Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Helsedepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å følge opp forslagene i Sosial- og helsedepartementets rapport "Turnustjeneste for leger". Ovennevnte rapport er et ledd i dette oppdraget. Helsetilsynet beklager at arbeidsgruppen ikke har fått et bredere mandat.

 ./. I Helsetilsynets vedlagte høringsuttalelse til rapport "Turnustjeneste for leger' av 12. mars 2001 konkluderte vi blant annet med at vi savnet en bredere drøfting av turnustjenestens målsetting og innhold. Rapporten hadde derfor etter vår vurdering begrenset verdi ved valg av ulike løsninger på fremtidige problemer knyttet til turnustjenesten for leger.

Helsetilsynet ønsker igjen å påpeke nødvendigheten av en grundig gjennomgang og drøfting av turnustjenestens hensikt og funksjon, faglig og helsepolitisk, i lys av endrede rammebetingelser.

Store strukturelle endringer i helsetjenesten de siste årene som fastlegeordningen, sykehusreformen med statligovertakelse av sykehusene og økende funksjonsfordeling internt i de enkelte sykehus og mellom sykehusene inkludert nedleggelse av akuttberedskapen, har i tillegg til innføring av EØS-avtalen og økte studentkull, endret rammebetingelsene for turnustjenesten for leger radikalt. Dette gjennomgås, men drøftes ikke i tilstrekkelig grad i rapporten som nå er på høring. De endrede rammebetingelsene krever etter vår vurdering en mer dyptgående diskusjon av turnustjeneste mål og innhold og mer radikale forslag til endringer enn hva arbeidsgruppen anbefaler. Små justeringer i forhold dagens ordning løser ikke de grunnleggende problemer knyttet til turnustjenesten for leger.

Forsøk med obligatorisk psykiatri i turnustjenesten for leger

Spørsmålet om fagområdet psykiatri skal være obligatorisk i turnustjenesten må inngå i en overordnet diskusjon om turnustjenestens mål og innhold.

Det er mange gode faglige grunner til at psykiatri kan inngå i fagkretsen i likhet med andre viktige spesialiteter som indremedisin og kirurgi. Helsetilsynet tviler imidlertid sterkt på at obligatorisk psykiatri praktisk lar seg gjennomføre under eksisterende rammebetingelser. Det fremgår av rapporten fra arbeidsgruppen at beregninger utført av Samdata psykisk helse viser at under gitte forutsetninger kan et tilstrekkelig antall turnusplasser fremskaffes. Sannsynligheten for at alle disse kan benyttes vil av praktiske og logistikk hensyn imidlertid være liten.

Modell for turnustjenesten

Statens helsetilsyn har ingen tilsynserfaringer som gir preferanseorden ved valg av modell.

Også valg av modell forutsetter definering av hvilke funksjoner turnustjenesten skal oppfylle og en klar prioritering mellom disse. Eksempelvis vil prioritering av praktisk trening i generell pasientbehandling, kommunikasjon og samhandling med pasienter og andre grupper helsepersonell og tjenestenivåer føre til valg av andre modeller enn om trening i å mestre øyeblikkelig-hjelp-situasjoner og ferdighetstrening i visse prosedyrer prioriteres. Endrede rammebetingelser medfører at man må prioritere mellom de ulike funksjoner som turnustjenesten tradisjonelt har hatt både faglig og helsepolitisk.

Dilemmaet ved valg av modell for sykehustjenesten er blant annet dybde kontra bredde. Dersom det er ønskelig å prioritere fordypning, krever dette etter Helsetilsynets vurdering seks måneders sammenhengende tjeneste ved en avdeling. Dette er også nødvendig for tilegnelse av legerollen, som betinger at turnuslegene blir kjent med avdelingen og arbeidsoppgavene i en slik grad at de kan fungere tilnærmelsesvis selvstendig.

Modell D vil i større grad enn dagens turnusordning være tilpasset strukturendringene i spesialisthelsetjenesten og krav om praktisk tjeneste i EUs reviderte legedirektiv som vil gjelde fra 1. januar 2006. Direktivet inneholder krav om blant annet tre års veiledet praktisk tjeneste for å kunne praktisere sjølvstendig som lege for trygdens regning. EUs krav innebærer minst et halvt års veiledet tjeneste i både sykehus og i allmennpraksis, mens det ikke stilles krav til innholdet i resten av tjenesten. Legen står derfor fritt til selv å velge tjenestested.

Prioritering av turnusplasser

Diskusjonen om prioritering av turnusplasser synliggjør et annet problem i turnustjenesten, nemlig administrering av ordningen. Helsetilsynet savner en nærmere drøfting av alternative administrative modeller. Modell D vil langt på vei løse de problemer som skaper behov for prioritering av turnusplasser. For å redusere ulempene knyttet til modell D og sikre gjennomstrømming av turnusleger kan det være nødvendig å iustere modellen noe.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har ingen tilsynserfaring som gir preferanseorden for valg av modell. Vi savner en grunnleggende diskusjon om turnustjenestens ulike mål og funksjoner med beskrivelse av hvilke konsekvenser alternative prioriteringsrekkefølger vil få for valg av modell. Klare prioriteringer og hva som er administrativt og praktisk mulig vil være avgjørende for valg av modell.

Med hilsen

Jørgen Holmboe e.f.
avdelingsdirektør
Marit Nygaard
seniorrådgiver

 

Saksbehandler: Marit Nygaard