Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport - landsomfattende tilsyn med barneverntjenesten i Strand kommune sin oppfølging av barn i fosterhjem 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

18.04.23 – 27. 04.23

Statsforvalteren i Rogaland

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Strand kommune fra 18.04 – 27.04.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Barneverntjenesten i Strand kommune sikrer ikke en systematisk oppfølging av alle barn i fosterhjem. Tilsynet har avdekket mangler i tjenestens planlegging av oppfølgingen, evalueringer av barnets utvikling og omsorgssituasjon i fosterhjemmet og iverksetting av nødvendige beslutninger.

Barneverntjenestens praksis ved reduksjons av oppfølging i fosterhjemmet er ikke i tråd med regelverket.

Det er videre avdekket mangler i oppfølgingen av tjenestens veiledningssystem og ledelsens kontroll med oppfølgingen av barn i fosterhjem. Dette øker risikoen for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging

Dette medfører et brudd på bvl. § 8-3, jf. § 1-7, fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesning den 11.05.2023. Vi mottok kommunens tilbakemeldinger den 31.05.2023. Tilbakemeldingene vi fikk på rapportens faktagrunnlag er rettet opp. De tilbakemeldingene som gikk på våre vurderinger, har vi hatt dialog med kommunen om, og er ikke endret.

For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6 «Oppfølging av påpekte lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak 
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er Lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjør, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn jf. barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen ellers fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Rapporten er bygget opp ved at vi først gir en kort beskrivelse av kommunen og barneverntjenestens organisering. Vi vil deretter gjennomgå faktagrunnlaget som er innhentet gjennom styrende dokumentasjon, kommunens egenvurdering, intervju i tjenesten og av fosterbarn og fosterforeldre, samt gjennomgang av saksmapper. Overskriftene i faktagrunnlaget følger kravene i tilsynet, som beskriver hva som må være til stede i barneverntjenestens arbeidsprosesser for at oppfølgingen av barn i fosterhjem skal være forsvarlig.

Kommunens og barneverntjenestens organisering

Strand kommune har ifølge SSB-tall for 2022, 13 285 innbyggere, og av disse er ca. 25% under 18 år. Kommunemonitor for barnevern viser at tjenesten har 4,6 fagstillinger i barneverntjenesten pr. 1000 barn fra 0-17 år. Fylkessnittet er 4,5 stillinger.

Barneverntjenesten i Strand er organisert under kommunalområdet Levekår som ledes av kommunalsjef. Kommunalsjef inngår i kommunedirektørens ledergruppe. Barneverntjenesten i Strand er en del av en interkommunal barnevernvakt som sikrer heldøgns beredskap.

Det kommer frem av halvårsrapportering til Bufdir. fra 2. halvår 2022 at barneverntjenesten har 12,6 fagstillinger. Kommunen har overtatt omsorgen for 31 barn som bor i fosterhjem. Halvårsrapporteringen viser at barneverntjenesten har gjennomført alle lovpålagte oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene og har gjennomført lovpålagte tilsynsbesøk for 28 av 29 barn som kommunen har tilsynsansvar for.

Barneverntjenesten i Strand er organisert i fire team; et lederteam, et undersøkelses- og tiltaksteam, et omsorgsteam og et veiledningsteam. Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lagt til omsorgsteamet, som består av fem stillinger inkludert teamleder i 50 % stilling. Tilsynsmyndigheten har fått opplyst at det siste året har vært en situasjon med flere sykemeldinger i omsorgsteamet. På tilsynstidspunktet var 250% stilling sykemeldt. Det var engasjert en konsulent i ca. 70% stilling som skulle jobbe med omsorgssaker og oppfølging av barn i fosterhjem. Denne hadde vært engasjert siden høsten 2022. Ny midlertidig teamleder startet i midten av januar 2023.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Barneverntjenesten er opptatt av barns medvirkning. Barneverntjenesten har ingen overordnet rutine for barns medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Det er imidlertid utarbeidet en mal for oppfølgingsbesøket hvor det tydelig framgår at barnet skal tilbys samtale. Det er også utarbeidet hjelpetekster som skal hjelpe/minne kontaktpersonene på viktige tema som barnet skal få medvirke i, og at barnet får snakke om det som barnet er opptatt av. Det står også i denne malen at barnet skal få informasjon om muligheten til å ha med tillitsperson. De ansatte er opptatt av å tilrettelegge for god kontakt med barna og samarbeider med fosterforeldrene for å finne måter å komme i kontakt/få til samtaler med barna.

Mappegjennomgangen viser at barneverntjenesten snakker med barna på oppfølgingsbesøk og innholdet i samtalene er dokumentert i referat. Det er synlig i saksmappene at kontaktperson har samarbeidet med fosterforeldrene for å få til gode samtaler med barnet. Vi finner også at det i flere saker er kontakt med fosterbarnet utenom tilsynsbesøk, som egne samtaler og SMS-kontakt, dette er dokumentert i journal. Tilsynet finner det dokumentert at barna i all hovedsak bli involvert i spørsmål som omhandler dem, eksempelvis samvær med foreldre, søskensamvær, iverksettelse/ opprettholdelse av besøkshjem/støttekontakt og valg av fosterhjem. Vi finner også at barna er involvert i hvordan man skal få til gode samvær.

Saksmappene viser barnets medvirkning, hva som er snakket om og hva barnet har sagt er løpende dokumentert i referat etter oppfølgingsbesøk og i journalnotat. I referatene fremgår det noe barnevernfaglige vurderinger.

Fosterforeldrene og barna vi snakket med opplevde at kontaktpersonen under oppfølgingsbesøk var opptatt av hvordan det gikk med barnet og at barnet ble involvert i forhold som angår dem. Flere informanter fortalte at det hadde vært hyppige skifter av kontaktperson og at dette vanskeliggjorde kontaktetableringen mellom fosterbarnet og kontaktpersonen. Det var også fosterbarn som ikke husket hva kontaktpersonen sin het.

Det kom frem i intervju og mappegjennomgang at barnet blir informert om tillitsperson.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Rutinen for etablering og oppfølging av barn i fosterhjem beskriver ikke hvordan barneverntjenesten skal planlegge arbeidet. Det står imidlertid at barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet minimum 4 ganger per år. Det er utarbeidet et årshjul for omsorgsteamet, hvor det fremgår fastsettelse av tidspunkt (måned) for oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet, gjennomføring av oppfølging med foreldre, gjennomføring av samarbeidsmøter mellom barneverntjenesten, foreldre og fosterforeldre og gjennomføring av ansvarsgruppemøter.

Årshjulet for 2023 er mer detaljert og legger i tillegg opp til at en skal evaluere samvær og lage nye samværsplaner i januar/februar/mars og gjennomgå fosterhjemsavtale med alle fosterhjem og passe på at alle har engasjementsavtale/oppdragsavtaler i oktober/november/desember. 

Det foreligger ikke en rutine som sier at det skal sendes ut en plan for oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet. Under intervjuene og i mappegjennomgangen kom det frem at det er ulik praksis på om det sendes ut et brev til fosterhjemmene med en oversikt over planlagte datoer for oppfølgingsbesøk. Besøkene planlegges i stor grad fra gang til gang eller at det avtales på telefon i forkant.

Når det gjelder bruk av planer i oppfølgingsarbeidet kom det frem i intervju at det utarbeides omsorgsplan i sakene. Ved gjennomgang av saksmappene finner vi omsorgsplan i alle saker. Det opplyses i intervju at det er påbegynt et arbeid for å oppdatere omsorgsplanene i henhold til plan for barnets omsorgssituasjon i ny lov. Dette finner vi i noen få saker.

