Brystkreft – pasientens valg av alternativ behandling forsinket medisinsk behandling – fastleges plikter

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Avslutning av tilsynssak

Statens helsetilsyn har avsluttet tilsynssaken mot deg uten administrativ reaksjon. Vi har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, men at du likevel ikke skal gis en advarsel.

Saksbehandlingsprosessen

Statens helsetilsyn fikk ved brev XXXX fra Fylkesmannen i XXXX oversendt en tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken gjelder din oppfølging av en pasient som i XXXX XXXX fikk påvist brystkreft.

Vi orienterte deg ved brev XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Du uttalte deg til dette ved brev XXXX.  

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX, HPR nr. XXXX. Du er spesialist i allmennmedisin og arbeider som fastlege ved XXXX fastlegekontor. Du har vært den aktuelle pasientens fastlege siden XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

XXXX HF (heretter XXXX) sendte den XXXX en bekymringsmelding til Fylkesmannen i XXXX, som igjen videresendte denne til Fylkesmannen i XXXX som rett instans den XXXX. Meldingen gjaldt din oppfølging av XXXX, f XXXX (”pasienten”) etter at hun i XXXX fikk diagnosen brystkreft.

Det fremkommer av innhentede journaldokumenter at du henviste pasienten til spesialisthelsetjenesten i XXXX, etter at hun hadde oppdaget en kul i venstre bryst. Finnålsbiopsi viste da ingen malignitet.

Pasienten ønsket i XXXX vurdering av en ny kul på lateralsiden av høyre bryst. Pasienten hadde hatt kulen i flere måneder uten at hun hadde oppsøkt deg som hennes fastlege. Du henviste pasienten til kirurgisk avdeling XXXX samme dag. Derfra ble hun henvist videre til XXXX XXXX HF, hvor det ble foretatt mammografi. Mammografien viste en stor oppfylning lateralt i høyre bryst og en patologisk lymfeknute i høyre axille. Pasienten ønsket ikke å ta biopsi av kulen og ble henvist videre til kirurg for utredning og videre behandling. Ved kirurgisk poliklinikk ved XXXX den XXXX ga ultralyd av kulen mistanke om en svær malign tumor. På grunn av dårlig opplevelse tidligere, ønsket i utgangspunktet pasienten ikke å ta biopsi. Dette ble likevel gjennomført to dager senere. I journalnotatet fremkommer det at du oppfordret pasienten til å ta prøven og understreket at det var viktig å få utredet kulen skikkelig. Biopsien viste høygradig carcinom.

I journal den XXXX har du notert følgende:” XXXX kulen i h.bryst er ondartet. Tilbudt først cellegift, så fjerning av brystet og til slutt strålebehandling. Hun ønsker ikke dette da blir for stor påkjenning, som jeg er enig i p.g.a. XXXX. Ønsker alternativ behandling XXXX, skal komme i gang i sommer. XXXX Ny kontakt ved behov.”

Den XXXX er det notert i journalen at det ”[g]år forøvrig mye bedre, kulen har krympet noe og formen er stigende.” Fra journalnotat XXXX: ”venter på kreftmedisiner fra XXXX, skal til behandlingsopphold på XXXX når disse er mottatt.” Fra journalnotat XXXX: ”Er i XXXX for kreftbehandling. Mye kvalm og har smerter, ber om Rp.på kvalmestillende og større pakning med Paracet.”

Den XXXX er følgende notert i pasientens journal: ”Kommer til ktr. Ikke ønsket anbefalt oppfølging/behandling av brystkreft XXXX har mer tro på alternativ behandling, XXXX. Kulen er fortsatt stor og øm, men væsker ikke. Leger i XXXX informerte henne ikke om at biopsi fra svulsten kunne føre til spredning og ga henne røff beskjed om at hun vil dø av sykdommen. XXXX Ved inspeksjon ser man stor kul på lateralsiden av h. bryst stikke ut, huden er blålig misfarget, men tørr. Hun ser mindre frisk ut enn før. Brystkreft som behandles alternativt, muligheter for bedring, men usikker prognose. XXXX Ny kontakt ved behov.”

