Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i samme lov § 21 a.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXX. Saken ble mottatt hos Statens helsetilsyn XXXX. Tilsynssaken gjelder om du i forbindelse med et sakkyndig oppdrag urettmessig har tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger om XXXX (heretter klager) og dermed brutt helsepersonelloven § 21 a.

Ved foreløpig svar av XXXX informerte vi deg om at tilsynssaken kunne forventes ferdigbehandlet innen seks måneder. Du ble XXXX orientert om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel, og du ble stilt spørsmål knyttet til saken. Klager kom i brev av XXXX med tilbakemeldinger på vårt orienteringsbrev. Du ga i brev av XXXX svar på våre spørsmål.

Etter anmodning fra oss oversendte XXXX i brev datert XXXX kopi av journallogg. Loggen ble i brev av XXXX oversendt til deg for uttalelse.

I vårt brev av XXXX ble journalloggen og din uttalelse datert XXXX, oversendt til klager for uttalelse. XXXX ga slik uttalelse i brev av XXXX. Du uttalte deg på nytt til saken i brev datert XXXX.

Du ble i vårt brev av XXXX orientert om forlenget saksbehandlingstid. Vi beklager at saksbehandlingstiden ble lenger enn først antydet.

Vi kan også nevne at vi i brev av XXXX, har anmodet XXXX om nærmere opplysninger om «Overenskomst del B» mellom XXXX og Den norske legeforening.

Saksforholdet

Du er utdannet lege ved XXXX og fikk autorisasjon som lege den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. Du er spesialist i XXXX fra XXXX. På tidspunktet for den aktuelle hendelsen var du ansatt som XXXX ved XXXX i XXXX.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av en klage datert XXXX fra klager.

Nedenfor gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Utdrag fra klagers uttalelser til Fylkesmannen

Klager opplyste i sin første kontakt med Fylkesmannen, XXXX, at du var medisinsk rettsoppnevnt sakkyndig i en erstatningssak mot XXXX forsikringsselskap. Klager presiserte at XXXX aldri møtte deg som behandlende lege, men at du foretok en sakkyndig vurdering av XXXX etter oppdrag fra XXXX tingrett. I den forbindelse ble XXXX innkalt til time for spesialisterklæring ved XXXX den XXXX.

Klager viste til at du, som rettsoppnevnt sakkyndig, allerede hadde fått tilgang til alle tilgjengelige og relevante journalopplysninger. Det var ingen grunn til at du skulle foreta innsyn i XXXX journal. Dersom du hadde behov for ytterligere opplysninger, skulle du henvendt deg til XXXX advokat. XXXX mener at du likevel brukte dine tilgangsrettigheter som ansatt i XXXX til å få innsyn i XXXX elektroniske pasientjournal. Du skal blant annet ha fått tilgang til to røntgenbilder som du brukte i den sakkyndige rapporten. Klager viste til en sak, avgjort av Helsetilsynet, hvor et helsepersonell ble gitt advarsel for å benytte sine tilgangsrettigheter i journalsystemet i forbindelse med et oppdrag som sakkyndig.

Klager var videre i kontakt med Fylkesmannen i form av brev/ e-post XXXX, XXXX og XXXX, samt XXXX og XXXX. XXXX fremhevet at XXXX aldri har gitt samtykke til at du kunne foreta innsyn i XXXX pasientjournal. XXXX problematiserte også blant annet XXXX sin praksis med å tillate at leger bruker lokaler og arbeidstid til å motta pasienter som betaler direkte inn til legens eget enkeltmannsforetak.

Utdrag fra dine uttalelser til Fylkesmannen

I brev av XXXX til Fylkesmannen opplyste du at du var rettsoppnevnt sakkyndig i en sivilsak mellom klager og XXXX Skadeforsikring for XXXX tingrett. Du vedla mandat fra XXXX tingrett datert XXXX som du hadde lagt til grunn for ditt arbeid. Du mente at du benyttet deg av den fullmakt som var bestemt i mandatet. Du opplyste at klager var satt opp til poliklinisk konsultasjon ved XXXX ved XXXX den XXXX. Dokumentene som er loggført, var i tilknytning til denne konsultasjonen. Videre hentet du bilder fra to røntgenundersøkelser som ble dokumentert i den sakkyndige erklæringen.