Det er utarbeidet samværsplaner i alle sakene hvor det er aktuelt.  Det er dokumentert at barnet har medvirket når det gjelder hvordan samværene skal gjennomføres. Dette kan for eksempel være hvor samværet skal foregå, hvilken aktivitet som skal gjennomføres og om samværet skal økes.

Mappegjennomgangen viser at det er utarbeidet en plan for oppfølging av foreldre og at det tilbys å gjennomføre samarbeidssamtaler mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten.

For å planlegge oppfølgingsbesøket opplyser de ansatte at de leser gjennom referat fra forrige besøk, rapporter fra tilsynsfører og rapporter fra andre oppdragstakere som støttekontakt og besøkshjem. I oppfølgingsbesøkene snakker en om hvordan det går i fosterhjemmet og på de ulike arenaene for barnet, som skole, fritid, samvær mm. Det er utarbeidet en mal for oppfølgingsbesøket med hjelpetekst som sikrer/minner de ansatte på at fastsatte tema blir informert om og snakket om.

Vi får opplyst i intervju at fosterhjemsavtalen gjennomgås og underskrives ved etablering av fosterhjemmet og at denne videre ikke gjennomgås systematisk/årlig. Forsterknings/tilleggsavtale skal evalueres og oppdateres årlig. Det foreligger forsterkningsavtaler som omhandler økonomi i alle saker, det er ikke dokumentert at disse blir evaluert. Det benyttes ikke annen plan (tidligere arbeidsplan/tiltaksplan) i saker der det er satt inn eksempelvis veiledning eller andre forsterkningstiltak, og det fremgår ikke tydelig at slike tiltak blir evaluert i referat fra oppfølgingsbesøkene.

Intervju med fosterforeldre viser at det er ulikt om de mottar en plan for oppfølgingsbesøkene eller om de blir kontaktet av barneverntjenesten og har dialog om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Det snakkes om hvordan det går i hjemmet og med fosterbarnet. Samværsplaner brukes i de fleste sakene, og de fleste fosterforeldrene formidlet at planene ble utarbeidet i samarbeid med fosterhjemmet.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Det formidles i intervju at det innhentes informasjon fra fosterforeldre og barn i oppfølgingsbesøk og i annen løpende kontakt. Kontaktpersonene deltar i ansvarsgrupper eller samarbeidsmøter der det er aktuelt og det mottas informasjon fra øvrige deltakere (skole, BUP, PPT, andre). Ifølge informasjon fra intervju og mappegjennomgang blir det ikke systematisk innhentet informasjon fra andre informasjonskilder, som for eksempel skole i saker der det ikke er ansvarsgruppe/samarbeidsmøter. Dette gjøres dersom det kommer opp konkrete spørsmål eller informasjon som må sjekkes mer ut. Man får informasjon gjennom kontakt med barnet selv, fosterforeldre, foreldre, gjennom rapporter fra tilsynsførerne og besøkshjemmet der dette er aktuelt.

I mappegjennomgang finner vi at barneverntjenesten innhenter informasjon om barnets situasjon i fosterhjemmet ved oppfølgingsbesøkene gjennom samtaler med fosterforeldrene og barnet. Kontaktpersonen får da informasjon om hvordan både barnet og fosterforeldrene opplever at det går på skole, fritid, helse, i fosterhjemmet, samvær mm.  Mal for referat fra oppfølgingsbesøk benyttes, og hjelpetekst og momentliste i denne sikrer at kontaktpersonene innhenter informasjon om aktuelle tema. Vi finner det dokumentert at barneverntjenesten deltar på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter i saker hvor det er aktuelt. Det foreligger referat fra slike møter.

I intervju fremgår det at tilsynsførerrapporter gjennomgås og det gjøres vurderinger om det er noe som skal følges opp. Mappegjennomgang viser at det i to saker ikke er dokumentert at informasjon i tilsynsførerrapportene er fulgt opp av barneverntjenesten. Saksmappene inneholder utredninger fra BUP, sakkyndige rapporter fra PPT og opplæringsplaner når det er aktuelt.

Saksmappene viser også at barneverntjenesten tilbyr faste samarbeidsmøter med foreldre og faste samarbeidsmøter mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten.

Det er løpende dokumentasjon av informasjon i alle de gjennomgåtte sakene.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

I rutine for etablering og oppfølging av Fosterhjem/institusjon fremgår det at alle fosterhjem skal ha besøk av kontaktperson minimum 4 ganger per år. Det kan reduseres til 2 ganger per år dersom plasseringen har vart i minimum 2 år i samme fosterhjem, uten tilleggsproblematikk. Det skal da opprettes et brev i postjournal om dette.

Mappegjennomgang viser at barneverntjenesten har redusert oppfølgingsbesøkene i 6 av de 10 gjennomgåtte sakene. Det foreligger ikke dokumentasjon om reduksjonen i alle sakene. Det er ikke dokumentert i alle sakene at reduksjonen er drøftet med fosterforeldrene, hva barnet syn er eller om det foreligger tilleggsproblematikk. I en av sakene er det redusert oppfølging uten at vilkåret om at barnet har bodd i fosterhjemmet i minimum 2 år er oppfylt. I intervju fremgår det at det er ulik oppfatning om hvordan en vurdering og beslutning om reduksjon skal gjøres og hvem som kan beslutte dette.

Det formidles at dersom det er behov for mer enn to eller fire besøk i fosterhjemmet, så gjennomfører en dette. Det er dokumentert at det er gjennomført flere besøk i hjem hvor det er besluttet reduksjon, men det fremgår ikke hvorfor dette er vurdert som nødvendig.

Tjenesten formidler at det iverksettes veiledning og annen oppfølging av fosterhjemmet ved behov. Behov kan avdekkes i møter, fosterhjemsbesøk, etter mottatt informasjon fra andre eller fra fosterbarnet. Fosterforeldre etterspør også dersom det oppstår behov. Er det behov som beskrevet ovenfor, forsøker de å kompensere for dette ved bl.a. tettere oppfølging. Intervju med de ansatte og ledelsen viser at de opplever at barneverntjenesten vanligvis er svært tilgjengelige, noen også utover arbeidstid, og at de svarer på henvendelser så snart som mulig og innen 1-2 dager. Det blir også nevnt at de den siste tiden kan ha vært mindre tilgjengelige p.g.a. ressurssituasjonen i omsorgsteamet. 

Informasjon fra oppfølgingsbesøkene blir dokumentert i referat og mal for dette benyttes.

I intervjuene av fosterforeldre får vi noe ulik informasjon om hvordan de opplever tilgjengeligheten til barneverntjenesten. Noen opplever at barneverntjenesten er tilgjengelig ved behov og at avklaringer/behov blir fulgt opp, men vi får også informasjon om det motsatte. Noen opplever at det kan gå for lang tid før de får kontakt med barneverntjenesten. Andre formidler at når de først henvender seg til barneverntjenesten er det viktige ting som må avklares eller følges opp raskt.  Det kommer frem eksempler på at barneverntjenesten skulle ordnet opp i og funnet løsninger på problemstillinger raskere enn det som er gjort, dette gjelder eksempelvis forhold knyttet til avlastning.

