Retningslinje for brukermedvirkning på individnivå i NUBA

Oppdatert 23.06.2026

1. Formål

NUBA er en faglig uavhengig enhet administrativt plassert i Helsetilsynet. NUBA skal undersøke saker der barn har vært utsatt for drap, vold og overgrep, med mål om å forebygge slike hendelser. I NUBAs undersøkelser skal barns medvirkning være reell og meningsfull. Barn skal ha mulighet til å medvirke og samarbeide i saker som gjelder forhold som angår deres liv. Barn og unge er kompetente, selvstendige aktører som har rett til å påvirke beslutninger som angår dem selv. Fagkompetanse og brukerkompetanse skal utfylle hverandre. Barns medvirkning kan sikre bedre kvalitet på arbeidet NUBA utfører, bidra til at vurderinger og anbefalte tiltak treffer bedre og styrke legitimiteten til NUBAs prosesser og konklusjoner. NUBAs ansatte har ansvar for å tilrettelegge for medvirkning på måter som ivaretar barnets rettigheter, behov, trygghet og integritet.

2. Hvem skal involveres på individnivå?

I enkeltsaker kan det være flere aktuelle aktører på individnivå som er aktuelle for NUBA å snakke med:

Barn under 18 år som er direkte eller indirekte berørt av svikt som undersøkes og unge voksne over 18 som er berørt av saken, og som ønsker selv å involveres.
Pårørende, verger og andre omsorgspersoner, når dette er til barnets beste og barnet samtykker eller selv ønsker at de involveres.
Venner og andre trygghetspersoner som barnet selv ønsker å ha med (for eksempel lærer, trener, ansatt i tjeneste, annet familiemedlem eller fosterforelder).
Behandlere eller andre profesjonelle som har en viktig relasjon til barnet, når dette er relevant for å støtte barnets medvirkning og barnet samtykker til det.
Hvis barnet ikke lever lenger skal NUBA sørge for å snakke med den eller de som kjente barnet best, også der det ikke er foreldrene.
Barn som har lignede erfaringer med temaet som skal adresseres, men som ikke er direkte involvert i saken selv.

Barnet skal så langt som mulig selv ha innflytelse på hvem som involveres som støtte og hvilke voksne som er til stede i møter.

3. Metode og tilnærminger for brukermedvirkning på individnivå (etter Lundymodellen)

NUBA har valgt å legge til grunn Laura Lundys modell for brukermedvirkning fordi det er den mest anerkjente modellen i Europa (Lundy, 2007; Lundy, «The Lundy model of participation»). I tillegg er råd fra organisasjonene som deltok på workshop 18.9.2025 bakt inn i denne retningslinjen.

Prinsipp 1, Rom. Barn skal gis mulighet til å uttrykke sin mening

Barnet skal høres så tidlig som mulig, og deretter gjennom hele saksforløpet – også om hvordan barnet selv ønsker å bli involvert underveis. Dersom barnet ikke ønsker å delta, skal dette respekteres. NUBA skal likevel undersøke om frafallet kan skyldes manglende informasjon, tilrettelegging eller trygghet. NUBA skal sette av nok tid til forberedelse, gjennomføring og oppfølging. For barn med lav tillit til voksne må det forventes at alliansebygging tar tid. NUBA skal aktivt informere barnet om muligheten til å ha med seg en støtte-/tillitsperson, og sammen med barnet avklare hvem dette kan være. Kommunikasjonskanaler og format skal tilpasses barnets alder, vaner og ferdigheter. Det kan være aktuelt å bruke digitale plattformer barnet er komfortabel med, ikke bare tradisjonelle møter. Samtaler med barn skal foregå i omgivelser som barnet opplever som trygge, tilpasset alder, funksjonsnivå og behov. Det kan brukes tegninger, leker, skjermer eller andre hjelpemidler. Stedet kan være et offentlig rom, hjemme, på skole, i institusjon – eller annet sted som barnet selv opplever som trygt. Hvis barna ikke ønsker å snakke, skal de få mulighet til å uttrykke eller sende sine innspill skriftlig.

