Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport - landsomfattende tilsyn (LOT) barneverntjenesten – Færder kommune 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

28.09.22-29.09.22

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Færder kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 28.09.2022 til 29.09.2022. Vi undersøkte om barneverntjenesten sørger for at oppfølging av fosterbarn blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren sendt foreløpig rapport til kommunen den 10.11.2022. Kommunen fikk anledning til å kommentere eller komme med innsigelse til faktagrunnlaget i rapporten innen 05.12.2022. Vi mottok kommunens tilbakemeldinger 30.11.2022 og disse er tatt inn i den endelige rapporten. Vi har i endelig rapport også vist til kommunens egenrapportering, indirekte og direkte, der det er relevant.

Statsforvalterens konklusjon:

  1. Færder barneverntjeneste har ikke en forsvarlig dokumentasjon. Barnevernfaglig vurderinger, barnets beste- vurderinger og relevante faglige vurderinger blir ikke dokumentert i barnets Dette er i strid med barnevernloven § 1-4 og forvaltningslovens regler om saksbehandling.
  2. Kommunen har ikke en jevnlig og systematisk oppfølging av barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Dette er i strid med kommuneloven § 25-1 og kravet til at kommunen skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.

Dette er brudd på:

Barnevernloven § 1-4 og kommuneloven § 25-1.

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og Forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov.

Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen forøvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a). Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelsene i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant annet at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering, styring og ledelse

Færder kommune er en øykommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen ble etablert 1. januar 2018 ved sammenslåing av kommunene Nøtterøy og Tjøme. Kommunen har, ved 2. kvartal 2022, 27 168 innbyggere, der 5431 av disse er barn under 18 år.

Færder kommune har i perioden 2016-2021 vært en av tre forsøkskommuner som har prøvd ut ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. I forsøket fikk kommunen et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Formålet med forsøket var å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt ansvar som en forberedelse til barnevernreformen som trådte i kraft 1. januar 2022. Barneverntjenesten har prioritert fosterhjemsarbeidet i perioden og hatt fokus på rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem. Kommunen har jobbet for å styrke det forebyggende arbeidet i kommunen gjennom deltagelse i BTI arbeidet. Medvirkning har også vært en prioritet i forsøksperioden, og kommunen har prioritert utviklingsarbeid i tjenestene til barn og unge høyt.

Færder kommunen er organisert i fire virksomhetsområder; teknikk og miljø, helse, oppvekst og administrasjon, kultur og levekår. Barneverntjenesten er organisert under virksomhetsdirektør for oppvekst sammen med barnehage, skole, PPT, ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter, fritid Færder og forebyggende helsetjenester. Ansvaret for barnevernet er delegert ned til virksomhetsdirektør og barnevernleder.

Kommunedirektør har ingen faste rapporteringsmøter med barnevernleder, men det rapporteres ved behov og gjennom årlig tilstandsrapport. Barneverntjenestens første tilstandsrapport ble behandlet i kommunestyret 16. mars 2022.

Virksomhetens egenrapportering viser til at øverste leder blir regelmessig informert om tilstand og risiko i barneverntjenesten, og at kommunens øverste leder iverksetter tiltak på bakgrunn av kunnskap om risiko i tjenesten. Dette bekreftes i samtale med kommuneledelsen.

Det er ledermøte mellom Oppvekst direktør og virksomhetsledere (derav virksomhetsleder for barnevern, barnevernleder) i oppvekst annen hver uke der det rapporteres på tilstand og risikoområder. Oppvekst direktør har jevnlige møter med barnevernleder. Barnevernleder rapporterer på status, økonomi, rammer, rekruttering og prioriteringer. Dersom det foreligger særlige utfordringer, rapporterer virksomhetsdirektør dette videre til kommunedirektør. Det er lav terskel for kontakt mellom barnevernleder og Oppvekst direktør.

Barneverntjenesten bruker Visma Familia Barnevern som sitt fagprogram. Familia leverer fagløsninger til kommunalt barnevern. Løsningen ivaretar alle deler av saksbehandlingsprosessen med tilhørende maler, i tillegg til å støtte offentlig rapportering og statistikk. Systemet har løsninger som til enhver tid skal støtte lovkrav med forskrifter. Barneverntjenesten har anskaffet Vismas mobile barnevern, som gir tilgang på saksbehandlerprogrammet via nettbrett. Det er varierende hvorvidt de ansatte bruker mobilt barnevern.

Barneverntjenestens rutiner og sjekklister ligger tilgjengelig på Compilio, som er kommunens kvalitets- og styringssystem. De ansatte er kjent med systemet og at oppdaterte rutiner og sjekklister ligger der. Prosedyrer og kvalitetssystemet gjennomgås årlig i avdelingen.

De ansatte kjenner til avvikssystemet, og det blir brukt til å melde avvik på både fag og HMS. Avvik skal følges opp av avdelingsleder og barnevernleder. Det er avdekket behov for ny opplæring i avviksarbeidet. Barneverntjenesten avdekket et avvik våren 2022 knyttet til oppfølging av et barn i fosterhjem. På bakgrunn av dette iverksatte tjenesten tiltak i form av fagdag om oppfølging av barn i fosterhjem i avdeling omsorg og ettervern. Avdelingen har gjennomgått rutinene og oppdaget behov for ny rutine knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem. Rutinen er under utarbeidelse.