Teamleder følger med på oppfølgingen av fosterbarna og fosterhjemmene gjennom drøftinger i teammøter. Intensjonen er også å følge med på oppfølgingen gjennom faste treffpunkt (veiledninger) med kontaktpersonene, men dette er ikke gjennomført som planlagt. Det går frem i intervju at den avsatte tiden ofte utgår. Fra våren 2023 skal også teamleder godkjenne referatene fra oppfølgingsbesøkene.   

Mappegjennomgangen viser at barneverntjenesten ikke har gjennomført de lovpålagte oppfølgingsbesøkene i alle saker. I to saker hvor det skulle vært gjennomført minimum fire besøk er ikke dette oppfulgt. I to saker hvor det er besluttet redusert oppfølging er det vår vurdering at vilkårene for å redusere ikke er til stede. De lovpålagte besøkene er dermed ikke oppfulgt i disse sakene. Vi finner referat fra alle oppfølgingsbesøkene i 9 av 10 saker. 

Alle nye fosterhjem skal motta veiledning det første året, og ellers ved behov. Kontaktpersonene sender søknad om veiledning og utkast til mandat skal følge søknaden. Det er veileder som skal dokumentere veiledningen og veiledningen skal evalueres to ganger i året med fosterforeldrene, kontaktperson og veileder. I saker hvor det er besluttet veiledning fremgår det av rutine at kontaktperson skal skrive mandat for veiledning og veiledningen skal evalueres to ganger årlig. Mappegjennomgangen viser at det ikke er skrevet et mandat til veiledning i alle saker. Veiledningen er dokumentert av veileder. Evaluering av veiledning gjennomføres med veileder og kontaktperson, det er ikke dokumentert at dette er gjort i samarbeid med fosterforeldrene.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

I intervju gis det informasjon om at det gjøres vurderinger av barnets utvikling og omsorgssituasjon etter hvert oppfølgingsbesøk, men også i det løpende arbeidet. Kontaktpersonene gjør dette fortløpende alene, men også sammen med fosterforeldre og andre instanser når det er aktuelt. Sakene drøftes og det gjøres vurderinger i teammøter når det for eksempel kommer frem ulik informasjon fra ulike informanter eller kontaktpersonene er usikre på noe. I malen for referat fra oppfølgingsbesøk er det lagt til rette for at barneverntjenesten skal gjøre en vurdering. Det kommer frem i hjelpeteksten at det skal gjøres en vurdering av barnets trivsel og tilknytning til fosterhjemmet, om det er behov for annen type hjelp og om det er grunnlag for å vurdere gjenforening.

Praksis i tjenesten er at kontaktpersonene drøfter problemstillinger og behov i sakene med teamleder og i teammøte. Dersom enkeltsaker blir tatt opp i teammøter skal dette dokumenteres i barnets mappe. 

Det opplyses videre at vurderinger og beslutninger om tiltak som inkluderer økonomi utover faglige anbefalinger og betydelige endringer i samvær skal løftes fra teamleder til barnevernleder. 

I gjennomgang av saksmapper finner vi at det i de fleste sakene gjøres vurderinger i referat fra oppfølgingsbesøk i henhold til mal. Referatet inneholder en beskrivelse av hva som er snakket om, og det er foretatt vurderinger om barnets trivsel og tilknytning til fosterhjemmet samt at vi finner oppfølgingspunkter dokumentert i de fleste referatene.

Vi finner lite spor av systematiske evalueringer av barnets utvikling og omsorgssituasjon/plasseringen i sakene. I intervju opplyses det at iverksatte tiltak som eksempelvis veiledning og avlastning blir evaluert i oppfølgingsbesøk, men det er ikke dokumentert i sakene. Det foreligger ikke en rutine eller er praksis for å gjennomføre et «stoppunkt» der alle forhold ved fosterhjemsoppholdet evalueres systematisk.

Vi finner gjennomgående få dokumenterte drøftinger med teamleder i veiledning, men finner noen drøftinger fra det ukentlige teammøtet dokumentert i barnets journal. Drøftingene som er dokumentert er i hovedsak av nyere dato. Referat fra oppfølgingsbesøk blir ikke kvalitetssikret, men det er planlagt at teamleder skal godkjenne disse fra våren 2023. 

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

De ansatte formidler i intervju at dersom det besluttes i et teammøte å iverksette et konkret tiltak så lages det samtidig en plan for hvordan de skal jobbe videre med dette. Dersom det tar litt tid før noen tiltak kan iverksettes, som for eksempel avlastning, prøver de å kompensere ved å være mer tilgjengelige og gi veiledning. Det kan også iverksettes veiledning fra ekstern veileder dersom det ikke er kapasitet fra interne veiledere. Det opplyses at de ansatte vurderer at tjenesten strekker seg langt for at fosterforeldrene skal få det de har behov for.

I gjennomgang av saksmappene finner vi at det er satt inn veiledningstiltak i flere saker. Vi finner eksempler på at veiledningstiltak bestilles raskt og iverksettes, men vi finner også noen eksempler på at det er gått lang tid før barneverntjenesten har fulgt opp og iverksatt tiltak som er besluttet. 

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Dokumentasjon av internkontrollen

Det foreligger organisasjonskart. Det foreligger ikke rollebeskrivelser, men det er utarbeidet et delegasjonsreglement for barneverntjenesten. Dette har som formål å tydeliggjøre den enkeltes beslutningsmyndighet. I delegasjonsreglementet kommer det frem alle ansatte i tjenesten sitt ansvar og myndighet.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Ifølge dokumentasjon og intervju rapporterer barnevernleder i linje til kommunalleder for levekår og inngår i lederteam med de andre virksomhetslederne i kommunalområdet. Denne ledergruppen møtes hver 14 dag hvor tema bl.a. er faglig lederstøtte og samhandling. I tillegg har barnevernleder faste treffpunkt med kommunalleder ca. 1 time hver uke. Tema for disse møtene kan variere, men rapporteringer, status, videreutvikling av tjenesten er aktuelle temaer. Barnevernleder rapporterer til kommunedirektøren hvert tertial i forhold til økonomi, brukertilfredshet og arbeidsmiljø.

Kommunalleder informerer om barnevernet i kommunedirektørens ledergruppe ved behov. Det er bl.a. annet orientert om barnevern/oppvekstreform-arbeidet.

Det er en fast rutine knyttet til fremlegging og orientering av tilstandsrapport for barneverntjenesten, både til administrasjon og politikerne. Det er faste temamøter om barnevern med politikerne og politikerne har også besøkt barneverntjenesten.

Teamleder rapporterer direkte til barnevernleder i ukentlige ledermøter. Det kommer frem av intervju at det er uklart hva som skal rapporteres til leder og hva leder systematisk etterspør utover nøkkeltall.

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det foreligger en skriftlig oversikt over organisering, fellesmøter, samlingspunkt og samarbeid med andre instanser for barneverntjenesten. Det er ledermøter mellom barnevernleder og teamlederne 2 timer hver mandag, hvor det blir oppgitt at tema i møtene i stor grad er knyttet til drøfting av pågående saker og drift.

Videre er det møter i de ulike teamene i tjenesten. Omsorgsteamet har møter på 2,5 timer hver tirsdag. Det er teamleder som har ansvar for møtet. Det er opplyst at møtet skal benyttes til å sikre veiledning og fremdrift i enkeltsaker. Det foreligger ikke en skriftlig agenda for møtet og det blir ikke skrevet referat fra teammøtene.

