Møtereferat 14. september 2023

Møtereferat

Brukerrådet                                                             
Dato: kl:14. september kl . 0900-1130
Møteleder: Ragnhild Stenshjemmet Støkket
Referent: Sekretariatet
Vedlegg: Deltakerliste

Sak 1: Godkjenning av dagsorden og referat

Brukerrådet godkjente dagsorden og referat.

Sak 2: Orientering ved konstituert direktør

Heidi Merete Rudi ga en oppdatering om saker som brukerrådet behandlet før sommeren:

• Eldretilsynssatsingen: vi går videre og er ytterligere konkretisert siden brukerrådet ga innspill i juni-møtet. Satsingen får en prosjektorganisering og vil gå over flere år. Helsetilsynet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om helse- og omsorgstjenester til eldre i kommunehelsetjenesten, arbeider nå med å lage et tilsvarende kunnskapsgrunnlag om spesialisthelsetjenester til eldre.
• Høringen om varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring». Nå er høringsfristen ute. Helsetilsynet har tatt plass i ordskiftet, med Helsetilsynets policy og annet om tilsyn. Skal man få en god oppfølging, må forbedringsarbeidet skje i virksomheten hvor hendelsen fant sted. Saken handler først og fremst om hvordan samfunnet vil bruke alvorlige hendelser i forbedring av sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene.

Hun informerte også om:

• Markering av pasientsikkerhetsdagen 17.oktober: involvering av pasienter, pårørende og brukere som er tema i år, som vi også vil se på pasientsikkerhetskonferansen senere i høst. Kvalitet og sikkerhet henger tett sammen med å være pasient- og brukernær. Helsetilsynet vil bruke sosial medier til å markere pasientsikkerhetsdagen med flere drypp på sosiale medier gjennom uka, blant annet med videoen der brukerrådet delte forventningene sine til Helsetilsynet.

Sak 3: Involvering av brukere i landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i Nav

Tove Kristin Dalheim la fram saken.

Utfordringer med å involvere brukere i tilsyn:

• Å rekruttere tilstrekkelig antall brukere
• Hvor stor vekt skal man legge på det brukerne forteller – opp mot andre funn i tilsynet?
• Hvordan gjengi brukernes erfaringer i tilsynsrapportene – uten å bryte taushetsplikten?

Fra møtet:

I møtet diskuterte deltakerne ulike aspekter ved rekruttering av deltakere til intervjuer for tilsynsaktivitet med Nav. Flere spørsmål og forslag ble reist:

• Møtet uttrykte tillit til Nav som utgangspunkt, men bekymring for potensielle problemer knyttet til tett relasjon mellom saksbehandler og bruker. De argumenterte for behovet for å inkludere alle brukere og vurdere bruk av fokusgrupper i rekrutteringsprosessen.
• Møtet anbefalte å ta organisasjoner i bruk til rekruttering, men understreket også behovet for individuelle stemmer.
• En annen deltaker reiste spørsmålet om rekruttering fra de riktige stedene og foreslo mulige alternative kilder, som matkøer, for å nå personer som ikke oppfatter Nav som tilgjengelige.
• En tredje deltaker foreslo bredere rekrutteringsmetoder, inkludert samarbeid med studentorganisasjoner og en mer åpen utlysning for å inkludere ulike perspektiver. De sammenlignet også rekrutteringsutfordringer i Nav med lignende utfordringer innenfor helsefeltet.
• En annen deltaker oppfordret til å involvere organisasjoner i rekrutteringsprosessen og unngå at Nav selv velger deltakere. De understreket viktigheten av lavterskelintervjuer og diskuterte utfordringer knyttet til anonymisering av data.
• En annen deltaker argumenterte for at Nav ikke burde levere en liste med brukere og at rekruttering gjennom organisasjoner ville være mer hensiktsmessig.
• En annen deltaker påpekte at systemrevisjoner fokuserer på systemets svakheter og kritiserte bruk av Navs saksbehandlingssystem for rekruttering. De foreslo alternative kilder som Caritas og Frelsesarmeen.

En deltaker diskuterte kultur- og språkbarrierer i intervjuer og foreslo bruk av fokusgrupper

• for å skape trygghet og tillit, spesielt når det gjaldt sensitive temaer som sosialhjelpsbehov.
• En deltaker reiste spørsmål om hvorfor det var valgt ti deltakere og hva som lå til grunn for dette valget.
• En annen deltaker foreslo involvering av gatehjelpere, organisasjoner som jobber med hjemløse, og nyankomne innvandrere for å nå minoritetsgrupper, samt pensjonistorganisasjoner.
• En annen deltaker påpekte at gatejurister i store byer kunne bidra med verdifulle perspektiver.
• En deltaker argumenterte for relevansen av organisasjoner som jobber med funksjonshemmede for rekruttering.
• En deltaker nevnte at Nav har brukerråd i kommunene som kunne være til hjelp.

Samlet sett rettet diskusjonen seg mot å finne effektive måter å rekruttere en mangfoldig gruppe brukere for tilsynsaktivitet med Nav, med fokus på anonymitet og bredde i deltakelse. 

Sak 4: Landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne 2023-2024 – Behandling og utskriving av pasienter med depresjon

June Beathe Høgsve Iversen la fram saken, og ba om innspill på:

• Metodikken for å rekruttere deltakere i tilsynet.
• Forslag til å øke svarprosenten.

Fra møtet:

• Møtet oppfordret til å gjøre brevet til pasienter mer tilgjengelig ved å unngå tungt direktoratsspråk og å begynne med en klar henvendelse om innspill og hjelp. En annen deltaker mente at det første avsnittet var for omfattende for personer med depresjon. Vedkommende foreslo å utforme brevet mer lettlest og tiltalende.
• En deltaker sammenlignet utskriving i psykisk helsevern med en hjertesyk person. I somatikken ville en ikke bli skrevet ut, uten en plan. Han uttrykte bekymring for at pasienter blir skrevet ut uten tilstrekkelige oppfølgingsmuligheter, noe som kan føre til selvmord.
• Møtet understrekte at utskriving var en kritisk fase i forløpet i psykisk helsevern. Deltakerne erfarte at samarbeid mellom DPS og kommune kunne variere betydelig.
• En annen deltaker stilte spørsmål om betydningen av "unntatt offentlighet" og ba om forklaring på hva dette innebærer.
• Møtet løftet fram at kombinasjonen av alkoholbrukslidelse og angst og depresjon som en særlig risikofaktor, som tilsynet burde fange opp.
• Møtet pekte på at mange pasienter foretrekker telefonkontakt fremfor å fylle ut et langt skjema, og at skjemaet kunne virke overveldende, spesielt for de som allerede er i en sårbar situasjon. Vedkommende foreslo å forenkle skjemaet og flytte de åpne spørsmålene til starten.
• En deltaker uttrykte bekymring for at informasjonen kun ble sendt på ett språk, og ba om at flere språk og tverrkulturell tankegang skulle inkluderes for å sikre bredere deltakelse.
• En deltaker bemerket at personer med depresjon kanskje unngår å svare på telefonen på grunn av sykdommen. Vedkommende foreslo at ansikt-til-ansikt-kontakt kunne være mer effektivt for denne gruppen.
• Den samme deltakeren stilte spørsmål om hvor syke pasientene med depresjon var og når informasjonen ble innhentet fra dem. Vedkommende påpekte betydningen av å involvere interesse- og brukerorganisasjoner for å øke svarprosenten.

Dette var hovedpunktene fra møtet der ulike deltakere kom med innspill og bekymringer knyttet til utskrivingsprosessen innen psykisk helsevern og tilbakemeldingssystemet.