Barneverntjenesten gjennomfører medarbeiderundersøkelse regelmessig, samt gjennomfører utviklingssamtaler årlig med de ansatte.

Barneverntjenesten har utarbeidet en virksomhets- og fagplan for perioden mai 2020 til desember 2022. Planen inneholder strategier, mål og tiltak som skal sikre at barneverntjenesten utvikler seg og arbeider i samsvar med tjenestens faglige prioriteringer. Planen tar også opp i seg tjenestens kompetanseplan. Planen viser til faste opplæringer gitt til ansatte gjennom året, samt en oversikt over kurs, sertifiseringer og videreutdanninger som er gjennomført og/eller i gang.

Barneverntjenesten har gjennom forsøket prioritert å bygge opp kompetansen i tjenesten. De har prioritert å gi ansatte mulighet til å delta på videreutdanningene som inngår i kompetansestrategien til Barne,- ungdoms og familiedirektoratet, Bufdir. Kompetanseplanen er på tilsynstidspunktet ikke oppdatert.

Færder kommune deltar i tre læringsnettverk med kommuner i tidligere Vestfold fylke. Et av læringsnettverkene er knyttet til økt kompetanse i veiledning av fosterhjem og har som mål å utvikle kvaliteten på fosterhjemsomsorgen. Kommunen rapporterer at kompetanseheving gjennom blant annet læringsnettverk og ansatte i utdanning er tiltak som bidrar for å redusere faren for svikt i oppfølgingsarbeidet.

Barneverntjenesten har siden 2015 samarbeidet med forandringsfabrikken gjennom prosjektet «Mitt Liv». Barneverntjenesten i Færder har en egen foreldregruppe med erfaringskonsulenter og egne ungdomsproffer som gir råd til tjenesten og som benyttes i utvikling av tjenesten. Disse deltar også i ansettelser og på fagdager. Tjenesten har innhentet råd fra egen proffgruppe og foreldregruppe på fosterhjemsområdet, herunder når det gjelder dokumentasjon, introduksjonskurs for fosterhjem, råd om innflytting i fosterhjem og råd fra ungdom som gjelder hasteflytting.

Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten består på tilsynstidspunktet av 49 ansatte, noen i reduserte stillinger. Barnevernleder er utdannet barnevernspedagog med tilleggs- og videreutdanning. Øvrige ansatte har formell kompetanse innen barnevern og/eller annen relevant fagutdanning. Flere av de ansatte har ulike relevante tilleggs- og videreutdanninger, sertifiseringer og opplæringer som brukes i det daglige arbeidet. Per 01.01.2022 har tjenesten fem ansatte med masterutdanning.

Barneverntjenestens egenrapportering viser at kompetansetilførsel til ansatte blir prioritert.

Tjenesten har egne rutiner, sjekklister og opplæringsplaner for nyansatte. Barnevernleder har opplæringsansvaret for nyansatte sammen med avdelingsleder. Alle nyansatte får utdelt en fadder.

Barneverntjenesten er organisert etter spesialistmodellen og består av fire avdelinger; avdeling mottak og undersøkelse, avdeling sped- og småbarn- undersøkelse og tiltak, avdeling tiltak og avdeling omsorg og ettervern. Hver avdeling ledes av avdelingsleder som har fag-, personal- og delvis økonomiansvar. Avdelingene har egne ukentlig møter med ulik struktur ut fra sine ansvarsområder og behov i avdelingen. Tjenesten har i tillegg et kontorfaglig team med 1,6 stillinger og en nestleder. Nestlederstillingen er en av stillingene som skal spares inn i forbindelse med nedbemanning etter at forsøket ble avsluttet.

Barneverntjenesten skal dele avdeling omsorg og ettervern og omgjøre avdelingslederstillingen for spe, - og småbarn til en nyopprettet stilling som avdelingsleder for ettervern og enslige mindreårige.

Barnevernleder har ukentlig ledermøter med avdelingslederne. Hun har på tilsynstidspunktet vært ansatt som barnevernleder i kommunen i 2 måneder. Hun har brukt den første tiden på å bli kjent med tjenesten og de ansatte. Hun jobber nå med å utarbeide rutiner og system for rapportering mellom barnevernleder og avdelingslederne.

Hver mandags morgen er det møter for alle ansatte med kort info om uken som er nyttig for alle å ha kjennskap til. Færder barneverntjeneste har fagmøter en gang i måneden. I tillegg har tjenesten faghjørner cirka en gang i måneden der ansatte bringer inn temaer til drøfting og refleksjon. Hver avdeling har ekstern prosessveileding cirka hver 6. uke der ansatte fra hver avdeling melder inn veiledningstema.

Avdeling omsorg og ettervern

Avdeling omsorg og ettervern har ansvar for å følge opp barn som bor utenfor hjemmet. Både barn som kommunen har omsorgen for og de som er plassert som et hjelpetiltak. Avdelingen har ansvar for å føre tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen, rekruttere fosterhjem, godkjenne fosterhjem og veilede fosterforeldre. I tillegg har avdelingen på tilsynstidspunktet ansvar for å følge opp ungdom på ettervern og enslige mindreårige flyktninger (EM).