Risikovurdering

Det er utarbeidet en risikoanalyse i 2019 for risiko for alvorlige mangler i saksbehandlingen. Det er identifiserte risikoer for tjenesten sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Det er også skissert tiltak for hvert risikoområde.

Det ble formidlet i intervjuene at den største risikoen i tjenesten var fravær av ansatte på grunn av sykefravær og at dette medførte høy arbeidsbelastning på de gjenværende.

Rutiner, maler og sjekklister

Tjenesten benytter rutiner for fosterhjemsarbeid som er utarbeidet i samarbeid med andre kommuner gjennom prosjekt i læringsnettverket, i tillegg har vi fått opplyst at noen rutiner er utviklet internt. Det er besluttet at rutinene skal brukes, de er gjennomgått på fagdag i desember 2022, men det opplyses om at det har vært lite tid for et grundig implementeringsarbeid av rutinene.

Vi har fått oversendt en mal for referat etter oppfølgingsbesøk, mal for samværsplan og ulike maler knyttet til oppfølging av foreldre og samvær som tjenesten skal benytte. Malen fra oppfølgingsbesøk inneholder faste punkter som skal dokumenteres og med tilhørende hjelpetekst, noe som sikrer at relevant informasjon innhentes. Malen sikrer også at det gjøres en faglig vurdering etter oppfølgingsbesøkene.

Det opplyses at kontaktpersonene benytter rutinene, maler og års hjul for omsorgsteamet i arbeidet med oppfølgingen av fosterbarn.

Kompetanse, opplæring, veiledning og erfaringsdeling

Barneverntjenesten har en skriftlig kompetanseplan for 2022-2025. I kompetanseplanen går det frem hvordan tjenesten skal gjennomføre opplæring/vedlikehold/deltakelse og mål for perioden.  I tillegg er det i planen en beskrivelse av tjenestens årlige fagdager og fokus for disse. Det ble opplyst i intervjuer at omsorgsteamet kun hadde hatt kapasitet til å gjennomføre en av de planlagte fagdagene i fjor. Det går også frem at alle ansatte i tjenesten har fått et særlig ansvar for ett ressursområde/kompetansefelt hver og mulighet til å sette av tid for å holde seg faglig oppdatert på dette området.

Det er utarbeidet et års hjul for fagcafe med internundervisning hvor det veksler mellom El-læringskurs og Webinar på VISMA veilederen.no og undervisning fra de ansatte på de ulike ressursområdene/kompetansefeltene.

Det er et system for individuell veiledning knyttet til saksbehandling fra teamleder og kontaktperson. Det skal gjennomføres 30-45 minutter veiledning ukentlig/ev. annen hver uke etter behov. I intervju fremgår det at veiledning i omsorgsteamet i liten grad er gjennomført. Vi har fått beskrevet at det i teamet har vært en oppfatning om at dette er noe som er et tilbud og ikke noe som alle skal ha/skal gjennomføres. Ny teamleder har fra januar satt av fast tid til treffpunkt/veiledning med alle kontaktpersonene. På grunn av sykdom og fravær har imidlertid også flere av disse treffpunktene utgått. Det foreligger ikke en rutine for hvem som har ansvar for å finne og invitere til et nytt tidspunkt dersom den avsatte tiden utgår.

Kontaktpersonene har tilbud om gruppeveiledning fra kommunepsykolog hver måned.

Beslutningsmyndighet

Barnevernleder har ansvar og myndighet som er tillagt i barnevernsloven.

Det foreligger et «Delegasjonsreglement for barneverntjenesten». Det fremkommer her at faglige ansvar er lagt til barnevernleder. Videre fremkommer det hvem som er gitt fullmakt til å være stedfortreder ved barnevernleders fravær.

Teamleder i omsorgsteamet er delegert det faglige ansvaret for fremdrift i sakene og veiledning i teamet og er gitt direkte beslutningsmyndighet i enkeltsaker. 

Ifølge intervju vil vurderinger og beslutninger som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem drøftes i team-møter eller i veiledning/kontakt med teamleder. Barnevernleder vil bli involvert før større beslutninger skal tas, eksempelvis ved tiltak som omhandler økonomi og spørsmål om tilbakeføring. 

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Barneverntjenesten har en skriftlig rutine for «Kontrollrutiner – barneverntjenesten».  I denne fremgår det at teamledere skal sjekke nøkkeltall ukentlig. Det foreligger videre en skriftlig rutine for «internkontroll jf. barnevernsloven § 15-2,4 ledd». I denne fremgår det at det skal gjennomføres internkontroll dager for hele tjenesten hvor faste punkter skal sjekkes ut for hvert enkelt barn. Det er i omsorgsteamet gjennomført internkontrolldager hvor alle kontaktpersonene sjekker lovkravene i sine saker, som at det foreligger omsorgsplan, at oppfølgingsbesøkene er gjennomført, tilsynsbesøk ol.

I tillegg skal hvert team gjennomføre et vilkårlig utvalg av saker i løpet av de seks siste månedene og gjennomføre internkontroll jf. sjekklister.  Det blir opplyst i intervju at dette ikke er gjennomført i omsorgsteamet de siste to årene.

Ifølge intervju foregår teamleders oppfølging og kontroll av arbeidet med barn som bor i fosterhjem i hovedsak gjennom å få informasjon i teammøter. Det er bestemt at teamleder skal godkjenne referat fra oppfølgingsbesøk fra våren 2023.

Avvik

Barneverntjenesten i Strand benytter «Compilo» som sitt kvalitetssystem og hvor en skal melde avvik. Det kommer frem i egenvurdering og intervju at de ansatte ikke har en felles forståelse av hva som det skal meldes faglige avvik på og hvor ulike avvik skal meldes. Det er heller ikke en kultur for å melde faglige avvik i tjenesten. Det opplyses at det er påbegynt en prosess i forhold til dette og hvor målet er at dette skal være på plass i løpet av første halvdel av 2024.

Intervju med fosterbarn og fosterforeldre

Som nevnt under del 1 i rapporten, ble det tatt kontakt med et tilfeldig utvalg av fosterbarn og fosterforeldre som barneverntjenesten i Strand har oppfølgingsansvar for.

Vi tok kontakt med fosterbarn og fosterforeldre, både gjennom brev og per telefon. Vi fikk snakket med tre barn og fem voksne og samtalene ble gjennomført på telefon.

Alle barna vi snakket med forteller at de har møtt og snakket med kontaktpersonene sine. To av barna husker imidlertid ikke navnet på kontakt personen sin. Alle barna har hatt flere kontaktpersoner. To husker ikke hvor mange og en har hatt 4-5 ulike kontaktpersoner.

Alle barna vi snakket med forteller at kontaktpersonen snakker med dem om hvordan de har det, hvordan det går på skolen og lignende. De opplever at det er greit å snakke med kontaktpersonen sin, at de kan ta opp ting de er opptatt av og kom med eksempler på ting som de hadde fått hjelp til av kontaktpersonen. Ett barn sa at hen savnet den tidligere kontaktpersonen sin og opplevde ikke å ha like god kontakt med den nye. Ett barn fortalte at hen opplevde at kontaktpersonen ikke ringte tilbake dersom hen tok kontakt. To av barna svarte at det var ikke noe de tenkte at kontaktpersonen kunne gjøre annerledes og ett barn fortalte at hen ønsket å være mer delaktig i saken sin.

Noen fosterforeldre forteller at de får en plan for oppfølgingsbesøkene i starten av året og noen forteller at besøk avtales fra gang til gang eller på telefon i forkant.

