Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Randaberg kommune, april 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

11.04.23 - 02.05.23

Statsforvalteren i Rogaland

Sammendrag

Tilsynet med kommunal beredskapsplikt er gjennomført med hjemmel i lov 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10. Tilsyn med helseberedskap er gjennomført med hjemmel i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 10.

Målet med tilsynet var å undersøke om Randaberg kommune sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven, forskrift om kommunal beredskapsplikt, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og lov om helsemessig og sosial beredskap.

Før tilsynet gikk Statsforvalter gjennom dokumentasjonen vi fikk tilsendt. Tilsynet ble gjennomført 11. april 2023 med åpningsmøte og intervjuer med nøkkelpersoner i kommunen. Foreløpig rapport etter tilsynet er datert 2. mai 2023. Denne rapporten ble presentert og diskutert i oppfølgingsmøtet med kommunen 11. mai 2023.

Etter dialogen med kommunen i oppfølgingsmøtet har Statsforvalter konkludert. Vi finner 5 avvik fra kravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt, jf. sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv, jf. lov og helsemessig og sosial beredskap i Randaberg kommune.

Avvik 1

Randaberg kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) oppfyller ikke kravene etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2. Kommunen har heller ikke dokumentert at Plan for helsemessig og sosial beredskap bygger på en risiko- og sårbarhetsanalyse jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3.

Avvik 2

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i sivilbeskyttelsesloven og forskrift til kommunal beredskapsplikt § 3.

Avvik 3

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til oppdatering/revisjon av overordnet beredskapsplan i sivilbeskyttelsesloven, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6. Plan for helsemessig og sosial beredskap oppfyller ikke kravene til oppdatering/revisjon jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2.

Avvik 4

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til øvelser og system for opplæring av ansatte i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7 og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 7.

Avvik 5

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til evaluering etter øvelser og uønskede hendelser i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8.

Bakgrunn for tilsynet

Tilsynet kommunal beredskapsplikt er gjennomført med hjemmel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10. Tilsyn med helseberedskap er gjennomført med hjemmel i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 10.

Formålet med sivilbeskyttelseslovens §§ 14 og 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt er at kommunen har en operativ evne til å håndtere ekstraordinære situasjoner på en tilfredsstillende måte.

Statsforvalteren undersøkte om Randaberg kommune sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap samsvarte med kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Vi har også undersøkt om arbeidet med helseberedskap er i samsvar med kravene i lov om helsemessig og sosial beredskap helseberedskapsloven) §§ 2-1 og 6-2, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid § 10, lov om vern om smittsomme sykdommer (smittevernloven) § 7-10, lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) § 4, 2. ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren skal vurdere om kommunen i tråd med kravene i lov og forskrift har:

  • en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
  • et helhetlig system for kommunen sitt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid
  • en overordnet beredskapsplan
  • plan og helsemessig og sosial beredskap, smittevernplan og pandemiplan
  • øvelser og opplæring for ansatte som har en rolle i kommunens krisehåndtering
  • evalueringer av hendelser og øvelser
  • revidert og oppdatert planene
  • dokumentasjon for ivaretagelse av kravene

Hovedinntrykk

Randaberg var, i likhet med alle andre kommuner i Norge, i en krisesituasjon i om lag 2 år under korona-pandemien. Statsforvalteren hadde tett kontakt med kommunene i Rogaland i denne perioden, både med ukentlige fellesmøter for alle kommunene, regionvise møter og møter med enkeltkommuner ved spesielle problemstillinger.

Randaberg klarte å håndtere denne langvarige krisen. Det var positivt at kommunen så nødvendigheten av å oppgradere kommunelegefunksjonen. En periode hadde kommunen 2 leger i hele stillinger. Kommunen medvirket i det strategiske/politiske samarbeidet på Nord-Jæren, og bidro i arbeidet med lokale koronaforskrifter som la premissene for aktivitetsnivået i de 4 kommunene.

Randaberg kommune har en plan for helse- og sosial beredskap som ble utarbeidet i 2015. Her går det frem at planen skal revideres og eventuelt oppdateres en gang i året. Planen er ikke revidert eller oppdatert siden 2015. Alle som ble intervjuet opplyste at de har kjennskap til at det har blitt utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for helseberedskap, men denne kan ikke gjenfinnes. Det er derfor planer om å gjennomføre en ny risiko- og sårbarhetsanalyse samt revidere plan for helse- og sosialberedskap, men det er ikke satt noen dato/fremdriftsplan for ferdigstillelse av dette. Det kommer frem i intervjuene at det er uklart hvordan dette skal organiseres.