Prinsipp 2: Stemme. Barn skal støttes i å uttrykke meningene sine

Barnet skal få informasjon om sak og prosess tilpasset alder, språk, modenhet og kommunikasjonsferdigheter. Informasjonen skal gjøre det tydelig hva som skal skje, hvordan barnet kan delta og hva opplysningene skal brukes til. NUBA kan bruke flere metoder enn bare verbal samtale: lek, tegning, rollespill, bruk av figurer, bilder, film, digitale verktøy og skriftlige eller visuelle uttrykk – alt etter hva som passer barnet. Selv om foreldre, profesjonelle og andre også gir informasjon, skal barnets egen stemme ha en tydelig og synlig plass i vurderinger og dokumentasjon. Møter skal planlegges og styres slik at barnet faktisk får rom til å snakke (eller uttrykke seg på andre måter). Det kan bety egen tid uten andre voksne til stede, eller at en voksen har ansvar for å ivareta barnets stemme i møtet. Barnet skal møtes som et subjekt med egne meninger og perspektiver, ikke som «informant» for systemet. Der det er trygt og forsvarlig skal NUBA bruke konkrete og sannferdige ord om situasjonen (for eksempel beskrive rus, vold eller sykdom tydelig), heller enn uklare omskrivninger som kan skape misforståelser eller mer frykt. Samtaler med barn bør ledes av personer med kompetanse på barns medvirkning, kommunikasjon med barn, traumer og eventuelle særskilte behov (språk, funksjonsnedsettelse, kultur m.m.).

Prinsipp 3: Tilhører. Barns synspunkter skal lyttes til

NUBAs representanter skal bruke aktiv lytting – gjenta, oppsummere og sjekke forståelse med barnet. Det må etterstrebes å bruke nok tid til å bygge tillit, særlig der det er grunn til å tro at barnet er skeptisk eller redd. NUBA skal så langt mulig sørge for at barnet har én hovedperson å forholde seg til. Skifte av kontaktperson skal begrunnes og forklares for barnet. NUBAs representanter skal aktivt adressere maktforskjellen mellom voksne og barn, og jobbe for å redusere opplevelsen av asymmetri – for eksempel ved å bruke forståelig språk og involvere barnet i valg av form. Barnet skal få vite hvem som bestemmer hva, og hvordan barnets innspill vil inngå i vurderingene. Barnet skal møtes med varme, nysgjerrighet og anerkjennelse. Barnet skal få hjelp til å uttrykke seg, og det skal ikke forventes at barnet selv bærer ansvaret for struktur eller orden i møtet.

Prinsipp 4: Innflytelse. Barns synspunkter skal ha betydning

Barnets synspunkter skal tas på alvor og gis vekt i tråd med barnets alder og modenhet. I noen saker kan barnets syn være helt avgjørende. NUBA skal være tydelig på hva barnet faktisk kan påvirke, hva som er rammer gitt av lovverk eller andre beslutninger, og hvorfor. Barnet skal få forklaring på hvordan synspunktene er brukt. Arbeidet skal organiseres slik at barnets perspektiv vurderes i alle sentrale deler av undersøkelsesprosessen – uavhengig av barnets alder, funksjonsnivå eller uttrykksform. NUBA skal jevnlig evaluere om barn faktisk har hatt innflytelse i undersøkelse av enkeltsaker, og justere praksis ved behov. Barnet skal ikke oppleve at uttalelser brukes på måter som «låser» dem, eller at de må passe inn i forhåndsdefinerte kategorier. Det må være rom for å endre mening.

5. Praktisk organisering av møter i enkeltsaker

For å omsette prinsippene over i praksis skal møter med barn på individnivå organiseres etter følgende hovedpunkter som tilpasset etter hvilken sak det gjelder.

5.1 Forberedelse

Som hovedregel bør første kontakt med barn og unge skje via SMS eller annen kort meldingstjeneste de bruker til daglig. Meldingen skal være kort, tydelig og i et menneskelig språk, med informasjon om hvem som kontakter, at vedkommende er fra NUBA, hvorfor NUBA ønsker kontakt, og forslag om at barnet selv kan velge videre kontaktform (SMS, telefon, video, fysisk møte). Der det er mulig bør det også sendes lenke til enkel informasjon om NUBA og bilde/evt. kort video av den som skal møte barnet.
Avklare formål: NUBA skal tydelig definere hva formålet med møtet er, og hva barnet konkret blir invitert til å medvirke på.
Tilpasset innkalling/informasjon: Barnet får enkel, alders- og språktilpasset informasjon i forkant (skriftlig og/eller muntlig), gjerne i flere formater (tekst + video osv).
Valg av støtteperson: Barnet får spørsmål om hvem de ønsker å ha med som støtte, og får hjelp til å tenke gjennom alternativer.
Kartlegging av behov for tilrettelegging: Behov for hjelpemidler, tolk, pauser, fysisk tilrettelegging avklares i forkant. I forkant skal NUBA også gjøre en enkel vurdering av om saken fortsatt pågår, hvor lenge det er siden hendelsen(e), hvem som har utøvd handlingene og hvordan dette kan påvirke barnets trygghetsopplevelse, og om kontakt nå kan oppleves som en ny belastning eller retraumatisering. På bakgrunn av dette tilpasses tid, form og intensitet i kontakten.
Tidspunkt og varighet: Tidspunkt for møtet tilpasses barnets hverdag (skole, fritid, behandling). Det planlegges med korte økter og mulighet for pauser, særlig for små barn og barn med konsentrasjonsutfordringer.

5.2 Gjennomføring

Trygging: Start med å forklare hvem som er til stede og hvorfor, og hva som skal skje. La barnet stille spørsmål og sjekk at de har forstått det du sier.
Tydelig kommunikasjon: NUBA skal i all kommunikasjon med barnet være tydelig på mandatet sitt og på hva NUBA ikke er: NUBA er ikke politi, barnevern eller ansvarlig tjeneste i saken. Vi kommer for å lære av det som har skjedd, for å bidra til at det ikke skjer med andre, ikke for å vurdere barnets egen atferd eller gi sanksjoner
Valg av samtalepartner: Når det er relevant, skal barnet få mulighet til å si om det har preferanser for hvem fra NUBA de vil snakke med (for eksempel kjønn), særlig der erfaringene gjelder vold eller overgrep fra en bestemt type voksen.
Fleksibel struktur: Selv om man har en plan skal strukturen være fleksibel og tilpasset barnets tempo og uttrykksform. Samtalen skal ikke gjennomføres som et avhør. NUBA skal starte med mer generelle og trygge temaer, gi tid til relasjonsbygging og ikke gå rett inn i de mest belastende opplevelsene. Barnet skal ikke presses til detaljer det ikke ønsker å dele.
Metodebruk: Bruk varierte metoder (lek, tegning, visuelle hjelpemidler, digitale verktøy) der det er hensiktsmessig.
Pauser og stoppmulighet: Barnet informeres om at det kan ta pause, bytte tema eller avslutte når som helst.
Dokumentasjon underveis: NUBA noterer barnets egne formuleringer så langt det lar seg gjøre, og kan også bruke direkte sitater. Det skal være mulig å gå tilbake og sjekke med barnet om notatet stemmer med det de mente.
Avslutning: Avslutt med en kort oppsummering av det barnet har sagt, og sjekk om barnet kjenner seg igjen. Avklar hva som er neste steg, og når barnet får høre mer.

5.3 Etterarbeid og oppfølging

NUBA skal så langt som mulig sikre at barnet har en trygg voksen å være sammen med rett etter samtalen, og avtale dette på forhånd med barnet og aktuelle støttepersoner.
Barnet skal få en tilbakemelding på hva som skjedde videre med innspillene, tilpasset barnets alder og behov.
Barnet informeres om hvem de kan ta kontakt med hvis de har spørsmål, ønsker å presisere noe, eller har nye tanker i etterkant.
NUBA vurderer i samarbeid med barnet og eventuelt støttepersoner om samtalen har vært belastende, og om det er behov for ekstra støtte, oppfølging eller avlastning.
NUBA reflekterer internt over hva som fungerte og ikke fungerte i møtet, og bruker dette til å forbedre fremtidige medvirkningsprosesser