Helsetilsynet

Helsedirektoratet har sendt på høring utkast til veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Veilederen vil erstatte rundskriv IK-1/2002 fra Statens helsetilsyn om forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-/lunge-redning og journalføring av disse.

Etter Statens helsetilsyns vurdering bør veilederen forankres tydeligere i det rettslige grunnlaget for ytelse av helsetjenester. Rettsgrunnlaget er en viktig plattform for både etisk og medisinsk forsvarlige avgjørelser.

Videre er det Statens helsetilsyns mening at veilederen må uttrykke klarere hvor vurderinger er lagt til helsepersonellets skjønn og der loven gir klare anvisninger på hva som er riktig fremgangsmåte. For eksempel kan formuleringer som at pasientens ønsker skal være ”retningsgivende” danne grunnlag for misforståelse.

Statens helsetilsyn mener også at det bør fremgå tydeligere av veilederen at spørsmålet om livsforlengende behandling også er et spørsmål om nødvendig helsehjelp.  Vi vil i denne sammenheng peke på at i plikten til nødvendig helsehjelp ligger også et krav om faglig forsvarlig virksomhet og at dette kravet ikke bare omfatter medisinske vurderinger i snever forstand. Det omfatter også samarbeid og samhandling, for eksempel for å sikre et tilfredsstillende tverrfaglig grunnlag for kliniske avgjørelser.

Statens helsetilsyn har erfart at helsepersonell har mangelfull kunnskap om bestemmelsene om pasienters rett til helsehjelp og særlig klageordningen til Helsetilsynet i fylket. Veilederen bør etter vår oppfatning omhandle hva som faller inn under rett til nødvendig helsehjelp og hvordan beslutningene dokumenteres også med henblikk på en eventuell klage. Det er videre viktig at det i veiledere sies klart at pasient/dennes representant informeres om klageadgangen til Helsetilsynet i fylket.

Statens helsetilsyn vil også peke på at det under punktet om implementering, bør fremgå at virksomheten må tilrettelegge for tverrfaglige vurderinger i behandlingsteamet ved at det settes av tid og plass til den nødvendige samhandlingen mellom helsepersonell/avdelinger som beslutningene krever. Vår erfaring fra tilsynssaker er at det kan foreligge nasjonale og lokale veiledere/retningslinjer/rutiner, men at det ikke har vært satt av tid og ressurser til å implementere dem.


Høringsuttalelse – nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Brev fra Statens helsetilsyn til Helsedirektoratet 8.10.2008.

9.10.2008