Du fastholdt i brev til Fylkesmannen av XXXX at fullmakt til å innhente ytterligere opplysninger fra journal var gitt i mandat fra XXXX tingrett. Ved at klager var satt opp til poliklinisk konsultasjon XXXX, trengte du ikke å oppgi årsak for å gå inn i journalsystemet. Klager hadde i tillegg, under konsultasjonen i XXXX, vært svært opptatt av å vise deg røntgenbilder som var lagret på XXXX mobil. Under konsultasjonen fikk du en klar oppfatning av at du også fikk klagers samtykke til å gå inn i elektronisk røntgenarkiv og se på bildene. Skriftlig svar på røntgenundersøkelsene hadde du allerede fått tilsendt.

Utdrag fra tingrettens mandat

Under punkt 1.2 er grunnlaget for fremstillingen presentert:

«De har fått oversendt sakens dokumenter. Det er viktig at det presiseres hvilke opplysninger og dokumentasjon erklæringen bygger på.

Skadelidte vil bli bedt om å gi deg fullmakt til å innhente opplysninger om helseforhold. Det forutsettes at den sakkyndige innhenter de opplysninger som er nødvendige innenfor fullmaktens rammer.

De faktiske forhold omkring ulykken fremgår av sakens dokumenter.

Dersom det er tvil om hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn vedrørende ulykken eller annet, må spørsmålet enten tas opp med partene, eller det må utarbeides alternative vurderinger basert på ulike faktiske forutsetninger».

Logg over dine innsyn i klagers journal

I perioden fra XXXX til XXXX (XXXX), gjorde du innsyn i ekstern henvisning den XXXX kl. XXXX

Den XXXX (konsultasjonsdagen) gjorde du oppslag i 12 journaldokumenter i løpet av cirka åtte minutter, fra og med kl. XXXX til kl. XXXX. Nedenfor er en oversikt over oppslagene:

Tidspunkt for innsyn Journaldokument Dato for journaldokument
Kl. 11.57 Epikrise fra nevrologisk avdeling XXXX
Kl. 11.59 Poliklinisk notat fra ortopedisk avdeling XXXX
Kl. 12.00 Epikrise fra Øre-Nese-Hals avdeling XXXX
Kl. 12.01 Poliklinisk notat fra ortopedisk avdeling XXXX
Kl. 12.01 Nevrofysiologisk undersøkelse/ elektroencefalografi (EEG) fra nevrologisk avdeling XXXX
Kl. 12.01 Elektromyografi undersøkelse (EMG) fra nevrologisk avdeling XXXX
Kl. 12.02 Nevrofysiologisk undersøkelse til utsending (edi) EMG/NCV (nevrografi) XXXX
Kl. 12.02 Journalnotat fra hjerteavdelingen XXXX
Kl. 12.03 Generell samtale time ved hjerteavdelingen XXXX
Kl. 12.03 Journalnotat fra hjerteavdelingen XXXX
Kl. 12.04 Henvisning til annet foretak/ekstern fra ortopedisk avdeling XXXX
Kl. 12.05 Telefonnotat ved fysioterapitjenesten XXXX

Dine svar på Statens helsetilsyns spørsmål

I vårt orienteringsbrev datert XXXX stilte vi deg spørsmål om hva som var årsaken til at du oppfattet at du hadde samtykke fra klager til å gjøre innsyn i XXXX journal. I ditt brev av XXXX svarer du ved å vise til mandatet fra XXXX Tingrett der det fremgår at skadelidte «… vil bli bedt om å gi deg fullmakt». Du angir at du tolket mandatet som at klager hadde gitt deg som sakkyndig fullmakt slik at du kunne hente inn nødvendige medisinske opplysninger. Du angir at dette må sees i sammenheng med at det i denne type saker, er skadelidte som har bevisbyrden, og at det er i skadelidtes interesse at alle nødvendige opplysninger kommer frem. Dette var bakgrunnen for at du ikke ba om ytterligere skriftlig samtykke da klager under konsultasjonen bad deg om å hente frem røntgenbildene som XXXX hadde lagret på sin mobiltelefon.

Som svar på spørsmål om hva du oppfattet at et slikt eventuelt samtykke omfattet, svarte du at spørsmålet fra skadelidte var om du kunne hente frem røntgenbilder fra XXXX Legevakt fra XXXX som også var lagret i XXXX sitt elektroniske røntgenarkiv.

Når det gjelder spørsmål fra oss om dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at det forelå samtykke fra klager, viser du til mandatet fra XXXX Tingrett og ovenstående forklaringer. Du viser også til at du har oppgitt XXXX som kilde i sakkyndigerklæringen.

På spørsmål om hva du journalførte om kontakten med klager XXXX, angir du at du skrev et kort journalnotat der det fremgår at klager hadde vært til undersøkelse i forbindelse med utarbeiding av spesialisterklæring hos deg. Denne erklæringen ble skrevet i ettertid. Funn fra selve undersøkelsen er dokumentert i spesialisterklæringen. Sekretær ved avdelingen registrerte dette mandatet som henvisning og sendte innkalling til klager gjennom XXXX sitt journalsystem.

Til slutt klargjør du at du selvsagt vil innrette deg etter de pålegg som kommer fra Statens helsetilsyn og Fylkesmannen for å ta lærdom av saken. Du angir videre at ordningen med å bruke sykehusets journalsystem til spesialisterklæringer er avtaleregulert i XXXX, og at denne ordningen nå er avviklet ved avdelingen samtidig som helseforetaket har nedsatt en arbeidsgruppe for å lage skriftlige rutiner for å unngå tilsvarende saker i fremtiden.

Når det gjelder de loggførte oppslagene i pasientjournal, angir du at de skjedde i forbindelse med undersøkelsen XXXX. Du angir at det ikke er gjort oppslag for å søke eller bruke disse opplysningene i erklæringen. Skriftlige journalopplysninger i den avgitte erklæringen, bygger på tilsendt skriftlig materiale slik det kommer frem i spesialisterklæringen.

Din uttalelse til innsynslogg

I din uttalelse til innsynsloggen viser du til at innsynene ble foretatt i et kort tidsrom på konsultasjonsdagen. Du mener at dette kan tyde på at du lette etter dokument som du tidligere hadde lest i den dokumentasjon som var oversendt fra retten.

Utdrag av klagers uttalelser til Statens helsetilsyn

Klager stiller spørsmål ved hvorfor du har gjort innsyn i XXXX journal når du ikke har gjort dette «…for å søke eller bruke disse opplysningene i erklæring».

Videre fastholder klager at innsynene i XXXX journal ble gjort uten gyldig grunn og at det var ulovlig å gjøre disse innsynene da XXXX aldri har gitt deg tillatelse til å logge deg inn i XXXX elektroniske journal. XXXX har heller ikke, verken skriftlig eller muntlig, gitt deg tillatelse til å dele XXXX «konfidensielle dokumenter fra XXXX Tingrett med XXXX».

Klager viser videre til at det er problematisk at du filtrerer private oppdrag gjennom det offentlige helsevesen og bruker administrative ressurser, lokaler og arbeidstid til utføring og egen inntjening.

XXXX anfører videre at samarbeidsavtalen mellom XXXX og Legeforeningen ikke er oppdatert til å omfavne regelverket og at dette er en alvorlig systemfeil. XXXX viser i den sammenheng til en dom fra Høyesterett hvor det er vist til at tilgangen til elektronisk journal ble skjerpet allerede for over 10 år siden.

Rettslig grunnlag for vurderingen

På bakgrunn av saksforholdet som er beskrevet over, vil vi vurdere om du har handlet i strid med forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i helsepersonelloven § 21 a, som lyder:

«Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»

Helsepersonelloven § 21 lyder:

«Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»

Helsepersonelloven § 21 a har samme formål som hovedregelen om taushetsplikt i § 21, nemlig å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Bestemmelsene om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp, uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en advarsel, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt, før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Statens helsetilsyns vurdering

Det sentrale vurderingstemaet er om du ved å gjøre oppslag i journalen til klager, urettmessig tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 a.

Opplysninger i pasientjournal er knyttet til helsemessige og andre personlige forhold. Opplysningene som lå i klagers journal ved XXXX var derved taushetsbelagte opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 21.

Du har erkjent at du benyttet dine tilgangsrettigheter som lege ved XXXX til å gjøre oppslag i pasientens journal. Oppslagene er dokumentert i helseforetakets elektroniske innsynslogg. Du har i tillegg erkjent at du hentet bilder fra to røntgenundersøkelser som ble dokumentert i den sakkyndige erklæringen. Det er uomtvistet at du ikke hadde noe behandlingsansvar som lege for klager. Vi vurderer det som klart at innsynene i klagers journal ikke var begrunnet i helsehjelp til klager eller administrasjon av slik hjelp. Du hadde derved ikke tjenstlig behov for å gjøre innsynene.

