Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. § 13 jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell. 

Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.

 

Vedtak om advarsel

Saksbehandlingsprosessen

Saksforholdet

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyns vurdering

Vedtak

Informasjon om klageadgang

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i samme lov § 4. Vi har også kommet til at du har brutt journalføringsplikten i samme lov § 40.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXXXX fra Fylkesmannen i XXXXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din behandling og oppfølging av pasient XXXXXX, født XXXXXX (heretter pasienten).

Vi orienterte deg ved brev XXXXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til saken i brev XXXXXX.

Saksforholdet

Du er utdannet ved universitetet i XXXXXX, og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXXXX, HPR nr. XXXXXX. Du er spesialist i allmennmedisin. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene var du fastlege ved XXXXXX Legesenter.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Klage fra pasienten datert XXXXXX

Pasienten klaget på forsinket behandling av brystkreft. Klagen gjaldt oppfølgingen fra deg som fastlege, mammografiprogrammet, XXXXXX (XXXXXX) og XXXXXX.

Pasienten merket forandringer i venstre bryst fra XXXXXX, og fikk time hos deg som fastlege i XXXXXX. Pasientens mor hadde tidligere hatt brystkreft. Under timen uttrykte du undring over at pasienten, grunnet alder, ikke allerede hadde mottatt innkalling til ordinær screening. Du sendte derfor henvisning til XXXXXX røntgen. Du konkluderte samtidig at pasienten var anemisk.

Pasienten mottok så innkalling både til XXXXXX røntgen og til mammografi screening. Hun avbestilte timen lengst fram i tid, XXXXXX røntgen. Da pasienten møtte opp til mammografi, i XXXXXX, kunne man ser forandringer i brystet allerede før undersøkelsen ble gjennomført, og hun ble gjort oppmerksom på at det sannsynligvis ville bli gjort ytterligere undersøkelser. Pasienten fikk imidlertid XXXXXX beskjed om at undersøkelsen viste normale forhold.

Pasienten fikk fjernet livmor og eggledere den XXXXXX, i håp om at dette skulle bedre hennes anemi. Operasjonen hadde imidlertid ikke ønsket effekt på allmenntilstanden. Etter hvert trakk også brystvorten seg innover i brystet, og forsvant nesten helt. Pasienten forklarer at hun bestilte ny legetime, og hun traff da en vikarlege som reagerte umiddelbart og henviste pasienten til XXXXXX. Pasienten fikk time på XXXXXX den XXXXXX. Diagnosen brystkreft ble stilt den XXXXXX, 9 måneder etter at pasienten oppsøkte deg for første gang.

Opplysninger fra journalen

I journalnotat fra første undersøkelse, XXXXXX, skrev du at pasienten «[ø]nsker helsjek etter mora som fikk brystkreft og også evaluering av kroppens føflekker med tanke på hudkreft - henvises til XXXXXX. Ønsker mammografi dessuten.» Den XXXXXX skrev du at pasienten har betydelig jernmangelanemi med blant annet Ferritin på 11. Videre skrev du «Negative elementer fra dagens anamnese. Henviser for ordenskyld til kompetent vurdering av Gynecolog og til CT colografi –taes Hemo Fec fra avføring.» Den XXXXXX skrev du en legeerklæring ved arbeidsuførhet, med diagnose jernmangelanemi.

Den XXXXXX skrev du «Hun er nå etter laparoskopisk subtotal hysterectomi pga myoma uteri.Hun kjenner seg slapp ,dårlig generell slik som hun troe har folk med utmatelse syndrom.Tar labprover. Lav jern kjent fra førr.Hun ønsker ny mammografí eller U-ljud av mammae -jeg viser til brev datert XXXXXX signeret av XXXXXX XXXXXX mammografiprogrammet - pas ønsker kompleterende us.» Dette notatet er kopiert inn i journalnotater XXXXXX (her spesifiserer du ultralyd) og XXXXXX, som er henvisninger til henholdsvis XXXXXX og XXXXXX.

