Fra: Statens helsetilsyn
Dato: 2. september 2013
Vår ref: 2012/1269 I MTJ

Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. § 13 jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1

Statens helsetilsyn avgjør hvert år et betydelig antall tilsynssaker overfor helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser. Noen av disse blir publisert på denne nettsiden i anonymisert form. Sakene er ment som eksempelsaker for at virksomheter og personell skal ha nytte av dem og for å informere om vår virksomhet, og ikke som en hjelp til identifisering av enkeltsaker og enkeltpersonell.

Offentlighetens krav på innsyn i enkeltsaker er ivaretatt gjennom at alle kan be om innsyn i enkeltdokumenter, basert på offentlig tilgjengelige postlister.

 

Saksbehandlingsprosessen

Saksforholdet

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyns vurdering

Vedtak

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 57 annet ledd. Vi har kommet til at du til tross for ilagt advarsel ikke har innrettet deg etter lovbestemte krav, og at vilkårene for tilbakekall således er oppfylt.

Vi finner likevel at du anses skikket til å inneha en begrenset autorisasjon som lege under nærmere angitte vilkår. Du gis derfor tilsagn om begrenset autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingsprosessen

I vårt vedtak av 12. mars 2012 (vår ref. 2011/1570) ble du ilagt en advarsel med hjemmel i helsepersonelloven § 56 første ledd for brudd på forsvarlighetskravet i samme lovs § 4. Det vises til vår redegjørelse under.

Statens helsetilsyn fikk ved brev av 7. november 2012 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus oversendt en ny tilsynssak vedrørende din virksomhet som lege. Tilsynssaken knytter seg til din forskrivning av antibiotika.

Vi orienterte deg ved brev av 28. februar 2013 om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som lege. Du uttalte deg til saken ved brev av 18. april 2013.

Den 6. juni 2013 var du i møte i Statens helsetilsyn sammen med jurist Stine Tønsaker fra Den norske legeforening. Vi sendte deg den 21. juni 2013 referat fra møtet, som du kommenterte i brev av 23. juni 2013.

Saksforholdet

Du er utdannet ved Universitetet i Tromsø og fikk autorisasjon som lege den 26. mars 1997. Ditt HPR-nummer er 007035861. På det aktuelle tidspunktet jobbet du som lege ved Norsk Borreliose Senter.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av de dokumentene du har fått oversendt tidligere. Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tidligere tilsynssak

I Statens helsetilsyns vedtak av 12. mars 2012 ble du ilagt en advarsel med hjemmel i helsepersonelloven § 56 første ledd for brudd på forsvarlighetskravet i samme lovs     § 4. Bakgrunnen for advarselen var at du hadde rekvirert store mengder antibiotika til en pasient i strid med gjeldende retningslinjer.

Etter vår vurdering hadde du gitt pasienten behandling med antibiotika over 19 uker på sviktende grunnlag. Behandlingen var ikke i tråd med god praksis, verken når det gjaldt utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering eller lengde av behandlingen. Du innhentet ikke informasjon fra pasientens fastlege eller spesialisthelsetjenesten til tross for at du var kjent med at pasienten hadde diagnosen MS.

Vi påpekte også at din alternative diagnostikk var egnet til å skape mistillit til spesialisthelsetjenesten, og derved svekke pasientens mulighet til å motta optimal behandling.

Opplysninger i brev av 7. november 2012 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har mottatt en bekymringsmelding datert 22. mai 2012 fra Haukeland universitetssykehus, Nevrologisk avdeling vedrørende din undersøkelse og behandling av pasient XXXXXX.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har også mottatt bekymringsmelding i e-post av 22. mai 2012 fra fastlege XXXXXX vedrørende din undersøkelse og behandling av en anonym pasient. Bekymringen fra XXXXXX er knyttet til bruk av bredspektret antibiotikabehandling over lang tid, at pasienten ikke har vært til en klinisk undersøkelse og at konsultasjonene skjer per telefon. Da det er avklart med denne pasienten at vedkommende ikke ønsker å opplyse sitt navn, vil vi i det følgende konsentrere oss om din undersøkelse og behandling av pasient XXXXXX (heretter omtalt som pasienten).

Den 28. mars 2012 hadde du en telefonkonsultasjon med pasienten. Dette var første konsultasjon. Av symptomer angis mye residiverende infeksjoner samt muskel- og leddplager. Du har journalført at det ble tatt antistoffprøver på borrelia i november 2010 med positivt utslag, og at pasienten fikk Doxylin hos fastlegen i 6-8 uker med litt bedring. Pasienten ble spinalpunktert i februar 2011. Prøven var negativ. Ifølge journalnotatet var det tatt borreliaprøve fra BCA (Borreliose Centrum Augsburg) i november 2011 som blant annet viste ”grensepos. Blot IgG, neg. LTT, lav Cd57 78, Chlam. pneum. IgG og LTT 2”. Pasienten skal ha fått et flåttbitt 13 år tidligere. Du har også journalført at pasienten hadde ”noe ford.plager med kvalme”. På grunnlag av opplysningene du fikk per telefon konkluderte du med at pasienten kunne ha en dobbeltinfeksjon.

Du skrev ut resept på 60 tabletter Doxylin 100 mg, 6 tabletter Azitromax 500 mg og 100 tabletter Plaquenil 200 mg. Disse legemidlene skulle tas i kombinasjon, og reseptene ble skrevet med reiterering tre ganger for Doxylin og reiterering fire ganger for Azitromax. Forskrivningen ga mulighet for 9-10 uker behandling. Det ble gjort avtale om ny telefonkonsultasjon etter 6-7 uker.

Det var ny telefonkonsultasjon 2. juli 2012. Pasienten opplyste da at hun ikke hadde tatt mer medisiner etter ca 15. mai 2012, da legene ved nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus mente at hun ikke hadde en bakteriell infeksjon. Det fremgår at pasienten da var under utredning ved Haukeland universitetssykehus for ME og langvarig depresjon. Du skriver:

"Det er viktig at utredningen i HS. gjennomføres, for å se hva den evt. kan påvise av årsaker til hennes plager og evt. andre beh. tiltak framover. Ber om epikrise fra H.S. for å se utredningen som gjøres der. Hun avsluttes derfor herfra. Diagnose(r): A78 Borreliose".

Dine kommentarer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus

I ditt brev av 16. september 2012 oppga du blant annet at årsaken til at pasienten ikke møtte til vanlig konsultasjon var at hun var for dårlig og syk til å klare å gjennomføre reisen fra XXXXXX til Oslo. Du opplyste at det var planlagt en behandlingsperiode med antibiotika på inntil 6-7 uker med ny time etter seks uker, og videre at pasienten avbestilte ny telefontime den 15. mai 2012 etter overtalelse av lege XXXXXX ved Haukeland sykehus.

Du var av den oppfatning at de foreliggende opplysningene kunne ”tyde på mulig borreliainfeksjon, evt. en dobbelinfeksjon med også Chlamydia pneumonia…”. Videre skrev du at du ”finner det svært merkelig og helt uforståelig at XXXXXX på bakgrunn av [din] kontakt med pasienten og behandlingen i 6 uker, mener det er faglige grunner til å melde [deg] inn til Fylkesmannen i denne saken”.

Innslag på NRK Vestlandsrevyen

Den 12. februar 2013 ble det sendt en reportasje på NRK Vestlandsrevyen hvor du ble intervjuet om dine metoder for diagnostikk og behandling av borreliose. Under intervjuet fortalte du blant annet at man aldri kan være sikker på om antibiotika virker, og at du derfor prøver antibiotikabehandling for å se hvordan pasienten responderer. Etter spørsmål om hvorvidt det er forsvarlig at du stiller diagnosen borreliose over telefon uten å se pasienten, svarte du at det er urimelig å forlange at pasientene skal møte frem hos legen da de er veldig syke. Du opplyste videre at dere baserer dere på hele sykehistorien til pasienten, ikke bare på tester.

