Saksbehandling

Avgjørelser i tilsynssaker - eksempelsaker

Forvaltningsloven

Saksbehandlingstid

Offentleglova

Utredning og vurdering av faglig forsvarlighet

Lenkeliste

Saksbehandling

Det er Fylkesmannen som fører tilsyn med helse- og omsorgstjenester i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen kan påpeke pliktbrudd og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter.

Fylkesmannen er underlagt Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenester i Norge. Det er bare Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner til helsepersonell og virksomheter. Statens helsetilsyn har gjennom sine veiledere gitt instrukser for behandlingen av tilsynssaker.

Fylkesmannen har to roller i behandlingen av en tilsynssak:
a) de er avgjørende instans og avslutter tilsynssaker eller
b) de er saksforberedende instans for Statens helsetilsyn som skal treffe avgjørelser/avslutte saken

I det første tilfellet skriver fylkesmannen ett eller flere avsluttende brev i tilsynssaken til partene. I disse sakene skal fylkesmannen selv ta stilling til om det foreligger brudd på helselovgivningen, de kan gi råd og veiledning og de kan iverksette oppfølging for å sjekke at eventuelle avvik lukkes/forhold rettes.

Hvis fylkesmannen mener at saken er av en slik karakter at det bør gis administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller virksomheter opptrer fylkesmannen som saksforberedende instans siden det bare er Statens helsetilsyn som kan gi administrative reaksjoner. En administrativ reaksjon kan f. eks være en advarsel, et tilbakekall av autorisasjon, en begrensing av autorisasjonen eller et pålegg.

I disse tilfellene skriver fylkesmannen et oversendelsesbrev til Statens helsetilsyn der de redegjør for bakgrunnen for saken, saksforholdet de mener er sannsynliggjort, hvilke tilsynsmessige problemstillinger saken reiser og hvilke lovhjemler det er aktuelt å vurdere saken opp mot. Fylkesmannen skal i disse sakene ikke selv ta stilling til om helselovgivningen er brutt og kan heller ikke ilegge administrativ reaksjon.

Det er viktig at like saker får lik behandling. Statens helsetilsyn har derfor utarbeidet veiledere med instrukser for hvordan fylkesmannsembetene og Statens helsetilsyn skal behandle tilsynssaker. Avgjørelser truffet av Statens helsetilsyn kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.

Avgjørelser i tilsynssaker – eksempelsaker 

Avgjørelser i tilsynssaker og rapporter etter varsel om alvorlige hendelser. Ca. 330 eksempelsaker per juni 2017.

Forvaltningsloven

Fylkesmannen og Statens helsetilsyn er forvaltningsorganer. Forvaltningsloven gjelder for all virksomhet som drives av forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 1.

Forvaltningsloven inneholder saksbehandlingsregler i kapitel IV-VI som bare gjelder for enkeltvedtak. Etter § 2 første ledd bokstav a er et vedtak «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer». Etter § 2 første ledd bokstav b er «enkeltvedtak» et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Følgende er enkeltvedtak:

  • alle administrative reaksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11
  • pålegg som gis i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 7-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 5-9 eller helsetilsynsloven § 5
  • tvangsmulkt ilagt i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 7-2

Forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler i kapittel II og III gjelder uavhengig av om tilsynsmyndigheten treffer enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven §§ 6-15 om ugildhet (inhabilitet), veiledningsplikt, saksbehandlingstid og foreløpig svar, adgang til å nytte fullmektig (advokat), taushetsplikt, pålegg om opplysninger og granskning får anvendelse. Helsepersonelloven har i tillegg enkelte bestemmelser som går foran forvaltningsloven, bl.a. om taushetsplikt.

Når tilsynsmyndigheten treffer avgjørelser som ikke er enkeltvedtak, for eksempel fylkesmennenes avgjørelser i tilsynssaker etter helsepersonelloven § 55 eller pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2, kreves det ikke at bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV-VI følges. Da gjelder imidlertid det alminnelige prinsippet om at saksbehandlingen må være forsvarlig. Generelt kan dette utlegges slik at tilsynsmyndigheten må vurdere om en eller flere av de reglene som følger av forvaltningslovens kapittel IV-VI likevel bør etterleves i den enkelte sak for at rettssikkerheten til de involverte ivaretas på en god måte. Forsvarlig saksbehandling må ses i lys av lovens formål og bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og allmennhetens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste.

Forvaltningslovens kapittel IV-VI, dvs. §§ 16–36, omfatter forhåndsvarsling av partene, forvaltningens plikt til å utrede saken, forvaltningens plikt til å holde partene løpende underrettet, partenes krav på å få se dokumenter, forvaltningens plikt til å begrunne sine standpunkter og reglene i samband med klage og omgjøring.

I noen tilfeller inneholder helselovgivningen spesielle saksbehandlingsregler som skal brukes i stedet for forvaltningslovens regler. Et eksempel er helsepersonellovens regler om taushetsplikt.

Saksbehandlingstid

Stortinget bestemmer krav til saksbehandlingstid, og kravet til saksbehandlingstid fremgår hvert år av statsbudsjettet (Prop. 1 S for HOD, kap 721) og embetsoppdraget til fylkesmannen. Fylkesmannsembetene og Statens helsetilsyn har som mål at median saksbehandlingstid ikke skal være mer enn henholdsvis 5 og 6 måneder. Enkelte saker kan likevel ta vesentlig lengre tid.

Alvorlige saker må fylkesmannen avgjøre uten ugrunnet opphold. Dersom fylkesmannen ikke kan ferdigbehandle en sak i løpet av en måned, skal fylkesmannen snarest mulig sende informasjon (foreløpig svar) om saksbehandlingstiden til den som har henvendt seg til fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 11 a.

Offentleglova

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) som trådte i kraft 1. januar 2009 gir bestemmelser om hvilke dokumenter offentligheten kan gis innsyn i.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er tilgjengelig for alle via internett. Statens helsetilsyns postjournal er tilgjengelig fra menyen Presse / Postjournal

Utredning og vurdering av faglig forsvarlighet 

Artikkelen Utredning og vurdering av faglig forsvarlighet i klinisk praksis gir utdypende informasjon om tilsynsmyndighetenes forståelse av faglig forståelse og kilder i saksbehandlingen.

Lenkeliste

Lover og forskrifter

Statens helsetilsyns veiledere og retningslinjer for saksbehandling av tilsynssaker

Klageorgan

Utveksling av opplysninger mellom myndigheter i Norge og Norden i forbindelse med tilsynssaker

Gå til toppen