Det er delt tilbakemelding på hvordan fosterforeldrene opplever tilgjengeligheten til barneverntjenesten er. Noen sier at de får raskt respons på e-post og SMS og at kontaktpersonen ringer tilbake når de har anledning, uten at det går for lang tid. Mens andre sier de har erfaring at det kan gå for lang tid før de får kontakt/blir ringt tilbake av kontaktpersonen og gir uttrykk for at de bare tar kontakt når noe er viktig og synes det kan gå for lang tid før de får svar.

Det er også delt erfaring med hvordan fosterforeldrene opplever at ulike ting blir fulgt opp. Det kommer frem eksempler på at de har erfart at behov blir fulgt opp effektivt av kontaktpersonene, men det er også flere som viser til eksempler på at det har gått for lang tid før utfordringer på skole og behov for avlastning er fulgt opp. En sier også at kontaktpersonen kunne vist mer interesse for hvordan det går mellom oppfølgingsbesøk, selv om det ikke er noen spesielle ting som skal følges opp.

Flere sier at tilgjengeligheten og hvordan ting er fulgt opp har variert fra kontaktperson til kontaktperson.

Statsforvalteren har tatt informasjon fra samtalene vi hadde med fosterbarna og fosterforeldrene med i våre vurderinger.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at oppfølgingen skal være god og treffe godt på barnets behov. Det er derfor viktig at barn får tilpasset informasjon og at det gjennomføres samtaler med barnet jevnlig og alene der det lar seg gjøre.

Det er forsvarlig praksis at det i barnets mappe må komme frem om barnet har fått medvirke, hvilken informasjon barnet har fått, hva som var temaet og hva som var barnets syn. At barneverntjenesten har vurdert barnets syn skal gå fram av dokumentasjonen. Dersom barneverntjenesten fatter beslutninger som går på tvers av det barnet ønsker, bør det begrunnes. Det skal også vise i saken dersom barnet ikke ønsker å si sin mening og eventuell begrunnelse for det.

Intervjuer både med barna, fosterforeldrene, de ansatte og ledelsen bekrefter at barneverntjenesten snakker med barna under oppfølgingsbesøkene. Vi vurderer at kontaktpersonene snakker med barnet om hvordan det trives i fosterhjemmet og hvordan det har det på skolen, på fritiden, om det er noen helseutfordringer og hvordan det går på samvær. Det er også vår vurdering at kontaktpersonene har søkelys på å legge til rette for at samtalene skal gjennomføres på en trygg og god måte, gjennom samarbeid med barnet og fosterforeldrene.

Videre finner vi at barneverntjenestens kontakt med barna er dokumentert og vi ser av saksmappene hva det er snakket med barnet om under oppfølgingsbesøkene og andre samtaler. Dette vurderer vi som bra. Mappegjennomgangen viser at de fleste avgjørelser er i tråd med barnets mening, noe som kan indikere at barnets mening tillegges stor vekt. Vi fant imidlertid også eksempel på at barnets syn ikke kom frem i beslutninger, dette var i saker hvor barneverntjenestens oppfølging var redusert.

Statsforvalteren vurderer videre at det er en risiko for at hyppige kontaktpersonskifter kan vanskeliggjøre relasjonen til barnet og gi dårligere grunnlag for barnets medvirkning, for eksempel å dele vanskelige tanker og viktig informasjon med kontaktpersonene. Informasjon fra fosterforeldre og fosterbarn underbygger dette.

Vi vurderer at barneverntjenesten informerer barna om sin rett til å ha med tillitsperson og at dette også er dokumentert.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Det sentrale i planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk og planlagt arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp, samt sikre at barneverntjenestens vurderinger blir dokumentert. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.

Det er Statsforvalteren sin vurdering at oppfølgingen av barnet ikke systematisk planlegges i alle saker. Det er ulikt om det foreligger en plan for oppfølgingen av barnet og fosterhjemmet eller om besøkene planlegges fra gang til gang. At det i års hjulet for 2023 er angitt noen tema for oppfølgingsbesøkene synes vi er bra og mener at dette vil fremme forutsigbarhet i oppfølgingen.

Omsorgsplan er en overordnet og langsiktig plan for barnet og et viktig hjelpeverktøy for barneverntjenesten sin oppfølging av barnet. Barneverntjenesten må påse at oppfølgingen er i samsvar med planen og at den blir revidert dersom oppfølgingen ikke kan gjennomføres i tråd med planen. Det foreligger omsorgsplaner i alle sakene.

Fordi omsorgsplanens funksjon har vært/er mer overordnet og langsiktig, vil barna ofte trenge en mer konkret plan for å ivareta at alle områdene av oppfølgingen blir fulgt opp. Tjenesten benytter gjennomgående ikke en slik plan.

I høringsnotatet til «forslag til ny forskrift om fosterhjem» foreslås det; «å forskriftsfeste at barneverntjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien. Det vurderes at en plan med oversikt over nødvendige tiltak og støtte som settes inn, kan bidra til å gi fosterforeldrene økt forutsigbarhet om oppfølgingen som skal skje.»

Videre står det; «En plan for oppfølging av fosterfamilien vil bidra til at barneverntjenestens vurderinger blir dokumentert, og til at barneverntjenestens arbeid med oppfølgingen blir strukturert.»

Dette vil, dersom det blir vedtatt, være en forskriftsfesting av god barnevernfaglig praksis. At det skal lages en plan for oppfølgingen vil være nytt, men oppgavene som vil komme frem av en slik plan er imidlertid ikke nye. Dette vil være en presisering og tydeliggjøring av barneverntjenestens oppfølgingsansvar slik det er i dag. 

Det er vår vurdering at barneverntjenesten ikke planlegger oppfølgingen av de ulike behovene som fosterbarna og fosterhjemmene har på en tilstrekkelig og strukturert måte.

Det er vår vurdering at det vil være en stor forbedring å ta i bruk en mer konkret plan i omsorgssaker, for å sikre et mer systematisk arbeid. En kan relatere dette til planene som er i hjelpetiltakssaker for å systematisere hva som er behovet, hvordan man skal følge opp behovet (tiltak/forsterkninger) og system for evaluering. Det er vår vurdering at teamets bruk av referat fra oppfølgingsbesøk ikke sikrer en planlagt og systematiske innsats, da det i liten grad går frem barnets og fosterbarnets behov, hvilke tiltak som er iverksatt for å imøtekomme behovene og vi finner lite spor av evaluering av tiltak i referatene.

Fosterhjemsavtalen skal gjennomgås minimum en gang i året. Dersom fosterforeldrene krever det, eller forholdene ellers tilsier det, skal barneverntjenesten vurdere og ta stilling til behovet for ekstraressurser eller forsterkningstiltak. Barneverntjenesten skal uansett vurdere og ta stilling til dette ved den årlige gjennomgang av avtalen. Tjenesten gjennomgår ikke fosterhjemsavtaler årlig, denne gjennomgås kun ved etablering av nye fosterhjem. Det er ikke dokumentert i referat at barneverntjenesten gjør en vurdering og tar stilling til behov for ekstra ressurser eller forsterkningstiltak i sakene. Dette er et brudd på barneverntjenestens plikter iht. forskrift om fosterhjem.

Det er vår vurdering at barnets samvær med foreldrene planlegges i samarbeid med de involverte, inkludert barnet. Vi vurderer at de nylig innførte halvårlige møtene mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten er et godt tiltak for å få til et godt samarbeid som vil være positivt for barnet.