I ditt brev av 18. april 2013 understreket du at det i intervjuet ble presisert at ”alle pasienter skal møte til første gangs vurdering og evt. oppstart av behandling, samt møte opp også senere dersom/når dette er nødvendig for behandlingen, for kontrollprøver og lignende… Vi krever ikke at alle pasienter skal komme hit til klinikken til alle oppfølgingstimer, særlig ikke hvis de er svært syke eller bor veldig lang unna”.

Møte med Statens helsetilsyn

I møtet med Statens helsetilsyn den 6. juni 2013 oppga du blant annet at flere av pasientene som oppsøker Norsk Borreliose Senter har en kronisk aktiv infeksjon. Gjeldende retningslinjer på området er ifølge deg ikke tilpasset disse pasientene, da retningslinjene gjelder akutte infeksjoner. Du erkjente at du forskriver antibiotika i strid med retningslinjene til tross for våre bemerkninger i advarsel av 12. mars 2012.

Du forklarte at mange pasienter trenger svært langvarig antibiotikabehandling for å bli friske, og du er av den oppfatning at retningslinjene anbefaler for kort behandlingstid for mange av pasientene. Når pasientene ikke føler seg friske etter en periode med antibiotikabehandling, er vedkommendes subjektive sykdomsfølelse å anse som uttrykk for en fortsatt aktiv borrelioseinfeksjon. I disse tilfellene er det etter din oppfatning behov for mer antibiotikabehandling.

Du hevdet at du i tiden etter ilagt advarsel i større grad har oppfordret pasientene til å medbringe pasientjournal fra fastlege og eventuelt spesialisthelsetjeneste. Videre oppfordrer du nå pasientene til å orientere sin fastlege og eventuelt spesialisthelsetjenesten om behandlingen. Endelig tilstreber du å unngå forskrivning av antibiotika basert på telefonkonsultasjoner overfor nye pasienter.

Dine kommentarer til Statens helsetilsyn

I ditt brev datert 18. april 2013 oppga du blant annet at du ikke fortsatte behandlingen av pasienten etter de første seks ukene. Etter at det ble skrevet en bekymringsmelding i forbindelse med din behandling av pasienten har dere endret deres prosedyrer. Du beklaget at denne pasienten ble behandlet per telefon.

I ditt brev datert 23. juni 2013 oppga du blant annet at du hadde vært i møte med Helsedirektoratet den 7. juni 2013 og med Helse- og omsorgsdepartementet den 14. juni 2013. Ifølge deg har Helsedirektoratet uttalt at de faglige retningslinjene for antibiotikabehandling av borreliasyke pasienter må anses som foreløpige anbefalinger, så lenge det ikke finnes nok kunnskap om hvordan infeksjonstilstanden borreliose skal behandles.

Ifølge deg viser nyere internasjonale studier at langtidsbehandling må til for å kunne gjøre pasientene friskere/friske. Retningslinjene fra det tyske Deutsche Borreliose-Gesellschaft anbefaler behandling i tre måneder eller mer ved kronisk aktiv borreliose, og deretter tilleggsbehandling ved eventuelt tilbakefall/reaktivering av infeksjonen.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells rettigheter og plikter. Tilsynssaken gir grunn til å vurdere om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd, som lyder:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Det sentrale vurderingstema er om din forskrivning av antibiotika til pasienten var faglig forsvarlig i henhold til gjeldende retningslinjer.

Som redegjort for ovenfor er du tidligere ilagt en advarsel. Bakgrunnen for advarselen var at du hadde rekvirert store mengder antibiotika til en pasient i strid med gjeldende retningslinjer. Dersom Statens helsetilsyn i herværende tilsynssak finner at forholdet representerer et brudd på kravet i helsepersonelloven § 4, vil vi derfor vurdere om din autorisasjon som lege skal tilbakekalles i medhold av helsepersonelloven § 57 annet ledd. Bestemmelsen lyder:

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Dersom Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt, vil vi vurdere hvorvidt du likevel er skikket til å inneha en begrenset autorisasjon som lege under bestemte vilkår. Det vises til helsepersonelloven § 59 første og annet ledd, som lyder:

Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.

Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.

Statens helsetilsyns vurdering

Forsvarlig virksomhet

Statens helsetilsyn vil først vurdere hvorvidt din forskrivning til pasienten var faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten fikk resept på det bredspektrete antibiotikum Doxylin (=doksycyklin) i kombinasjon med makrolidantibiotikumet Azitromax og anti-malariamidlet Plaquenil uten at du hadde utført klinisk undersøkelse eller adekvat infeksjonsdiagnostikk. Reseptene ble skrevet med reiterering og ga mulighet for 9-10 uker behandling. Dere avtalte ny telefonkonsultasjon etter 6-7 uker.

Du har erkjent at du forskriver antibiotika i strid med gjeldende retningslinjer til tross for våre bemerkninger i advarsel av 12. mars 2012. Du viser imidlertid til at retningslinjene må anses som anbefalinger, og videre at disse anbefalingene ikke er tilpasset dine pasienter all den tid de gjelder akutte infeksjoner og ikke kronisk aktive infeksjoner.

En lege plikter å gi behandling i tråd med den beste tilgjengelige kunnskap på det aktuelle sykdomsområdet. Legen plikter å informere pasienten om ulike behandlings-alternativer og hjelpe pasienten til å ta informerte valg der det foreligger flere dokumenterte behandlingsstrategier. Det er ikke god praksis å foreslå behandling som ikke har dokumentert effekt.

Dersom det foreligger infeksjon med behov for antibakteriell medikamentell behandling er det god praksis å følge relevante kapitler i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), relevante veiledere fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratets veileder Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (IS-2030), relevante kapitler i Norsk Legemiddelhåndbok og relevante preparatomtaler i Felleskatalogen.

Fremveksten av antibiotikaresistente bakteriestammer er et svært alvorlig og økende problem. Fremveksten av slike bakteriestammer øker med økt bruk av antibiotika. Dette medvirker til økt forekomst av alvorlige og eventuelt dødelige infeksjons-sykdommer i befolkningen, noe som har alvorlige konsekvenser både for den enkelte pasient og for samfunnet.

Problemet med antibiotikaresistens er beskjedent i Norge sammenliknet med mange andre vestlige land. Dette skyldes blant annet at norske leger har holdt seg til en tradisjon for restriktiv antibiotikabruk ved infeksjonssykdommer. Problemet med antibiotikaresistens er imidlertid økende også i Norge.

Temaet antibiotikaresistens er en gjenganger i norske medisinske tidsskrifter (se for eksempel Tidsskriftet for Den norske legeforening 2008; nr. 20 og nr. 21) og bør være godt kjent hos alle norske allmennleger og andre leger som arbeider med infeksjonssykdommer.

For begrensning av de negative samfunnsmessige konsekvenser av antibiotikaresistens foreligger fra Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008 – 2012) I-1136 B. I denne strategien understrekes viktigheten av at bruken av antibiotika i allmennpraksis følger nasjonale veiledere, landsdekkende retningslinjer, Norsk elektronisk legehåndbok og Legemiddelhåndboken (side 21: Delmål 1-12). I denne strategien understrekes viktigheten av at bruken av antibiotika i allmennpraksis følger nasjonale veiledere, landsdekkende retningslinjer, Norsk elektronisk legehåndbok og Legemiddelhåndboken (side 21: Delmål 1-12).

I Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (IS-1593, 2008) skriver helsedirektøren følgende: ”Primærhelsetjenesten kan påvirke denne utviklingen gjennom fornuftig omgang med antibiotika. Formålet med disse nasjonale faglige retningslinjene er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelen av smalspektrede antibiotika høyest mulig”. Helsedirektøren gjentar disse formuleringene i den fornyede versjonen av retningslinjene, IS-2030, utgitt 11/2012.

Det at andre land har en tradisjon med mer liberal antibiotikabruk tilsier at norske leger bør unngå å forskrive antibiotika etter utenlandske retningslinjer når disse retningslinjene avviker vesentlig fra norske retningslinjer. I tillegg kommer at man som allmennlege i Norge bør henvise til spesialisthelsetjenesten i samsvar med det norske retningslinjer omtaler som anbefalt henvisningspraksis.

Faren for antibiotikaresistens antas å øke med blant annet lengden på foreskrevne kurer og med bruken av bredspektrede antibiotika fremfor smalspektrede. I tillegg til det generelle problemet med antibiotikaresistens vil antibiotikaforskrivning også ha bivirkningsrisiko på individnivå (hos pasienten).

Antibiotika generelt gir ofte gastrointestinalt ubehag som kvalme, magesmerter og løs avføring. I tillegg er det generelt fare for allergiske reaksjoner og utvikling av soppinfeksjoner, og videre den potensielt farlige pseudomembranøse colit. Endelig kan visse antibiotika (for eksempel Azitromax) en sjelden gang gi livstruende skader i nyrer og lever. Nevnte bivirkninger og faremomenter er beskrevet nærmere i Felleskatalogens preparatomtaler.

Mot borreliose (erytema migrans) hos voksne anbefales i norske retningslinjer (NEL og Norsk legemiddelhåndbok) Fenoksymetylpenicillin 1,3 g x 3 i 14 døgn alternativt Doksycyklin 100 mg x 2 i 14 døgn. Norsk legemiddelhåndbok har i tillegg alternativene Amoxicillin i 14 dager eller Azitromycin (Azitromax) i fire dager. Ved borreliaartritt anbefaler NEL Doksycyklin 100 mg x 2 i tre uker, Norsk legemiddelhåndbok anbefaler behandlingslengde 28 dager med enten Doksycyklin, Amoxicillin eller Ceftriaxon. Ved tvil om borreliose-diagnosen og/eller ved mangel på forventet behandlingseffekt, bør spesialisthelsetjenesten kontaktes. Ved nevroborreliose/hjerteborreliose bør behandling skje på sykehus.

Om langvarige symptomer etter adekvat borreliose-behandling fremgår følgende av Norsk legemiddelhåndbok: Randomiserte kliniske studier har ikke vist at ny og lengre antibiotikabehandling har effekt på smerter, tretthet eller nevrokognitiv funksjon og kan derfor ikke anbefales i dag”.

Om legemidlet Plaquenil heter det i Felleskatalogen blant annet: ”Indikasjoner: Malaria, terapi og profylakse. Revmatoid artritt. Lupus erythematosus. Sjøgrens syndrom. Lysdermatoser.” Norsk legemiddelhåndbok angir samme indikasjoner. Videre beskriver Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok en rekke plagsomme bivirkninger knyttet til legemidlet.

Hva angår prøvetaking vises det til IS-1593 (kapittel 2) hvor følgende fremgår: ”Prinsipielt er det alltid ønskelig med påvisning av etiologisk agens, det vil si påvisning av sykdomsfremkallende mikrobe...”. Dette gjentas også i IS-2030. Videre fremgår det av Norsk legemiddelhåndbok at ”Påvisning av borreliaantistoffer uten kliniske holdepunkter for aktiv Lyme borreliose ansees av de fleste ikke å være behandlingsindikasjon”.

Din forskrivning avviker grovt fra gjeldende retningslinjer når det gjelder utredning som ligger til grunn for forskrivningen, indikasjon, kombinasjon av antibiotika og anti-malariamedisin, dosering av legemidlene og lengde av behandlingen. Etter vår vurdering anses behandlingen som faglig uforsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.

Tilbakekall av autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn viser til helsepersonelloven § 57 annet ledd, som er gjengitt ovenfor. Etter denne bestemmelsen kan Statens helsetilsyn tilbakekalle en autorisasjon dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.

Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) hvor ”unnlatelse av å endre metoder tilsynsmyndigheten finner uforsvarlig o l.” nevnes som eksempel på slike lovbestemte krav. Det sentrale vurderingstema blir etter dette hvorvidt din autorisasjon som lege skal tilbakekalles på grunn av manglende innrettelse etter vårt vedtak av 12. mars 2012.

Under henvisning til redegjørelsen ovenfor finner Statens helsetilsyn at din virksomhet strider mot gjeldende retningslinjer for hvordan man som norsk allmennlege benytter anerkjente metoder for utredning, diagnostikk og valg av behandling. Din forskrivning av bredspektret antibiotika og anti-malaria-legemiddel utgjør et brudd på kravet til forsvarlig virksomhet, jf. helsepersonelloven § 4.

I møtet med Statens helsetilsyn erkjente du at du forskriver antibiotika i strid med retningslinjene til tross for våre bemerkninger i advarsel av 12. mars 2012.

Herværende pliktbrudd knytter seg i det alt vesentligste til de samme forholdene som i vår advarsel i vedtak av 12. mars 2012, og vilkårene for tilbakekall av din autorisasjon som lege er således oppfylt. 

Statens helsetilsyn finner at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 annet ledd.

Tilsagn om begrenset autorisasjon som lege

Statens helsetilsyn viser til helsepersonelloven § 59, som er gjengitt ovenfor. Det følger av lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 13 (1998-1999), at Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell en begrenset autorisasjon der vilkårene for tilbakekall er oppfylt, for eksempel der tapsgrunnlaget har tilknytning til en særskilt del av virksomheten. Forutsetningen er at en fortsatt begrenset virksomhet kan anses forsvarlig under tilsyn og veiledning.

De påpekte pliktbrudd knytter seg til din forskrivning av antibiotika i strid med gjeldende retningslinjer. Statens helsetilsyn finner derfor at du kan gis tilsagn om begrenset autorisasjon som lege med følgende vilkår:

  • Du må arbeide under veiledning i underordnet stilling i spesialisthelsetjenesten.
  • Din arbeidsgiver må være kjent med begrensingene i din autorisasjon og årsaken til disse, og denne må forplikte seg til å rapportere til Statens helsetilsyn om eventuelle uregelmessigheter knyttet til din virksomhet som lege.
  • Du må informere Statens helsetilsyn om hvor du arbeider og hvem som er din arbeidsgiver/oppdragsgiver.

Du kan presentere dette tilsagnet om begrenset autorisasjon for potensielle arbeidsgivere. Når du får tilbud om ansettelse på ovenfor nevnte vilkår, kan du igjen søke om begrenset autorisasjon. Du må legge ved dokumentasjon på tilbud om ansettelse som lege, og at arbeidsgiver aksepterer de angitte vilkårene.

Du kan ikke arbeide som lege før Statens helsetilsyn, etter søknad, har fattet vedtak om begrenset autorisasjon.

Vedtak

Din autorisasjon som lege tilbakekalles i medhold av helsepersonelloven § 57.

Vi gir deg tilsagn om begrenset autorisasjon som lege med ovenfor nevnte begrensninger.

Vi sender melding om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi. 

Du har rett til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd, jf helsepersonelloven § 68. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Les vedlagte informasjonsskriv med nærmere opplysninger om reglene for klage

Klagen sender du til Statens helsetilsyn. Du må klage før du eventuelt reiser søksmål om gyldigheten av vedtaket, jf forvaltningsloven § 27 b og helsepersonelloven § 71.

Vedlagt følger rundskriv IK-1/2009 ”Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den”.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen

Magnus Jenseg
rådgiver

 

 

Vedlegg:
Kopi av melding til berørte instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-1/2009

Kopi:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Haukeland universitetssykehus, Nevrologisk avdeling
XXXXXX

Juridisk saksbehandler: Magnus Jenseg, tlf. 21 52 99 35
Helsefaglig saksbehandler: Åge Norman Hansen, tlf. 21 52 99 48

Gå til toppen