Det forelå heller ikke skriftlig samtykke fra klager til å foreta innsynene. Det fremgår klart av mandatet fra XXXX Tingrett at det ikke var innhentet samtykke fra klager til at du skulle kunne gjøre innsyn i XXXX journal. Det er ingen øvrige opplysninger i saken som sannsynliggjør at klager har gitt deg sitt samtykke. Det at du mener at klager, på konsultasjonsdagen, viste deg røntgenbilder på XXXX mobiltelefon er ikke tilstrekkelig til å kvalifisere som samtykke.

Videre er det viktig å understreke at selv om det hadde foreligget samtykke, er det ikke gitt at du kunne benytte deg av din tilgang til journalsystemet som ansatt i XXXX. Bakgrunnen for dette er at du utførte dette sakkyndigoppdraget på privat basis, og det bør være et klart skille mellom din rolle som XXXX ved XXXX og den rolle du har som sakkyndig for et forsikringsselskap.

Vi har dermed kommet til at du har tilegnet deg taushetsbelagte opplysninger uten at dette var begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller hadde særskilt hjemmel. Ved å benytte dine tilgangsrettigheter i journalsystemet i forbindelse med ditt oppdrag som sakkyndig, sammenblandet du dine roller som lege ved XXXX og sakkyndig for forsikringsselskapet XXXX.

Du har handlet i strid med forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger i helsepersonelloven § 21 a.

Vurdering av om du skal gis en advarsel

Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt helsepersonelloven § 21 a. Vi vil derfor vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

For å gi advarsel, er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Ved denne vurderingen legger vi vekt på om du kan bebreides. I denne sammenheng er det vanlig å vurdere om du hadde handlingsalternativer.

Det fremstår klart at du kunne bedt om pasientens samtykke til å gå inn i XXXX journal, eller bedt XXXX advokat om å få tilgang til nødvendige opplysninger forut for at du skulle vurdere XXXX. Det forelå dermed handlingsalternativ som du kunne ha valgt. Du vurderes derfor til å ha handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt, er at handlingene er egnet til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», «påføre pasienter og brukere en betydelig belastning» eller til i «vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Det at du, som ledd i et privat sakkyndigoppdrag, benyttet deg av dine tilgangsrettigheter som ansatt XXXX i XXXX, er egnet til å påføre pasienter en betydelig belastning. Det er også egnet til å svekke tilliten til helsepersonell, og kan således utgjøre en fare for sikkerheten i helsetjenesten ved at pasienter kan vegre seg for å oppsøke helsetjenesten eller unnlate å oppgi viktig informasjon.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd er dermed oppfylt. Statens helsetilsyn skal likevel foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Du har gitt uttrykk for at du vil ta lærdom av saken, og at du vil rette deg etter pålegg fra oss. Statens helsetilsyn har også sett hen til at den lokale B-dels avtalen kan leses som at den åpner for at du som sakkyndig kunne bruke sykehusets journalarkiv i ditt arbeid som sakkyndig. Dette får imidlertid ikke avgjørende betydning. Helsepersonell har en plikt til å gjøre seg kjent med, og holde seg oppdatert, om det regelverket som regulerer egen yrkesutøvelse. I denne sammenheng viser vi til at du er en erfaren sakkyndig. Det at du var av den oppfatning at mandatet fra tingretten ga deg fullmakt til innsyn, viser at du mangler innsikt i regelverk som er sentralt for din yrkesutøvelse. Statens helsetilsyn ser alvorlig på dine handlinger. De urettmessige oppslagene i pasientens journal, innebærer en misbruk av dine tilgangsrettigheter i sykehusets journalsystem, og utgjør et alvorlig brudd på den tillit du er gitt av arbeidsgiver og av samfunnet for øvrig.

Etter vår vurdering er forholdene i saken av så alvorlig karakter at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven § 56 første ledd en advarsel for brudd på lovens § 21 a.

Vi sender informasjon om vedtaket til berørte instanser, se vedlagte kopi.

Klagerett
Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell-nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.

Med hilsen

XXXX e.f.
ass. direktør

XXXX
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift


Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Kopi av melding til berørte instanser

Kopi (uten vedlegg) til:
Fylkesmannen i XXXX
XXXX

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker