Rapport - tilsyn - systemrevisjon - Bodø legevaktsentral 2023
Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Bodø legevaktsentral og besøkte i den forbindelse Bodø legevakt fra 06.12.23 til 08.12.23. Vi undersøkte om Bodø kommune sørger for at helsetjenestene som gis blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at befolkningen får trygge og gode tjenester.
Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.
Statsforvalterens konklusjon:
Bodø kommune har ikke lagt til rette for og fulgt med på at helse- og omsorgstjenester som tilbys ved legevaktsentralen er forsvarlige.
Bodø legevaktsentral besvarer ikke normalt alle henvendelser innen to minutter. Bodø kommune har heller ikke formalisert en systematisk oppfølging av svartid på legevaktstelefon.
Informasjonsoverføring til lege i distriktslegevakt er ikke satt i system.
Konsekvensene av dette kan være at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp til riktig tid.
Dette er lovbrudd på:
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.
1. Tilsynets tema og omfang
I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.
Ved tilsynet har vi undersøkt hvorvidt kommunen gjennom systematisk styring og ledelse sikrer at brukerne av Bodø legevaktsentral får forsvarlige tjenester.
Tilsynet var avgrenset til følgende:
- Håndtering av henvendelser slik at responstidskrav oppfylles
- Er legevaktsentralen tilgjengelig i nødnett
- Har legevaktsentralen et system for prioritering og triagering
- Har Bodø legevaktsentral et system for opplæring og en kompetanseplan
- Kommunens styringssystem, om kommunen følger med på om legevaktsentralen drives forsvarlig
2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet
Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.
2.1. Krav til nødvendig helsehjelp
Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby legevakt, medisinsk akuttberedskap hele døgnet og medisinsk nødmeldetjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Krav til tjenesten er nærmere regulert i akuttmedisinforskriften.
Kommunen skal tilby legevaktordning og sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordning omfatter legevaktsentral, ett fast/nasjonalt legevaktnummer og lege/leger i vaktberedskap. Legevaktsentralen skal ta imot og håndtere henvendelser og prioritere, sette i verk og følge opp henvendelser til lege, jf. akuttmedisinforskriften §§ 6 og 13. Det er et krav om at 80 prosent av henvendelsene normalt skal besvares innen to minutter.
2.2. Krav til forsvarlighet
Helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det er kommunens ansvar å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er forsvarlige i innhold og omfang.
Ansatte ved legevaktsentral skal ha tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne foreta en faglig vurdering og iverksette nødvendige tiltak. Sentralen skal bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, ha nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. En operatør ved kommunal legevaktsentral skal også ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering.
Kommunen må organisere og legge til rette for at personell kan utøve arbeidet på en forsvarlig måte, og sørge for tilstrekkelig bemanning og sikre at personellet har nødvendig kunnskap og ferdigheter. Ansatte ved sentralen må ha tilstrekkelig kompetanse til å foreta hastegradsvurderinger, dokumentere og formidle vurderinger for at pasienten gis nødvendig helsehjelp. Telefonvurdering er krevende, og lokaler bør derfor tilrettelegges for avskjerming, arbeidsro og god arbeidsflyt for den enkelte operatør.
Personell ved sentralen må gis nødvendig opplæring. Kravet til opplæring innebærer å sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, øving og trening i samhandling og samarbeid mellom de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden. Plikten til å legge til rette og se til at personell får nødvendig opplæring og trening i egne oppgaver og samhandling med andre akuttmedisinske tjenester og nødetater, følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og akuttmedisinforskriften § 4.
2.3. Håndtering og prioritering av henvendelser
Helsedirektoratet har utviklet en veileder for Legevakt og legevaktsentral. Ifølge veilederen bør legevakten ha et system for prioritering og triagering av pasienter, og det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy.
Formålet med hastegradsvurdering og triagering er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.
Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er spesielt utviklet for telefonvurdering, mens andre brukes når pasienten er fysisk til stede. I veilederen står det blant annet om prioritering og triagering av pasienter ved legevakt og legevaktssentral:
«Pasienter, som blir prioritert til time ved legevakten, enten på telefon eller ved direkte oppmøte, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er. … Dersom førstevurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter.
Rådgivning er en viktig del av legevaktsentralens oppgaver og operatøren skal kunne gi medisinske råd i de tilfeller der legekonsultasjon ikke er nødvendig. Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.»
