Helsetilsynet

For å ha et grunnlag for å prioritere hvordan vi skal følge med på, og følge opp, konsekvenser av pandemien, har en arbeidsgruppe i Statens helsetilsyn identifisert kunnskapskilder og gått gjennom disse for å få oversikt over hvilke kilder som kan gi relevant informasjon om konsekvensene for tjenester, brukere og pasienter av sosiale tjenester, barnevern og helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsgruppen la særlig vekt på å finne kilder til kunnskap om hvordan pandemiens konsekvenser slår ut for tjenestetilbudet for utsatte grupper.

Gruppen har søkt etter og anvendt kilder av svært ulik karakter, for eksempel data og rapporter fra nasjonale organer, forskning og fagtidsskrifter, media, brukerorganisasjoner mv., egne fagsystemer og dokumenter, vurdert kildenes relevans og oppsummert funn.

Rapporten er ment som et internt arbeidsredskap for Helsetilsynet og fylkesmennene, og er publisert i Helsetilsynets internserie. Den redegjør for arbeidsgruppens arbeid og for anbefalinger om hvilke kilder vi fortsatt bør følge med på, både på kort og lengre sikt. Den redegjør i tillegg for arbeidsgruppens anbefalinger om situasjonsbetinget tilsyn og egen kunnskapsinnhenting.

Arbeidsgruppen har arbeidet fra 30. april til 10. juni 2020. Alle områder er ikke like godt dekket, og både kunnskapstilfang og vurdering av hva som trengs av kunnskap og tiltak vil endres i takt med de raske endringene i samfunnets respons på pandemien.

Statens helsetilsyn vil derfor utarbeide en ny, oppdatert versjon i september 2020. 

Anbefalinger om videre følge med og følge opp-aktiviteter

Rapporten presenterer risikoområder, vurderinger og anbefalinger om hvilke kilder Helsetilsynet bør følge med på videre, og om hva som bør følges opp tilsynsmessig på hvert av fagområdene av Helsetilsynet og/eller fylkesmennene. Noen av de anbefalte aktivitetene er allerede igangsatt per 10. juni 2020.

Barnevern

Reduksjon i tilbudet og endringer i arbeidsmåter med bruk av hjemmekontor kan ha medført at brukere ikke har fått nødvendige tjenester. Tjenesten kan ha fått etterslep, hvilket på sikt kan føre til flere fristbrudd i barneverntjenesten.

For å bidra til å sikre tilgjengelige og forsvarlige barnevernstjenester intensiveres både det lovpålagte tilsynet med barnevernsinstitusjoner og et planlagt landsomfattende tilsyn med undersøkelser i kommunalt barnevern. Fylkesmennene vil være oppmerksomme på at pandemien kan ha hatt uønskede følger for barna. Tilsynene utvides med spørsmål for å avdekke konsekvenser av pandemien for barna og de unge, også i samtaler med barna.

Helsetilsynet vil følge med på rapportene fra koordineringsgruppen ledet av Bufdir og andre relevante kilder, og vurdere behov for tilsynsaktiviteter rettet mot det samlede tjenestetilbudet til barn og unge.

Sosiale tjenester

Pandemien og smitteverntiltakene har ført til en økning i antall permitterte og arbeidsledige. Flere nye brukere med økonomiske problemer kan gi Nav-kontorene et stort volum nye saker. Samtidig må Nav-kontorene ivareta sosialfaglig oppfølging av vanskeligstilte. Dette kan gi redusert tilgjengelighet, økt saksbehahandlingstid og dårligere oppfølging, og særlig ramme langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, personer med sammensatt problematikk, innvandrere som ikke behersker norsk, barnefamilier og unge i tiltak.

Fylkesmennene vil snarlig igangsette en planlagt landsomfattende undersøkelse av tilgjengeligheten til sosiale tjenester i Nav etter veileder fra Statens helsetilsyn. Arbeidsgruppen anbefaler at undersøkelsen blir supplert med spørsmål for å få belyst følger av pandemien.

