Hopp til hovedinnhold

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som psykolog

Statens helsetilsyn har vedtatt å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet», «grov mangel på faglig innsikt» og at du er uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen»

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som psykolog.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX ved brev datert XXXX. Tilsynssaken gjelder ditt forhold til din tidligere pasient XXXX født XXXX (heretter pasienten).

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog.

Saksforholdet 

Du er utdannet XXXX og fikk autorisasjon som psykolog i Norge den XXXX. Du er født XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av din uttalelse og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av melding av XXXX fra XXXX politidistrikt. Ifølge meldingen hadde politiet i XXXX gjennomført en ransakelse samme dag hos en kjent rusmisbruker. Samme XXXX var tidligere din pasient. Under ransakingen kom det frem at XXXX hadde en XXXX samboer og ditt pass ble funnet i XXXX bosted. Politiet opplyste også om at du tidligere hadde blitt stoppet i bil sammen med din tidligere pasient.

Ved et søk i arbeidstakerregisteret fant politiet ut at du arbeidet som psykolog ved XXXX på XXXX. Politiet valgte dermed å melde fra om dette til Fylkesmannen i XXXX.

Da Fylkesmannen kontaktet XXXX, opplyste foretaket at du hadde hatt behandlingsansvar for den aktuelle pasienten. Dette var i døgnpost XXXX fra XXXX – XXXX, samt ved XXXX fra XXXX til XXXX. I uttalelse av XXXX fra XXXX ved avdelingsleder, informeres det om at du (ukjent når) ble bedt om ikke å være behandler for pasienten på poliklinikken fordi din leder var usikker på relasjonen mellom deg og pasienten. Det var imidlertid ikke mistanke om noen kontakt på fritiden. Din arbeidsgiver fikk kjennskap til relasjonen fra politiet den XXXX, få dager før du, etter egen oppsigelse, skulle avslutte din stilling. Du skal da ha fått oppfølging av din leder før du flyttet tilbake til XXXX. Arbeidsgiver har aldri mistenkt at du har hatt noen rusproblemer.

Det fremgår av journalen at pasienten ble overført til rusdøgnposten fra fengsel den XXXX, hvor XXXX sonet en dom på XXXX år. I journalen beskrives pasientens problematikk som ADHD, angst, depresjon, mulig posttraumatisk stresslidelse (PTSD), langvarig skadelig bruk av flere rusmidler og etterhvert bruk av XXXX. Du var først XXXX hovedbehandler på XXXX og deretter ved poliklinikk fra XXXX. Den XXXX journalførte du at det kunne være en god ide å skifte behandler.

Pasienten fikk ny behandler XXXX og denne beskriver fortsatt bruk av steroider, samt en omfattende bruk av alkohol, benzodiazepiner og cannabis. Det beskrives psykisk ustabilitet, i særlig grad med hensyn til aggresjon. I et journalnotat fra XXXX nye behandler den XXXX fremgår det at du var pasientens kjæreste, og at du neste dag ville ta pasienten med deg til XXXX, på tross av at den nye behandleren frarådet dette. Journalnotatet angir pasientens omfattende rusproblematikk, psykisk ustabilitet med lav terskel for voldsbruk og fortsatt behandlingsbehov som årsaker til frarådingen. Det er anført at du ikke delte vurderingen om forhøyet risiko for vold mot deg eller andre.

Den XXXX meldte pasientens fastlege bekymring for din psykologvirksomhet til Fylkesmannen i XXXX, etter en samtale med pasienten dagen før. Fastlegen hadde fått informasjon om at du og pasienten i XXXX hadde innledet et kjæresteforhold og etter hvert flyttet sammen. Ved ett tilfelle sa pasienten at XXXX hadde kastet deg på dør fordi du hadde tatt all XXXX Ritalin. XXXX oppgav også at du en gang skal ha smuglet ecstasy til Norge, og at du ved gjentatte andre anledninger skal ha ruset deg.

Andre opplysninger

Den XXXX varslet en tidligere samboer av deg, Fylkesmannen i XXXX om at XXXX var forsøkt presset for penger av deg via e-poster og telefoner, samt at XXXX skal ha blitt truet av to menn som kom på døren hjemme hos XXXX. Forholdet skal være anmeldt til politiet.