Pandemiplan og smittevernplan for kommunen ble utarbeidet i august 2020. Begge disse planene er utarbeidet av to tidligere kommuneoverleger. Kommunen har ikke gjennomført noen evaluering av pandemihåndteringen.

Randaberg kommune har inngått avtale med Stavanger legevakt om bistand fra psykososialt kriseteam. Det ble i intervju opplyst at dette fungerer bra.

Kommunen har en kommuneoverlege i full stilling og en stedfortredende lege i 20 prosent stilling.

Kommunen har god informasjonen om samfunnssikkerhet og beredskap på nettsidene.

Utfordringen til Randaberg kommune er å oppfylle kravene til dokumentasjon som stilles i lover og forskrifter, samt å arbeide systematisk med gode interne kvalitetssikringsrutiner som sikrer at kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og helseberedskap utvikles i tråd med kommunens utfordringer. I dette ligger blant annet revidering av beredskapsplaner, gjennomføring av øvelser og evaluering av øvelser og hendelser.

Kommunen har nylig revidert den helhetlige ROS-analysen (HROS). Det er laget et oversiktlig sammendrag som ligger på kommunens nettside. Analyseskjemaene mangler ofte konkretisering av hvordan Randaberg blir påvirket av hendelser. Det gjør at analysen ikke er et godt nok grunnlag for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.

Avvik 1

Randaberg kommunes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) oppfyller ikke alle kravene etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2. Krav til ROS-analyse jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3 er heller ikke oppfylt.

Krav

Det går fram av forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS), herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Analysen skal som et minimum omfatte:

a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen.

b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen.

c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.

d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.

e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.

f) behovet for befolkningsvarsling og sårbarhetsanalysen.

Kommunen skal påse at relevante offentlige og aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelsen av risiko og sårbarhetsanalysen.

Funn

Kommunens HROS inneholder ikke noe mandat eller prosjektbeskrivelse for arbeidet som beskriver hvordan kommunen har involvert nødvendige aktører internt og eksternt. Intervjuene avdekket at det ikke foreligger dokumentasjon på at eksterne aktører har vært invitert med i arbeidet med analysen.

Statsforvalteren vurderer at mange av analyseskjemaene for hendelsene som HROS bygger på er for lite detaljerte om hvilke utfordringer Randaberg kommune vil stå overfor dersom hendelsen inntreffer.

Eksempler på dette er;

  • Hendelse 1 Ivareta matvareforsyning, der kommunen har et nasjonalt og ikke et lokalt perspektiv.
  • Hendelse nr. 6 inneholder ikke informasjon fra Lnett om strømbrudd de siste årene og om det er deler av kommunen som har hyppere utfall enn andre deler pga. manglende redundans, gamle ledninger eller for liten kapasitet etc.
  • Hendelse 7 svikt i gassforsyning inneholder ikke informasjon om at en svikt vil få konsekvenser for kommunen.
  • Hendelsene 8-12 og 40 er ikke selvstendige hendelser, men konsekvenser av andre hendelser.

Dokumentasjonen fra Randaberg inneholder ikke en ROS for helse og sosialområdet. Alle som ble intervjuet opplyste at de har kjennskap til at det har blitt utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for helseberedskap, men denne kan ikke gjenfinnes. Det er derfor planer om å gjennomføre en ny risiko- og sårbarhetsanalyse samt revidere plan for helse- og sosialberedskap, men det er ikke satt noen dato/fremdriftsplan for ferdigstillelse av dette. Det kommer frem i intervjuene at det er uklart hvordan dette skal organiseres.

Statsforvalteren vurderer at HROS ikke oppfyller kravene til ROS som grunnlag for plan for helsemessig og sosial beredskap.

Kommunen har en storulykkevirksomhet som er omtalt i hendelse nr. 18. Det står at kommunen ikke har noe ansvar for oppfølging av virksomheten. Intervjuene viste at kommunen hadde manglende oversikt over denne og kunnskap om kommunens ansvar.

Hvorfor er dette viktig?