2.4. Kommunikasjon mellom legevaktssentral og legevakt
Hver virksomhet som yter helsehjelp har en plikt til å ha et pasientjournalsystem der helsepersonell kan dokumentere helsehjelpen, jf. pasientjournalloven § 8. Journalsystemet skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.
I Helsedirektoratets nasjonale veileder om legevakt og legevaktssentral står det blant annet om dette:
«Journalsystemet skal støtte elektronisk meldingsutveksling.
Der flere virksomheter samarbeider om legevaktordningen i kommunen bør legevakten ha avtale om et felles elektronisk pasientjournalsystem. …
Virksomheter som yter helsehjelp, skal i utgangspunktet ha sitt eget pasientjournalsystem. Legevakten kan inngå samarbeid om et felles journalsystem med andre virksomheter, som for eksempel samlokaliserte legekontor, sykehjem eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). Det må fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar legevakten har ved inngåelse av en felles journal med annen virksomhet. Systemet skal oppfylle de alminnelige kravene til blant annet taushetsplikt, tilgangskontroll og logg, jf. pasientjournalloven § 7.»
2.5. Nødnett
Ifølge akuttmedisinforskriften § 12 f skal lege i vakt og legevaktsentral ha kommunikasjons- beredskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen (nødnett). Bruken av nødnett i helsetjenesten er utdypet i Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten, samt regionale/lokale prosedyrer mellom helseforetak og kommunene.
Leger som deltar i legevaktordningen og operatører på legevaktsentralen skal kunne kommunisere i nødnett, internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser, samt med andre nødetater, jf. akuttmedisinforskriften § 18.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4.
2.6. Kommunens styringssystem
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd og § 4-2 pålegger kommunen å drive systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasienttrygghet. Dette systematiske arbeidet skal inngå som del av styringssystemet, jf. helsetilsynsloven § 5. Kravet til forsvarlig virksomhet omfatter flere forhold som faller sammen med kravet til ledelse og kvalitetsforbedring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, under dette systematisk arbeid for å ivareta pasienttryggheten.
Kommunens øverste leder, kommunedirektøren, eller den vedkommende har delegert ansvaret til, har også det overordnede ansvaret for styringssystemet. Det vil si hvordan aktiviteter i virksomheten er planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivingen. Styringssystemet, jf. pliktene i forskriften §§ 6 til 9, skal være tilpasset størrelsen på virksomheten, egenarten, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfanget som er nødvendig.
3. Beskrivelse av faktagrunnlaget
Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.
3.1. Organisering av Bodø legevaktsentral
Bodø kommune ivaretar rollen som vertskommune for legevaktsformidling og nødnett for Salten- kommunene Beiarn, Fauske, Hamarøy, Gildeskål, Meløy, Steigen og Sørfold. I tillegg deltar Værøy og Røst.
Legevaktsentralen er organisert under Bodø legevakt, som er plassert under Helsekontoret. Helsekontoret er en av seks enheter ledet av avdelingsdirektør/kommunaldirektør helse.
Bodø legevakt ivaretar funksjon som legevaktsentral for en befolkning på nesten 85.000 innbyggere.
Legevaktsentralen er ikke skilt ut fra legevaktstasjonen, da sykepleierne arbeider tett sammen både ved mottak av pasienter på legevakten og i samtaler med pasienter. Legevakten har fem operatørplasser som bemannes med sykepleier som oppfyller kompetansekravene etter akuttmedisinforskriften § 13 bokstav f. Den ene plassen benyttes bare dersom pågangen ved legevaktsentralen er veldig høy, f.eks. påske, jul eller ved spesielle hendelser.
I utgangspunktet er sentralen bemannet med tre sykepleiere på dagvakter i ukedagene, mens det på kveldsvakt er fire sykepleiere, i tillegg til at en sykepleier er på legevaktbil. I helgen er dagvakter bemannet med fire sykepleiere, samt en sykepleier som er plassert i legevaktbil. På kveldsvakt i helgen er det fire sykepleiere, pluss en sykepleier i legevaktbil. På natten er Bodø legevakt/legevaktsentral bemannet med tre sykepleiere.
Arbeidsprosessen ved Bodø legevaktsentral kan fremstilles som i figuren under. Den kan ha flere utfall, slike som sykepleierråd, konferanse med AMK og henvisning til andre instanser:
Figur: Arbeidsprosessen ved Bodø legevaktsentral.