Din uttalelse til fylkesmannen

Du har uttalt deg til Fylkesmannen i XXXX i brev av XXXX.

Av uttalelsen går det frem at du ble kjent med pasienten da XXXX i XXXX ble innlagt på avdelingen du arbeidet ved. Dere utviklet et godt terapeutisk forhold gjennom arbeid med XXXX traumer og behov for stabilisering. Under en permisjon fra avdelingen tok pasienten en overdose og havnet i koma på sykehus. Dette gjorde sterkt inntrykk på deg siden du følte deg ansvarlig for XXXX velvære, og du opplevde et sterkt behov for å beskytte XXXX. Etter denne episoden endret dine følelser for pasienten seg gradvis til etter hvert å bli dype. Trolig bidro det også at du var XXXX og hadde et krevende arbeid.

De siste månedene av XXXX fant du at dine følelser ikke lenger var profesjonelle, og du vurderte om du skulle avslutte terapien med risiko for tillitsbrudd for XXXX, eller fortsette behandling med risiko for ikke å være profesjonell. Du tok opp temaet i egen terapi XXXX, men tok det ikke opp med din veileder i Norge av frykt for å bli sett på som uprofesjonell. Da pasienten hadde det dårlig i XXXX tok XXXX kontakt med deg på telefon, og under en gåtur raskt etter, ble det tydelig at dere begge hadde følelser for hverandre. Dere ble enige om å avslutte terapien og at XXXX skulle overføres til en ny behandler. Etter dette startet deres forhold, men dere bodde stort sett i hvert deres husvære.

Pasientens mange tidlige traumer og problemer med følelsesuttrykk har ledet til en del uro i relasjonen deres. I løpet av tiden sammen har du opplevd XXXX som motivert for å bli rusfri, og har ikke opplevd at XXXX har ruset seg i ditt nærvær. XXXX ble pasienten deprimert, og i den perioden ble du for XXXX ofte en «uvenn». XXXX kunne da i sinne ofte rette beskyldninger om rusbruk mot deg. Ulovlige stoffer har aldri vært en del av din verden. Du var preget av skyldfølelse for å være sammen med en tidligere pasient og så ikke ting klart nok da du var midt oppe i det. Derfor nølte du med å søke hjelp. Dere snakket mye om dere skulle si ifra og risikere din autorisasjon, eller heller flytte og forsøke å rømme fra konsekvensene av hva deres forhold kunne ha for din karriere. I den vanskeligste tiden kontaktet du XXXX behandler og ba om hjelp. Du hadde symptomer på depresjon og utbrenthet, kunne ikke arbeide, men torde ikke fortelle legen din om den hemmelige årsaken.

Påstanden om pengeutpressing mot din tidligere samboer forklarer du skyldes et lån fra deg til din ekssamboer som du tidligere hadde forsøkt å få tilbake uten hell. Uten å tenke på din kjærestes/den tidligere pasientens fortid som pengeinnkrever, kom temaet en gang opp i en samtale. XXXX gav deg da valget om å ordne opp selv eller at XXXX kunne få det gjort. Du vurderte det da bedre at du selv prøvde å få tak i pengene.

At du har valgt deg en samboer med særlige utfordringer har ført til både store vanskeligheter og gleder. Dere er fortsatt i et forhold, men flyttet etter hvert til XXXX, mest av sosiale årsaker, med større nettverk på et sted din samboer ikke har sin forhistorie hengende over seg. Nå i ettertid ser du at du kunne håndtert situasjonen du kom i bedre. Mest angrer du på at du ikke våget å søke hjelp og samarbeide mens situasjonen fortsatt var bra.

Din uttalelse til Statens helsetilsyn datert XXXX

Du mener at opplysningene fra Fylkesmannen gir et feil bilde av saken og at de svartmaler deg og din samboer. Etter at du ble autorisert XXXX i XXXX jobbet du fire år som psykolog der, før du XXXX dro til Norge og jobben på XXXX. Det siste året i Norge jobbet du også en dag i uken på psykiatrisk poliklinikk. Du er dedikert til jobben din som psykolog og har tatt mye videreutdanning etter endt utdannelse. Du forteller om din tidligere pasient at XXXX både har en svært vanskelig bakgrunn fra tidlig av, men også mange ressurser. I perioder har belastninger ledet til at XXXX har misbrukt rusmidler. Etter at relasjonen deres gikk fra å være profesjonell til personlig, har du forsøkt å påvirke på en positiv måte, blant annet å motivere for behandling av emosjonell ustabilitet. XXXX ønsket ikke dette og brukte heller ikke andre rusmidler enn alkohol XXXX. Avgjørelsen om å ta XXXX med til XXXX tok du etter å ha vurdert situasjonen grundig, og det var en riktig avgjørelse som bidro til å stabilisere XXXX. Etter at dere kom til XXXX har du arbeidet som psykolog, mens pasienten ble medisinert for depresjon og ADHD, gikk i terapi og klarte å holde seg rusfri.

Fra saksforholdet i orienteringsbrevet vårt anfører du at det foreligger flere feil. Saken ble opprettet XXXX, rett dato er ifølge deg XXXX da politiet ble tilkalt til pasientens leilighet. Pasienten gav mange feil opplysninger om deg. Politiet fant at du arbeidet i XXXX og kontaktet din arbeidsgiver og Fylkesmannen, og vedla da rapport fra XXXX. Det var også Fylkesmannen som ba fastlegen om opplysninger, XXXX meldte ikke selv bekymring. Det er videre feil om varsling fra din ekssamboer, det korrekte er at XXXX anmeldte deg XXXX og at saken ble henlagt den XXXX grunnet mangel på å fremvise noe som støttet XXXX overdrevne beskrivelser. Du vil videre understreke at du selv søkte hjelp for pasientens dårlige psykiske tilstand som den nye behandleren beskriver den XXXX. Du mener det er klart at hendelsene vi bygger på skjedde på en uke og stammer fra pasientens dårlige tilstand på tidspunktet.

Vedrørende hva vårt orienteringsbrev angir som fremtidig vurdering, så savner du vår argumentasjon rundt vilkår for tilbakekall, som ville gjort det enklere for deg å svare. Angående uskikkethet anfører du at det aldri har vært tvil om din skikkethet som psykolog, selv om en kan stille spørsmål ved noen avgjørelser du har tatt i privatlivet. Vedlagte referanser m.v., inkludert e-post fra avdelingssjef på XXXX, viser at ingen har hatt grunn til å betvile din skikkethet. Om vilkåret «grov mangel på faglig innsikt», så mener du at du har holdt deg faglig oppdatert, og du tok selv initiativ til å avslutte behandlingen da du forsto at deres følelser var gjensidige. Du kan ikke være ansvarlig for XXXX avgjørelser i tiden etter at behandlingen var avsluttet. Om vilkåret «uforsvarlig virksomhet» viser du til at du søkte terapi da du fikk følelser for din pasient, og avsluttet til slutt behandlingen av XXXX. Det tok så tid å komme ut av psykolog/klient forholdet, noe som viser at du tok ansvar og hadde omsorg for XXXX velvære. Du vet ikke hvordan du kunne håndtert dette bedre. Om allmenn skikkethet viser du til vedlagte referanser. Angående vilkåret «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» så viser du til eksempler på hvor alvorlige ting et helsepersonell må ha gjort for at dette skal vurderes.

Etter din vurdering oppfyller du ingen av vilkårene for tilbakekall av autorisasjon, og har i din jobb på alle måter gitt faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Det kan være grunn til å kritisere noen av dine private avgjørelser, men du er en utmerket psykolog. Med unntak av denne saken har du aldri gått over grensen med noen pasient. Denne saken har vært svært kostbar for deg økonomisk, det har gått ut over ditt rykte og vært en psykisk belastning. Dette vil du sette frem krav om erstatning for.

Vedlagt ditt brev er i alt 28 vedlegg. Statens helsetilsyn har gjennomgått disse og de inngår i saksgrunnlaget som er tatt inn i vurderingen av saken mot deg. I en e-post til Statens helsetilsyn den XXXX informerte du om at forholdet til din tidligere pasient nylig var avsluttet og at XXXX har flyttet tilbake til Norge.

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven § 57 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Det sentrale vurderingstemaet er om du ved å innlede en privat intim relasjon til en pasient du hadde behandlingsansvar for, har vist deg uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet», «grov mangel på faglig innsikt», og/eller om du er uegnet til å utøve ditt yrke på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen», jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har ikke funnet dokumentasjon i saken som sannsynliggjør din tidligere pasients anklager om at du har misbrukt illegale rusmidler.