Avdelingen er på tilsynstidspunktet bemannet med 15.65 årsverk bestående av avdelingsleder, kontaktpersoner omsorg, miljøterapeuter, tilsynsførere og fosterhjemsrådgivere.

Barneverntjenestens to fosterhjemsrådgiverstillinger ble opprettet i forbindelse med forsøket.

Avdelingsleder for omsorg og ettervern har ansvar for at barn og deres familier følges opp etter gjeldende lover, forskrifter og rutiner tilgjengelig i kvalitetssystemet. Avdelingsleder rapporterte på antall oppfylte lovkrav som tiltaksplaner og oppfølgingsbesøk til tidligere barnevernleder.

Avdelingsleder har myndighet til å fatte vedtak og ta beslutninger i tillegg til å godkjenne oppdragsavtaler innenfor en gitt økonomisk ramme. Ifølge barneverntjenestens rutiner skal avdelingsleder ukentlig sjekke huskelisten til ansatte i saksbehandlingssystemet Familia, og ha kontroll på status for oppfølging av lovpålagte oppgaver.

Avdelingen har gruppe-/avdelingsmøter annenhver uke for fosterhjem og annenhver uke for EM og ettervern. Det er avsatt tid til fagtema på hvert møte, og det skrives referat fra møtene. I tillegg har avdelingen månedlige fagdager med temaer som omhandler fosterhjemsområdet.

Ansvaret for fosterhjemsoppfølgingen skal ivaretas både av kontaktperson og fosterhjemsrådgiver. Det skal gjennomføres saksveiledning annenhver uke mellom kontaktperson og avdelingsleder.

Fosterhjemsrådgiverne har ingen fast veiledning med avdelingsleder for omsorg, men deltar på gruppemøtene med omsorg annenhver uke.

Barneverntjenestens planlegging og oppfølgingen av barnet og fosterhjemmet

Kontaktperson har ansvaret for å følge opp barn som bor i fosterhjem, på institusjon eller er på ettervernstiltak. De har også ansvar for å dokumentere arbeidet i Familia. Kontaktpersonen er ansvarlig for at barnet til enhver tid har et forsvarlig tilbud.

Ifølge barneverntjenestens stillingsbeskrivelse skal kontaktpersonen kjenne til hva fosterforeldrene, deres barn og fosterhjemmet trenger av veiledning, kontakt og støtte. Kontaktpersonen skal sørge for at fosterhjemmet eventuelt settes i kontakt med aktuelle samarbeidsinstanser eller egne fosterhjemsrådgivere for veiledning. Kontaktpersonen skal sørge for at det foreligger omsorgsplaner, eventuelt tiltaksplaner, samværsplan og plan for oppfølging av barnets foreldre.

Kontaktpersonen har ansvar for at alle fosterhjem har gyldig fosterhjemsavtale og oppdragsavtale. Fosterhjemsavtalen skal gjennomgås årlig. Kontaktpersonen skal sørge for at det foretas tilstrekkelig oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet, minimum 4 alternativt 2 i året.

Oppfølgingsbesøkene skal følge en struktur med faste punkter som ligger i en mal for oppfølgingsbesøk. Punktene viser at kontaktpersonen skal tilby samtale med barnet alene, innhente informasjon fra barnet, og at barnet skal ha mulighet for å snakke med kontaktpersonen alene.

Videre skal det gjennomgås med fosterforeldrene barnets fungering i skole, barnets psykiske og fysiske helse, medisinering og eventuelt behandling. Det skal komme frem en beskrivelse fra fosterforeldrene om barnets sosiale fungering og fritidsaktiviteter, samværsordning og samarbeid med biologiske foreldre og fosterhjemmets behov for oppfølging, veiledning og/eller andre tiltak.

Oppfølgingsbesøkene dokumenteres i barnets mappe, men sendes ikke ut til fosterforeldrene, noe som bekreftes i samtaler med fosterforeldre og av kontaktpersonene.

Fosterhjemsrådgivers ansvarsområde er rekruttering, veiledning, opplæring og fagutvikling på fosterhjemsområdet. Ansvaret omfatter både arbeid direkte rettet mot kommunens fosterforeldre og ansatte i barnverntjenesten. Alle fosterhjem skal ha individuell veiledning de første 3 månedene etter innflytting. Fosterhjemsrådgiverne har ansvaret for oppstarts veiledningen og individuell veiledning til fosterhjem ut fra behov meldt fra kontaktperson eller avdelingsleder. Alle nye fosterhjem tilbys også gruppeveiledning.

Det er ikke utarbeidet rutiner som tar opp i seg hvor fosterhjemsrådgivers oppfølging av familien og barnet skal dokumenteres. Dokumentasjon fra veiledning og oppfølgingen blir ikke rutinemessig dokumentert i barnets mappe, men sporadisk i forbindelsesregisteret knyttet opp mot fosterforeldrene. Fosterhjemsrådgiverne bekrefter at det er varierende hva de dokumenterer. De har drøftet dette seg imellom, men det har ikke vært et tema med ledelsen.