3.2. Svartid på telefon 116 117
Det er formulert et krav i akuttmedisinforskriften om at 80 % av henvendelser normalt skal besvares innen to minutter. Dette oppnås av Bodø legevaktsentral bare deler av døgnet hvor det er svært lite trafikk.
Figur: Antall legevaktanrop som har ventet i mer enn 120 sekunder
3.3. Prioritering og triagering
Legevakten i Bodø benytter Manchester Triage Scale (MTS) som beslutningsverktøy. MTS brukes innen akuttmedisin ved legevakter og akuttmottak. Hensikten med MTS er å sikre at pasienters kliniske behov for helsehjelp blir riktig prioritert slik at de sykeste får raskere behandling og at dødelighet kan reduseres. Verktøyet brukes både ved telefonhenvendelser og ved fysisk oppmøte på legevakten.
Triageringen er basert på at man velger et kartblad ut fra den aktuelle problemstillingen eller kontaktårsaken. Hvert kartblad beskriver symptomer og tegn, kalt diskriminatorer, som skiller de ulike hastegradene. Sykepleier starter med å utelukke de mest alvorlige symptomene og arbeider reduktivt. Når man har fått treff på en diskriminator har man funnet hastegraden.
Telefontriageringen er bygget på samme prinsipp og har fire ulike hastegrader. Disse gir råd om hvor lenge det er til pasienten bør tilses av helsepersonell, eventuelt om det kun er behov for rådgivning. Kartbladene ved oppmøte- og telefontriagering er i utgangspunktet veldig like, men skilles ved at telefontriagering også har en rådgivningsdel til hver av hastegradene.
Ved Bodø legevaktsentral triageres innringer etter retningslinjene. Denne triagen føres også i journal. Ved vår gjennomgang fant vi dette hos samtlige pasienter hvor vi hørte lydlogg og undersøkte journal.
3.4. Overføring av informasjon til lege ved Bodø legevakt
Det er en forskjell på hvordan informasjon gis videre til lege ved Bodø legevakt og til lege i distriktlegevaktene. Vi har derfor beskrevet dette separat.
Ved Bodø legevakt skrives notat fra 116117-samtalen rett inn i legevaktens journalsystem, CGM. Dette notatet er dermed direkte tilgjengelig for legen på Bodø legevakt.
Det er også et system for at sykepleierråd gitt under en samtale godkjennes av lege på samme måte. Dette skjer ved at lege aktivt må godkjenne dette i journal.
3.5. Overføring av informasjon til distriktslegevakt
Vi finner ikke retningslinjer for hvilken informasjon som skal gis til lege i distrikt, eller hvordan denne informasjonen skal overføres. Kontakten med legevaktslege skjer på telefon, med unntak av til Indre Salten legevakt hvor det er sykepleier som tar imot denne informasjonen.
Statsforvalteren har hørt på lydlogg fra 30 av disse samtalene. Disse samtalene er ikke strukturerte, og kan vare opp mot 6 minutter, selv ved melding om én enkelt pasient. Overføring av personalia kan vare opp imot to minutter. Årsakene til dette kan være dårlig linje, språk-barriere (dialekt/fremmedspråk) og motstand hos legevaktslege.
Noen ganger gis sykepleier i legevaktsentral oppgaven med å ringe pasienten opp igjen, av legevaktslege. Det er ulike årsaker til dette, f.eks. avtale om oppmøte på legevakt.
Informasjon om triage overføres ikke til legevaktlege rutinemessig, og etterspørres heller ikke i samtalene.
Sykepleierråd som gis til innringer fra distriktene godkjennes ikke av lege.
Til Indre Salten legevakt finnes et system for overføring av informasjon fra legevaktens journal via PLO-melding. I intervjuer ble det oppgitt at notater noen ganger, men ikke alltid, ble overført på denne måten. Nylig er det også etablert et system for overføring av skriftlig informasjon fra Bodø legevaktssentral til Meløy legevakt i form av PLO-melding.
Det er ikke etablert et skriftlig system for informasjonsutveksling med øvrige legevakter som benytter seg av Bodø legevaktsentral.
3.6. Tilgjengelighet i nødnett
Bodø legevaktsentral er tilgjengelig i nødnett. Nyansatte får opplæring i tråd med nasjonale retningslinjer, og daglig leder har et system for å følge med på dette.
I intervjuene kommer det frem at de ansatte føler at de behersker kommunikasjon med aktuelle samarbeidsparter i nødnettet.
3.7. Opplæring og kompetanse
Legevakten har egne kompetansesykepleiere for triagesystemet (MTS). Oppgaven deres er å følge med på at triagesystemet brukes riktig. Arbeidsformen deres kan være å plukke ut tilfeldig triage utført av ansatte, for å evaluere hvorvidt dette er utført i samsvar med føringene fra MTS. Disse sykepleierne har også et ansvar for opplæring av nyansatte.
Bodø legevakt har rutiner for opplæring av nyansatte. For arbeidet i legevaktsentralen brukes «medlytt» aktivt som støtte og opplæring.
Daglig leder har et system for å følge med på at nyansatte får riktig opplæring og gjennomfører obligatoriske kurs.
3.8. Styring og ledelse
Legevaktsentralen har en oversikt over prosedyrer og retningslinjer ved legevakten. Prosedyrene har vært samlet i en perm som oppbevares på legevakten. Prosedyrer og retningslinjer ligger ikke elektronisk tilgjengelig for de ansatte. I intervju ble det oppgitt at enkelte av sentralens prosedyrer og retningslinjer ikke er oppdatert. Alle ansatte ved legevakten er medlem av en intern facebook- gruppe hvor nødvendig informasjon blir tilgjengeliggjort for de ansatte.
Det er ikke foretatt risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for Bodø legevaktssentral av nyere dato. Dette innebærer at det ikke er kartlagt områder ved sentralen hvor svikt kan inntre ofte, utfordringer knyttet til sentralens utbredelse og responstid, hva sannsynligheten er for og konsekvenser av uønskede hendelser, eller en beskrivelse av tiltak for å begrense konsekvenser.
Legevaktsentralen har likevel gjennom fagsystemet Bliksund svært god tilgang til driftsdata ved sentralen. Systemet gir oversikt over aktiviteten ved legevaktsentralen, f.eks. til enhver tid oversikt over innkomne telefoner og svartid. Ved intervju kom det samtidig frem at det var kjennskap til enkelte risikoområder ved legevaktssentralen. Blant annet ble legevaktsentralens svartider, arbeidsbelastning hos operatørene, trange lokaler og videreformidling av informasjon til legevaktslege i distriktet trukket frem som risikoområder.
Under tilsynet ble det fremlagt stilling- eller funksjonsbeskrivelser for sykepleier og fagsykepleier og ledere på legevakten. I intervjuer kom det frem at det ikke er uklarheter knyttet til hvilke oppgaver og ansvarsområder det er mellom de ulike nivåene på legevakten. Gjennom intervjuer ble det beskrevet å være en tett og god relasjon mellom ledere, og mellom ledere og ansatte ved sentralen.
Bodø kommune har utarbeidet en handlingsplan for kvalitets- og forbedringsarbeid. Gjennom planen har kommunen etablert et system for bruk og rapportering av kvalitetsindikatorer. Planen beskriver at leder i virksomheten plikter å tilrettelegge for medvirkning og følge opp avvik og forbedringsarbeid. Det er etablert et eget kvalitets- og utviklingskontor i Bodø kommune som skal bidra til lik kvalitet i hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og samle, belyse og rapportere status til avdelingsdirektør for helse- og omsorg. Det ble under tilsynet oppgitt at kvalitets- og utviklingskontoret i liten grad har vært involvert i kvalitets- og forbedringsarbeidet ved Bodø legevaktsentral.
Hvert år utarbeides det en årsrapport fra legevakten, som også behandles i kommunestyret. I årsrapporten gjennomgås økonomi, men også blant annet antall henvendelser til legevaktsentralen i løpet av året, og sentralens svartid gjennom døgnet.
Bodø legevaktsentral har et elektronisk avvikssystem, kalt «Kvalitetslosen» (Compilo). I meldingen skal det gis en kort beskrivelse av hva som har skjedd, hva som var konsekvensene av det inntrufne, og forslag til forbedrende tiltak. Systemet ble oppgitt å være godt utformet for statistikk.
Når avvik skrives i Kvalitetslosen (Compilo), sendes avviket til nærmeste leder. Den som har mottatt avviket skal gjennomgå det aktuelle, og iverksette nødvendige tiltak for å lukke avviket. Dersom den aktuelle lederen ikke leser eller behandler avviket innen 21 dager, vil avviket automatisk sendes videre til neste leder. Et avvik kan ikke lukkes av leder uten at det skrives inn en kommentar eller at det settes inn et tiltak. Ved behandling og lukking av avvik, sendes det et varsel på e-post til den som har meldt avviket som med dette kan følge med avviket frem til det lukkes.
Under intervjuene ble det gjennomgående beskrevet av ansatte at de ikke benytter seg av avvikssystemet, da de ikke har tid til å skrive avvik. Det ble under tilsynet oppgitt at de avvikene som meldes gjennomgås i AMU-møter.
4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag
I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.
4.1. Svartid på telefon 116 117
Det er krav i akuttmedisinforskriften om at henvendelser til legevaktstelefon 116 117 normalt skal besvares innen to minutter.
Bodø legevaktssentral besvarer normalt ikke 80 prosent av telefonhenvendelser innen to minutter. Ved gjennomgang av sentralens data knyttet til telefonhenvendelser, avdekker at flere samtaler inn til sentralen fører til at flere anrop ikke blir besvart, og lavere svarprosent. Dette innebærer en risiko for at innbyggere ikke får vurdert hens behov for akutt helsehjelp, fordi de ikke når igjennom på telefon.
4.2. Prioritering og triagering
Det er Statsforvalterens vurdering at Bodø legevaktsentral har et system for prioritering og triagering i tråd med kravet til faglig forsvarlighet. Henvendelser blir prioritert i henhold til triagesystemet MTS (Manchester Triage Scale).
4.3. Overføring av informasjon ved Bodø legevakt
Statsforvalteren vurderer at Bodø legevakt har et system for overføring av informasjon til lege ved Bodø legevakt som er i tråd med god praksis.
4.4. Overføring av informasjon til lege i distrikt
Statsforvalteren finner ikke retningslinjer for hvordan overføring av informasjon fra innringer overføres til lege i distrikt.
Kliniske opplysninger gis i denne telefonsamtalen, men det er ikke rutine at triage gitt av sykepleier på legevaktsentralen overføres til legevaktslege. Gjennom intervjuene er vi gjort kjent med at informasjon om triage i liten grad etterspørres. Dette bekreftes ved gjennomgang av lydlogg.
Sykepleierråd som gis av legevaktsentral til pasienter i distrikt godkjennes ikke av lege.
4.5. Nødnett
Bodø kommune har et system som sikrer at Bodø legevaktsentral er tilgjengelig i nødnett. Det ble bekreftet i intervjuene at etablerte prosedyrer og ansvarsfordeling var godt kjent, og at de ansatte behersker systemet.
4.6. Opplæring og kompetanse
Bodø kommune har et system for å sikre at legevaktsentralen har operatører med nødvendig kompetanse. Det bekreftes i intervjuene at daglig leder følger med på at nyansatte får riktig opplæring og gjennomfører obligatoriske kurs.
4.7. Styring og ledelse
Helse- og omsorgslovgivningen stiller krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige tjenester. Virksomhetens aktiviteter skal planlegges, iverksettes, evalueres og korrigeres.
Kommunens øverste leder ved kommunedirektøren, må sørge for at risikoområder i virksomheten er kartlagt, og at akseptabelt risikonivå defineres. En legevaktsentral bør organiseres på bakgrunn av oppdaterte ROS-analyser om sykdoms- og skadeforekomst, bemanning, rekruttering og tilgang til spesialisthelsetjenester. Ved en ROS-analyse av sentralen bør blant annet sykepleierbemanning, sikkerhet for ansatte i legevakten og pasienter, vaktdistriktets utbredelse, responstid, rekruttering og samarbeid med øvrige tjenester gjennomgås. Hensikten med å utarbeide en ROS-analyse er å identifisere svake sider ved virksomheten, for å kunne sette inn målrettede og forebyggende tiltak eller justeringer.
Bodø legevaktsentral er ikke organisert på bakgrunn av oppdaterte ROS-analyser. Sentralen har driftsdata, men bruker ikke dette til systematisk evaluering og kvalitetsforbedring.
Det er etablert et system for håndtering av avvik, både i virksomheten, og blant ledelsen i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Avvikssystemet ved Bodø legevaktsentral benyttes imidlertid i liten grad. Et avvik kan gi ledelsen i kommunen et godt kunnskapsgrunnlag for forbedringsarbeid. Et fungerende avvikssystem er avgjørende for å kunne evaluere virksomhetens aktiviteter, ved å fremme læring og for å unngå at lignende hendelser skjer på nytt.