Den XXXXXX kom pasienten til lege XXXXXX. Hun beskrev en stor tumor 5x7 cm med mesteparten lokalisert i øvre laterale kvadrant, med hudinndragning ved mamillen, og økt venetegning på brystet. Hun beskrev videre at det var ingen palpabel kjertel i axillen, og at dette var malignt til det motsatte var bevist. Pasienten skulle ringe om hun ikke fikk svar fra XXXXXX innen 1 uke.

Statens helsetilsyn har ikke mottatt brev/henvisninger og svar fra spesialisthelsetjenesten, utover epikriser fra da pasienten kom til utredning i XXXXXX.

Utdrag fra din uttalelse til Fylkesmannen datert XXXXXX

Du forklarte at du XXXXXX henviste pasienten til mammografi på XXXXXX røntgen, da de erfaringsmessig har kortere ventetid enn andre. For svar på blodprøver satte du opp neste time XXXXXX. Etter målrettet anamnese mente du at menstruasjonsblødninger var årsaken til pasientens jernmangel, og du henviste til gynekolog. Du undersøkte også mage og tarm for å utelukke annen mulig patologi som kunne gi blodtap og smerter. Ved den tredje timen, XXXXXX, var pasienten fortsatt slapp. Hun ga bestemt uttrykk for et ønske om videre undersøkelse av brystene, etter å ha gjennomført en undersøkelse i regi av mammografiprogrammet, selv om opplysningene fra vurderingen av denne ikke tydet på at det var gjort noen konkrete funn. Pasienten tvilte på at det ikke var gjort noen konkrete funn på dette tidspunktet. Dere ble derfor enige om at du skulle henvise henne til en videre undersøkelse med en ultralydbasert modalitet, igjen ved XXXXXX røntgen. Du presiserer at mammografiprogrammet opererer selvstendig, og du hadde derfor ikke mottatt epikrise derfra.

Den XXXXXX fikk du beskjed om at pasienten ikke skulle henvises til XXXXXX røntgen med forandringer i brystet, slik at du måtte henvise henne på nytt til annen instans. Du henviste pasienten til XXXXXX samme dag, men etter nærmere ettertanke valgte du å henvise til undersøkelse ved XXXXXX for å sikre raskest mulig inntak. Dette ble gjort XXXXXX.

Den XXXXXX hadde pasienten time for oppfølging av blodprøvene, som fortsatt viste jernmangel. Du drøftet dette med pasienten, og avsluttet timen med å skrive ut jerntilskudd, med en tanke om videre oppfølging. Den XXXXXX kom pasienten til lege XXXXXX, som henviste henne direkte til avdeling for bryst- og endokrinkirurgi ved XXXXXX, slik som pasienten har beskrevet i sin klage.

Du beklager sterkt at pasienten i et stort system med mange aktører ikke har vært fanget opp og hjulpet tidligere.

Brev fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) datert XXXXXX

NPEs sakkyndige mener diagnostiseringen ved XXXXXX Legesenter ikke har vært i tråd med god praksis. Det fremgår ikke av journalen at brystene eller armhulene ble undersøkt i forkant av henvisningen. Videre burde henvisningen vært sendt til brystdiagnostisk senter til trippeldiagnostikk. Sakkyndige finner det sannsynlig at prognosen er blitt dårligere som følge av 8 måneder forsinkelse, men mener at belastningene ikke er av en slik art eller omgang at det er grunnlag for erstatning.

Utdrag fra sakkyndig vurderinger datert XXXXXX

Sakkyndige XXXXXX og XXXXXX skriver at pasienten med rette klager på forsinket diagnostikk og behandling av brystkreft. Svikten skyldes hovedsakelig avvik fra gjeldene rutiner ved mammografiscreening. XXXXXX skriver at henvisende fastlege heller ikke kan vise til noe dokumentasjon som underbygger at det foreligger noen klinisk vurdering, og formuleringen i henvisning nummer 2 til XXXXXX kan ha hatt betydning for prioriteringen på 5 måneder. Sykehuset har uansett erkjent at pasienten skulle vært undersøkt på et tidligere tidspunkt. En rekke uheldige omstendigheter har medført altfor lang ventetid før diagnostikk og behandling av en alvorlig kreftsykdom hos denne pasienten, som høyst sannsynlig har fått en forverret prognose.

Statens helsetilsyn vil informere om at vurderingene fra NPEs sakkyndige er til informasjon. Vi har vurdert saken på selvstendig grunnlag etter helsepersonellovens bestemmelser, og som det fremgår nedenfor har vi vurdert forsvarligheten på tidspunktet for undersøkelsene.

Utdrag fra din uttalelse til Statens helsetilsyn datert XXXXXX

Du forklarer at du har hatt mye tid til å tenke gjennom saken, og at du er lei deg for utfallet denne saken har fått for din pasient. Du viser til din tidligere uttalelse om at pasienten ikke har blitt fanget opp i «systemet», og du ønsker å benytte anledningen til å presisere hvor leit det er for deg å måtte bære din del av ansvaret. Du kan i ettertid ikke forstå hvordan eller hvorfor glippene fra din side oppstod. Du forsøkte å gjøre ditt beste i behandlingen av denne pasienten, men du ser at det ikke var godt nok i denne saken. Det er du svært lei deg for.

Tidligere tilsynssaker

Statens helsetilsyn har behandlet flere tilsynssaker vedrørende din virksomhet som lege.

I sak XXXXXX kom Statens helsetilsyn, i vedtak XXXXXX, til at din behandling av en pasient var faglig forsvarlig, men du ble gitt kritikk for mangelfull journalføring, jf. dagjeldende legelov § 43 og journalforskriften §§ 6 og 7.

I sak XXXXXX kom Statens helsetilsyn, i brev om avslutning av tilsynssak XXXXXX, til at din handlemåte når det gjaldt behandlingen av en pasient ikke var i samsvar med god praksis, men at avviket likevel ikke var så stort at håndteringen kunne sies å ha vært uforsvarlig. Videre ble din journalføring funnet å være avvikende fra god praksis, men ikke så kritikkverdig at det forelå et brudd på helsepersonelloven § 40, jf. § 39.

I sak XXXXXX kom Statens helsetilsyn, i brev om avslutning av tilsynssak av XXXXXX, til at det var flere forhold ved behandlingen og oppfølgingen av en pasient som var i strid med god praksis, og avvikene lå svært nær grensen til det uforsvarlige, jf. helsepersonelloven § 4.

I sak XXXXXX kom Fylkesmannen til at det var et avvik fra god praksis at du ikke vurderte å be pasient om samtykke til å videreformidle informasjon til den barnevernsinstitusjonen han bodde på. Avviket var ikke så stort at det ble ansett som uforsvarlig, og saken ble ikke oversendt til Statens helsetilsyn.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysninger i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd. Bestemmelsen lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Statens helsetilsyn også vurdere om du har ført journal i tråd med kravene i helsepersonelloven § 40. Bestemmelsen lyder:

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Helsepersonelloven § 40 må ses i sammenheng med journalforskriften § 8, der det fremgår at journalen blant annet skal inneholde hva som er bakgrunnen for helsehjelpen, sykehistorie, diagnose, undersøkelser og funn, behandling, vurdering og plan for videre oppfølging. Journalføringsplikten og kravet til journalers innhold må også ses i sammenheng med kravet til gi faglig forsvarlig helsehjelp. Journalopplysningene skal blant annet bidra til å dokumentere at man som helsepersonell har handlet i samsvar med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4. Vi har også vurdert om du har ført journal i tråd med kravene i samme lovs § 40.

Din oppfølging av pasienten

God praksis

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til helsepersonells profesjonsutøvelse. Det følger av forsvarlighetskravet at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav for yrkesutøvelsen, jf. Ot.prp. nr. 13 (1998-99). Vurderingen av hva som er å regne som forsvarlig er situasjonsbestemt. Det nærmere innholdet i forsvarlighetskravet må derfor fastlegges ut fra den konkrete situasjonen i det enkelte tilfellet, og ikke ut fra hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt. I en forsvarlighetsvurdering vil handlingsalternativene i den aktuelle situasjonen og handlingens skadeevne være av betydning, slik at kravet til forsvarlighet skjerpes ved økt risiko for skade eller omfattende skade.

Livstidsrisikoen for å få brystkreft er 8 prosent, altså meget hyppig. Hos kvinner over 50 år skal alle klumper og fortykkelser anses som kreft inntil det motsatte er bevist.

Ved palpasjon finnes tumor ofte hard, knudrete, uten tydelig avgrensing i dybden eller det kan være fortykkelse eller resistens i areola. Det kan være hudforandring på bryst eller brystvorte, søkk i huden, eller kul i armhulen. Nyoppstått papilleretraksjon skal gi mistanke om kreft.

Det skal gjøres systematisk undersøkelse av begge bryst, med nøyaktig beskrivelse av tumors lokalisasjon, om kulen er avgrenset eller om den er en del av et område med kuler og klumper. Videre skal aksiller og fossae supra- og infraclaviculares palperes nøye, og man kan forsøke å presse fram sekret.

Man skal ta opp en anamnese, med familianamnese. Det skal henvises til trippelregime ved mistenkelige forandringer; klinisk undersøkelse, bildeundersøkelser og biopsi/histologi - i nevnte rekkefølge (XXXXXX). Henvisningen må inneholde relevant anamnese, symptomer, resultat av klinisk undersøkelse, og vurdering.

Vår vurdering

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten, som var XXXXXX år gammel, merket forandringer i venstre bryst fra XXXXXX.

Hun fikk time hos deg den XXXXXX, og du skrev da i journalen at pasienten ønsket mammografi, og at moren hadde brystkreft. Du henviste til mammografi på XXXXXX røntgen, og krysset av for «Jeg ber om at radiologen endrer modalitet (undersøkelsesmetode) og eventuelt foretar supplerende undersøkelser hvor dette er medisinsk indisert.» Før henvisningen burde du imidlertid ha undersøkt begge bryst og axiller, og dokumentert eventuelle funn i journal. Eventuelle funn burde også blitt vurdert opp mot hvor pasienten ble henvist, og ved patologiske forandringer burde du ha henvist til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling.

Ved undersøkelse XXXXXX hadde pasienten i mellomtiden fått fjernet livmor og eggledere på grunn av anemi, men følte seg fremdeles dårlig. Du har ikke skrevet noe om brystundersøkelse, men i journalen viste du til brev fra leder av mammografiprogrammet, og at pasienten ønsket kompletterende undersøkelse. Vi legger til grunn at pasienten viste deg svarbrevet fra mammografiprogrammet, som kom i XXXXXX, som viste at det ikke var funnet tegn til brystkreft. I ettertid har det blitt tydelig at det var mangelfull diagnostikk ved screeningundersøkelsen på brystdiagnostisk senter, men pasienten har forklart at man allerede før undersøkelsen kunne se forandringer i brystet. Vi legger til grunn at dette også ble diskutert ved konsultasjonen. Du henviste til ultralydundersøkelse av begge bryst på XXXXXX røntgen. Du burde imidlertid ha gjort en klinisk undersøkelse, og eventuelle funn burde vært beskrevet i henvisningen. Etter vår vurdering ville slik undersøkelse sannsynligvis gitt grunnlag for henvisning til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling.

Den XXXXXX henviste du pasienten til XXXXXX kirurgisk avdeling, og skrev at pasienten ønsket kompletterende undersøkelse av begge bryst. Her henviste du altså til rett avdeling, men uten noen opplysninger om anamnese relatert til brystene eller funn ved klinisk undersøkelse, er det vanskelig for mottaker å gi henvisningen riktig prioritet.

Statens helsetilsyn vurderer at din manglende undersøkelse av pasienten ved flere anledninger, og påfølgende mangelfulle henvisninger samt henvisning til feil instans, utgjorde et betydelig avvik fra god praksis.

Statens helsetilsyn har kommet til at din oppfølging av pasienten var uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Din journalføring

Vurderingstemaet er om din journalføring i pasientjournalen er i tråd med kravene til journalers innhold, jf. helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Statens helsetilsyn bemerker at en pasientjournal har flere funksjoner. Den skal fungere som et arbeidsverktøy, og skal i tillegg gi pasienter og blant annet tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Den er også sentral der pasienten bytter behandler, slik at ny behandler skal kunne få oversikt over helsehjelpen som tidligere har blitt gitt. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om kontaktårsak, undersøkelse, funn, kliniske vurderinger og diagnostiske overveielser, foruten plan for videre behandling. Ved gjentatte kontakter der legen henviser til videre utredning, og ved utredning av alvorlig sykdom, forventer man grundigere journalføring.