Omsorgsavdelingen etablerer «miniteam» rundt fosterhjemsbarnet som består av to kontaktpersoner og en fosterhjemsrådgiver. Formålet er å legge til rette for at ansatte enkelt kan bistå hverandre ved behov, og sikre at flere har kjennskap til og er tilgjengelig for det enkelte barnet og fosterhjemmet. De ansatte beskriver et tett samarbeid mellom kontaktperson og fosterhjemsrådgiver. Dersom det oppstår situasjoner som krever dialog eller tettere oppfølging av barnet, samles miniteam til drøfting internt. Både kontaktperson og fosterhjemsrådgiver har ansvar for å kalle hverandre inn til drøfting der det er behov for det i oppfølgingen. Avdelingsleder deltar ikke på drøftingen med mindre det skal fattes større beslutninger, som for eksempel økonomi. Det er ingen rutine på at drøftingene skal dokumenteres, og mappegjennomgangen bekrefter at det er varierende hvorvidt drøftelsene blir dokumentert.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Ifølge barneverntjenestens rutine har kontaktpersonen hovedansvaret for kontakten med fosterhjemsbarna. I rutinen vises det til at barnets beste-vurdering og drøftinger skal komme frem i barnets mappe.

Kontaktpersonens kontakt med barna skal variere utfra alder og modenhet. Dersom barnet er ungdom, forteller kontaktperson at de sender SMS til ungdommen for å gjøre avtaler. SMS dialogen blir ifølge de ansatte, nedtegnet i barnets mappe. De ansatte opplyser at de er tilgjengelig for barnet og fosterfamilien for samtaler, råd, støtte og veiledning, men at kontakten ikke systematisk dokumenteres. De ansatte dokumenterer samtaler med barn, men de bekrefter at det varierer hvor i barnets mappe dette gjøres, som et journalnotat eller som et referat. Referat fra samtalen blir ikke rutinemessig sendt ut eller gjennomgått med barnet/ungdommen. Avdelingsleder følger ikke opp om, eller hvor, samtaler blir dokumentert.

Barneverntjenestens sjekkliste for oppfølgingsbesøk i fosterhjem viser at barnet skal gis mulighet for å snakke med barneverntjenesten alene på oppfølgingsbesøket, og barnets uttalelser og meninger skal dokumenteres i samarbeid med barnet. De ansatte har ingen rutine for å varsle barn og ungdom i forkant om at de kommer på oppfølgingsbesøk. Dette har vært et tema, men ikke kommet inn som en rutine. De ansatte har en intensjon og et ønske om å snakke med barna først, men dette varierer i praksis og er avhengig av relasjonen mellom kontaktperson og barnet.

Fosterhjemsrådgiverne bekrefter at de gjerne ønsker å hilse på barnet/ungdommen, men det varierer hvorvidt barnet selv vil snakke med fosterhjemsrådgiverne. Det er ingen fast rutine for at fosterhjemsrådgiverne snakker med barnet systematisk.

Ifølge barneverntjenestens rutine for oppfølging av fosterhjem, skal det føres eget notat fra samtalen med barnet etter oppfølgingsbesøket. Det varierer hvorvidt dette gjøres, og hvor i barnets mappe samtalen dokumenteres. De ansatte forteller at samtalen med barnet under oppfølgingsbesøket ikke alltid skrives ned, men at det lages en oppsummering av det de har snakket om, som nedtegnes i malen. Dersom kontaktpersonen har samtale med barnet i andre sammenhenger, skal det skrives egne referat fra samtalen.

Mappegjennomgangen viser at det varierer hvorvidt barnet er snakket med under selve oppfølgingsbesøket, og hvilke vurderinger som er gjort dersom barnet ikke er snakket med. I saker der barnet ikke er snakket med, finner vi få vurderinger eller henvisninger til hvordan barnets medvirkning blir ivaretatt på andre måter. I saker der det på grunn av barnets alder ikke er aktuelt å snakke med barnet, er det vist til at det er mer naturlig å se på samspillet i familien.

Samspillsobservasjoner er oppsummert i malen for oppfølgingsbesøket, men det ligger ingen ytterligere dokumenterte samspillsobservasjoner.

I den standardisert malen for gjennomføringen av oppfølgingsbesøk er det ingen egne punkter for å nedtegne barneverntjenestens vurderinger eller barnets beste-vurderinger. Imidlertid er det et punkt i malen som heter saksbehandlers helhetsinntrykk. Mappegjennomgangen viser at det under dette punktet gjerne skrives en generell oppsummering om at fosterbarnet virker til å ha det bra i fosterhjemmet.

Barneverntjenesten har utarbeidet en detaljert mal som skal brukes av tilsynsfører når han/hun snakker med barn i fosterhjem. Malen tar inn mange av de samme punktene som ligger i malen for oppfølgingsbesøk. Mappegjennomgangen viser at oppfølgingsbesøkene og tilsynsførers oppfølging av barnet ofte skjer på samme tid. Informasjon fra tilsynsrapportene blir ikke vist til i oppfølgingsbesøkene.

Barneverntjenesten har egen rutine knyttet til tillitsperson. Ifølge rutinen skal barnet gis informasjon om muligheten for å ha med seg tillitsperson og tillitspersonens rolle. Barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er informert om denne muligheten og om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson. De ansatte bekrefter at rutine for tillitsperson ikke følges opp i fosterhjemsoppfølgingen, og at dette ikke dokumenteres i barnets mappe. Dette bekrefter mappegjennomgangen.

