2. Innledning

Retten til selvbestemmelse og personlig frihet, som inkluderer retten til å bestemme over egen kropp og liv, gjelder for alle. Dette omtales som personlig integritet, og dekker både fysisk og psykisk integritet. Legalitetsprinsippet, forankret i Grunnloven § 113, innebærer at myndighetene ikke kan gripe inn i individers personlige frihet uten et klart rettslig grunnlag. Jo mer inngripende tiltaket er, desto tydeligere må det juridiske grunnlaget være.

Helse- og omsorgstjenesteloven (hol) kapittel 9 skal ivareta rettssikkerheten til personer med utviklingshemming. Regelverket gjelder for personer med diagnosen utviklingshemming, og er relevant ved vedtak om helse- og omsorgstjenester i hjemmet, kommunale institusjoner, personlig assistanse (hol. § 3-2), og avlastningstiltak for pårørende (hol § 3-6). Loven stiller også krav om stedlige tilsyn (hol. § 12-3) der det er fattet vedtak om tvang etter hol § 9-5 bokstav b og c.

Kommunene har ansvar for å tilrettelegge tjenestene slik at de forebygger bruk av tvang og makt. Når tvang og makt er uunngåelig, har hol. kapittel 9 som mål å forhindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge og begrense bruken av tvang og makt. Personene som omfattes av loven har ofte begrenset evne til å ivareta egne interesser.

Vedtak etter hol. kapittel 9 må godkjennes av statsforvalteren før de kan iverksettes. Statsforvalteren har dermed en sentral rolle i å sikre rettssikkerheten til personer med utviklingshemming. I tillegg har statsforvalteren den viktige oppgaven med å føre stedlige tilsyn med tvangsvedtakene etter hol. § 12-3. Statens helsetilsyn har ansvar for den overordnede faglige styringen av statsforvalternes arbeid med hol. kapittel 9.

Rapport fra Helsetilsynet 9/24 (3) undersøkte statsforvalterens rolle som kontrollorgan for overprøving av vedtak etter hol. § 9-5 bokstav b og c. Vi har nå gjort en gjennomgang av statsforvalternes rolle og praksis, med fokus på hvordan de planlegger, gjennomfører og avslutter stedlige tilsyn etter hol. § 12-3. Vi har vurdert statsforvalterens arbeid opp mot den gjeldende veiledningen Veileder for tilsyn med bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming fra 2019. Der hvor vi har sett at veilederen av 2019 ikke blir fulgt, har vi vurdert om dette en uønsket variasjon og om det er behov for å oppdatere veiledningen.

Funnene viser variasjoner i hvordan stedlige tilsyn gjennomføres. I rapporten gir vi konkrete anbefalinger for forbedringer, inkludert oppdatering av veilederen for å tydeliggjøre flere punkter i gjennomføringen av stedlige tilsyn. Vi anbefaler å opprettholde faste faglige forum, arrangere årlige temakurs, og samle nyttig informasjon og verktøy på Losen. Videre understreker vi behovet for tilstrekkelige ressurser til statsforvalternes arbeid, slik at tilsynsmyndighetene kan ivareta rettssikkerheten til personer med utviklingshemming på en god og effektiv måte. Samtidig anbefaler vi at statsforvalterne gjennomgår egen tilsynspraksis, blant annet for å redusere tidsbruken per tilsyn slik at flere tilsyn kan gjennomføres uten at kvaliteten svekkes.