Helsetilsynet

Helsetilsynet fikk i 2016 i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet om å gjennomgå 100 barnevernsaker hvor det har vært reist sak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om enten akuttiltak eller omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

Vi har gjennomgått alle saksdokumentene i 106 barnevernsaker fra 60 kommuner. Sakene har vært behandlet i fem ulike fylkesnemnder i tidsrommet januar 2016 til mai 2017.

Sakene er komplekse. Det er stor grad av variasjon i om barneverntjenestenes arbeid er i tråd med god praksis. I de fleste saker har det vært både god praksis og svikt. Den mest alvorlige svikten er at barneverntjenestene i svært mange saker ikke bruker den informasjonen de har, og den kompetansen de besitter, til å gjøre en grundig vurdering av det enkelte barns behov. Barneverntjenestene gjør grundige og gode analyser i saker som angår helt små barn og spedbarn.

Medvirkning

Barn i barneverntjenesten skal snakkes med og lyttes til. Dette er både fordi de har rett til å medvirke i egen sak, og fordi de har opplysninger, erfaringer og synspunkter som er nødvendige å få fram for at saken skal bli godt nok opplyst. Barneverntjenestene snakker med barna i alle faser av arbeidet. Selv om barnas synspunkter er nedskrevet, er de ofte ikke tatt hensyn til i vurderingene eller brukt i argumentasjonen for viktige beslutninger. Barneverntjenestene dokumenterer i liten grad at barna har fått informasjon om sine rettigheter, eller om den videre prosessen i barneverntjenestens arbeid. Dette reduserer barnas muligheter til reell medvirkning

Det er gjennomført samtaler med foreldrene gjennom alle faser i så godt som alle sakene. Foreldrene har fått informasjon. På tross av dette stiller vi spørsmål ved om barneverntjenestene i mange tilfeller har gjort nok for å forsikre seg om at foreldre har forstått det kontaktpersonene har villet formidle. Dette gjelder både norske foreldre og foreldre som har vokst opp i andre land.

Undersøkelser og hjelpetiltak

Barneverntjenestene henlegger ikke alvorlige bekymringsmeldinger, men ikke alle temaene i meldingene følges opp i tråd med alvoret. I undersøkelsene av bekymringsmeldingene får barneverntjenestene omfattende informasjon om barnet og familien, men det mangler ofte oppsummeringer og analyser av informasjonen.

Dette fører til at alvorlig informasjon glipper og at det iverksettes hjelpetiltak som ikke er tilpasset barnets og familiens situasjon. Hjelpetiltakene er i mange saker hverken omfattende eller intensive nok.

Akuttsituasjoner

De situasjonene som fører til akutte flyttinger er alle alvorlige, og av en karakter som gjør det nødvendig å beskytte barnet. Ofte er det barnet selv som forteller om alvorlige forhold i hjemmet. I de fleste akuttsakene kjenner barneverntjenesten familien før flyttingen, og det har vært forsøkt hjelpetiltak. Vi ser flere eksempler på god praksis i disse sakene. Barn og foreldre er snakket med og det er forsøkt å finne alternative løsninger. Dette gjelder imidlertid ikke i alle sakene. I mange saker er det ikke gjort vurderinger av om akuttsituasjonen kunne vært håndtert med mindre inngripende tiltak. I andre saker er det ikke samarbeidet med barnet og foreldrene om å finne løsninger på hvordan en nødvendig flytting kan gjennomføres så skånsomt som mulig for barnet.

Godt barnevernfaglig arbeid kan ikke forebygge alle akutte flyttinger. Også i familier hvor det er arbeidet godt med å gi hjelpetiltak skjer det at foreldre blir akutt syke, blir arrestert eller på andre måter ute av stand til ivareta barna.

Beslutninger om omsorgsovertakelse

Sammenheng mellom evaluering av hjelpetiltak og beslutning om omsorgsovertakelse er ofte ikke beskrevet. De aller fleste barna har vært flyttet før omsorgsovertakelsen.

Når saker skal forberedes for fylkesnemndbehandling, er det en klar tendens til at barneverntjenesten bruker sin vurderingskompetanse til å dokumentere barnets behov og hva som vil være til barnets beste i større grad enn tidligere i saken. Det viser etter vår vurdering at kompetansen på å gjøre faglig vurderinger og analyser, det vil si utøve barnevernfaglig skjønn, er til stede. Mye av den svikten vi har funnet handler om at kompetansen ikke brukes.

Fylkesnemndene tydeliggjør barnets behov

Vedtakene fra fylkesnemndene sammenstiller vurderingene av barnets behov tydeligere enn det som kommer fram i barneverntjenestenes dokumenter. Vedtakene i nemnda er bygget opp systematisk med sakens bakgrunn, partenes syn og en grundig drøfting hvor barnets behov er vurdert opp mot foreldrenes mulighet til å ivareta dem.

Utgangspunkt i barnets behov

Barnets beste er barnevernlovens styrende prinsipp og vårt hovedmål har vært å vurdere praksis med utgangspunkt i barnets situasjon og barnets behov. Vi har vurdert kvaliteten på barneverntjenestenes arbeid på bakgrunn av lov og forskrift, retningslinjer, veiledere, aktuelle faglige anbefalinger og relevant norsk og internasjonal forskning. Vi har samarbeidet med barn og foreldre med erfaring fra barneverntjenesten, fagpersoner fra barneverntjenestene og fylkesnemndene, samt andre fagfolk og forskere.

Videre arbeid

Rapporten gir en grundig beskrivelse av barneverntjenestenes arbeid i de ulike fasene. Vi anbefaler at fagmyndigheter og barneverntjenester bruker rapporten til å forbedre barnevernets analyser og vurderinger av hva som er til det enkelte barns beste. Vi anbefaler videre at det må arbeides med å utvikle og forbedre hjelpetiltak som kan bidra til endringer i barns situasjon.

Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker

Rapport fra Helsetilsynet 2019 unummerert
PDF