Av journalnotater den XXXX og XXXX fremkommer at pasienten hadde sterke smerter på grunn av spreng i kreftkulen, og at kulen væsker. Paracet og Paralgin forte ga ikke tilfredsstillende smertelindring, og pasienten fikk forskrevet OxyContin 20 mg x 2. Pasienten fikk råd om at hun i tillegg til OxyContin kan ta Paracet.

Den XXXX tok pasienten igjen kontakt med deg. Denne gang fordi hun ønsket å igangsette tradisjonell medisinsk behandling av svulsten. I journalen er det notert: ”[…] Kulen i h.bryst har vokst enda mer. Hun ønsker at jeg kontakter

XXXX for vurdering. Jeg har i dag konferert med onkolog ved XXXX, anbefalt å henvise pasienten til sykehuset i XXXX for videre utredning (metastasescreening) og behandling (cellegift og hormonbehandling?), gjøres i dag. Legger ved kopi av tidl. epikriser. Pasienten synes dette er en god løsning. Ikke kapasitet til å ta henne imot ved XXXX.”

Av sakens dokumenter fremkommer videre at pasienten møtte til konsultasjon ved XXXX den XXXX. Pasienten hadde ved konsultasjonen ved XXXX en uvanlig stor lokalavansert brystkreft lokalisert i øvre laterale del av høyre bryst samt høyre armhule. Ifølge beskrivelse målte tumor XXXX. Svulsten var så stor at den ble vurdert som inoperabel og måtte behandles med cellegift for å krympes før eventuell operasjon. Som også omtalt i journalnotatene fikk pasienten tilbud om cellegiftbehandling i XXXX allerede i XXXX, men hun avslo dette fordi hun var svært bekymret for at en slik behandling kunne medføre tilbakefall av XXXX.

Etter konsultasjon ved XXXX den XXXX uttrykte sykehuset i bekymringsmelding av XXXX til Fylkesmannen at de var usikre på om du har vært for støttende med å oppfordre pasienten til bruk av alternativ behandling for hennes kreftsykdom. Videre mener de sykdommens alvorlighetsgrad ikke fremkommer av dine journalnotater, og at de derfor er usikre på om du har vært klar over sykdommens alvorlighetsgrad og at denne er potensielt livstruende. Sykehuset skriver i bekymringsmeldingen: ”Særlig utsagn som "mulighet for bedring" den XXXX vekker bekymring hos undertegnede.” Videre stiller sykehuset spørsmålstegn ved om du har overvurdert effekten av alternativ behandling for pasientens kreftsykdom, og om pasienten som følge av dette nå har utviklet en uvanlig stor lokalavansert brystkreft.

Pasienten har blitt forelagt sakens dokumenter, herunder din uttalelse til saken, men har ikke gitt noen kommentarer. I telefonsamtale med Fylkesmannen i XXXX den XXXX uttrykte pasienten at hun synes det er synd at det er åpnet tilsynssak mot deg. Hun stoler på deg, og det er derfor hun beholdt deg som sin fastlege XXXX. Hun føler seg forstått av deg, som tar hensyn til hennes XXXX.

Utdrag fra dine uttalelser

Du har uttalt deg til saken ved brev av XXXX og XXXX.

Av uttalelsene fremgår blant annet at du raskt henviste pasienten videre til spesialisthelsetjenesten i XXXX og XXXX da hun fortalte om kuler i brystet. Videre viser du til at det den XXXX fremgår av journalen at du hadde oppfordret pasienten til å møte til vurdering på sykehus fordi det var viktig å få avklart hva kulen i høyre bryst besto av. Du viser videre til at pasienten den XXXX ved undersøkelse hos kirurg/onkolog i XXXX sa at hun ikke ville ta ny biopsi, opereres eller ta imot cellegiftbehandling, hvis kulen skulle vise seg å være ondartet. Dette begrunnet pasienten med hennes XXXX, som ville gjøre at hun ikke ville tåle noen form for kreftbehandling eller biopsi.