Det er vår samlede vurdering, på bakgrunn av intervju og gjennomgang av styrende dokumentasjon og saksmapper, at barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barna ikke er tilstrekkelig systematisk og begrenses i stor grad til gjennomføringen av de fire lovpålagte oppfølgingsbesøkene. Utover dette er oppfølgingen basert på sakens utvikling og hvordan den enkelte kontaktperson følger opp.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging er å vite nok om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar, som innebærer at det er nødvendig å sikre at man har tilstrekkelig informasjon fra ulike kilder i den løpende oppfølgingen.

På bakgrunn av intervju og mappegjennomgang er det vår vurdering at barneverntjenesten skaffer seg viktig og oppdatert informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon gjennom samtaler med både barna og fosterforeldrene. I saker hvor det er etablert ansvarsgrupper/samarbeidsmøter vil informasjon om barnet komme direkte til barneverntjenesten fra relevante kilder i disse møtene og referat fra slike møter.

Det er vår vurdering at i saker hvor det ikke er slike felles arenaer for informasjonsdeling, kan informasjonsgrunnlaget blir mangelfullt med informasjon hovedsakelig fra fosterforeldrene og barnet. Det er ikke dokumentert at det er gjort vurderinger om det er behov for å innhente informasjon fra andre, som for eksempel barnehage og skole,  i mer «rolige» saker. Det er vår vurdering at informasjonen som innhentes fra besøkshjem, avlastningstiltak og støttekontakter fremstår mer som oppsummeringer av hvilke aktiviteter barnet har deltatt på enn informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov.

Det er vår vurdering at ved å ikke ha et system for dette, medfører det en risiko for at barneverntjenesten ikke tilegner seg et tilstrekkelig helhetsbilde av barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov i alle saker.

Vi vurderer at både intervju og gjennomgåtte saksmapper viser at barneverntjenesten innhenter nødvendig informasjons fra barnas tilsynsførere.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Det innebærer at barneverntjenesten må skreddersy oppfølgingen til barnet og fosterhjemmet utfra de behov som er aktuelle på ulike tidspunkt.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Som det kommer frem i kapittel 3 har barneverntjenesten redusert oppfølgingen i en sak hvor det er vår vurdering at vilkårene for å redusere ikke er til stede. I tillegg er det ikke gjennomført minimumskravet til fire oppfølgingsbesøk i en annen sak. Det er også vår vurdering at oppfølgingen er redusert i to saker hvor dette ikke burde vært gjort. På bakgrunn av dette er ikke minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk oppfylt i fire av ti saker, dette er brudd på Fosterhjemsforskriftens § 7 tredje ledd. 

Det kommer frem i intervju at det er veilederne som har ansvar for å følge opp fosterhjemmets biologiske barn. Det er ikke dokumentert at kontaktpersonene etterspør behov for samtaler med fosterhjemmets biologiske barn i sin oppfølging. Det er vår vurdering at det i en av de gjennomgåtte sakene burde vært snakket med biologisk barn i fosterhjemmet.

Det kommer frem i saksmapper at det har kommet opp problemstillinger og behov i fosterhjemmet som barneverntjenesten etter vår vurdering har fulgt godt opp. Men vi finner også eksempler på det motsatte, som for eksempel et uttalt behov for avlastning som ikke er fulgt opp og et barns behov for samtaler som det er brukt for lang tid på å følge opp. Barneverntjenesten skriver referat fra oppfølgingsbesøkene, hvor det kommer frem vurderinger og hva som skal følges opp videre i saken. Barneverntjenesten evaluerer pågående forsterkningstiltak fortløpende i hvert oppfølgingsbesøk, men dette finner vi lite dokumentert i referatene. Vi finner det ikke dokumentert at veiledning blir evaluert sammen med fosterforeldrene. Referatene har ikke vært kvalitetssikret/signert av teamleder.

Det er kommet frem noe ulike informasjon om barneverntjenesten sin tilgjengelighet og hvordan de følger opp henvendelser og behov for avklaringer fra fosterforeldre. Flere fosterforeldre har gitt uttrykk for at når de først tar kontakt er det for å formidle noe viktig og henvendelsen må besvares raskt. Det er vår vurdering at barneverntjensteten tilgjengelighet reduseres/blir dårligere når ressurssituasjonen i omsorgsteamet er svekket, og det fremstår som det er en ulik praksis for hvordan henvendelser blir fulgt opp. Dette medfører en risiko for at akutte henvendelser fra fosterforeldre ikke blir fulgt opp.

På bakgrunn av dette er det er vår vurdering at vanskelig/redusert tilgjengelighet og ulike praksis for oppfølging av henvendelser kan medføre en risiko for at vesentlig informasjon om barnets omsorgssituasjon ikke blir fulgt opp til rett tid og at nødvendige endringer i forsterkningstiltak ikke blir iverksatt. At teamleder skal godkjenne referatene fra våren 2023 synes vi er positivt. Dette vil være med å fremme en kvalitetssikring av praksis og at lovkrav og rutiner etterleves.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

En forsvarlig vurdering av om barnet får den omsorgen det trenger og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål, forutsetter at barneverntjenesten har tilstrekkelig kunnskap om, og innsikt i, barnet og forholdene i fosterhjemmet. For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger må barneverntjenesten fortløpende dokumentere og regelmessig sammenholde informasjonen de har om barnets utvikling, situasjon og behov.

Barneverntjenesten har et system for møter i teamet hvor vurderinger kan drøftes og konkluderes. Det kommer frem i intervju at drøftinger, vurderinger og konklusjoner/beslutninger skal dokumenteres i barnets journal. I vår gjennomgang av saksmapper finner vi dokumentasjon av noen drøftinger fra teammøter. Statsforvalteren betviler ikke at sakene drøftes og vurderinger gjøres, men vi finner ikke at de systematisk dokumenteres. De fleste av de dokumenterte vurderingene fra slike drøftinger er av nyere dato, noe som samsvarer med informasjon kommet frem i intervjuene, at det den siste tiden har vært en positiv utvikling når det gjelder å dokumentere drøftinger. Det er videre vår vurdering at det i større grad skulle fremgå hvordan barnets syn er vurdert og vektet, og hvordan barnets beste er vurdert.

På bakgrunn av informasjon i intervju og gjennomgang av saksmapper og styrende dokumentasjon er det vår vurdering at en ikke systematisk nedtegning av barnevernfaglige vurderinger i drøftinger og evalueringer, fører til en risiko for at konklusjoner/beslutninger som er tatt undervegs ikke blir forsvarlig ivaretatt i sakene.  Mangler i dokumentasjon kan etter vår vurdering medføre en risiko for at barnverntjenestens faglige vurderinger ikke blir fulgt opp av kontaktperson som forutsatt og/eller ikke videreført til andre ved fravær. Manglende dokumentasjon får også betydning for barnet når vedkommende skal forstå sin historie og de vurderingene og beslutningene som er tatt om hans/hennes omsorgssituasjon. Statsforvalteren vil understreke viktigheten av at forbedringsarbeidet på dette området fortsetter.

Det er vår vurdering at det er behov for å «stoppe opp» systematisk og regelmessig for å vurdere barnets utvikling og omsorgssituasjon. Naturlige stoppunkt kan være etter oppfølgingsbesøk, etter ansvarsgruppemøte, ved den årlige gjennomgangen av fosterhjemsavtalen eller liknende. I de fleste av de gjennomgåtte sakene er det vår vurdering at det kommer frem en vurdering i referatet fra oppfølgingsbesøket og som baserer seg på informasjonen som er fremkommet i oppfølgingsbesøket, og det er bra. Det er imidlertid vår vurdering at kvaliteten på disse varierer og noen kunne fremstå som standardformuleringer. Det er også noen eksempler på at det ikke er gjort en vurdering etter oppfølgingsbesøk.

