Rapport fra selvmeldingstilsyn med Skjervøy kommune, hjemmetjenesten Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter med hjemmetjenester 2017
Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.
Sammendrag
Fylkesmannen i Troms har gjennomført selvmeldingstilsyn med Skjervøy kommune, hjemmetjenesten.
Selvmeldingstilsynet omfattet undersøkelse av følgende områder:
- Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
- Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
- Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang
Skjervøy kommune, hjemmetjenesten, har opplyst om at de har en praksis som ikke avviker fra lov eller forskrift.
Dato: 27.04.17
Kristin S. Voie
seniorrådgiver Anne Tove Sivertsen
seniorrådgiver
1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter selvmeldingstilsyn i Skjervøy kommune, hjemmetjenesten.
Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Fylkesmannen i Troms gjennomfører i 2017. Det benyttes ulike metoder for tilsyn, herunder systemrevisjon, selvmeldingstilsyn, stikkprøvekontroller og uanmeldte tilsyn.
Selvmeldingstilsyn er en form for tilsyn basert på at virksomheter og kommuner selv gjør en gjennomgang på et begrenset område, bedømmer egen praksis, og melder resultater og plan for eventuell bedring til tilsynsmyndigheten.
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, jamfør lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3.
Formål med tilsynet er:
- å se til at virksomheten utøves i samsvar med de krav som er stilt i lover og forskrifter
- å bidra til kvalitetsutvikling
Revisjonen omfattet undersøkelse av:
- Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
- Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
- Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang
Rapporten omhandler de tilbakemeldingene som ble gitt fra virksomheten ved selvmeldingstilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.
2. Generelt om bakgrunnen for valg av tilsynstema
Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser; enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.
Selvmeldingstilsynet er en del av de selvvalgte tilsynene som Fylkesmannen gjennomfører på bakgrunn av en lokal risikovurdering. Selvmeldingstilsynet er gjennomført i flere kommuner i Troms i 2017.
3. Gjennomføring
I dette tilsynet skulle kommunen gi tilbakemelding på 24 spørsmål som gjaldt hjemmetjenestens praktisering av regelverket som omhandler tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.
Selvmeldingstilsynet vil følges opp med uanmeldte tilsyn på samme tema i utvalgte virksomheter i 2017 og 2018.
4. Funn
I Skjervøy kommune, hjemmetjenesten er tilbakemeldingen til Fylkesmannen gitt av leder Eldbjørg Nyvoll og avdelingsleder Hilde Solberg. I tilbakemeldingen er det opplyst at faglig overordnet ansvarlig for området er leder.
Fylkesmannen legger til grunn at tilbakemeldingen gjenspeiler kommunens arbeid på området. Ut i fra tilbakemeldingen som er gitt har hjemmetjenesten fokus på pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser i kapittel 4A som omhandler tvang. Det arbeides aktivt med tillitsskapende tiltak for å unngå bruk av tvang. Det gjøres jevnlig vurderinger i forhold til nødvendig helsehjelp og pasienters samtykkekompetanse, gjennom diskusjoner på rapporter og i personalmøter.
Det er gitt tilbakemelding om at det foretas vurdering av pasientenes samtykkekompetanse ved tildeling av tjenester, og forløpende. Vurderingene foretas av pleiegruppa og avdelingsleder/leder ved mindre problemstillinger i det daglige. Ved tvilstilfeller kontaktes pasientens fastlege. De fortløpende vurderingene som blir gjort av pasienters samtykkekompetanse journalføres. Ansatte som yter helsehjelpen vil bli orientert om vurderinger som blir gjort vedrørende manglende samtykkekompetanse hos pasienter som de yter tjenester til.
Det er gitt tilbakemelding om at det ikke gjennomføres ivaretakelse av pasienters personlige hygiene mot deres vilje, og at ivaretakelse av pasienters personlige hygiene blir vurdert opp mot pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A i tilfeller hvor det anses som aktuelt. Det blir ikke gitt legemidler skjult i mat for å unngå at pasienter motsetter seg medisineringen, og dersom dette likevel skulle bli aktuelt vil det bli vurdert opp mot regelverket. Det er også gitt tilbakemelding om at det ikke benyttes bevegelseshindring som sengehester eller lignende for pasienter som ikke ønsker det, og at pasienter ikke hindres i å forlate eget hjem. I tilfeller hvor det har vært nødvendig å vurdere hvorvidt pasienter har hatt behov for å bli innlagt i institusjon for å få somatisk helsehjelp mot sin vilje, har virksomheten i de fleste tilfeller kommet i mål med tillitsskapende tiltak. I slike situasjoner er det dialog med pasientens fastlege, og med pårørende. Det er også gitt tilbakemelding om at eventuelle tvangsvedtak gjøres kjent for tjenesteyterne, men at det ikke har vært aktuelt med vedtak av lengre varighet.
Videre er det opplyst om at det mangler prosedyrer for skriftliggjøring i pasientens journal av tvang og samtykkekompetanse. Det er sjelden aktuelt med tvungen somatisk helsehjelp i tjenesten, men i tilfeller hvor det er aktuelt blir helsehjelpen dokumentert. Skjervøy kommune vil fremover jobbe videre med hvordan det elektroniske journalsystemet kan utnyttes for å få denne dokumentasjonen best mulig, og utarbeide skriftlige prosedyrer på temaet samtykkekompetanse og tvang.
5. Konklusjon
Skjervøy kommune, hjemmetjenesten har opplyst om at de har en praksis som ikke avviker fra lov eller forskrift.
6. Regelverk
Følgende lover og forskrifter blir lagt til grunn ved tilsynet:
- Lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
- Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
- Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
- Lov 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
- Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal
- Forskrift av 28. oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
7. Avsluttende kommentarer i etterkant av gjennomførte selvmeldingstilsyn
På bakgrunn av de samlede tilbakemeldingene i selvmeldingstilsynene finner Fylkesmannen på generelt grunnlag grunn til å trekke frem enkelte forhold i regelverket
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gjelder for pasienter som er vurdert til å mangle samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Med samtykkekompetanse menes en persons kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. En beslutning om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig i pasientens journal, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende.
Dersom også øvrige vilkår (tillitsskapende tiltak, helsefaglige vurderinger etc.) er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres ved tvang eller ved andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp forutsetter at tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet.
For at den som er overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp skal kunne ivareta det overordnede faglige ansvaret må vedkommende ha kjennskap til at det blir brukt tvang, noe som sikres gjennom oversending av kopi av vedtak. Kontrollen i tvangssaker bør løftes opp på et nivå der den overordnede faglige ansvarlige har påvirkning på både økonomiske og personellmessige ressurser. Den overordnede faglige ansvarlige må sikre at en eventuell bruk av tvang blir sett i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet til personen det gjelder, og sikre at det tilrettelegges for minst mulig bruk av tvang.
Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at Helsedirektoratet har utarbeidet e-læringsprogram som omhandler lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A og samtykke til helsehjelp.
Fylkesmannen ber om at hjemmetjenesten gjennom sin internkontroll fortsatt har fokus på temaet somatisk helsehjelp og bruk av tvang, og at kopi av eventuelle tvangsvedtak oversendes til Fylkesmannen.
Vi takker for et godt samarbeid ved gjennomføringen av dette tilsynet.
Kristin S. Voie, seniorrådgiver/spes. sykepleier og Anne Tove Sivertsen, seniorrådgiver/jurist