Artikkel
NUBAs lov trer i kraft 1. juli
Når barn sviktes, skal tjenestenes
Erfaringer og barnas historier bli undersøkt og forstått. De forsvinner ikke når vi lytter grundig og åpent i stillhet og erfaringer blir til læring.
Hva er NUBA?
Nasjonal enhet for undersøkelse av svikt mot barn (NUBA) er en faglig uavhengig enhet i Statens helsetilsyn. Vi undersøker noen av de mest alvorlige sakene i samfunnet, der barn har blitt drept, forsøkt drept eller utsatt for alvorlig vold, seksuelle overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.
NUBAs oppgave er å undersøke hvordan systemene rundt barnet fungerte. Vi ser på hva offentlige tjenester visste, hvordan de vurderte barnets situasjon, hvordan de samarbeidet, og om noe kunne vært gjort annerledes for å beskytte eller hjelpe barnet tidligere.
NUBA undersøker ikke for å fordele skyld eller ansvar. Formålet er å forstå hva som skjedde, hva som sviktet, og hva samfunnet kan lære for å beskytte barn bedre i framtiden.
Hvilke saker undersøker NUBA?
NUBA undersøker alvorlige saker der barn er drept eller har vært utsatt for drapsforsøk, alvorlig vold, seksuelle overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.
Politiet og statsforvalteren har plikt til å melde relevante saker til NUBA. NUBA vurderer selv hvilke saker som skal undersøkes. Vi undersøker særlig komplekse saker som kan gi viktig læring om svikt i tjenester, systemer eller samhandling.
Ofte handler sakene om mer enn én hendelse eller én tjeneste. Barn kan ha vært kjent for flere deler av hjelpeapparatet, og informasjon, bekymringer eller ansvar kan ha vært fordelt mellom ulike aktører. Derfor undersøker NUBA hvordan systemet rundt barnet fungerte samlet sett.
Hvordan jobber NUBA?
Når NUBA åpner en undersøkelse, innhenter vi dokumentasjon fra relevante tjenester og virksomheter. Det kan for eksempel være politi, barnevern, helse- og omsorgstjenester, skole, barnehage, Nav eller andre offentlige aktører. NUBA kan få nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
Vi snakker også med personer som kan bidra til å belyse saken. Det kan være familie, ansatte, ledere, fagpersoner eller andre som kjenner saken eller systemene rundt barnet. Alle kan gi forklaring til NUBA om forhold som er nødvendige for undersøkelsen, uten hinder av taushetsplikt.
NUBA skal legge til rette for at barn som er berørt av en undersøkelse, kan uttale seg fritt og trygt.
For at NUBA skal få et åpent og riktig bilde av saken, har loven egne beskyttelsesregler. Opplysninger NUBA mottar etter reglene om opplysningsinnhenting og forklaring, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak. Arbeidstakere som forklarer seg til NUBA, skal heller ikke utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiver som følge av forklaringen.
NUBA analyserer materialet for å forstå hva som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvilke forhold som bidro til at barnet ikke ble godt nok beskyttet eller hjulpet. Vi ser særlig på samhandling, informasjonsdeling, ansvar, ledelse, regelverk, dokumentasjon og rammebetingelser.
Hva skjer etter en undersøkelse?
Når en undersøkelse er ferdig, skriver NUBA en anonymisert rapport. Rapportene inneholder analyser, resultater og anbefalinger for læring og forbedring i tjenestene rundt barnet. Anbefalingene kan gjelde bestemte tjenester eller sektorer. De kan også handle om samhandling mellom tjenester, regelverk, styring, organisering eller andre nasjonale rammer.
Barne- og familiedepartementet er ansvarlig mottaker av rapportene. Rapportene er offentlige og publiseres fortløpende på nettsidene våre.
NUBA skal være åpen om det vi finner, men samtidig ivareta barn, familier, ansatte og andre berørte. Målet er at rapportene skal bidra til faktisk endring: at barn blir sett tidligere, at risiko forstås bedre, og at tjenester handler bedre sammen når barn trenger beskyttelse og hjelp.