Det fremkommer imidlertid ikke tydelig dokumentasjon om barneverntjenesten har gjort evalueringer av om pågående tiltak fungerer som ønsket, om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak til barnet eller fosterhjemmet. Det er vår vurdering at det er behov for en mer systematisk og helhetlig gjennomgang av barnets omsorgssituasjon og innhente og sammenholde informasjon fra ulike instanser/kilder med faste mellomrom. Dette for å sikre at behov for endringer eller ytterligere tiltak til barnet blir fanget opp og vurdert i alle saker.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Når barneverntjenesten i sin oppfølging av barnet og fosterhjemmet har fått informasjon om behov og dette er vurdert og tjenesten har konkludert, vil iverksettelse av tiltak måtte følge naturlig. Hastegrad i iverksettelse vil kunne være ulikt, men det er vår vurdering at tiltak som er vurdert som nødvendig for å ivareta barnets behov i fosterhjemmet og fosterforeldres behov for støtte må iverksettes raskt. Dersom det, av årsaker som ligger utenfor barneverntjenesten, ikke lar seg gjøre å iverksette tiltakene raskt, må barneverntjenesten vurdere om det er behov for å sikre situasjonen på annen måte i ventetiden.

Vi vurderer at barneverntjenesten iverksetter de fleste tiltak som blir bestemt, men vi finner også noen eksempler på det motsatte. Vi finner eksempler på at det er gjort vurderinger i saker på godt informasjonsgrunnlag, men at det ikke er besluttet noe eller bestemt en fremdrift i saken. Dermed er det heller ikke iverksatt noen tiltak, dette gjelder eksempelvis manglende avlastningstilbud. Dette blir også understøttet med informasjon fra fosterforeldre. Det er vår vurdering at barneverntjenesten må ha et system for kontroll av fremdrift i alle saker, slik at man sikrer at beslutninger som er foretatt av kontaktperson, i teammøter eller i veiledning, blir iverksatt til rett tid.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Tilstrekkelig styringsaktiviteter er etter Statsforvalterens vurdering nødvendig for å sikre en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Statsforvalteren vurderer at ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenesten og øvrig administrativ ledelse er kjent. Det er vår vurdering at informasjon i tilsynet viser at det er god kontakt mellom barneverntjenesten og kommunalsjef for levekår. Det er faste og jevnlige møter og treffpunkt, og kommunalsjef er godt kjent med barneverntjenestens drift.

Vi vurderer videre at politisk nivå i kommunen blir tilstrekkelig informert om barneverntjenestens arbeid gjennom rapportering til Levekårsutvalget, ved egne temamøter om barnevern og ved fremlegging av tilstandsrapport for kommunestyret årlig. Etter vår vurdering er systematisk rapportering til politisk nivå viktig for å sikre og styrke forankringen av barneverntjenestens arbeid, i tillegg til å sikre at kommunen har oppdatert informasjon om tjenestens oppfyllelse av lovkrav og kvalitet på arbeidet.

Teamleder rapporterer direkte til barnevernleder i ukentlig ledermøter. Det er vår vurdering at ansvars- og rapporteringslinjen internt i barneverntjenesten er noe uklar. Intervju viser at det er uklart hva som skal rapporteres til leder og hva leder etterspør systematisk utover nøkkeltall. Det er vår vurdering at det er viktig å få på plass tydelige rapporteringspunkter for å sikre tilstrekkelig oversikt og informasjon om oppfølging av barn i fosterhjem.

Risikovurdering

Det er vår vurdering at barneverntjenesten må ha tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og risikoområder på tilsynsområdet.

Det foreligger en grundig risikovurdering i barnverntjenesten. Det blir i intervju opplyst at denne er fra 2019 og at denne nå blir revidert i ledergruppen. Det er også et ønske fra leder om at risikovurderingen skal brukes mer aktivt i driften av tjenesten. Vi mener det er viktig at tjenesten ferdigstiller arbeidet med å oppdatere risikovurderingen i henhold til nye lovkrav. Det er vår vurdering at de ansatte som arbeider med oppgavene bør involveres i dette arbeidet. Dette vil kunne bidra til en felles forståelse av risiko på området og hvordan man på best mulig måte kan sette inn treffsikre tiltak. 

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det er vår vurdering at det er tydelig for de ansatte hvilke møtepunkter som er gjeldende innad i barneverntjenesten. Det ukentlige teammøtet for omsorgsteamet er i intervju beskrevet som et fast og viktig møtepunkt for drøfting og vurdering i saker. Det er imidlertid ikke laget en rutine for hvilke saker teammøtet skal inneholde og det blir ikke skrevet referat fra disse møtene. Statsforvalteren vurderer at dette er en svakhet. Det er laget en mal for dokumentering av saksdrøftingene som gjøres i møtet og dette synes vi er bra. 

Kompetanse, opplæring og veiledning

Det foreligger en kompetanseplan for 2022-2024. Det går ikke frem noen særlige kompetansebehov som gjelder oppfølgingen av barn i fosterhjem. Tjenesten samarbeider om en felles kompetansehevings-pakke til alle ansatte sammen i regi av læringsnettverket.  Det er et system for at alle ansatte har tildelt hvert sitt ressursområde/kompetansefelt som skal deles på internundervisning. Dette er bra.

Opplysninger gitt i tilsynet indikerer på at det har vært noen utfordringer knyttet til ressurssituasjonen i omsorgsteamet på grunn av flere sykemeldinger. Dette har medført at en ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til å iverksette alle de nye faglige føringer som er kommet på fosterhjemsområdet. Eksempelvis er det utarbeidet nye faglige rutiner på området og maler som skal benyttes, men en har ikke fått arbeidet tilstrekkelig med implementeringen og alle er ikke tatt i bruk. Det har vært planlagt for to årlige fagdager i omsorgsteamet, men bare en fagdag ble gjennomført i 2022 på grunn av utfordringer med å prioritere dette.

Tjenesten har en plan for «Opplæring av nyansatte i barneverntjenesten». Vi vurderer at denne vil kunne ivareta deler av den nødvendige innføring av ansvar og oppgaver ved nyansettelser.

Et system for individuell veiledning/saksoppfølging for den enkelte saksbehandler er et viktig tiltak for å sikre at oppfølgingsarbeidet er forsvarlig, av god faglig kvalitet og i tråd med lovkrav/interne rutiner. Regelmessige og strukturerte møtepunkt mellom kontaktperson og teamleder er i liten grad blitt gjennomført. Ny teamleder har startet opp med å sette av tid til veiledning i kalenderen til kontaktpersonene, og det er bra. Men da det ikke har vært en tydelig forventing fra ledelsen om at veiledning er noe alle skal ha, og det ikke har vært et system for å erstatte veiledninger som går ut er det vår vurdering at tjenesten ikke sikrer et fungerende veiledningssystem.

Det er videre vår vurdering at det er viktig at veiledningen til den enkelte blir gjenopptatt og at ledelsen sikrer at dette har prioritet fremover.

Tjenestens tilbud om prosessveiledning fra kommune- psykolog til de ansatte i barneverntjenesten vurderer vi som et godt tiltak for å ivareta de ansatte.

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Kontroll og kvalitetssikring er en nødvendig styringsaktivitet i alle barneverntjenester. 

Det foreligger rutiner for kontroll og internkontroll i barneverntjenesten generelt og egne rutiner/sjekklister for internkontroll i omsorgsteamet. Det er vår vurdering at informasjon som er kommet frem i tilsynet viser at tjenesten på tilsynstidspunktet ikke har et fungerende system som sikrer at sentrale forhold i oppfølgingsarbeidet som planlegging, vurderinger, beslutninger og dokumentasjon etterspørres og kvalitetssikres av ledelsen.  Vi legger her særlig vekt på at tjenesten system for individuell veiledning i liten grad blir gjennomført.

Det foreligger gode systemer for å ivareta kontroll av oppfølgingsarbeidet. Det er likevel vår vurdering at ledelsens kontrolltiltak på tilsynstidspunktet ikke er tilstrekkelig og systematisk nok for å sikre at oppfølgingen av barn i fosterhjem er gjennomført i henhold til interne rutiner og gjeldende regelverk. I tillegg til mangler i veiledningssystemet, legger vi her vekt på at tjenesten har rapportert at alle lovkrav for oppfølgingen av barn i fosterhjem er oppfylt, men tilsynet viser at det ikke er fanget opp feil og mangler i forhold til dette. Videre legger vi også vekt på at planlagt interkontroll på et utvalg av saker ikke er gjennomført i omsorgsteam.

Avvik

Vi vurderer at et fungerende avvikssystem for faglige avvik i tjenesten er en viktig del av kommunens internkontrollplikt. Et fungerende system skal være med på å sikre at feil i praksis fanges opp, slik at tiltak kan iverksettes for å forebygge feil i andre saker.

Vi får opplyst i intervju at avvik skal meldes i kvalitetssystemet Compilo. Det går frem av egenvurderingen som kommunen har gjort i forkant av tilsynet at det i barneverntjenesten ikke er kultur for å melde faglige avvik. Det er satt i gang en prosess for å få en felles forståelse av hva som er faglige avvik og hvor dette skal meldes, og målet er at dette skal være på plass innen første halvdel av 2024. Kommunen gir tilbud om støtte til virksomhetene i dette arbeidet

Det er vår vurdering at denne delen av tjenesten sitt internkontrollsystem og søkelys på forbedringsarbeid må forbedres. Og vi vil understreke viktigheten av at det arbeidet som er igangsatt følges opp.

Samlet vurdering er at det er mangler i ledelsens systematiske oppfølging og kontroll med tjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Dette medfører en risiko for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging. 

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Barneverntjenesten i Strand kommune sikrer ikke en systematisk oppfølging av alle barn i fosterhjem. Tilsynet har avdekket mangler i tjenestens planlegging av oppfølgingen, evalueringer av barnets utvikling og omsorgssituasjon i fosterhjemmet og iverksetting av nødvendige beslutninger.

Barneverntjenestens praksis ved reduksjons av oppfølging i fosterhjemmet er ikke i tråd med regelverket.

Det er videre avdekket mangler i oppfølgingen av tjenestens veiledningssystem og ledelsens kontroll med oppfølgingen av barn i fosterhjem. Dette øker risikoen for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging

Dette medfører et brudd på bvl. § 8-3, jf. § 1-7, fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd. 

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 01.09.2023. Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Det er viktig å ha fokus på tjenestens praksis i arbeidet med målformuleringene og valg av tiltak i planen. Vi viser til vurderingen i kap. 4. Dette for at tiltakene som iverksettes skal være virksomme opp mot selve oppfølgingen av fosterbarnet og fosterhjemmet. Denne planen skal være tjenestens plan for forbedringsarbeidet som skal iverksettes.

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.  

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte. 

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.  

Med hilsen

Andres Neset (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Brit Espeland Nedreaas
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 13.01.2023.

Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført 14.03.2023.

Intervju med barn og fosterforeldre ble gjennomført 12.04.2023.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i kommunen 18.-19.04.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 27.04.2023.

Kommunene hadde gjennomført egenvurdering på forhånd. Denne er benyttet som informasjon i tilsynet.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenvurdering
  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte
  • Tilstandsrapport
  • Årsrapport barnevern 2022
  • Risiko for alvorlige mangler i saksbehandlingen – risikoanalyse
  • Delegasjon av beslutningsmyndighet
    • Barnevernleder
    • Teamleder for undersøkelse og tiltak
    • Teamleder for omsorg
    • Teamleder veiledningsteam
    • Kontormedarbeider
    • Kontaktperson
    • Kontaktperson undersøkelse
    • Kontaktperson oppfølging av hjelpetiltak
    • Kontaktpersoner i omsorgsteamet
    • Veiledere
  • Organisering, fellesmøter, samlingspunkt og samarbeid med andre instanser
  • Kompetanseplan
  • Kontrollrutiner for barneverntjenesten
  • Internkontroll jf. bvl. § 15-2, 4. ledd
  • Internkontroll – omsorg
    • Internkontrollskjema omsorg
  • Barneverntjenestens års hjul for omsorgsteamet 2022 og 2023
  • Vedlegg 15 - Interne rutiner knyttet til temaet
  • Sjekkliste felles nasjonalt tilsyn med barneverntjenesten og oppfølging av barn i fosterhjem
  • Barnets tillitsperson
  • Bruk av støtteperson/tillitsperson
  • Oppnevning og oppfølging av oppdragstakere
  • Etablering og oppfølging av Fosterhjem/institusjon etter bvl. § 9-1
  • Omsorgsplaner
  • Rutine for veiledning av fosterhjem
  • Tilrettelegging og dekning av utgifter i forbindelse med gruppetilbud Trygg Base og TBO-F
  • Fellesråd – Forsterkning og frikjøp av fosterhjem
  • Felles økonomiske rammer for forsterkning og frikjøp av fosterhjem
  • Faglig rutine – oppfølging av foreldre
  • Rutine for veiledning av foreldre
  • Rutine for vurdering av samvær
  • Tilsyn under samvær
  • Oppheving av plasseringsvedtak
  • Tilsynsarbeidet
  • Ettervern – oppfølging etter 18 år etter bvl. § 3-6
  • Ettervern – samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV Strand
  • Vedlegg 16 – Maler knyttet til tilsynet
  • Oppfølgingsbesøk
  • Mandat for veiledning
  • Mandat for veiledning nytt fosterhjem
  • Mal: veiledningsrapport fosterhjem
  • Samværsplan
  • Mandat – tilsyn under samvær
  • Samværsrapport tilsyn under samvær
  • Mal for evaluering av samvær
  • Rapport etter tilsyn i fosterhjem
  • Informasjon og invitasjon til oppfølgingsmøter
  • Prosess ved gjenforening
  • Taushetserklæring tillitsperson
  • Informasjon om barneverntjenestens tilbud om ettervern
  • Ettervern – sjekkliste
  • Samtykke til ettervern jf. bvl. § 3-6

Tilsynet har gjennomgått 10 saksmapper til barn sombarneverntjenesten følger opp/har fulgt opp i fosterhjem de to siste årene. Det er gjennomgått dokumentasjon for 2 år tilbake i tid, i tillegg til relevante grunnlagsdokumenter.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 barn og 6 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Trine Hove Bjørnsen, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Anne Helen Madland, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Brit Espeland Nedreaas, Statsforvalteren i Rogaland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk