Høring om utkast til nasjonal retningslinje for psykologutdanningen

Erfaringer fra tilsyn tyder på at det er et generelt behov for å øke kompetanse blant helsepersonell på området rollesammenblanding/privatisering og grenseoverskridelser i relasjoner til pasienter. Fra våre tilsynssaker ser vi at også psykologer har behov for økt kompetanse om hvordan en kan utforme og fastholde en faglig og profesjonell behandlingsramme, rolle og relasjon overfor pasienter. Der psykologer for eksempel innleder et nært privat vennskaps- eller kjæresteforhold med en pasient i en pågående behandlingsrelasjon undergraves den profesjonelle hjelperrollen. Dette vil i de fleste tilfeller også gjelde for nære private relasjoner psykologer utvikler til avsluttede pasienter, grunnet en problematisk skjevfordeling av sårbarhet, innflytelse og avhengighet, samt muligheten til å gjenoppta en behandlingsrelasjon på et senere tidspunkt. Det er et helsepersonells ansvar å ivareta pasienten profesjonelt dersom det i en behandlingsrelasjon oppstår følelser som kan virke mot den profesjonelle ivaretakelsen av pasientens behov for hjelp og støtte. Etter vår oppfatning er det viktig at temaet rollesammenblanding/privatisering og grenseoverskridelse er en del av utdanningen av psykologer.

Ulike former for grenseoverskridelser i en behandlingsrelasjon vil ofte stride mot helsepersonelloven § 4 og kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Denne tilsynserfaringen vedrører i retningslinjen både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men særlig kompetanseområde VI - Psykologrollen, Ferdigheter punkt 4: «… egne verdier, roller og fungering i møte med…». Til temaet privatisering og grenseoverskridelser hører også et behov for at psykologrollen kan omtales noe mer spesifikt i retningslinjen.

Statens helsetilsyn har blant annet gjennom vårt landsomfattende tilsyn i 2017-18 med spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse, sett at det er en pågående utfordring for helsepersonell, inkludert psykologer, å avdekke, diagnostisere og behandle eventuelt komorbide ruslidelser der pasienter primært har søkt hjelp for andre problemer. Vi støtter derfor at kunnskapspunkt 3., under kompetanseområde V – Psykologisk utredning og behandling, også inkluderer behovet for inngående kunnskap om rusmiddelavhengighet. Imidlertid kan det vurderes om kompetanse om rusmiddelproblemer kan innarbeides noe mer utførlig i retningslinjen.

Under VI Psykologrollen, generell kompetanse, punkt 7, vektlegges at fremtidige psykologer skal kunne anvende relevant teknologi i faglig arbeid. Vi vil her legge til at generell digital kompetanse i økende grad vil være relevant i psykologisk utredning og behandling, jf. kompetanseområde V.

Risikoidentifisering og håndtering av risiko er i høringsutkastet tatt inn under VI Psykologrollen, ferdigheter, punkt 1. Kandidatenes bidrag til kvalitetsforbedrende prosesser er tatt opp i punkt 6 under generell kompetanse. Vi vil påpeke sammenhengen mellom disse to beskrivelsene av læringsutbytte, og understreke at dette for fremtidige psykologer vil være relevant på flere arbeidsområder, eksempelvis i utredning, behandling, ledelse og systemutvikling.

Under «Formål» i høringsutkastet vises det til at psykologutdanningen kvalifiserer for arbeid med ledelse. Vi savner læringsutbyttebeskrivelser med relevans for ledelse på ulike nivåer i helsetjenesten, eksempelvis under kompetanseområdet VI Psykologrollen.

Statens helsetilsyn har utover dette ingen særlige kommentarer til forslaget til den nasjonale retningslinjen».

Med hilsen

Jens Fredrik Selmer
seniorrådgiver

Pål Kristian Molin
seniorrådgiver