Barneverntjenesten har ingen rutine på å informere om partsrettigheter til barnet i fosterhjem ved fylte 15 år. Dette gjøres når det eventuelt berammes fylkesnemndsbehandlinger. Når barnet nærmer seg 18 år, har barneverntjenesten fokus på ettervern.

Familieråd skal tilbys før flytting i fosterhjem mens barnet bor i fosterhjem og ved utflytting. Mappegjennomgangen viser at familieråd vurderes og gjennomføres i flere av sakene.

Fosterbarn Statsforvalteren har snakket med, forteller at kontaktpersonen er tilgjengelig på telefon og SMS. Noen forteller om en stabilitet gjennom hele plasseringen som fremheves som positivt.

Andre fosterforeldre fortalte på vegne av barna at hyppig bytte av kontaktperson har påvirket barnets kontakt og tillit til barneverntjenesten negativt.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barneverntjenestens sjekkliste ved omsorgsovertagelse viser at det skal foreligge en midlertidig eller varig omsorgsplan ved plassering. Det skal videre foreligge en fosterhjemsavtale med vedlegg der barneverntjenesten og fosterhjemmet er parter.

Ifølge de ansatte er både foreldre og barnet med i utarbeidelsen av omsorgsplaner. Mappegjennomgangen viser at det foreligger omsorgsplan i alle saker. Det er variasjoner i hvor utfyllende planen er. Flere av planene er udaterte og mangler underskrifter. I noen av sakene står omsorgsplanen registret i dokumentlista som foreløpig omsorgsplan, men er utformet i mal for endelig omsorgsplan. Planene tar opp i seg varighet av plasseringen, samvær, barnets særlige behov, barnets syn, foreldres syn og evaluering. I et fåtall av sakene står det at planen er sendt til uttalelse, uten videre dokumentasjon på hvorvidt barneverntjenesten har fått innspill på planen og hvordan informasjonen eventuelt er tatt med i endelig plan. I noen av sakene er det dokumentert at forslag til ny omsorgsplan er gjennomgått på oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet.

Det er et krav at fosterhjemsavtalen skal gjennomgås og evalueres minimum en gang i året. De ansatte bekrefter at dette ikke gjøres rutinemessig. Mappegjennomgangen viser at det ikke foreligger evalueringer av fosterhjemsavtalen i noen av barnas mapper. Fosterhjem vi har snakket med, bekrefter at avtalen ikke er gjennomgått årlig.

På bakgrunn av vedtaket i Fylkesnemnda skal kontaktpersonen utarbeide en samværsavtale mellom barnets foreldre og barnet. Så langt som mulig skal denne utarbeides i samarbeid med barnet, foreldrene og fosterhjemmet. Mappegjennomgangen viser at det foreligger samværsplaner i sakene og i flertall av sakene er det dokumentert hvem planen er utarbeidet i samarbeid med.

Rutine og sjekkliste for oppfølgingsbesøk viser at barneverntjenesten skal lage avtale om minimum 4 besøk i fosterhjemmet. De ansatte fortalte at de planlegger oppfølgingsbesøkene enten ved å ta kontakt med fosterhjemmet i forkant av hvert besøk, eller ved å sette opp forslag for 4 besøk i året i starten av året. Dersom det er avtalt skolemøter eller andre samarbeidsmøter rundt barnet, legges oppfølgingsbesøket gjerne samtidig.

De ansatte beskriver at mye av oppfølgingen gjøres mellom oppfølgingsbesøkene, i samarbeidsmøter med aktuelle instanser, gjennom veiledning av fosterhjemmet, telefonkontakt og SMS kontakt. De ansatte skal dokumentere all kontakt av fosterhjemsoppfølgingen, men bekrefter at dette ikke gjøres systematisk. Mappegjennomgangen viser variasjoner på hvordan kontakten er dokumentert.

De ansatte forteller at samarbeidet mellom kontaktpersonen og fosterhjemsrådgiverne fungerer godt. De sitter i samme gang og snakker enkelt sammen. Kontaktpersonen stikker gjerne hodet inn til rådgiveren og spør om noe er nytt før oppfølgingsbesøk, og vice versa. Kontaktpersonen dokumenterer ikke systematisk informasjon eller drøftelser fra kontakt med rådgiverne. Rådgiverne dokumenterer ikke sin oppfølging og veiledning av fosterhjemmet i barnets mappe, men i forbindelsesregistret som er tilknyttet fosterforeldrene.

De ansatte opplyste at fosterhjemmets behov for ytterligere veiledning etter 3 måneder ofte blir iverksatt i direkte dialog mellom fosterhjemmet og fosterhjemsrådgiveren. Det er lav terskel for å iverksette veiledning dersom fosterhjemmet har behov. Behovet blir ikke systematisk nedtegnet, og det blir ikke rutinemessig skrevet sluttrapporter etter endt veiledning i fosterhjemmet.

Mappegjennomgangen viser at det er vanskelig å finne igjen når eventuelt veiledninger er iverksatt og med hvilket formål. Det er få spor av fosterhjemsrådgivernes kontakt med familien i barnets mappe.