HROS er et viktig virkemiddel for kommunen sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

HROS skal:

  • gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen
  • gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen
  • fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer
  • gi kunnskap om tiltak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen
  • identifisere tiltak som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger
  • gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige avgjørelser i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap gi innspill til risiko- og sårbarhetsanalyser innen andre kommunale ansvarsområder og fylkes ROS

HROS skal også synliggjøre kommunens viktige samordningsrolle, fremme kommunen sitt ansvar for samfunnssikkerhet på tvers av kommunen sine ansvarsområder, og samarbeidet med eksterne aktører.

HROS skal ligge til grunn for andre risikoanalyser i kommunen. Det er derfor også viktig at analysen reflekterer kommunens risiko- og sårbarhetsforhold.

Hvordan lukke avviket?

Det må utarbeides en prosjektbeskrivelse for arbeidet med HROS som beskriver hvordan ulike aktører blir involvert i arbeidet med analysen.

Det må gå fram av analysen hvilke kriterier kommunen har valgt for vurdering av sannsynlighet, konsekvens, usikkerhet og styrbarhet i analyseskjemaene. F.eks. om kommunen bruker fremgangsmåten i Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, vedlegg 3 (DSB 2022).

Kommunen må vurdere analyseskjemaene for de utvalgte hendelsene på ny. I dette ligger også å involvere eksterne aktører som har kompetanse om de ulike hendelsene. Statsforvalter vil trekke fram hendelse nr. 4 (distribusjon av forurenset drikkevann), hendelse nr. 16 (brann i sykehjem) og hendelse nr. 21 (storulykke veg) som eksempler på hvilket nivå som er nødvendig for å få analysen konkret nok.

Dersom kommunen velger å bruke HROS som grunnlag for Plan for helsemessig og sosial beredskap må analysen også være konkret nok til dette formålet. Det vil si hvilke utfordringer helsetjenesten i kommunen vil stå overfor om hendelser inntrer

Derfor HROS skal danne grunnlag for plan for helsemessig og sosial beredskap stilles det også krav til at relevante analyser må være konkrete nok, dvs. hvilke utfordringer helsetjenesten i kommunen vil stå overfor om hendelser inntrer.

Kommunen må skaffe seg oversikt over hvilken risiko storlykkesvirksomheten i kommunen innebærer og innarbeide dette i HROS. Kommunen må vurdere om det er nødvendig med forebyggende tiltak gjennom plan og bygningsloven og etablering av hensynssone og evt. bestemmelser. Videre om det er nødvendig med beredskapstiltak som f.eks. planer for evakuering. Statsforvalteren viser til Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter pkt. 2.1, Kommunens rolle og virkemidler (DSB 2019).

Avvik 2

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 1, 3 og 9.

Krav

Forskrift om kommunal beredskapsplikt har som mål at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap skal være helhetlig og systematisk, jf. § 1. Derfor stilles det krav i forskriften § 3 om at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet.

Bestemmelsen viser til Sivilbeskyttelsesloven § 14 -2; helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Langsiktige mål utarbeides på bakgrunn av helhetlig ROS og gjenspeiler hva kommunen vil oppnå, og hvordan kommunen vil arbeide for å styrke samfunnssikkerheten.

Strategier viser hvordan kommunen vil arbeide for å nå de langsiktige målene. Kommunen følger opp de strategiske valgene gjennom å prioritere tiltak i plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet.

Plan for oppfølging av samfunnssikkerhetsarbeidet beskriver kommunens plan med tiltak for å styrke samfunnssikkerheten på bakgrunn av helhetlig ROS. Denne kan også integrere kommunens mål og strategier for samfunnssikkerhetsarbeidet.

Hvorfor er dette viktig?

Den kommunale beredskapen skal forberede kommunene på sektorovergripende hendelser. Det er avgjørende for å være godt forberedt at en har et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid som sikrer en tverrfaglig håndtering av uønskte hendelser. Arbeidet må derfor være helhetlig både i forberedelser, når en vil ha oversikt, og for å forebygge mulige hendelser. Dette gjelder også i selve krisehåndteringa, og ved læring etter en hendelse.

For å sikre dette er det viktig at kommunen arbeider systematisk med samfunnssikkerhet. HROS er grunnsteinen i dette arbeidet. HROS og beredskapsplan skal vise til evt. underordnede analyser eller fagberedskapsplanar, og vice versa. Det er viktig at de samsvarer med hverandre. Interne kvalitetssikringsrutiner skal sørge for at kommunen sitt samfunnssikkerhetsarbeid er oppdatert og at det utvikles i tråd med kommunens utfordringer.

