Hopp til hovedinnhold

Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i kritiske faser av behandlingsforløpet er hovedfunn i tilsynet. Ved enkelte avdelinger kunne pasienter bli utskrevet uten at de hadde vært vurdert av en spesialist. 

– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann.   – Dette kan gi følgefeil for resten av forløpet, sier han 

Tilsynet viser også at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert i behandlingen. Dette kan føre til svikt i oppfølgingen etter utskrivelse – en periode hvor risikoen for selvmord er høy. 

– Selvmordsforebygging handler ikke bare om behandling i helsetjenesten. Det er et felles samfunnsansvar, og særlig viktig er det å sikre god oppfølging etter utskrivelse, sier Lehmann. 

Tilsynet ble gjennomført ved ti sykehus. I etterkant har flere helseforetak igangsatt forbedringsarbeid, som styrket spesialisttilgang, opplæring i diagnostikk og systematisk bruk av kartleggingsskjema og mer systematisk bruk av tverrfaglige behandlingsmøter. Helsetilsynet oppfordrer alle sykehus til å bruke rapporten som grunnlag for læring og forbedring – også der tilsyn ikke er gjennomført. 

– Rapporten gir konkrete eksempler på tiltak som bedrer kvaliteten på tjenestene. Det er viktig at ledelsen i helseforetakene følger opp slik at tiltakene faktisk gjennomføres og evalueres, sier Lehmann.

Pasienter med depresjon – bedre diagnostikk gir bedre behandling og reduserer risiko for selvmord

Rapport fra Helsetilsynet 3/2025

Bedre diagnostikk gir bedre behandling og reduserer risiko for selvmord

Artikkel i tilsynsmeldingen