Helseberedskap – felles tilsyn med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Om kommunens ansvar for kommunal beredskapsplikt og helseberedskap

Kommunen har et helhetlig beredskapsansvar for innbyggernes liv og helse, og for å opprettholde kritisk infrastruktur i kommunen ved uønskede hendelser, kriser og krig.

Med kommunal beredskapsplikt forstås kommunens planlegging, arbeide og tiltak for å opprettholde kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser, kriser og krig. Innbyggerne må sikres tilgang til mat, drikkevann, strøm, kommunikasjon m.m., og viktige samfunnsfunksjoner skal opprettholdes. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og statsforvalter følger opp kommunenes arbeide innen kommunal beredskapsplikt. Kravene til kommunal beredskapsplikt fremgår av Sivilbeskyttelsesloven.  

Med kommunens helseberedskap forstås kommunens planlegging, arbeide og tiltak for å kunne håndtere smitteutbrudd, kjemiske, biologiske, radioaktive og eksplosive (CBRNE) hendelser og kommunens arbeide for å sikre omstilling og opprettholdelse av tjenesteytelsen i helse- og sosialvirksomhetene ved uønskede hendelser, kriser og krig. Kravene til kommunens helseberedskap fremgår av helseberedskapsloven, folkehelseloven, smittevernloven og lov om sosiale tjenester.

Lov og forskrift krav til kommunens beredskapsplanlegging

Kommunene skal for begge områder kommunal beredskapsplikt og helseberedskap:

• Ved ROS-analyser kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntre i kommunen og i tjenestene, og vurdere hvordan hendelsene vil påvirker kommunen og tjenestene.
• Følge opp kartlagte uønskede hendelser i kommunens planarbeid med skade- og konsekvensreduserende tiltak fastsatt av kommunestyret, og sette seg mål for beredskapsarbeidet.
• Utarbeide beredskapsplaner:
  • For kommunal beredskapsplikt: Utarbeide og holde oppdatert en overordnet beredskapsplan som minimum inneholder varslings- og ressursoversikter, tiltak for hendelseshåndtering, plan kriseledelse, plan for evakuering av befolkningen og plan for informasjon til befolkningen og media m.m.
  • På helseberedskapsområdet: Utarbeide og oppdatere planer for mobilisering, ressursomdisponering og fortsatt tjenesteytelse i helsevirksomhetene ved kriser og uønskede hendelser og for håndtering av smitteutbrudd, CBRNE-hendelser og psykososial krisehjelp.
• Organisere kriseledelse for kommunen og operativ ledelse i helse- og sosialvirksomhetene som kan håndtere lengre varende kriser. Kriseledelse skal gis systematisk opplæring og øving, kjenne beredskapsplanene og i kriser kunne samhandle med nabokommuner, politi, helseforetak, forsvaret, frivillige organisasjoner, statsforvalter og øvrige myndigheter.
• Øve, evaluere og oppdatere beredskapsplaner slik at kommunene er forberedt på å håndtere uønskede hendelser som væpnet konflikt, ekstremvær og pandemi m.m.
• Ha internkontroll og styring av beredskapsarbeidet.

Nye nasjonale forventninger til kommunenes beredskap

Pandemien, klimaendringer og krigen i Ukraina stiller nye krav til kommunal beredskap, se:

• DSB og Helsedirektoratets nettsider.
• Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonens rapporter.
• Se Meld. St. 5 (2023–2024) om «En motstandsdyktig helseberedskap» fra pandemi til krig i Europa:
  • Beredskapen må styrkes og tjenestene må ha økt evne til omstilling.
  • Vi må planlegge for sammensatte trusler, krig, forsyningssikkerhet, pandemi, smittevern, trygg vannforsyning og atomhendelser.
• Nasjonal helseberedskapsplan.

Felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap

DSB og Helsetilsynet samarbeider om felles tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap, og har utarbeidet en veileder for statsforvaltertilsyn med kommunens beredskap. Statsforvalterdialog, øvelser og tilsyn er viktig støtte for kommunene i beredskapsarbeidet.

Tilsyn er «lovlighetskontroll» der statsforvalter undersøker om kommunen oppfyller viktigste lov- og forskrift krav til kommunens beredskapsarbeid, jf. omtale av kravene overfor. Ved tilsyn innhenter statsforvalter kommunens beredskapsplaner og dokumenter, intervjuer kommunens ledelse og vurderer om kommunen oppfyller kravene. Statsforvalter oppsummerer tilsynet i en tilsynsrapport, og følger opp at kommunen utbedrer ev mangler. 

Tilsynsfunn

Tilsynene viser at de fleste kommunene arbeider godt med beredskap. En del kommuner bør likevel ta bedre styring med beredskapsarbeidet og tilse at:

• ROS-analyser og beredskapsplaner har tilstrekkelig innhold og vurderinger, og at de evalueres og oppdateres til nye mulige hendelser.
• Helse- og sosialvirksomhetene har grundige nok planer for ressursmobilisering, omstilling og fortsatt tjenesteytelse ved uønskede hendelser, kriser og krig.
• Kommunen kan håndtere CBRNE-hendelser.
• Kommunen har styring og ledelse av beredskapsarbeidet, jf. kommuneloven § 25-1 krav til internkontroll av helseberedskapen, og sivilbeskyttelseslovens krav til oppdatering av helhetlig-ROS og overordnede beredskapsplan.

Oversikt over statsforvalterens tilsyn

Statsforvalter skal sende Helsetilsynet kopi av alle tilsynsrapporter. Rapportene kan leses her.