Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 10.12.2010
Vår ref.: 2008/648 L LHA

Statens helsetilsyn viser til vår gjennomgang av fødselsskader 2003-2005, publisert i Tidsskrift for den norske legeforening 2007;127:2670-2, og vårt brev til departementet av 5. mai 2008 med oppsummering av tilsynserfaringer og vurdering av de små fødeavdelingene (enheter med under 500 fødsler per år). Konklusjonene i nevnte brev gjelder fortsatt.

Vi er nå i ferd med å gjennomgå fødselsskader på barn i perioden 2006-2008 og vil gi status for denne gjennomgangen. Vi innhentet opplysninger fra Helsetilsynet i fylkene og fikk oversendt vedtaket i de enkelte sakene. Vedtaket gir en kort beskrivelse av hendelsen og en vurdering av helsehjelpen som ble gitt. Det er helseforetaket eller pasienten som har meldt de alvorlige hendelsene til Helsetilsynet. Dette materialet er således selektert og vi kan ikke regne med at det er en registrering av absolutt alle skader som har oppstått på barn under fødsel i denne perioden. 

Det ble meldt 101 fødselsskader i denne perioden. Av disse var 81 alvorlige. Femtiåtte barn døde under fødsel eller umiddelbart etter. Tjuetre barn pådro seg en alvorlig hjerneskade.

I 96 % av fødslene forelå det kjente risikofaktorer. Under svangerskapet kunne dette være faktorer som tvillinger, tidligere keisersnitt, overvektig pasient, sukkersyke, men også andre tilstander. Under fødsel var det særlig forandringer i fosterovervåking (CTG), langsom framgang i fødsel og misfarget fostervann som dominerte. Det er altså de fødslene hvor det foreligger risikofaktorer før eller under fødselsforløpet som har størst risiko for komplikasjoner. Det virker ikke som risikoen alltid var erkjent. Det er kritisk at seleksjonskriteriene til de ulike typer fødeinstitusjoner overholdes.

Når det foreligger risikofaktorer skal det være kyndige fagpersoner tilstede under fødselen. Vi fant at gynekologspesialist bare var til stede ved 38 % av disse fødslene.

I materialet ble det konkludert med mangelfull overvåking av fosteret eller feiltolkning av fosterovervåkingen (CTG/STAN) i 55 fødsler. Dette er en stor andel og forklaringen ligger ofte i manglende kompetanse i tolkning av fosterovervåking. I tillegg er det i flere saker ikke brukt avansert fosterovervåking (CTG) selv om det var indikasjon for å bruke dette.

Materialet viser i tillegg at det ved fødeavdelinger med mindre enn 1500 fødsler oftere forekommer forsinket forløsning. Ved flere av disse avdelingene har gynekolog og anestesilege hjemmevaktsordning. Dette kan bidra til den forsinkelsen som oppsto ved operative forløsninger.

Feilvurdering av risiko ved fødselen skyldes ofte en kombinasjon av både gynekologens og jordmors vurdering. Det er overraskende at i 33 saker (41%) var det jordmor alene som hadde hovedansvaret. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at jordmor ikke tilkaller lege i tide. Jordmor står altså alene med vurderingen av et komplisert fødselsforløp. Jordmødre skal ikke stå alene med et slikt ansvar.

Vi må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner av materialet, men det gir oss et inntrykk av at de små fødeavdelingene, unntatt rene fødestuer, men inkludert forsterkede fødestuer er sårbare. De må ofte bruke vikarer for å opprettholde driften av avdelingen. Bruk av vikarer innebærer ofte usikkerhet om vedkommendes kompetanse. Flere vikarer har lite erfaring med ren fødselshjelp, og de er ikke alltid oppdatert i moderne fosterovervåking. I tillegg har de små fødeavdelingene ofte vaktordninger som tilsier vakt fra hjemmet. Det er uheldig, og heller ikke forsvarlig at gynekolog/anestesilege skal oppholde seg i hjemmet når det ligger fødende kvinner på avdelingen med kjent risiko for komplikasjoner. Forsterkede fødestuer inngår bare med en fødsel i dette materialet. Helsedirektoratet utarbeider nå nye krav til fødeinstitusjoner og i dette arbeidet foreslår man at de minste fødeavdelingene vurderes omgjort til fødestuer og at de forsterkede fødestuene bør opphøre.

Lars E Hanssen

Lars T Johansen
seniorrådgiver