Mappegjennomgangen viser at det foreligger rapporter fra veiledninger som dokumentasjonsgrunnlag i saksfremlegg knyttet til rettsbehandlinger. Mappegjennomgangen viser lite sammenheng fra tidligere oppfølgingsbesøk, eller informasjon fra tilsynsrapporter, samarbeidsmøter og veiledning fra fosterhjemsrådgiverne. Referat fra oppfølgingsbesøk sendes ikke ut til fosterforeldre eller barnet/ungdommen.

De fosterhjemmene vi har snakket med, fremhever veiledningen som svært positiv.

I de sakene tilsynet gjennomgikk, er alle lovpålagte oppfølgingsbesøk gjennomført, og alle fosterbarn har tilsynsperson.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet

Barneverntjenesten opplyser å ha jevnlig kontakt med fosterforeldre, både i møter, telefonsamtaler og gjennom veiledning fra fosterhjemsrådgiverne. Det fremgår av mappegjennomgangen i journalnotat at det er mye kontakt med fosterhjemmet, men vurderinger er lite systematisk dokumentert.

Mappegjennomgangen viser at det blir tatt hensyn til fosterhjemmets behov for eksempelvis besøkshjem og avlastning. Hvilke vurderinger som er gjort ved iverksettelsen av slike tiltak, finner vi lite dokumentert. I noen saker ser vi at innvilget tiltak er dokumentert som en beslutning, og ikke som et vedtak som gir klagerett.

Dokumentgjennomgangen viser at arbeidsprosessene er lite planmessige og systematiske fra barnet flytter inn i fosterhjemmet og i den videre oppfølgingen i fosterhjemmet. Arbeidsprosessene er ikke systematisk dokumentert.

Fosterforeldre vi snakket med, sa at de var fornøyde med veiledningen fra barneverntjenesten. I noen av familiene opplevde fosterforeldrene at hyppig bytte av kontaktperson har gjort at oppfølgingen har vært mangelfull og krevende. De beskriver at de har erfart at ved hvert bytte så har det vært som «å starte på nytt», og det har virket som om det ikke er informasjonsdeling om barnet og barnets behov ved bytte og/eller ny kontaktperson.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Når vi har vurdert om barneverntjenesten oppfyller de krav som stilles til oppfølging av fosterbarn, har vi blant annet undersøkt barneverntjenestens arbeidsprosesser. Gjennom intervju med ansatte, gjennomgang av saksmapper og samtale med fosterforeldre og fosterbarn har vi fått et grunnlag for å vurdere om tjenesten oppfyller lovkravene.

Barnets medvirkning og dokumentasjon av medvirkningen

Barneverntjenesten har en mal som brukes systematisk på oppfølgingsbesøkene. Malen har punkter som skal ivareta barnets synspunkter. Det varierer hvordan barnets stemme kommer frem i denne dokumentasjonen. Vi ser lite dokumentasjon på at kontaktpersonen har vært i dialog med fosterbarnet i forkant av besøkene for å eventuelt tilrettelegge for samtaler. I noen saker ser vi at barneverntjenesten snakker med barnet alene først. I andre saker der de ikke har snakket med barnet alene, mangler det forklaring på hvorfor dette ikke er gjort, eller hvordan barnets medvirkning blir ivaretatt på andre måter. I flere saker er samtalen med barnet bare kort vist til, og hvor vi heller ikke har funnet eget samtalereferat i barnets mappe.

Selv om barneverntjenesten har rutine på å informere om tillitsperson, og som de ansatte kjenner til, ser vi av mappegjennomgangen at dette ikke blir gjort. Dette bekreftes også i samtaler med de ansatte.

Til tross for barneverntjenestens manglende systematikk i dokumentasjonen av barnets medvirkning, oppfatter vi likevel at barneverntjenesten er tilgjengelig for barnet. Både i samtale med ansatte og med fosterbarn, får vi eksempler på at fosterbarna får medvirke i sin sak. Det vises blant annet til at kontaktpersonen er fleksibel og tilgjengelig for fosterbarnet.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barneverntjenesten oppfyller kravet til minimum 4 oppfølgingsbesøk i året, og de har sjekklister og rutiner for oppfølgingsarbeidet. Vi finner likevel oppfølgingen mangelfull ved at arbeidet ikke blir systematisk dokumentert og fulgt opp. Vi vurderer at det ikke fremkommer tydelig og systematisk hvilke faglige vurderinger som gjøres.

Vi ser at alle barna har omsorgsplaner, men vi vurderer at det er store variasjoner i planenes innhold. Planen blir ikke vist til i planleggingen av oppfølgingsbesøkene. I referater fra oppfølgingsbesøkene er det ingen henvisning eller oppsummering fra forrige oppfølgingsbesøk, eller andre punkter som viser en plan for videre oppfølging.

Barneverntjenesten har heller ingen praksis for å bruke andre arbeidsplaner for oppfølging av barnet og fosterhjemmet. Det vurderes at supplerende arbeidsplaner kan bidra til å tydeliggjøre hvordan barnets særlige behov skal ivaretas, og det er viktig at barneverntjenesten har nedfelt det som kan ha betydning i oppfølgingsarbeidet.

Skriftlige planer for barnets fremtid sikrer også at øvrige ansatte, og eventuelle nyansatte med oppfølgingsansvar blir kjent med barneverntjenestens intensjoner i saken og barnets behov. Fosterhjem vi har snakket med, har vist til at det har vært en utfordring at barneverntjenesten ikke har god nok kjennskap og informasjon om barnet og fosterhjemmets behov ved bytte av kontaktperson.

Selv om kontaktpersonen snakker med fosterhjemsrådgiver i forkant av enkelte oppfølgingsbesøk, blir informasjonen og drøftingene i liten grad dokumentert. Kontaktpersonen har heller ikke tilgang til dokumentasjonen som fosterhjemsveilederne nedtegner fra sin kontakt med fosterhjemmet, da dette skrives i forbindelsesregistret. Veilederne har ingen krav eller føringer fra ledelsen på hva som skal dokumenteres fra veiledningen og deres kontakt med fosterhjemmet, og det er ingen systematisk oppfølging av fosterhjemsrådgivernes arbeid fra ledelsen.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet

Selv om oppfølgingsbesøkene følger en struktur med standardiserte oppfølgingspunkter som ligger i malen, vurderer vi at det som blir dokumentert bærer preg av å være en oppramsing av informasjon der det mangler barnevernfaglige vurderinger og barnets beste-vurderinger.

Vi vurderer at malen som brukes i oppfølgingsbesøkene tar opp i seg relevante punkter for å innhente informasjon om barnet, men i flere av sakene oppfattes den mer som en «avkrysningsliste». Vi merker oss at barneverntjenesten stiller spørsmål om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak under oppfølgingsbesøkene. Vi ser imidlertid ingen henvisning fra forrige oppfølgingsbesøk om barnets situasjon eller en sammenheng med annen informasjon om barnet, som for eksempel informasjon fra tilsynsførerrapporter.

Vi merker oss at behovet for økt veiledning eller henvisning til andre instanser blir vist til i oppfølgingsbesøkene, men vi ser ikke vurderinger som er gjort knyttet til behovene, og vi ser heller ikke at disse behovene er drøftet med leder. Behovene er heller ikke referert til i neste oppfølgingsbesøk. Vi oppfatter likevel at tiltak blir igangsatt, men «den røde tråden» i arbeidsprosessen er fraværende, og prosessen blir ikke systematisk fulgt opp av barnevernledelsen. På tross av at det er et lovkrav at barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minimum en gang i året, blir ikke dette gjennomført eller fulgt opp av ledelsen.

Selv om det iverksettes og gjennomføres samarbeidsmøter med andre, som for eksempel skole, PPT og barnehage, blir ikke informasjon fra møtene systematisk tatt inn som en del av oppfølgingen. Vi ser få vurderinger på hvordan informasjon om barnet skal følges opp videre. Barneverntjenesten har heller ikke rutine eller system for samtaler med fosterhjemmets biologiske barn som informanter i oppfølgingsarbeidet.

Når det skrives referat eller journalnotat fra oppfølgingsbesøk og andre samarbeidsmøter, er det ingen rutine på at referatet sendes ut til gjennomlesing. Retten til kontradiksjon blir dermed ikke ivaretatt.

Vi oppfatter at barneverntjenesten har jevnlig kontakt med fosterforeldrene, og at fosterhjemmene får veiledning, råd og støtte, men dette dokumenteres i liten grad. Mappegjennomgangen viser få vurderinger og beslutninger om behov for endringer eller ytterligere veiledningstiltak da, dette ikke dokumenteres systematisk i barnets mappe. Likevel ser vi at barneverntjenesten har et særlig søkelys på å sikre veiledning til hjemmene. Alle fosterhjem har obligatorisk veiledning de første 3 månedene og kan i tillegg be om ytterligere veiledning ved behov. Dette bekreftes både av ansatte og fosterforeldre vi har snakket med. Kommunedirektøren og virksomhetsdirektøren viser også et særlig engasjement når det gjelder veiledningsarbeidet i fosterhjemmene.

Kommunens internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Færder kommune ønsker å være kjent med utfordringer og risikoer på alle kommunens områder, inkludert barnevernområdet. Vi oppfatter at det er kort vei mellom barnevernleder og kommunalsjef eller kommunedirektør, for å gi informasjon eller drøfte utfordringer.

Barnevernleder har varslet behov for endringer i organiseringen av tjenesten for å sikre tettere oppfølging av omsorgs- og fosterhjemsoppfølgingen.

Vi ser at kommunen har et kvalitetssystem som er kjent for de ansatte, og barneverntjenesten har rutiner som skal sikre god internkontroll av tjenestens oppfølgingsarbeid. Til tross for at systemet er der, blir det ikke systematiske brukt eller fulgt opp.

Barneverntjenesten gjennomfører alle lovpålagte oppfølgingsbesøk, men det øvrige oppfølgingsarbeidet etterspørres og kontrolleres ikke systematisk. Dette ble bekreftet i intervjuene. De ansatte etterlyser mer systematisk oppfølging og tydelighet i hva som forventes. Tjenesten har ikke et etablert system som sikrer at sentrale forhold i oppfølgingsarbeidet som vurderinger og beslutninger, etterspørres og kvalitetssikres.

Merknad

I intervjuene og mappegjennomgangen kom det fram at tjenesten har forbedringsområder innenfor tilsynstemaet. I en eller to saker så vi at det ikke var dekket reiseutgifter ved samvær, og avslag var nedtegnet som en beslutning. Alle avslag på søknader skal fattes som enkeltvedtak, og ikke en beslutning slik vi så i mappen, slik at det utløser klagerettigheter.

I samtale med ansatte kom det fram at det ikke sendes referat fra oppfølgingsbesøk, med bakgrunn i en oppfattelse av at fosterforeldrene ikke har rett på det av hensyn til taushetsplikten. Vi viser her til fosterforeldrenes mulighet og rett til kontradiksjon.

Barneverntjenesten bør også gjennomgå rutine for hva som skal dokumenteres i barnets mappe kontra i forbindelsesregistrert.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem blir ikke systematisk og regelmessig planlagt, vurdert, gjennomført og dokumentert. Statsforvalterens vurdering er videre at mangelen på kontroll og ledelse gjør at risikoen for feil og svikt i tjenesten vil kunne pågå over tid før det oppdages. Dette kan føre til at oppfølgingen av barn i fosterhjem kan bli for tilfeldig og uforsvarlig.

  1. Færder barneverntjeneste har ikke en forsvarlig dokumentasjon. Barnevernfaglig vurderinger, barnets beste- vurderinger og relevante faglige vurderinger blir ikke dokumentert i barnets Dette er i strid med barnevernloven § 1-4 og forvaltningslovens regler om saksbehandling.
  2. Kommunen har ikke en jevnlig og systematisk oppfølging av barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Dette er i strid med kommuneloven § 25-1 og kravet til at kommunen skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.

Dette er brudd på:

Barnevernloven § 1-4, og Kommuneloven § 25-1

6. Oppfølging av lovbrudd

I dialogmøte med Færder kommune 09.12.2022 ble vi orientert om at kommunen har påstartet arbeidet med oppfølging av lovbruddet, deriblant en plan for å gjennomføre egentilsyn i mai 2023. Vi ber likevel kommunen om å utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark innen 30.01.23. Dersom det er behov for å utvide fristen ber vi om at kommunen tar kontakt.

Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hvordan gå frem for å rette lovbruddet
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring med ansvarsplassering
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og sikre at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på at tiltakene har virket som planlagt

Statsforvalteren vil kort tid etter at planen er mottatt opprette dialog med kommunen for videre oppfølging og tilbakemelding på kommunens plan. Agenda i dialogen vil være kommunens fremdrift og status på arbeidet med å rette lovbruddet.

Som en del av vårt oppfølgingsarbeid, med å undersøke om tiltakene har ført til endring, vil vi også be kommunen om en tilbakemelding etter det gjennomførte egentilsynet.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Tjenester som har fått påvist lovbrudd vil kunne bli kontaktet og forespurt om å bli med i et forskningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av Barne- og familiedepartementet og er i regi av Helsetilsynet. Prosjektet gjennomføres av SHARE forskningsmiljø ved Universitetet i Stavanger.

Med hilsen

Kari Evensen
direktør i Oppvekstavdelingen

Ingrid Lundin
seniorrådgiver

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 01.07.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Færder kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte den 28.09.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.10.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd.

Den 28.09.2022 gjennomgikk vi 10 saksmapper og dagen etter intervjuet vi ansatte i kommunen, herunder kommunalledelse.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenrapportering og dokumentasjon fra barneverntjenesten i Færder i forbindelse med tilsyn
  • Liste ansatte Færder barneverntjeneste pr august 2022
  • Møteplan for høsten 2022
  • Oppsummerte råd 2016-2020 fra Færderproffene
  • Oversikt over samtlige barn som bor i kommunale fosterhjem Færder kommune
  • Råd fra Færder proffer 2021
  • Råd fra proffene innflytting i fosterhjem høst 2020
  • Råd fra proffene introduksjonskurs til 20.04.21
  • Råd fra unge vedr Fosterhjem 2021
  • Virksomhets- og fagplan Færder barneverntjenesten
  • Handlingsplan Ros analyse omorganisering av barneverntjenesten januar 2020
  • Open space Eidene nov 2021
  • Tilstandsrapport Barneverntjenesten i Færder kommune 2021
  • Fagdag for avd omsorg og ettervern 10 juni 2022
  • Gruppemøter fagtema ansvar høst 2021
  • Gruppeoppgave fagdag april 2021
  • Fagdag april 2021
  • Fagdag juni 2021
  • Fagdag 10. 2021
  • Fagdag april 2022
  • Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
  • Plan for gruppemøter høsten 2022
  • Tre klager i tidsrommet 2020 til 2022
  • Avvik i tidsrommet 2020 til 2022

Vi fikk tilgang til kommunens kvalitetssystem for gjennomgang av aktuelle rutiner, stillingsbeskrivelser, delegasjonsreglement og organisasjonskart.

Utkast til foreløpig rapport ble sendt til kommunen den 10.11.2022. Kommunen fikk anledning til å kommentere eller komme med innsigelse til faktagrunnlaget i rapporten innen 05.12.2022. Vi mottok kommunens tilbakemeldinger 30.11.2022.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Laila Christensen, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Elin Gulliksen Lunden, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Ingrid Lundin, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk