Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Sammendrag

Fylkesmannen i Troms har gjennomført selvmeldingstilsyn med Balsfjord kommune, hjemmetjenesten Nordkjosbotn.

Selvmeldingstilsynet omfattet undersøkelse av følgende områder:

  • Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

Balsfjord kommune, ved hjemmetjenesten Nordkjosbotn, har opplyst om at de har en praksis som ikke avviker fra lov eller forskrift.

Dato: 27.04.17

Kristin S. Voie
seniorrådgiver
Anne Tove Sivertsen
seniorrådgiver 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter selvmeldingstilsyn i Balsfjord kommune, hjemmetjenesten Nordkjosbotn.

Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Fylkesmannen i Troms gjennomfører i 2017. Det benyttes ulike metoder for tilsyn, herunder systemrevisjon, selvmeldingstilsyn, stikkprøvekontroller og uanmeldte tilsyn.

Selvmeldingstilsyn er en form for tilsyn basert på at virksomheter og kommuner selv gjør en gjennomgang på et begrenset område, bedømmer egen praksis, og melder resultater og plan for eventuell bedring til tilsynsmyndigheten.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, jamfør lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3.

Formål med tilsynet er:

  • å se til at virksomheten utøves i samsvar med de krav som er stilt i lover og forskrifter
  • å bidra til kvalitetsutvikling

Revisjonen omfattet undersøkelse av:

  • Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

Rapporten omhandler de tilbakemeldingene som ble gitt fra virksomheten ved selvmeldingstilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

2. Generelt om bakgrunnen for valg av tilsynstema

Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser; enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.           

Selvmeldingstilsynet er en del av de selvvalgte tilsynene som Fylkesmannen gjennomfører på bakgrunn av en lokal risikovurdering. Selvmeldingstilsynet er gjennomført i flere kommuner i Troms i 2017.

3. Gjennomføring

I dette tilsynet skulle kommunen gi tilbakemelding på 24 spørsmål som gjaldt hjemmetjenestens praktisering av regelverket som omhandler tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Selvmeldingstilsynet vil følges opp med uanmeldte tilsyn på samme tema i utvalgte virksomheter i 2017 og 2018.

4. Funn

I Balsfjord kommune, hjemmetjenesten Nordkjosbotn, er tilbakemeldingen til Fylkesmannen gitt av enhetsleder Bente Seljelv. I tilbakemeldingen er det opplyst at faglig overordnet ansvarlig for området er enhetsleder.

Fylkesmannen legger til grunn at tilbakemeldingen gjenspeiler kommunens arbeid på området. Ut i fra tilbakemeldingen som er gitt har hjemmetjenesten Nordkjosbotn fokus på pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser i kapittel 4A som omhandler tvang i forbindelse med utfordrende pleiesituasjoner. Det jobbes også aktivt med tillitsskapende tiltak for å unngå bruk av tvang.

Det er gitt tilbakemelding om at det foretas vurdering av pasientenes samtykkekompetanse ved tildeling av tjenester når det anses som relevant, og fortløpende i tjenesten ved behov. Samtykkevurderinger som omhandler alvorlige inngripen i en pasients liv gjøres av lege. Dersom det vurderes at en pasient mangler samtykkekompetanse vil dette bli dokumentert i Profil.

Det er gitt tilbakemelding om at det ikke gjennomføres ivaretakelse av pasienters personlige hygiene mot deres vilje. Dersom det likevel skulle være aktuelt at en pasient vedvarende motsetter seg ivaretakelse av sin personlige hygiene, vil dette bli vurdert opp mot pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det blir ikke gitt legemidler skjult i mat for å unngå at pasienter motsetter seg medisineringen, eller bevegelseshindring som sengehester eller lignende for pasienter som ikke ønsker det.  Pasienter blir ikke hindret i å komme seg ut av egen bolig, og heller ikke innlagt i institusjon for å få somatisk helsehjelp mot sin vilje. Dersom det likevel skulle bli aktuelt vil vurderingene omkring dette gjøres i samråd med lege.

Det er videre opplyst om at eventuelle vedtak vil være kjent for tjenesteyterne gjennom dokumentasjon i pasientenes journal, og muntlig gjennom rapportering.

5. Konklusjon

Balsfjord kommune, hjemmetjenesten Nordkjosbotn, har opplyst om at de har en praksis som ikke avviker fra lov eller forskrift.

6. Regelverk

Følgende lover og forskrifter blir lagt til grunn ved tilsynet:

  • Lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
  • Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
  • Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal
  • Forskrift av 28. oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

7. Avsluttende kommentarer i etterkant av gjennomførte selvmeldingstilsyn

På bakgrunn av de samlede tilbakemeldingene i selvmeldingstilsynene finner Fylkesmannen på generelt grunnlag grunn til å trekke frem enkelte forhold i regelverket

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gjelder for pasienter som er vurdert til å mangle samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Med samtykkekompetanse menes en persons kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. En beslutning om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig i pasientens journal, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende.

Dersom også øvrige vilkår (tillitsskapende tiltak, helsefaglige vurderinger etc.) er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres ved tvang eller ved andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp forutsetter at tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet.

For at den som er overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp skal kunne ivareta det overordnede faglige ansvaret må vedkommende ha kjennskap til at det blir brukt tvang, noe som sikres gjennom oversending av kopi av vedtak. Kontrollen i tvangssaker bør løftes opp på et nivå der den overordnede faglige ansvarlige har påvirkning på både økonomiske og personellmessige ressurser. Den overordnede faglige ansvarlige må sikre at en eventuell bruk av tvang blir sett i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet til personen det gjelder, og sikre at det tilrettelegges for minst mulig bruk av tvang.

Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at Helsedirektoratet har utarbeidet e-læringsprogram som omhandler lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A og samtykke til helsehjelp.

Disse finnes på: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/lov-om-pasientrettigheter-kapittel-4a-helsehjelp-til-pasienter-uten-samtykkekompetanse-som-motsetter-seg-helsehjelpen

Fylkesmannen ber om at hjemmetjenesten gjennom sin internkontroll fortsatt har fokus på temaet somatisk helsehjelp og bruk av tvang, og at kopi av eventuelle tvangsvedtak oversendes til Fylkesmannen.

Vi takker for et godt samarbeid ved gjennomføringen av dette tilsynet.

Kristin S. Voie, seniorrådgiver/spes. sykepleier og Anne Tove Sivertsen, seniorrådgiver/jurist