Et fungerende avvikssystem er også avgjørende for å kunne evaluere virksomhetens aktiviteter, ved å fremme læring og for å unngå at tilsvarende hendelser skjer på nytt.
Samlet vurderer Statsforvalteren at Bodø legevaktssentral ikke har sikret systematisk styring av tjenesten, og dette fører til risiko for svikt.
5. Statsforvalterens konklusjon
Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.
Bodø kommune har ikke lagt til rette for og fulgt med på at helse- og omsorgstjenester som tilbys ved legevaktsentralen er forsvarlige.
Bodø legevaktsentral besvarer ikke normalt alle henvendelser innen to minutter. Bodø kommune har driftsdata, men bruker ikke dette til systematisk forbedringsarbeid.
Informasjonsoverføring til lege i distriktslegevakt er ikke satt i system.
Konsekvensene av dette kan være at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp til riktig tid
Dette er lovbrudd på:
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.
6. Oppfølging av lovbrudd
Formålet med tilsyn er å bidra til nødvendige endringer i tjenestene. Kommunen må iverksette tiltak som retter opp lovbruddene i henhold til tabellen under.
Statsforvalteren vil som del av oppfølgingen av tilsynet, vurdere om planlagte og iverksatte forbedringstiltak har ført til at tjenestene blir utført i samsvar med gjeldende krav.
|
Nr. |
Plan for fremdrift og tilbakemelding |
Frist |
|---|---|---|
|
1. |
Svartid 116117 Kommunens plan for forbedringsarbeidet og iverksetting av tiltak. Planen bør inneholde:
Tiltakene bør sikre at:
|
01.06.2024 |
|
2 |
ROS-analyse Bodø legevakt |
01.09.2024 |
|
3 |
Informasjonsoverføring til oppdragskommunenes legevakt Vi ber Bodø kommune, sammen med oppdragskommunene, etablere retningslinjer/prosedyrer for informasjonsutveksling til distrikslegevakt. Disse bør beskrive:
Dersom det er behov, vil Statsforvalteren i Nordland stille seg disponibel i slik dialog. |
01.09.2024 |
|
4 |
Evaluering av tiltak Vi ber om oversendelse av samlet rapport som viser om endringene er godt implementert og står seg over tid. |
01.12.24 |
Med hilsen
Morten Juul Sundnes
avd. direktør / fylkeslege
Harald Stordahl
ass. fylkeslege
Dokumentet er elektronisk godkjent
Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet
I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 28.07.2023.
Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Bodø legevaktsentral, og innledet med et kort informasjonsmøte 04.12.2023. Befaring ved legevaktsentralen ble gjennomført samme dag. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.12.2023.
En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:
- Administrativt organisasjonskart for Bodø kommune
- Oversikt over prosedyrer ved Bodø legevakt
- Rutine for bruk av nødnett ved Bodø legevakt
- Rutine for utarbeidelse av ROS-analyse
- Rutine for MTS-triagering
- Oversikt over anrop i 2023 fra alle kommuner tilknyttet Bodø legevaktsentral
- Informasjonsskriv til ansatt ved Bodø legevakt
- Oversikt over kompetanse og ansatte ved Bodø legevakt
- Stillingsbeskrivelse for sykepleier ved Bodø legevakt
- Stillingsbeskrivelse for avdelingsleder i helse- og omsorgstjenesten i Bodø kommune
- Stillingsbeskrivelse for fagutviklingssykepleier ved Bodø legevakt
- Oversikt over antall anrop i 2023 til Bodø legevaktsentral som har ventet mer enn to minutter
- Oversikt over antall samtaler til Bodø legevaktsentral fra 2017 til 2023
I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.
Ikke publisert her.
Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
- fylkeslege, Harald Stordahl, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
- fylkeslege, Gro Aandahl-Sørgård, Statsforvalteren i Nordland, fagrevisor
- fylkeslege, Katrine Rostrup Nakstad, Statsforvalteren i Nordland, fagrevisor
- seniorrådgiver, Steffen Bredesen, Statsforvalteren i Nordland, revisor
- rådgiver, Elise Amalie Overgård, Statsforvalteren i Nordland, observatør
Med hilsen
Morten Juul Sundnes
(e.f.) avdelingsdirektør/fylkeslege
Dokumentet er elektronisk godkjent