Du har ikke på noen av konsultasjonene journalført en klinisk undersøkelse av pasienten. Du har imidlertid heller ikke forklart at du har utført slik undersøkelse.

Det eneste som framkommer om anamnese relatert til brystene er at pasientens mor hadde brystkreft. Da pasienten ba om undersøkelse den XXXXXX, hadde hun merket forandringer i venstre bryst. Vi legger til grunn at hun må ha fortalt om dette ved konsultasjonen, ettersom du henviste til mammografi. Dette er relevante og nødvendige opplysninger om pasientens helsetilstand som du burde journalført, og som du også burde skrevet i påfølgende henvisning til videre undersøkelse.

I henvisningen til mammografi eller ultralyd etter timen den XXXXXX, viser du til brevet signert av leder ved mammografiprogrammet. Vi legger til grunn at pasienten også ved denne konsultasjonen fortalte deg at hun kjente en kul i brystet, som annet helsepersonell også hadde kjent i forbindelse med mammografiscreeningen. Dette er opplysninger som du burde skrevet i både journalen og henvisningen.

Du har forklart at du XXXXXX fikk beskjed om at pasienten ikke skulle henvises til XXXXXX røntgen med forandringer i brystet, og at du derfor måtte henvise på nytt til annen instans. Dette er opplysninger som burde vært journalført. Det fremgår av journalen at du henviste pasienten til XXXXXX XXXXXX, men det fremgår ikke at dette var for å sikre raskest mulig inntak, slik du forklarer.

Uten journalføring av tilstrekkelig anamneseopptak er risikoen stor for uforsvarlige vurderinger, og at både aktuelle lege og eventuelt ny lege mangler verdifull informasjon til grunn for behandling av pasienten. Den samme informasjonen bør være i henvisningen, og mangelfulle henvisninger gjør at mottaker av henvisningene ikke kan foreta en forsvarlig vurdering.

Statens helsetilsyn har kommet til at din journalføring bryter med kravene i helsepersonelloven § 40, jf. journalforskriften § 8.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn finner at du har brutt helsepersonelloven §§ 4 og 40.

Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Det aktuelle vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene. Du burde gjort en klinisk undersøkelse forut for henvisningene. Du burde også forstått at en pasient med mistenkelig forandring i brystet skulle ha vært henvist til spesialisthelsetjenesten for trippeldiagnostikk. Statens helsetilsyn finner på dette grunnlag at du hadde handlingsalternativer i de aktuelle situasjonene og at du derfor handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingene er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Etter Statens helsetilsyns vurdering vil det kunne medføre en betydelig belastning for pasienter med forandringer i brystet at de ikke blir godt nok utredet og får tidsnok oppfølging og behandling, da dette medfører risiko for forverring av sykdom og dårligere, alvorligere prognose.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Ved vår vurdering har vi lagt vekt på at aktuelle sak dreier seg om uforsvarlig oppfølging ved gjentatte kontakter, der det var berettiget mistanke om alvorlig kreftsykdom. Du har i dine uttalelser beklaget dine feil, men vi kan ikke se at du har vist innsikt i hvilke feil du har gjort. Du har også hatt flere tilsynssaker tidligere der Fylkesmannen og Statens helsetilsyn har kommet til at din behandling har avveket fra god praksis, men at det ikke har foreligget brudd på forsvarlighetskravet.

Etter en samlet vurdering har Statens helsetilsyn kommet til at overtredelsen av helsepersonelloven er så alvorlig at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 4 og 40, jf. journalforskriften § 8.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige, Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre berørte instanser, se vedlagte kopi.

Informasjon om klageadgang

Du har rett til å klage på dette vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf. helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage.

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf. forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

XXXXXX
XXXXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak.
Kopi av melding til Inspektionen för vård och omsorg (IVO), Styrelsen for Patientsikkerhed og andre berørte instanser

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXXXX
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: XXXXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXXXX

Gå til toppen