Funn

Samfunnssikkerhet er nevnt i gjeldende kommuneplan (samfunnsdel 2018), men det som står virker ikke å være basert på HROS fra 2016. Kommunal planstrategi 2020-2024 omtaler ikke behovet for revisjon av HROS, selv om denne på det tidspunktet var fra 2016. Kommunen har utarbeidet en HROS i denne perioden, ferdigstilt i mars 2023.

Statsforvalteren fant tre avvik ved forrige tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen i 2016. Det var mangler ved HROS, helhetlig og systematisk arbeid og opplæring og øvelser. I brev fra kommunen 14. november 2016 skule avvikene vært lukket i 2017. De avvikene vi finner nå i 2023 ligner på avvikene fra sist tilsyn.

Overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig og sosial beredskap er ikke revidert i henhold til forskrift eller rutinen som ligger i selve planene. Det er ikke gjennomført regelmessige øvelser og evalueringer.

Kommunen kan ikke gjenfinne dokumentasjon som gjelder arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som tidligere er utført av kommunen. I intervjuene kom det fram at flere hadde hørt om at det har blitt utført et arbeid, men som ikke kommunen har arkivert. Dette gjelder f.eks. starten av arbeidet med HROS og ROS-analyse for helse- og omsorgstjenesten.

Det er ikke laget noen oppfølgingsplan etter HROS som ble ferdig i mars 2023. Det er imidlertid ikke dokumentert at tiltak avdekket i for HROS fra 2016 er fulgt opp. Intervjuene viste også at kommunen ikke kunne gjenfinne dokumentasjon som viser oppfølging av tiltakene fra 2016.

Langsiktige mål, strategier og prioriteringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er ikke dokumentert.

Hvordan lukke avviket

Lage en oppfølgingsplan etter HROS som beskriver hvilke tiltak som skal følges opp fordelt med ansvar og tidsfrister.

Kommunen må dokumentere langsiktige mål, strategier og prioriteringer. Dette kan gjøres på flere måter. Kommunen kan velge å bruke kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplan, utarbeide et strategidokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap som oppdateres jevnlig, bruke årsrapport og årsmelding eller en kombinasjon av dette.

Avvik 3

Beredskapsplanen til kommunen er ikke oppdatert eller revidert jf. forskrift om
kommunal beredskapsplikt § 6 og jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og
beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunenes krisehåndtering.

Krav

Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert. Det gjelder også lister og ressurser.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal også revideres jevnlig. Den har ikke samme krav som til overordnet beredskapsplan, men må oppfylle det som står om revisjon i selve planen.

Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen.

Hvorfor er dette viktig?

Det er viktig at kommunen har rett kontaktinformasjon til de som har en rolle i kommunens krisehåndtering og at de ressurser som er identifisert ved en uønsket hendelse stemmer med virkeligheten.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunenes krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen.

Funn

Beredskapsplanen er fra 2015 og ble sist oppdatert 15. november 2021. Vedleggene til planen er i stor grad udaterte og inneholder informasjon som ikke er oppdatert.

Plan for helsemessig og sosial beredskap er ikke revidert siden 2015.

Hvordan lukke avviket?

Revidere overordnet beredskapsplan med grunnlag i HROS 2023. Revidere plan for helsemessig og sosial beredskap med grunnlag i HROS 2023 eller evt. egen ROS-analyse for helse- og sosialområdet.

Avvik 4

Randaberg kommune oppfyller ikke kravet til øvelser og til et system for opplæring av ansatte i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7 og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 7.

Krav

Det går frem av forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7 at kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Hvorfor er dette viktig?

Det er viktig at kommunens kriseledelse er rustet for å ivareta sine oppgaver ved håndtering av uønskede hendelser. Alle som har en rolle i kommunens beredskapsarbeid må ha tilstrekkelig kompetanse.

Funn

Kommunen har ikke dokumentert at de har øvet kriseledelse siden sist tilsyn i 2016.

Kommunen har ikke dokumentert at de har et system for opplæring av de som har en rolle i kommunens krisehåndtering. De har heller ikke oversikt over kvalifikasjonene som er tilgjengelig i kommunens krisehåndtering.

Kravet til øvelser og opplæring for fagområde helse er heller ikke dokumentert.

Hvordan lukke avviket

Øve kommunen kriseledelse minimum hvert annet år. Lage plan eller system som sikrer at alle som har en rolle i kommunens krisehåndtering og helseberedskap får nødvendig kompetanse.

Avvik 5

Randaberg kommune oppfyller ikke kravene til evaluering etter øvelser eller hendelser i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8

Krav

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8 krever at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser.

Evalueringer av hendelser bør gjennomføres når kommunen har satt stab og tatt i bruk overordna beredskapsplan.

Hvorfor er dette viktig?

Erfaringer og læring etter øvelser og uønskede hendelser er viktige for å videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Å gjennomføre evalueringer vil òg kunne avdekke nye samfunnssikkerhetsutfordringer, og kunne føre til at HROS eller overordna beredskapsplan må endres. Evaluering er viktig i kommunen sitt helhetlige og systematiske arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Funn

Randaberg kommune har ikke dokumentert at de har evaluert øvelser eller hendelser de siste årene. Det har ikke vært så mange øvelser som forskriften krever. Det har vært flere hendelser av en slik karakter at de burde blitt evaluert. I intervjuene kom det frem at kommunen ikke klarte å gjenfinne dokumentasjon på at dette har blitt gjennomført.

Statsforvalteren viser til manglende evaluering av koronapandemien.

Hvordan lukke avviket

Kommunen må evaluere egen håndtering av koronapandemien.

Kommunen må etablere et system som sikrer at øvelser og hendelser over et gitt nivå blir evaluert på en slik måte at eventuelle læringspunkt blir fanget opp og implementert i for eksempel HROS og beredskapsplaner.

Grunnlagsdokument

Oversikt over dokument som Statsforvalteren har brukt som grunnlag for tilsynet:

  • Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Randaberg kommune - utskrift
  • Analyseskjema til HROS
  • Helse- og sosialberedskapsplan 2015
  • kommuneplan samfunnsdelen
  • Organisasjonskart Randaberg kommune
  • Pandemiplan 2020
  • Planstrategi 2020-24
  • Saksfremlegg HROS
  • Smittevernplan 2020
  • Vakt og beredskap VA
  • Vedtak Kommunestyret
  • Brev fra mattilsynet
  • IKT-Beredskapsplan-versjon-1
  • Overordnet beredskapsplan
  • Vedlegg beredskapsplan:
  • Vedlegg_til_EPS_versjon_1-0_juni_2016
  • EPS_versjon_1-0 2016
  • Informasjon_til_kommuner_om_Akuttvakt_tolk
  • Kontakter_Statsforvalteren i_Rogaland
  • Oversikt_e-post_og_mob_beredskapsgruppe_jan2019
  • Oversikt_over_egne_resurser
  • Oversikt_over_eksterne_ressurser
  • Oversikt_over_tilfluktsrom_i_Randaberg
  • Plan_for_kommunikasjon_under_kriser
  • Samarbeidsavtale_mellom_Randaberg_kommune_og_Randaberg_helselag
  • Statsforvalteren_Varsling_av_uonskede_hendelser_21102022
  • Tiltakskort_dyresykdommer
  • Tiltakskort_ekstremvaer
  • Tiltakskort_evakuering
  • Tiltakskort_for_kriser_som_berorer_Informasjon_og_naering
  • Tiltakskort_forurensning
  • Tiltakskort_forurensning_av_drikkevann
  • Tiltakskort_store_trafikkulykker
  • Tiltakskort_stromstans
  • Tiltakskort_vannmangel
  • Tiltakskort_ved_trusler_mot_kommunen-_befolkningen_eller_ansatte
  • vedlegg 26 Bruk av satelittelefon
  • Vedlegg_1_telefonliste_beredskapsplan_2019_(15)
  • Vedlegg_13-_Viktige_telefonnr-
  • Vedlegg_18-_Logg_–_skjemad
  • vedlegg_19-_Meldingsskjema
  • Vedlegg_20-_Statusrapport
  • ROS analyse Helseberedskap ved miljøhendelser
  • Evaluering av brann i Rygjatun 5

Oversikt over deltakende under Tilsynet:

Ikke publisert her

Fra Statsforvalteren deltok:

Reidar Johnsen, revisjonsleder/fylkesberedskapssjef Tonje F. Aase, revisor/seniorrådgiver fra beredskapsstab

Sissel Kjøde, revisor/seniorrådgiver fra helse-, sosial- og barnevernavdelinga Erik Andreas Torkildsen revisor/ass. fylkeslege