Vedrørende uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt

En viktig bestemmelse i vurderingen av om du har utvist «uforsvarlig virksomhet» og/eller «grov mangel på faglig innsikt» er helsepersonelloven § 4 første ledd, som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du har innledet et intimt forhold til en pasient ved XXXX klinikk ved XXXX. Du ble kjent med pasienten mens du var hovedbehandler for XXXX, først ved rusdøgnposten og deretter ved poliklinikken.

Det sentrale for vår vurdering er om du handlet uforsvarlig og/eller utviste grov mangel på faglig innsikt ved å innlede et forhold til pasienten umiddelbart etter et inngående psykoterapeutisk behandlingsforhold ved døgnpost og poliklinikk.

Ethvert møte mellom mennesker fører med seg opplevelser og følelser av ulik art og styrke. Dette gjelder også i profesjonelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter. Som helsepersonell er det derfor avgjørende at man er i stand til å vise pasienter nærhet, støtte og omsorg, uten å bruke behandlingsrelasjonen til å tilfredsstille egne følelsesmessige, sosiale eller seksuelle behov.

Etablering av behandlingsrelasjoner innebærer en forpliktelse for helsepersonell til å utvise respekt for pasientens rettigheter, verdighet og integritet. Som helsepersonell må man være oppmerksom på at pasienten befinner seg i en situasjon der det forventes at pasienten blottlegger sider ved seg selv som vanligvis er skjult for andre. Dette skaper en spesiell form for sårbarhet og avhengighet som helsepersonell ikke må nyttiggjøre seg til egne personlige formål, uavhengig av om pasienten ønsker en slik utvikling.

Enkelte pasienter vil i løpet av en behandling kunne oppleve at helsepersonell representerer en unik form for forståelse, bekreftelse og nærhet. Dette kan medføre at pasienten blir tiltrukket av helsepersonellet på et personlig plan. Det er ikke uvanlig at pasienter i slike situasjoner ønsker å omgjøre relasjonen til en personlig, intim relasjon. Det er helsepersonellets oppgave å ha kunnskap om, og innsikt i, at dette kan skje, og å iverksette relevante tiltak for å beskytte pasienten når dette oppstår. I situasjoner der helsepersonell erfarer at egne følelser overfor en pasient er til hinder for å opprettholde et profesjonelt forhold, forventes det at helsepersonellet tar initiativ til å søke råd og veiledning og til å avslutte behandlingsrelasjonen.

Et følelsesmessig forhold mellom pasient og helsepersonell kan i utgangspunktet oppleves som likeverdig av de involverte. Det er likevel slik at pasienten befinner seg i et avhengighetsforhold til sin behandler, og helsepersonellet kommer i en maktposisjon overfor pasienten. Dersom helsepersonellet utnytter en slik posisjon ved å privatisere og/eller seksualisere relasjonen, vil dette utgjøre et grovt tillitsbrudd og et svik mot pasienten. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om pågående behandling eller avsluttet behandling, om det er helsepersonellet eller pasienten som tar initiativ til å innlede slike relasjoner, eller om pasienten opplever relasjonen som positiv.

Det er forsket på hvilke konsekvenser slik privatisering og seksualisering av behandlingsrelasjoner kan ha for pasientene. Det er registrert potensiale for en betydelig økning av pasientens psykiske vansker, med reaksjoner som forvirring, skyldfølelse, skam, sinne, isolasjon, tap av selvtillit, sorg og depresjon, angst, selvmordstanker og selvskading. En privatisering av behandlingsrelasjonen vil også medføre at en gjenopptagelse av den psykoterapeutiske behandlingen på et senere tidspunkt blir umulig. I mange tilfeller er det rapportert vansker med å inngå nye behandlingsrelasjoner grunnet det pasienten opplever som et tillitsbrudd. Statens helsetilsyn legger med dette til grunn at inngåelse av private relasjoner med pasienter er å anse som uforsvarlig virksomhet og vitner om grov mangel på faglig innsikt.

