Rapport fra landsomfattende tilsyn- forsvarlig omsorg i barneverninstitusjoner - ved Alta ungdomssenter 2018

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Alta ungdomssenter (AUS), Bufetat Region Nord den 7-9. mai 2018. Vi undersøkte om AUS sørger for tydelige rammer som sikrer ungdommene trygghet, stabil og god voksenkontakt og at forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at ungdommene får forsvarlige tjenester på disse områdene.

Tilsynet ble gjennomført som en del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Etter landsomfattende tilsyn ved institusjonen i mai 2018 fant Fylkesmannen i Finnmark at AUS har tydelige rammer som sikrer ungdommen trygghet, og stabil og god voksenkontakt. Institusjonen arbeider bevisst og systematisk for å unngå bruk av tvang. Arbeidet ledes gjennom tett oppfølging og kontroll av at praksis er i tråd med gjeldende retningslinjer. Fylkesmannen fant imidlertid at AUS har generelle husregler som innskrenker barns rettigheter i forhold til rettighetsforskriften (del av avsnitt fjernet).

Fylkesmannen konkluderer med følgende:

Fylkesmannen finner at AUS praktiserer regler som innskrenker ungdommenes personlige integritet, rett til samvær og besøk, og rett til å bevege seg fritt.

Dette er brudd på barnevernloven § 5-9 jf rettighetsforskriften § 3.

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen har i dette tilsynet undersøkt om AUS gir ungdommene forsvarlige tjenester på disse områdene;

• Tydelige rammer som sikrer barna trygghet
• Stabil og god voksenkontakt
• Forebygging av tvang og begrensninger
• Gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner
• Oppfølging av tvang og begrensninger

Ungdommens medvirkning har vært et gjennomgående og integrert tema i alle forhold som ble undersøkt.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med AUS jf. bvl. §§ 2-3 b og 5-7. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Rettighetsforskriften § 1 omhandler institusjonens ansvar for å gi barn på barneverninstitusjon forsvarlig omsorg. Formålsparagrafens ordlyd er som følger: «Institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg innebærer blant annet å gi beboerne vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, oppfølging av skole-, opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, stabil og god voksenkontakt, opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt å lære beboerne respekt og toleranse. Hva som er å anse som forsvarlig omsorg vil blant annet avhenge av beboerens alder og modenhet og formålet med plasseringen.»

Når barn bor på barneverninstitusjon har de krav på å få den omsorg de har behov for i foreldrenes sted. Dette innebærer blant annet at institusjonen må gi dem beskyttelse slik at de ikke utsetter seg for fare. Institusjonen må også sikre at ikke barna utsetter hverandre for fare, eller skader hver andre. Blant annet for å sikre dette, kan institusjonen iverksette innskrenkninger i barnas selvbestemmelsesrett og personlige frihet.

Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan betegnes som god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut i fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. [nnholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet.

Kravet til forsvarlige tjenester må ses i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet. Det går frem av barnevernloven § 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det enkelte barns synspunkter er et vesentlig element når barnets beste skal vurderes.

Barns rett til medvirkning er hjemlet i barnevernloven § 4-1 annet ledd og forskrift om medvirkning og tillitsperson. I rettighetsforskriften § 7 og forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 9 er barns rett til medvirkning under oppholdet ved institusjonen presisert nærmere.

Med medvirkning forstås at barn skal få tilstrekkelig informasjon og få anledning til å komme med sine synspunkter. Barnets synspunkter må vurderes og tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Krav til internkontroll, jf forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 10 innebærer at institusjonen gjennom sin styring skal sikre at oppgaver blir utført i samsvar med lovkrav.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll (styring).

Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i institusjoner § 1 stiller krav om at institusjonene skal ha en institusjonsplan. Institusjonen skal redegjøre for hvordan kravene i regelverket blir oppfylt og gi en beskrivelse av målsetting, målgruppe og metodikk.

Krav til bemanning og de ansattes kompetanse fremgår av forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 5 første ledd. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning sett i forhold til institusjonens må lgruppe, målsetting og metodikk.

Tvang
I barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften er det gitt regler om barns rettigheter under institusjonsoppholdet og grensene for hva institusjonen kan iverksette av tvang og begrensninger.

Tvang i akutte faresituasjoner jf. rettighetsforskriften § 14, bygger på hovedinnholdet i straffelovens alminnelige regler om nødrett og nødverge. Dette innebærer at en nødsituasjon gjør det lovlig å utøve handlinger som ellers ville vært ulovlige.

Rettighetsforskriften § 12 innebærer krav til institusjonen om å arbeide systematisk for å forebygge at barn blir utsatt for unødvendige begrensinger og tvang. Dette gjelder både generelt og i den enkelte situasjon.

Når tvang har vært brukt, er institusjonen forpliktet til å gjennomgå episoden for å ivareta barnet som har vært utsatt for tvang. I tillegg skal leder gjennomgå for å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer for å unngå tilsvarende bruk av tvang fremover.

Bruk av tvang skal dokumenteres i samsvar med reglene i rettighetsforskriften § 26.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering
AUS er en akuttinstitusjon som gir tilbud til ungdom i alderen 13-18 år, plassert etter Lov om barnevern §§ 4-6, 4-17 jf. 4-12 og 4-25. AUS skal ivareta ungdommer som befinner seg i en krisesituasjon og som har behov for umiddelbar plassering utenfor hjemmet.

AUS har hele Finnmark, Troms og Nordland som inntaksområde. Ved ledig kapasitet bistår institusjonen også andre regioner.

AUS drives av Bufetat region Nord. Ved AUS består administrasjonen av institusjonsleder, to avdelingsledere og kontorfaglig ressurs. Institusjonen består av flere bygninger som ligger helt nede ved sjøkanten i Alta. Det er to boavdelinger for ungdom; Sjøtun med plass for 5 ungdommer og Utsikten med plass til 3 ungdommer. I tillegg er det egne bygg for administrasjonsavdeling, aktivitetshus og besøksleilighet.

Avdelingsledere på Sjøtun og Utsikten har sine kontor inne på huset der ungdommene bor.

AUS har som målsetning at 70 % av bemanningen skal ha utdanning innenfor helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger. Av ca 26 årsverk, har I 8 ansatte barnevern­ / sosialfaglig eller annen relevant høyere utdanning. Institusjonen har to spesialutdannede miljøterapeuter og en faglig ansvarlig. Disse har ansvar for systematisk oppfølging og veiledning av de ansatte i det faglige arbeidet. Det gjennomføres ukentlig veiledning for alle hovedkontaktene, hvor hver hovedkontakt far minimum en times veieldning i arbeidet med «si n» ungdom. De fleste ansatte har gjennomført Handlekraft, og flere ansatte har gjennomgført en treårig opplæring, og avlagt eksamen i kognitiv atferdsterapi (KAT). [nstitusjonen har egen skole- og helseansvarlig.

Tydelige rammer som sikrer ungdommene trygghet, og stabil og god voksenkontakt
AUS har beskrevne rutiner for arbeidet som skal gjøres fra avgjørelse om inntak av ny ungdom og fram til utsk rivning. Sjekkliste for faglig forløp under oppholdet angir alle arbeidsoppgaver fra oppstart til avslutning, og i tillegg foreligger det rutinebeskrivelser for enkeltelementer i forløpssjekklisten.

Ved inntak av ny ungdom på AUS, har institusjonen fokus på å etablere kontakt med ungdommen og skape relasjon til dem. Ungdom far informasjon om institusjonen, hvem som bor der, regler og rutiner og det etterspørres hva ungdommen ønsker og trenger. Hva slags informasjon som gis umiddelbart vurderes ut i fra situasjonen; om ungdommen kommer sent på kveld/natt og forøvrig er mottakelig for all in formasjon. Informasjonen gis senest i inntaksmøte neste dag. Det er primært ungdommens hovedkontakt som tar i mot ungdommen og som deltar i inntaksrnøtet.

I tillegg til muntlig informasjon, får ungdommene et informasjonshefte «Velkommen til Alta ungdomssenter» som inneholder informasjon om institusjonen, de voksne, oversikt over hverdags- og helge/ferierutiner, rettigheter og husregler.

Ungdommene sier at de har fått informasjon om sine rettigheter og om regler som gjelder ved AUS. Ungdommene vet at de har en hovedkontakt. Det finnes rutiner for hovedkontakt, og både ungdommer og ansatte er kjent med hva en hovedkontakts oppgaver er.

Ungdommene sier de føler seg trygge på AUS, og de opplever at de blir lyttet til. Ungdommene sier at de kan be om trøst av voksne, men ingen av dem gjør det. Ikke alle ungdommene opplever at det alltid er voksne tilgjengelig når de trenger det. De f'ar hjelp til å kontakte barneverntjenesten når de trenger det.

Det gjøres risikovurderinger av den enkelte ungdom ved inntak og fortløpende unde rveis, og tiltak beskrives i miljøterapeutisk tilnærming. Institusjonen dokumenterer faglige vurderinger blant annet i miljøterapeutisk plan og sikkerhetsplan.

Alle ungdommene har egen handlingsplan som jevnlig evalueres. Ved gjennomgang av dokumentasjon ser vi at ungdommenes ønsker og behov etterspørres ved inntak og fortløpende underveis. Det fremkommer i ungdommenes planverk, loggføringer i Birk, og i samtaler med ungdom og voksne, at ungdom far komme med sine synspunkter og at deres innspill blir lyttet til og vurdert.

Ungdommene gjennomfører månedlige brukerundersøkelser, hvor de blir bedt om å gi tilbakemelding på egen opplevelse av hvordan de har det på AUS. Svarene fra undersøkelsen blir brukt aktivt i videre samtaler og arbeid med ungdommene.

Ungdommene sier at de har ukentlige husmøter og at de på husmøtene planlegger meny og aktiviteter den uka. Husregler er endret etter innspill fra ungdommer, eksempelvis er tidspunkt for tilgang til wifi utvidet. Ungdommene sier at de ikke alltid får begrunnelser hvis de ikke far det som de ønsker, eller de far til svar «at det er en regel her».

For å skape gode relasjoner og å forhindre konflikter og overgrep har AUS flere virkemidler. I dagliglivet legges det til rette for at ungdom og voksne har felles aktiviteter. De spiser middag i fellesskap, har ukentlige husmøter og deltar i fellesskap på fritidsaktiviteter. Ungdom forteller at de går på kino, i basseng, ser film på tv sammen.

Videre sier de ansatte at det er viktig å introdusere ungdom for hverandre, være tett på ungdomsgruppa, kjenne på stemningen og å være positive. En ungdom sier at de voksne laquo;er hyggelige», og at det gjør at det blir hyggelig å bo på AUS. Dersom det oppstår konflikter mellom un gdom, jobber de voksne med å prøve å få ungdom til å snakke sammen del av avsnitt fjernet

I intervju kommer det frem, og vaktliste viser, at det på de aller fleste vakter er bemannet med fast ansatte med god kompetanse. Institusjonen har fast vikarliste og har fokus på å benytte vikarer med erfaring fra institusjonen. Ungdom og ansatte forteller, og vaktliste viser, at bemanningen økes på bakgrunn av ungdommenes behov. del av avsnitt fjernet.

Ungdommen forteller at de kjenner de voksne som er på arbeid.

Avsnitt fjernet

Når ungdom flytter inn på AUS oppdaterer den enkelte ansatte seg på informasjon ved overlapping og gjennomgang i Birk. AUS har rutiner for loggføring etter hver vakt.

Informasjon om hendelser, endringer i tiltak og miljøterapeutisk plan, bruk av begrensninger og tvang overlappes ved hvert vaktskifte. Vaktansvarlig på hver avdeling har daglig møte med leder hvor det orienteres om status og planlegging av dagen.

En gang i uka har ledergruppen og faglig ansvarlig ved institusjonen tavle møte, hvor forløp og status i forhold til den enkelte beboer gjennomgås. Ledelsen følger med på og kontrollerer at planer og rutiner blir etterfulgt, og korrigerer dersom det oppdages svikt, eller at rutiner og planer ikke er fulgt opp. Tilsynet fikk se tavlen og leder viste hvordan gjennomgangen fungerer ift den enkelte ungdom og arbeidet med forløpet under oppholdet ved AUS.

Leder følger med på hvordan ungdom opplever det å bo på AUS gjennom daglige morgenmøter, ukentlige ledermøter, fagmøter hver tredje uke og gjennomgang av faglig veiledning en gang per måned. Brukerundersøkelser som ungdom har svart på gjennomgås også i møtene. Leder sier at det er en rutine hvor brukerundersøkelser skal oppsummeres hver 3. måned for å brukes i det systematiske forbedringsarbeidet. Det er ikke alltid dette gjøres. Brukerundersøkelsene oppsummeres årlig i rapportering til region Nord.

I intervju med avdelingsdirektør i Region Nord kommer det frem at ungdommenes medvirkning ved AUS er et tema i månedlige statusmøter. Videre følger region Nord med på ungdommenes erfaringer ved å gjennomgå brukerundersøkelser fra AUS. Resultatene benyttes for å forbedre arbeidet i institusjoner. Eksempelvis har tilbakemeldinger fra ungdom bidratt til å inkludere ungdom i ansettelsesprosesser ved åla ungdom være med å utforme spørsmål til jobbkandidater.

Institusjonen har gjennomført ROS -analyse, hvor ledelse og ansatte har deltatt. I 2017 og 2018 er det fokus på risikovurdering og tiltak i forhold til temaet «Trygghet og sikkerhet for ansatte og ungdom ved trusler og voldshandlinger». I intervju med ansatte beskrives traumebevisst omsorg, kognitiv atferdsterapi (KAT) og Handlekraft som sentrale metoder i arbeidet med ung dommen. De sier at de kjenner metodene og får jevnlig opplæring og veiledning. del av avsnitt fjernet.

Alle ansatte kjenner til at avvik skal meldes i TQM, og det meldes avvik. Gjennomgang av avvik meldt i TQM-systemet for 20 18, viser at avvikene som meldes blir håndtert av nærmeste leder. Tiltak blir iverksatt. Ifølge leder meldes avvik også på andre måter enn via TQM, eksempelvis som mail til leder. Leder uttaler at det garantert er mer avvik enn det som fremkommer i TQM. Videre sier leder at dette med hva og hvordan forhold skal me ldes, er et jevnlig tema, og at avvik skal meldes i TQM. Det er uklart om det meldes som avvik dersom f.eks. forebyggende tiltak i planer ikke gjennomføres som forutsatt. Leder sier at dersom det oppdages avvik i forhold til prosedyrer ol i arbeidet med ungdom, iverksettes det tiltak selv om det ikke er meldt i avvikssystemet. Arbeidet med enkeltungdom følges tett i ukentlige tavlemøter.

Alle avviksmeldinger går automatisk med kopi til regionnivå. Regionnivået holder seg også orientert om avvik i årlige virksomhetsstyringssamtaler, månedlige møter, godkjenningsmyndighetens kontroll, og de foretar stikkprøver i Birk.

I intervju beskrives det av både leder av AUS og avdelingsdirektør at det er hyppig kontakt mellom nivåene. Avdelingsdirektør er også leder for inntak i Region Nord, og er dermed godt orientert om alle inntak til AUS. Det gjennomføres virksomhetstyringssamtaler to ganger i året og månedlige statusmøter. I statusmøter er det faste tema; økonomi, belegg, avvik i TQM, tvangsprotokoller, vikarbruk, nærvær av ledelse og skolegang. Leder beskriver at hun får opplæring og veiledning av regionnivået når hun ber om det.

Arbeid med tvang og begrensning, forebygging, gjennomføring(§ 14) og oppfølging
AUS har en rutine for tvangsprotokoll som beskriver hvordan tvangsprotokoller skal fylles ut og når. Det foreligger ikke andre rutinebeskrivelser av hvordan de ansatte skal arbeide med forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang og begrensninger.

Ansatte beskriver at de faglige metodene som benyttes (traumesensitiv omsorg,

Handlekraft, KAT-samtaler og brukermedvirkning), sammen med opplæring i rettighetsforskriften og flere gjennomførte kurs i Trygghet og sikkerhet, som styrende for arbeidet med tvang. I 2017 /2018 har alle ansatte deltatt på kurs i Trygghet og sikkerhet (opplæ ring gjennom spisskompetansesenteret for Trygghet og sikkerhet i Bufetat), og det det er ukentlig vedlikeholdstrening i programmet.

I intervju formidler alle ansatte at arbeid med forebygging i forhold til tvang er en viktig del av arbeidet. Det utarbeides risikovurderinger, sikkerhetsplaner og miijøterapeutisk tilnærming i forhold til den enkelte ungdom. Kommunikasjon med ungdom, skjerme ut av situasjoner, og det å lage frivillige avtaler er viktig for å forhindre bruk av tvang.

Avtaler kan være å lage jevnlige treffpunkt, ha kontakt på sms ol. Det fremkommer i samtale med ungdom at de er kjent med hva som kan utløse bruk av tvang og begrensning, og hva som skal til for å unngå dette.

Det framgår av dokumentasjon og planverk at forebyggende tiltak dokumenteres og at de ansatte er kjent med disse.

Når det gjelder tvang i akutte faresituasjoner formidler alle ansatte i intervju, at tvang i akutte faresituasjoner søkes å unngås ved å snakke rolig med ungdommen, og hvis det vurderes som forsvarlig; å trekke seg tilbake / ut av situasjonen. Dersom det kommer til en tvangssituasjon, gjennomføres tvangen så skånsomt som mulig, og de forsøker å avslutte situasjonen så snart som mulig. De sier at det er viktig å snakke med ungdommen underveis for å kunne avslutte tvangsbruken så tidlig som mulig. Tilsynet ser etter gjennomgang av tvangsprotokoller og samtaler med ansatte at tvang i akutte faresituasjoner, kun benyttes når andre og mer lempelige tiltak er prøvd først. Tvangen utføres så skånsomt som mulig og man forsøker å avslutte tvangsepisoden så snart som mulig.

Det er kjent for alle ansatte hvem som beslutter bruk av tvang, og hvordan oppfølging av tvang skal gjennomføres. Ansatte sier at det alltid gjennomføres samtaler med ungdommen etter gjennomført tvang. Det er et mål at den som bar gjennomført tvangen snakker med ungdommen om det som bar skjedd. Ungdommen får hjelp til å klage.

Tvangsprotokoller oversendt Fylkesmannen, samtale med ungdom og dokumentgjennomgang i BIRK viser at institusjonen dokumenterer barnets synspunkt i forhold til hvorfor tvangen oppsto, og at barnets synspunkt, og institusjonens vurdering er dokumentert.

I samtaler med leder og ansatte framkommer det at man bruker evalueringer av tvangsbruk systematisk i forbedringsarbeid av arbeidet med tvang på ins titusjonen. Eksempelvis gjennomgås alle tilbakemeldinger og vedtak fra Fylkesmannen på protokoller i personalmøter og lokalt samarbeidsutvalg. Avgjørelser fra Fylkesmannen benyttes også i caser og arbeid under opplæring i rettighetsforskriften. Regionnivået får informasjon om tvangsbruken i månedlige styringsmøter. I tillegg er det en rutine på at dersom det iverksettes mer enn 4 tvangsprotokoller i perioden følges dette opp av regionnivået.

I informasjonsheftet til ungdommene om rammer og husregler ved AUS, står det blant annet at «du har rett til å ha besøk av familie og venner hvis du ønsker det.» og - «personalet har mulighet til å foreta vurderinger med hensyn til hvorfor du bor hos oss, plasseringshjemmel osv. Personal bar mulighet til å regulere besøk med hensyn til ansvar for trygghet og trivsel i institusjonen.»

Det framkommer i samtaler med ungdommer og ansatte at ungdommene som hovedregel må ha døren åpen ved besøk på rommet. Ungdommene sier at det er en regel på AUS. I samtaler med ansatte bekreftes denne praksisen i stor grad, og det fremkommer at ikke alle ansatte gir individuelle begrunnelser for begrensningen. Ved dokumentgjennomgang fant ikke tilsynet at slike begrensninger var dokumentert, eller individuelt begrunnet. Det er noe uklart hvorvidt det praktiseres for alle ungdommene, alltid. Ansatte sier at denne praksisen er et virkemiddel for å forhindre konflikter og overgrep mellom ungdom.

Det fremkommer i samtaler med ungdommer og noen ansatte at ungdommene ikke får besøke hverandre på tvers av avdelingene. I samtaler med ungdommene sier de at begrunnelsen de får for ikke å kunne gå på besøk mellom avdeling ene, er at det er en regel ved AUS. I intervju med ansatte og i oppsummeringsmøte etter tilsynet fremkommer det at personalet i stor grad oppfatter dette som en regel som praktiseres i hverdag en. Leder uttaler at dette ikke er en regel på AUS, men at en slik begrensning av samvær skal individuelt begrunnes og dokumenteres. Vi ser i logg i BIRK, at det er foretatt individuell vurdering ved en anledning, av hvorfor ungdommene ikke får besøke hverandre på tvers av avdelingene.

Ungdommenes medvirkning
I samtale med ungdom sier de at de blir lyttet til og f'ar si sin mening. De forteller at voksne har spurt dem om deres ønsker, og de sier de får være med å påvirke sin egen hverdag ved å planlegge meny og aktiviteter, enten på husmøte, eller «ved å snakke med de voksne». Ungdommene sier at de ikke alltid får begrunnelser hvis de ikke får det som de ønsker. Når det gjelder begrensninger i forhold til å kunne besøke ungdom på andre avde ling, og det å ha døra åpen til rommet ved besøk, så sier noen ansatte at det begrunnes individuelt, mens andre ansatte sier at det ikke gjør det.

Det fremkommer i ungdommenes planverk, loggføringer i Birk, og i samtaler med ungdom og voksne, at ungdom får komme med sine synspunkter og at deres innspill blir lyttet til og vurdert.

Tvangsprotokoller oversendt Fylkesmannen, samtale med ungdom og dokumentgjennomgang viser at institusjonen dokumenterer barnets synspunkt i forhold til hvorfor tvangen oppsto, barnets synspunkt og institusjonens vurdering er dokumente rt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tydelige rammer som sikrer barna trygghet og stabil og god voksenkontakt
Problemstillingen er om AUS gir ungdommene forsvarlige tjenester når det gjelder tydelige rammer som sikrer barna trygghet og stabil og god voksenkontakt.

Fylkesmannen vurderer at institusjonen har rutiner for arbeidet med trygge rammer og stabil og god voksenkontakt som de ansatte kjenner og arbeider etter. Det vurderes at de ansatte også har nødvendig kompetanse, kunnskap og opplæring for å kunne ivareta ungdommenes behov for tydelige rammer og god og stabil voksenkontakt.

Institusjonens møtestruktur og overlappingsrutiner ivaretar informasjonsflyt mellom ansatte, og mellom ansatte og ledelse. Fylkesmannen vurderer at denne strukturen sikrer at informasjon er godt kjent hos alle ansatte, og at nødvendige tiltak iverksettes og følges opp.

Fylkesmannen finner at AUS sikrer at ungdoms synspunkter etterspørres, vurderes og vektes, og ivaretar ungdoms rett til medvirkning.

Avsnitt fjernet

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å konkludere med at AUS ikke har tydelige rammer som sikrer barna trygghet, del av avsnitt fjernet.

Fylkesmannen finner etter dette at AUS gir ungdommene forsvarlige tjenester når det gjelder tydelige rammer som sikrer barna trygghet og stabil og god voksenkontakt.

Arbeid med tvang og begrensning, forebygging, gjennomføring (§ 14) og oppfølging
Problemstillingen er om AUS gir ungdommene forsvarlige tjenester når det gjelder å forebygge tvangsbruk, gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner, og oppfølging etter bruk av tvang.

AUS har ikke rutinebeskrivelser av hvordan de ansatte skal arbeide med forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang og begrensninger. Det finnes en rutine for hvordan tvangsprotokoll skal utfylles. De ansatte beskriver i intervju at de faglige metodene de arbeider etter, sammen med opplæring og veiledning, er styrende for hvordan de håndterer arbeidet med tvang og begrensning. Det vurderes at de ansatte også har nødvendig kompetanse, kunnskap og opplæring for å kunne arbeide med forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang og begrensning.

Etter dokumentgjennomgang og intervjuer med ansatte og ungdom vurderer Fylkesmannen at det på AUS er en felles og gjennomgående forståelse av hvordan institusjonen og de ansatte skal arbeide, og arbeider, med tvang og begrensninger. Fylkesmannen vurderer at møtestruktur og overlappingsrutiner på institusjonen ivaretar god informasjonsflyt mellom nivåene i arbeidet med tvang.

Fylkesmannen finner at AUS i arbeidet med tvang og begrensning sikrer at ungdoms synspunkter etterspørres, vurderes og vektes, og ivaretar ungdoms rett til medvirkning.

Fylkesmannen vurderer at AUS gir ungdommene forsvarlige tjenester når det gjelder å forebygge tvangsbruk, gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner, og oppfølging etter bruk av tvang.

Det fremkommer i samtaler med ungdom og ansatte at ungdommene ikke får besøke hverandre på tvers av avdelingene, og at ungdommene som hovedregel må ha døren åpen ved besøk på rommet.

Problemstillingen er om AUS ved å kreve at dører til rom er åpne ved besøk, og begrense deres rett til å bevege seg fritt, har regler / husregler som er i strid med rettighetsforskriften.

Husordensregler, rutiner eller lignende kan ikke innskrenke beboernes rettigheter etter rettighetsforskriften jf. § 3. Det kan ikke fastsettes generelle regler som er et inngrep som krever særskilt hjemmel i forskriften, og som krever en konkret og individuell vurdering. Som en del av omsorgsansvaret kan det være nødvendig å begrense beboernes rettigheter for en kortere periode. Det vil alltid bero på en konkret og individuell vurdering om det er grunnlag for å begrense beboernes rettigheter, og hvilken varighet og omfang slike begrensinger kan ha. ¹

Ungdommene sier at det å ikke kunne besøke ungdom på den andre avdelingen, og det å måtte ha døren åpen ved besøk av andre på rommet, er regler på AUS. I intervju også med ansatte, og i oppsummeringsmøte etter tilsynet fremkommer det at personalet i stor grad oppfatter dette som en regel som praktiseres i hverdagen. Fylkesmannen vurderer at AUS på dette området har en praksis som innskrenker ungdommers personlige inte gritet, rett til samvær og besøk, og rett til å bevege seg fritt.

Fylkesmannen finner at AUS praktiserer regler som innskrenker ungdommenes personlige inte gritet, rett til samvær og besøk, og rett til å bevege seg fritt. Dette er brudd paring; barnevernloven § 5-9 jf rettighetsforskriften § 3.

5. Tilsynsmyndighetens konklusjon

Fylkesmannen påpeker følgende:

Fylkesmannen finner at AUS praktiserer regler som innskrenker ungdommenes personlige integritet, rett til samvær og besøk, og rett til aring; bevege seg fritt.

Dette er brudd på barnevernloven § 5-9 jf rettighetsforskriften § 3.

Med hilsen

Eivind Merok
avdelingsdirektør

Siri Jakobsen
revisjonsleder

 

Kopi:

Bufetat region nord v/ Hilde Skaret, Postboks 2233, 3103 Tønsberg

Vedlegg :

Gjennomføring av tilsynet

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennom ført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 22.02.2018.

Tilsynet ble gjennomført ved AUS 7-9. Mai 2018, og innledet med et kort informasjonsmøte. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 09. 05.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følg ende dokumenter ble gjennomgå tt og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte, både faste og vikarer (navn, stil ling, utdanning og arbeidsoppgaver)
• Faktiske vaktlist er for de siste 2 uker
• Stillingsbeskrivelser
• Rutine for opplæring av nytilsatte og vikarer (opplæringsprogram), m/ skjema for gjennomføring
• Institusjonsplan med internkontroll
• Oversikt over møtestruktur for interne møter, og møter med eksterne parter
• Rutinebeskrivelse for skoleansvarlig
• Rutinebeskrivelse for helseansvarlig
• Virksomhetsplan 2018
• HMS og IA-plan for 2017 - 2018
• Års rapport Bufetat region nord 2017
• Risikoanalyse med konklusjon og beskrevne tiltak (20 16, 2017, 2018)
• Kompetanseheving-, opplæring og vedlikeholdsplan for 2017 - 20 18
• Perm for beredskapsplan ved uønskede og alvorlige hendelse r/kriser
• Veileder ved krisehåndtering - mistanke om seksuelle overgrep mot barn i institusjon
• Rutine for oppfølging og registrering ved bruk av vold
• Rutine for renovering og utbedring av ødeleggelser
• Rutine for behandling av saker meldt i TQM
• Avviksmeldinger for 2018
• Rutine for brukermedvirkning
• Brukerundersøkelse for AUS 2016
• Informas jonsskriv til ungdommene ved AUS, inkl husr egeler
• Rutine for medvirkn ing
• Guide for personalet
• Samhandlingsregler
• Rutine for inntak
• Rutine for hovedkontaktansvar
• Arbeidsinstruks for vaktansvarlig
• Vaktrapportskjema med evaluering
• Utfylte vaktrapportskjema for siste uker
• Overlappingsskjema for gjennomført samtale /kartlegging med ungdom
• Rutine for nattevakter
• Sjekklister for daglig sjekk av ungdomsrom, ukentlig romvask, og ved utflytting av ungdom
• Sjekkliste for faglig forløp under oppholdet
• Faglig veileder for akuttarbeid i institusjoner
• Rutine for tvangsprotokoll
• Retningslinje vedrørende samhandling med politi
• Retningslinje vedrørende avdekking av skade ved ankomst AUS
• Rutine ved uteblivelse, rømming og tilbakeføring

I tillegg hadde tilsynet dokumentgjennomgang i Bufetats fagsystem BlRK i mappene til de ungdommene som bodde ved AUS på tilsynstidspunktet.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Seniorrådgiver Siri Jakobsen, Fylkesmannen i Finnmark, revisjonsleder
Seniorrådgiver Tori Greni, Fylkesmannen i Finnmark, revisor
Rådgiver/Jurist Mia Jankila, Fylkesmannen i Finnmark, revisor
Rådgiver Jon Børre Tollefsen, Fylkesmannen i Finnmark, observatør

1 Bufdir - tolkningsuttalelse ref 2017/54846-3

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2018 Barneverninstitusjoner – forsvarlig omsorg

Tilsynsrapporter fra hvert enkelt tilsyn

Søk