Helsetilsynet

Saken gjelder behandlingen av en ung gravid kvinne som ble lagt inn som øyeblikkelig hjelp ved gynekologisk avdeling med sterk svangerskapskvalme og oppkast. Pasientens hadde en sjelden medfødt stoffskiftesykdom som krevde streng diett. Avdelingens ledelse innhentet informasjon fra samarbeidende lege som hadde hatt pasienten til kontroll fra hun var barn, men foretok seg utover dette svært lite for å ivareta pasientens grunnsykdom. Den aktuelle lege ble ikke innkalt til møter o.l. hvor pasientens tilstand ble diskutert, og uformelle samtaler med legen ble stort sett ikke journalført. Rikshospitalet, som hadde fulgt opp pasienten med prøver fra hun ble født, og gjennom dette kontrollert at den behandling pasienten fikk, var tilfredsstillende, ble ikke kontaktet. Som følge av manglende oppfølging av grunnsykdommen, døde pasienten 10 dager etter innleggelse.

Etter Helsetilsynets vurdering måtte det være åpenbart for gynekologisk avdeling at det forelå en risiko for at en diettregulert sykdom kunne komme ut av kontroll når pasienten ble lagt inn som følge av sterk oppkast gjennom en periode. Helsetilsynet fant det uforsvarlig at avdelingen ikke hadde rutiner for samhandling mv. i forbindelse med behandling av pasienter med spesielle behov. Helsetilsynet la til grunn at slike rutiner ville medført en større bevissthet rundt hvilken kompetanse man egentlig hadde på sykehuset med hensyn til denne tilstanden, og synliggjort behovet for å innhente ekspertise fra Rikshospitalet. En rutine hvor samarbeidet med andre leger ble formalisert, ville også medført bedre dokumentering av samtaler og opplysninger om pasientens tilstand. Slik situasjonen etter hvert ble, synes avdelingens manglende kompetanse på å behandle pasienten å ha blitt fullstendig oversett av de ansvarlige leger.

Sykehuset ble gitt kritikk for brudd på forsvarlig virksomhet etter spesialisthelsetjenesten § 2-2 og for brudd på plikten til forsvarlig journalføring etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-2.

2.12.2004