din autorisasjon må tilbakekalles.

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som lege og spesialist i barnesykdommer.

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57, på grunn av uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt.

Melding om vedtaket vil bli sendt til berørte instanser.

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX

XXXXXX

 

Vedlegg:

Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi:

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Lenker om tilsynssaker

Søkeside for avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker