Innledning

Selvmord er først og fremst en tragedie for dem som berøres, men også et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. Det skjer rundt 650 selvmord i året i Norge (1). Hvert av dem berører familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg. Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte resultat av ulike faktorer. Selvmordsforebyggingen skjer ikke bare i helsetjenesten. Forebygging må også skje på mange andre arenaer i samfunnet, blant annet i lokalsamfunnet, på arbeidsplassen og i skolen.

Behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, har vist seg å ha positiv effekt når det gjelder å forebygge selvmord (2, 3). Med dette tilsynet ønsker vi å bidra til at pasienter får god og virksom behandling for sin psykiske lidelse, og dermed redusere risikoen for selvmord hos pasientene under innleggelse og etter at de er skrevet ut fra døgnavdelingen.

Rapporten oppsummerer resultatene fra det landsomfattende tilsynet med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. I del 1 gir vi en oversikt over de områdene vi har undersøkt, beskriver metoden vi har brukt og redegjør for de lov- og forskriftskravene tilsynet bygger på. I del 2 presenterer vi hva vi avdekket i de ti tilsynene vi har gjennomført. I del 3 vurderer vi funnene og beskriver hvilke konsekvenser de har for pasientsikkerheten. Til slutt, i del 4, beskriver vi læringspunkter og gir eksempler fra forbedringsarbeidet som er startet ved ulike sykehus i etterkant av tilsynet.

I de sykehusene hvor det ble påpekt lovbrudd, avsluttes tilsynet når det er dokumentert at praksis er endret i tråd med aktuelle lovkrav. Det er et mål at tilsynet skal bidra til læring og forbedring utover de seksjonene, avdelingene og sykehusene som er undersøkt.

Tilsynsmyndigheten som omtales i rapporten består av Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) og statsforvalterne. Helsetilsynet har det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet. Statsforvalteren er regional tilsynsmyndighet. Dette tilsynet er gjennomført i samarbeid mellom statsforvalterne og Helsetilsynet.

I dette tilsynet er pasienter personer som har vært innlagt i distriktspsykiatriske senter (DPS) eller akuttavdelinger med depresjon (diagnose F32 og/eller F33 fra ICD-kodeverket).

Pasient- og brukerrettighetsloven har bestemmelser om hvem som er pasientens pårørende, og hvilke rettigheter pårørende har. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven styrer hvilken informasjon helsepersonell kan utveksle med pårørende og andre.

I dette tilsynet har vi undersøkt om helsetjenesten innhenter informasjon som er nødvendig for å kunne utrede pasienten, fra pårørende og eventuelt andre i pasientens nettverk. 

Supervisjon forstås som å bistå og gi råd til leger i spesialisering i konkrete arbeidssituasjoner i den daglige virksomheten, til forskjell fra veiledning som er refleksjon, råd, oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og bidrag i vurderingen av leger i spesialisering.

I rapporten bruker vi begrepet virksomhet når vi omtaler tilsynsobjekt generelt. Tilsynsobjektene i dette tilsynet er offentlige sykehus (helseforetak). Tilsynene ble gjennomført ved ni DPS døgnavdelinger og én akuttavdeling. En DPS døgnavdeling var delt i ordinært og medikamentfritt behandlingstilbud.

Evidensbasert behandling er en tilnærming som kombinerer den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen med klinisk ekspertise og pasientens verdier og preferanser.

Miljøpersonell i døgnenheter har en sentral rolle i å utforske og vurdere pasientens behov, planlegge aktuelle tiltak, samt bringe informasjon inn i tverrfaglige behandlingsteam. Behandler har behandlingsansvar for den enkelte pasient.

Spesialist i dette tilsynet vil si en lege med spesialistutdanning innen psykiatri (psykiater) eller en psykolog som har gjennomført spesialistutdanningen for psykologer.

Nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging var under revidering da tilsynet ble gjennomført. Ny retningslinje Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble publisert 15. april 2024. Publiseringen av ny retningslinje har ikke ført til endringer i normeringen som gjøres i dette tilsynet.