Du viser videre til at du i journalnotatet av XXXX var litt upresis i din formulering da du hadde notert at du var enig i at tilbudt kreftbehandling ville bli en stor påkjenning. Det du hadde ment var at en slik tøff behandling kombinert med kjent XXXX og XXXX på generelt grunnlag ville forventes å redusere pasientens allmenntilstand enda mer. I din uttalelse av XXXX beklager du at journalnotatet var upresist formulert og har skapt misforståelser. Det du mente var at du hadde forståelse for hvorfor hun tenkte slik og at det gjorde et valg vanskelig, men du hadde altså samme mening angående kreftbehandling som kollegene i XXXX. Du beklager også at du i notat den XXXX skrev at det var muligheter for bedring. Det var pasientens egen opplevelse og observasjoner og ikke dine. Som det fremkommer av notat XXXX forsøkte du igjen å få pasienten til å endre mening. Denne gangen ønsket hun å ta imot tradisjonell behandling og ble raskt henvist til dette. Av journalnotater fra XXXX den XXXX fremkommer det enda en gang at pasienten tok opp redselen for at hennes XXXX ville forverres ved kreftbehandling. Hun ble igjen innstendig oppfordret til å ta imot slik behandling.

Du uttaler videre at prosessen er blitt forsinket fordi pasienten ønsket tid til å tenke seg om og har hatt stor tro på alternativ behandling. Du skriver at dette valget er gjort på pasientens eget ansvar, og at du har vært enig i at hun må velge behandling selv og at du ikke kunne tvinge henne til noe. Ditt inntrykk er at pasienten ikke helt har skjønt hvor alvorlig situasjonen var.

Du er helt klar på at du ikke har støttet at hun ikke skulle ta imot tradisjonell kreftbehandling, og at du har skjønt at tilstanden har vært livstruende. Imidlertid var ikke pasienten interessert i å ta imot slik behandling. Hun fikk god informasjon av spesialist tidlig i forløpet og du mente at hun da hadde fått den nødvendige informasjon fra kvalifiserte personer til å ta en kvalifisert beslutning. Du mener ikke det er din oppgave å si noe om dette, da spesialistene er de som har den rette kompetansen til å gi pasientene nødvendig og riktig informasjon. Du tror ikke at du ved å vise forståelse for at hun mente kreftbehandling ville forverre hennes XXXX, har gjort at konsekvensene ble annerledes.

Du viser til referat fra telefonsamtale mellom Fylkesmannen og pasienten den XXXX der pasienten sa hun var fornøyd med deg, som tok hensyn til hennes XXXX. Du påpeker igjen at du hadde forståelse for at kreftbehandling i kombinasjon med XXXX kunne forverre sistnevnte, men at du ikke frarådet å ta imot tilbud om tradisjonell kreftbehandling.

Tidligere tilsynssak

Staten helsetilsyn har tidligere behandlet en tilsynssak mot deg (XXXX). Tilsynssaken gjaldt hvorvidt din diagnostisering og oppfølging av en pasient med XXXX var faglig forsvarlig i henhold til helsepersonelloven § 4. Statens helsetilsyn konkluderte med at du hadde feildiagnostisert pasienten og gitt XXXX mangelfull oppfølgning. Det forelå således ett brudd på helsepersonelloven § 4 og du ble ilagt en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Opplysningene i tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven § 4. Herunder vil vi vurdere om pasienten ble gitt den nødvendige informasjon slik at hun kunne ta en kvalifisert beslutning av om hun ville ta imot den tilbudte helsehjelpen eller ikke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2 og 4-1, jf. helsepersonelloven § 10. Under gjengis de aktuelle bestemmelsene.           

Helsepersonelloven § 4 første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Helsepersonelloven § 10 første ledd:

Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd:

Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første ledd:

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1 første ledd:

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Helsepersonelloven § 4 er en sentral bestemmelse. Bestemmelsen stiller krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp og til helsepersonells profesjonsutøvelse. Hva som er forsvarlig avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om din oppfølging av pasienten etter at hun fikk brystkreftdiagnosen i XXXX har vært forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. I den forbindelse har vi vurdert om pasienten fikk den nødvendige informasjon og veiledning slik at hun kunne ta en kvalifisert beslutning om at hun ikke ønsket å ta imot den anbefalte kreftbehandlingen.

God praksis for håndtering og oppfølging av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten ved mistanke om brystkreft

Det er kjent god praksis at enhver kvinne med nylig oppstått, velavgrenset svulst i brystet, uansett alder, skal henvises til kirurg eller brystdiagnostisk senter for diagnostisk vurdering. Utredningen derfra og gjennomføring av behandlingen er en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Når kontroller etter behandling overføres fra spesialisthelsetjenesten til fastlege, er det etter angitt program.

En allmennlege må stole på spesialisthelsetjenestens vurdering og råd om videre oppfølging. Imidlertid kreves det også at fastlegen, gjennom sin relasjon til pasienten, skal gi informasjon og veiledning. Helsepersonelloven § 10, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første ledd pålegger helsepersonellet å gi pasienten den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen som tilbys. Formålet er å sikre at pasienten får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi et informert samtykke til helsehjelpen og til å medvirke til gjennomføringen av behandlingen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 første ledd og 4-1 første ledd. Medvirkningsretten gir pasienten en rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd.

Hva slags råd og informasjon som er gitt og hovedinnholdet i denne, skal dokumenteres. Det er ikke tilstrekkelig at informasjonen kun gis muntlig underveis i konsultasjonen.

Det er spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for videre utredning, diagnose og behandling av brystkreft. Imidlertid skal det være kjent for alle allmennleger at alternativ behandling ikke i noen tilfeller bør velges i stedet for tradisjonell kreftbehandling.

Primærbehandling av brystkreft er kirurgi ved operabel svulst. Alternativene er brystbevarende kirurgi (BCT) eller ablatio (mastektomi). I tillegg gis eventuelt adjuvant behandling (endokrin, cytostatika, stråleterapi) for å eliminere gjenværende mikrometastaser. Endokrin behandling, cytostatika og strålebehandling kan gis både i tilslutning til primært kurativt inngrep eller ved metastatisk sykdom.

Vurdering av din handlemåte

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten var til konsultasjon hos deg den XXXX og at du samme dag henviste pasienten til undersøkelse på XXXX for vurdering. Mammografi viste en stor oppfylning og en patologisk lymfeknute. XXXX aksepterte pasienten å ta biopsi, som viste høygradig carcinom. Pasienten ønsket ikke tradisjonell behandling. Først den XXXX godtok pasienten en ny henvisning fra deg. Kulen i høyre bryst hadde da vokst enda mer.

Du hadde telefonkonsultasjon med pasienten den XXXX og XXXX, og XXXX. og XXXX. Den XXXX hadde du pasienten til konsultasjon. Du journalførte da blant annet at leger i XXXX hadde gitt henne «røff beskjed om at hun vil dø av sykdommen». Videre skrev du at pasienten var «positiv og optimistisk for framtiden» og at det var «muligheter for bedring, men usikker prognose». Vedrørende inspeksjon av brystet noterte du at du kunne se en stor kul på lateralsiden av høyre bryst stikke ut. Huden var blålig misfarget men tørr. Pasienten så mindre frisk ut enn før.

Statens helsetilsyn vurderer at du i første omgang raskt henviste pasienten til spesialisthelsetjenesten. Ved senere telefonkonsultasjoner og ved konsultasjonen den XXXX fremgår det imidlertid ikke av journalen at du oppfordret henne til å ta imot tradisjonell kreftbehandling. Det fremgår heller ikke at du bekreftet spesialisthelsetjenestens informasjon om at oppstart av behandlingen hastet og at det kunne gå svært galt hvis hun ikke tok imot rådene hun ble gitt. Tvert imot journalførte du at det var «muligheter for bedring» ved alternativ behandling.

Statens helsetilsyn har ikke opplysninger om at du virkelig støttet den alternative behandlingen annet enn at du anerkjente pasientens rett til medbestemmelse (medvirkning). Imidlertid gir pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd kun pasienten en medbestemmelsesrett over tilgjengelige og forsvarlige behandlings-metoder. Det går ikke fram av saken at du i tilstrekkelig grad informerte pasienten om at den eneste forsvarlige behandlingsmetoden var den behandlingen spesialist-helsetjenesten tilbød.

Selv om det er sykehuset som er ansvarlige for behandlingen av pasienter med brystkreft, er det elementær kunnskap for en allmennlege at alternativ behandling ikke er et forsvarlig alternativ. Statens helsetilsyn vurderer at du hadde mange anledninger til å eksplisitt i journalen sterkt henstille pasienten til å følge behandlingsmetoden foreslått av sykehuset.

Statens helsetilsyn er klar over at heller ikke spesialisthelsetjenesten klarte å overtale pasienten til å samtykke til helsehjelpen før etter flere måneder. Likevel hadde du som pasientens fastlege, en lege pasienten stolte på og hadde kjent over tid, en særstilling. Dette også fordi pasientens skepsis til å motta behandlingen først og fremst skyldtes frykt for forverring av hennes XXXX -sykdom, som du var ansvarlig behandler av. I din uttalelse skriver du at du hadde inntrykk av at pasienten ikke helt hadde skjønt hvor alvorlig situasjonen var. Statens helsetilsyn mener at du som pasientens fastlege hadde en plikt til så langt som mulig å sørge for at pasienten forstod hvilken alvorlig situasjon hun befant seg i. Selv om kreftbehandling i kombinasjon med XXXX kunne forverre sistnevnte, er det av mindre betydning dersom pasienten, uten behandling, står i fare for å dø av førstnevnte.

I en situasjon som denne, hvor pasienten satte seg i livsfare ved å nekte helsehjelpen, skjerpes kravet til informasjon og dokumentasjon. Statens helsetilsyn er av den oppfatning at du burde ha sørget for at det kom tydelig frem i journalen hva slags informasjon du hadde gitt til pasienten, slik at journalen ikke levnet noen tvil om hva som var din tilrådning i saken. Du gjennomførte mange konsultasjoner med pasienten i tidsperioden, og hadde derfor flere anledninger til dette.

Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at din oppfølging av pasienten i perioden etter at hun fikk brystkreftdiagnosen i XXXX, var uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Ved brudd på helsepersonellovens bestemmelser kan vi gi advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 som lyder:

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe.

Advarsel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet uaktsomt. Ved denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Ved vurderingen legger vi blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer i den aktuelle situasjonen. Statens helsetilsyn mener at du hadde handlingsalternativer ved at du hadde mange anledninger til å sterkt henstille pasienten til å følge behandlingen sykehuset foreslo, samt å forklare hvilken alvorlig situasjon pasientens befant seg i, noe det i journalen fremkommer at du ikke i tilstrekkelig grad har gjort. Statens helsetilsyn har på dette grunnlag kommet til at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at handlingen er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke avgjørende om handlingen i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Statens helsetilsyn har vurdert om din uaktsomme handlemåte er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Vi mener at fastlegen har et ansvar for å tydelig informere og veilede pasienter når de motsetter seg livsnødvendig behandling som er anbefalt av spesialisthelsetjenesten. Spesielt gjelder dette der pasienten er i tett kontakt med fastlegen og der sykdommens alvorlighet og prognose er kjent for fastlegen. En unnlatelse av å gjøre dette, er etter vår vurdering egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning.  

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 er oppfylt. Statens helsetilsyn skal foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd.

Vi har i denne vurderingen vektlagt at du handlet raskt og adekvat når pasienten først bestemte seg for å ta imot behandlingstilbudet. Dette gjelder både ved henvisningene til diagnostisk utredning i XXXX og XXXX, og da hun endelig tok imot henvisning til nødvendig behandling i XXXX. Videre er det ingen opplysninger i saken som tyder på at du anså alternativ behandling som et likeverdig behandlingstilbud. Vi har også vektlagt at heller ikke spesialisthelsetjenesten lyktes med å overtale pasienten til å ta imot forsvarlig behandlingstilbud på et tidligere tidspunkt. Etter en helhetsvurdering har Statens helsetilsyn kommet til at det ikke er formålstjenlig å gi deg advarsel.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4, men vi har ikke funnet det nødvendig å gi deg en advarsel.

Tilsynssaken er med dette avsluttet.

Med hilsen

XXXX
XXXX

XXXX
XXXX

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX

---

---

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker