Retningslinje: Medvirkning for barn og unge på systemnivå i NUBA

1. Formål med brukermedvirkning på systemnivå 

NUBA er en faglig uavhengig enhet administrativt plassert i Helsetilsynet. NUBA skal undersøke saker der barn har vært utsatt for drap, vold og overgrep, med mål om å forebygge slike hendelser. I NUBAs undersøkelser skal barns medvirkning være reell og meningsfull. Barn skal ha mulighet til å medvirke og samarbeide i saker som gjelder forhold som angår deres liv. På systemnivå handler medvirkning om hvordan barn og unge involveres i utforming, implementering og evaluering av lovgivning, politikk og tiltak som berører dem som gruppe. For NUBA kan det være valg av tematikk og problemstillinger i NUBAs undersøkelser, samt utvikling av metoder, arbeidsformer og kommunikasjon.  

Formålet er å sikre at barns egne perspektiver og erfaringer påvirker hva NUBA undersøker og hvordan, styrke kvalitet og relevans i NUBAs analyser og anbefalinger, øke legitimiteten til NUBAs arbeid hos barn som gruppe og sikre at spesielt utsatte grupper av barn ikke ekskluderes fra prosesser som angår dem.

2. Valgt modell for medvirkning på systemnivå 

NUBA bør involvere barn og unge i valg av tematikk og fenomener som skal undersøkes. I involveringen legger NUBA til grunn en kombinasjon av ad hoc-paneler med barn og unge knyttet til bestemte tema eller undersøkelser, samt direkte kommunikasjon med barne- og ungdomsorganisasjoner. Modellen skal gi både tematisk spisset og erfaringsnær medvirkning (via ad hoc-paneler) og stabil tilgang til opparbeidet kompetanse og representasjon (via organisasjoner og etablerte råd). I valg av modell har NUBA vektlagt innspillene fra organisasjonene som deltok på workshop 18.9.2025 og sett til nåværende kunnskapsgrunnlag for modeller for medvirkning. NUBA har også utarbeidet en retningslinje for medvirkning på individnivå.

3. Hvem skal involveres på systemnivå? 

NUBAs nedslagsfelt går på tvers av mange sektorer. På systemnivå skal NUBA derfor legge til rette for medvirkning fra barn og unge med erfaring både med barnevern, helsevesen, politi, skole og andre velferdstjenester. Barn i spesielt sårbare situasjoner, som barn med minoritetsbakgrunn eller barn som bor utenfor hjemmet, skal også involveres ved behov. NUBA skal involvere både ungdom over 18 år og barn og unge under 18 år i systemarbeidet, der det er forsvarlig og tilrettelagt for dem.

I tillegg skal NUBA samarbeide med relevante bruker- og interesseorganisasjoner og etablerte brukerråd og ekspertpaneler som har barn og unge med relevant erfaring som medlemmer. Ved valg av organisasjoner skal NUBA også vurdere miljøer som representerer skeive ungdommer, samisk ungdom, minoritetsungdom og andre grupper som ofte ikke er like synlige i ordinære brukerråd.  

4. Hvordan medvirkning på systemnivå bør gjennomføres 

4.1 Ad hoc-paneler 

Ad hoc-paneler kan opprettes når NUBA planlegger en ny undersøkelse, skal prioritere eller spisse tematikk knyttet til våre undersøkelser, og i utvikling av nye metoder eller kommunikasjonsformer rettet mot barn. Det kan også gjelde innspill på tiltak og evaluering av rapportene våre.

Panelene skal ha deltakere som har relevant erfaring med den tematikken som undersøkes, ha tydelig formål og mandat, være formulert i barnevennlig språk og ha tidsavgrenset varighet knyttet til den konkrete prosessen. 

4.2 Direkte dialog med organisasjoner og eksisterende råd 

NUBA ønsker å invitere barne- og ungdomsorganisasjoner og relevante brukerråd etter hva som er behovet. I invitasjoner skal NUBA være konkrete på hva vi trenger innspill på, inkludert hvor vi selv opplever å ha «hull» eller blinde flekker i kunnskapsgrunnlaget. Det kan være behov for muntlige eller skriftlige innspill fra eksisterende ekspertpaneler, ut fra tema i saken som undersøkes. NUBA ønsker å inkludere aktører flere ganger, både når vi utvikler undersøkelsesmetoder, informasjonsmateriell eller prioriterer tema. Som i punktet over kan det også være aktuelt i evaluering av tiltak og rapporter.

5. Sikring av kvalitet og håndtering av modellens ulemper 

Modellen er valgt fordi den gir høy tematisk relevans, fleksibilitet og tilgang til miljøer og organisasjoner som til enhver tid har nær kontakt med berørte barn og unge. Samtidig innebærer den risiko for manglende kontinuitet, smal representasjon, uklarhet når NUBA opptrer som «gjest» i andre organisasjoners strukturer og når vi representerer oss selv, symbolsk medvirkning, belastning på barn og unge, og at arbeidet nedprioriteres når ressursene er presset.  

For å bøte på dette vil NUBA blant annet legge til rette for mulighet for en viss kjerne av deltakere på tvers av prosesser, ha planlagte rekrutteringsløp for hvert panel, bruke flere kilder for å innhente informasjon, utforme tydelige og barnevennlige oppdragstekster, og alltid gi tilbakemelding på hvordan innspill er brukt. Deltakere i ad hoc-paneler og andre systemprosesser skal få enkel opplæring/forberedelse om NUBAs rolle, temaet som skal diskuteres og rammene for medvirkningen, gjerne i samarbeid med brukerorganisasjonene. Videre skal roller og ansvar avklares tidlig, deltakelse tilrettelegges med tydelige rammer, støtte og mulighet til å trekke seg, og medvirkningsarbeidet forankres i styringsdokumenter, ressurser og kompetanse. På den måten vil NUBA ivareta fordelene ved den valgte modellen, samtidig som de viktigste sårbarhetene håndteres systematisk.

6. Dokumentasjon og bruk av innspill på systemnivå 

NUBA skal dokumentere systematiske innspill fra barn og unge på en måte som gjør dem etterprøvbare og synlige. Det skal skilles tydelig mellom barns stemmer, faglige vurderinger og andre interesser. I rapporter og anbefalinger skal de tydeliggjøres hvilke deler som er påvirket av barns innspill. NUBA skal unngå å bruke barns sitater eller erfaringer som «pynt» eller kun legitimering av beslutninger som allerede er tatt.

7. Evaluering og videreutvikling 

NUBA skal regelmessig evaluere om den valgte modellen (kombinasjon av ad hoc-paneler og dialog med organisasjoner) gir reell innflytelse for barn og unge, innhente tilbakemeldinger fra barn og unge om hvordan de opplevde medvirkningen og justere struktur, rekruttering, metoder og samarbeidsformer basert på disse erfaringene. Retningslinjene skal revideres innen utgangen av 2026.