Det private forholdet mellom deg og pasienten bygget på den kontakt og de følelser som oppstod som følge av din profesjonelle relasjon til pasienten. Vi finner ikke grunnlag for å legge vekt på at du avsluttet terapien kort tid før den private relasjonen startet. Etter Statens helsetilsyns mening forelå det i denne situasjonen en betydelig følelsesmessig binding mellom deg og pasienten, som var egnet til å skape særegne makt-, avmakts- og avhengighetsforhold. Det kan ikke legges til grunn at forholdet ble etablert mellom to likeverdige parter.

Du var med din kunnskap om pasienten og din bakgrunn som psykolog fullt klar over sårbarheten vedrørende XXXX psykiske helse og rusbruk, og vi finner å kunne legge til grunn at du som helsepersonell visste at du ikke kunne ha en privat relasjon til pasienten din. Du har skrevet at du avsluttet terapien som samlet sett pågikk i om lag syv måneder før du innledet et forhold til din pasient. Du oppdaget noe tidligere at dine egne følelser for XXXX ikke var profesjonelle, men unnlot å treffe tiltak som å avslutte/overføre pasienten eller å drøfte problemet med din veileder. Du har heller ikke journalført noe rundt situasjonen som oppstod eller varslet pasientens nye behandler eller dine ledere. Videre ble du nedstemt og preget av skyldfølelse grunnet forholdet etter flere måneder, men valgte etter drøfting med din tidligere pasient og på tross av fraråding fra aktuell behandler å flytte til XXXX og å fortsette relasjonen der.

Etter vår vurdering tilfredsstiller ikke dine handlinger de kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av en psykolog. Det er ditt ansvar som helsepersonell å sørge for at slike relasjoner ikke innledes. Når du som psykolog likevel innleder en slik relasjon er det Statens helsetilsyn sin vurdering at dette er å anse som grov mangel på faglig innsikt. Ved å innlede en privat og seksuell relasjon med din pasient, har du også handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, jf. helsepersonelloven § 4. Dette endres ikke ved at pasienten selv ga uttrykk for at dette var en relasjon han ønsket å gå inn i.  

Vedrørende atferd uforenlig med yrkesutøvelsen

Statens helsetilsyn legger til grunn at du har innledet et forhold med en pasient som beskrevet ovenfor.

Som psykolog forventes det at du har et profesjonelt forhold til dine pasienter og ikke privatiserer forholdet til dem.

Etablering av en slik relasjon er også et misbruk av den tillit som ligger til grunn for utøvelsen av profesjonell helsehjelp, og utgjør således en atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen som psykolog. Etter vår vurdering tilfredsstiller ikke dine handlinger de kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av en psykolog.

Statens helsetilsyn har på denne bakgrunn kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen» jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vurdering av om vi skal tilbakekalle din autorisasjon som psykolog

I vurderingen over kom vi til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som psykolog er oppfylt, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles. Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å bidra til å sikre kvalitet i og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig at allmennheten har nødvendig tillit til helsepersonell og til helse- og omsorgstjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell dersom yrkesutøvelsen utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon. Etter vår vurdering er forholdet så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å reagere med en mindre streng reaksjon. Vi legger avgjørende vekt på ditt ansvar som profesjonell yrkesutøver og helsepersonell, og at en slik privatisering av en behandlingsrelasjon er egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning. Vi har også sett hen til at du i dine uttalelser ikke viser innsikt eller erkjennelse av faglig svikt eller innser at dette er en atferd uforenlig med yrkesutøvelse som psykolog.

De aktuelle handlingene er etter vår vurdering av en så alvorlig karakter at vi finner det nødvendig å tilbakekalle din autorisasjon. 

Vedtak

Statens helsetilsyn tilbakekaller din autorisasjon som psykolog i medhold av helsepersonelloven § 57 første ledd. Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke som psykolog forsvarlig på grunn av «uforsvarlig virksomhet» og «grov mangel på faglig innsikt», og at du er uegnet på grunn av «atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen».

Dette betyr at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som psykolog.

Vi sender informasjon om vedtaket til aktuelle instanser, se vedlagte kopi. Vedlagt følger også rundskrivet IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den».

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.  

Med hilsen

XXXX
ass. direktør

XXXX
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Kopi av melding til aktuelle instanser
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak
Rundskriv IK-2/2017

Kopi til:
Fylkesmannen i XXXX

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver XXXX, tlf. XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker – søkeside

Enkeltsaker fra helse- og omsorgstjenesten og varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker