2. Bakgrunnen for tilsynet

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2025 og 2026 retter søkelyset mot kommunens ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre. Tilsynet retter seg mot hjemmeboende pasienter over 75 år som har langvarig behov for helsehjelp og er innvilget hjemmesykepleie, og er del av Helsetilsynets tilsynssatsing med helse- og omsorgstjenester til eldre 2024-2027.

Hjemmetjenesten yter en rekke ulike tjenester, og har flere og mer avanserte oppgaver enn tidligere. Større kompleksitet i pleiebehovet blant eldre medfører også behov for spesialisert kunnskap og koordinering av ulike tjenester. Dette berører pasientenes sikkerhet og kvaliteten på hjelpen de mottar.  

Gode og trygge tjenester til hjemmeboende eldre er viktig for deres helse, livskvalitet og selvstendighet, og for tidlig oppdagelse av forverring i helse- og funksjonsnivå. Tidlig oppdagelse er også avgjørende for å forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til mer alvorlige tilstander, og for å redusere behovet for sykehusinnleggelser samt for å avlaste pårørende.

Det er lite nasjonal kunnskap om kvaliteten på helsehjelp som ytes hjemme hos pasientene, men tilsynserfaringer tilsier at dette er et område med risiko for svikt.

Grunnleggende behov er sosiale-, psykologiske- og fysiologiske behov som er avgjørende for livskvalitet, helse og trygghet. Forskrift om kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene definerer grunnleggende behov som blant annet, men ikke begrenset til:

• Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring, variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet når det gjelder mat
• Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
• Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet
• Normal livs- og døgnrytme hvor uønsket og unødig sengeopphold unngås
• Personlig hygiene og naturlige funksjoner
• Nødvendige medisinske undersøkelser og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
• Nødvendig tannbehandling og munnhygiene (1).

Mange eldre vil være avhengig av hjelp og bistand fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å få ivaretatt sine grunnleggende behov, og kommunen plikter å påse at det skjer (1).

Tidligere undersøkelser har vist at eldres behov og ønsker ikke er godt nok utredet ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Det er også kjent risiko knyttet til oppfølging av blant annet ernæring, fall og legemidler (2, 3).

Spørreundersøkelsen er en av flere aktiviteter som gjennomføres som del av det landsomfattende tilsynet med kommunens ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre.

Formålet med spørreundersøkelsen er å bidra til kommunenes eget forbedringsarbeid ved å sette et viktig tema på dagorden, legge til rette for kommunenes vurdering av egen praksis og oppfordre til å forbedre kvaliteten på områder med risiko for svikt. Samtidig bidrar undersøkelsen til å samle en stor mengde data på et område vi har hatt mindre kunnskap om, nemlig kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene til hjemmeboende eldre.

I forkant av spørreundersøkelsen mottok samtlige kommuner et informasjonsbrev hvor de ble informert om tema for tilsynet og de ulike tilsynsaktivitetene. Deretter ble kommunene invitert til et oppstartsmøte hvor de fikk ytterligere informasjon om spørreundersøkelsen. Undersøkelsen var frivillig å besvare. Den ble sendt ut og besvart våren 2025, og Helsetilsynet har oppsummert og formidlet resultatene samme år.

Tilsynet er avgrenset til hjemmeboende over 75 år med langvarig behov for helsehjelp i hjemmet. For å belyse om kommunene ivaretar grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre omhandler spørreundersøkelsen i hvilken grad kommunene:

• Kartlegger pasientene
• Vurderer og utformer mål og tiltak
• Iverksetter tiltak
• Fanger opp endring og forverring hos pasientene
• Følger opp endring og forverring med nødvendige tiltak

I spørreundersøkelsen ble kommunene bedt om å besvare 51 spørsmål og påstander. Påstandene ble besvart på en skala fra 1 til 5, hvor 1 representerte i svært liten grad mens 5 representerte i svært stor grad. Når vi i gjengivelsen av funnene skriver at noe forekommer i stor grad har vi slått sammen variabel 4 og 5, tilsvarende er gjort der vi omtaler at noe forekommer i liten grad ved å slå sammen variablene 1 og 2. Der kategorien 3, middels, inngår i funnene presiseres dette. Enkelte spørsmål åpnet også for kommentarer i fritekst.

Funnene fra spørreundersøkelsen viser hvordan kommunene har vurdert seg selv på besvarelsestidspunktet. Selvrapportering som metode kan ha noen svakheter, og svarene kan påvirkes av hvordan spørsmålene er tolket eller hvem som har svart. Flere kommuner har pekt på at undersøkelsen burde ha inkludert et «ikke aktuelt»-alternativ. Helsetilsynet er enig, men finner allikevel at det bildet som kommunene gir er tydelig og representativt. 

I arbeidet med spørreundersøkelsen har Helsetilsynet fått verdifull hjelp av førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder, Kristin Jeppestøl. I tillegg ble spørreundersøkelsen testet ut av noen hjemmetjenester.