Helsetilsynet vil følge med på utviklingen i sosialhjelpsutbetalinger, på tilstrømning av nye brukere til sosiale tjenester og på konsekvenser for de mest utsatte brukerne. Arbeidsgruppen anbefaler også at vi følger med på ytelsen av tjenesten råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning i kommunene.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

De fleste dødsfall som følge av covid-19 har skjedd utenfor sykehus. Eldre med underliggende sykdom er de som har størst risiko for å dø. Beboere på sykehjem og mange mottakere av hjemmetjenester tilhører derfor risikogruppen. Smitteutbrudd i sykehjem og i hjemmetjenestene vil derfor potensielt kunne få svært alvorlige følger for brukerne.

Samtidig vil et smitteutbrudd også utfordre kapasiteten og evnen til å levere faglig gode tjenester ved at det kan bli knapphet på kompetent personell på grunn av smitte og smitteverntiltak (inklusive karantene). Vi har nå en situasjon med lite smitte, men det kan endre seg. Smittevernberedskap er derfor et risikoområde.

Mange forskjellige kommunale tjenestetilbud har hatt redusert aktivitet. Brukere med sammensatte behov som trenger flere ulike tjenester er særlig utsatt. Dette gjelder spesielt barn og unge med funksjonsnedsettelser og mennesker med utviklingshemming.

For å bidra til å sikre smitteberedskapen utarbeider Helsetilsynet veiledningsmateriell som fylkesmennene kan benytte ved tilsyn med smittevern i sykehjem. Fordi vi har lite kunnskap om smitteberedskapen i hjemmetjenestene, har Helsetilsynet igangsatt en kartlegging av opplæring, endringer i organisering, sikring av bemanning og smittevernutstyr og konsekvenser for tjenestetilbudet i et utvalg kommuner. Resultater vil bli publisert før sommeren 2020.

Arbeidsgruppen anbefaler at vi skal følge særlig med på kunnskap om utviklingen i tjenestene til utsatte barn og unge.

Helse- og omsorgstjenester – somatiske spesialisthelsetjenester

Reduksjon i planlagt aktivitet i sykehusene har ført til økning i ventelister. Det kan ta tid å ta igjen etterslepet, og det er risiko forbundet med prioritering av utsatte undersøkelser og behandlinger. Det har også vært redusert aktivitet i somatiske spesialisthelsetjenester til barn.

Vi har ikke kunnskap om hvilke følger det har fått for behandling og ivaretakelse av ulike grupper barn, som per definisjon er en sårbar gruppe. På den bakgrunn kartlegger Helsetilsynet om og hvordan helsehjelpen til noen definerte grupper barn i landets somatiske barneavdelinger har vært påvirket av smitteverntiltakene som ble satt i verk i midten av mars, og om hvordan situasjonen er nå. Foreldrene inviteres samtidig til å besvare en spørreundersøkelse om hvordan de har erfart følgene av pandemien for tilbudet.

Arbeidsgruppen anbefaler også at vi på noe lengre sikt bør følge med på hvordan somatiske sykehustjenester henter inn igjen etterslep, blant annet gjennom produksjons- og aktivitetsdata fra Helsedirektoratet, og med et særlig blikk på tilbudet til sykdomsgrupper der det er størst risiko for prognosetap ved manglende eller forsinket vurdering og behandling.

Helse- og omsorgstjenester – psykisk helse og rusomsorg

Barn og unge er sårbare grupper. Reduksjon i tilbudet i en allerede presset tjeneste vil kunne få alvorlige følger for det enkelte barn.

Helsetilsynet innhenter derfor informasjon om tilbudet i BUP (poliklinikker og døgnavdelinger) er tilbake i normal drift, og om det er geografiske eller andre forskjeller mellom BUP-ene.

Arbeidsgruppen anbefaler i tillegg at vi bør følge med på tilbudet til barn og unge i psykisk helsevern, særlig gjennom rapportene fra koordineringsgruppen og Helsedirektoratets månedlige aktivitetsrapporter og på tilgjengelige kilder om utviklingen for tilgjengelighet og kvalitet for voksne i psykisk helsevern og TSB.

På tvers av fagområdene

Vi vet lite om hvordan de samlede følgene av pandemien og av smitteverntiltak i tjenestene har vært erfart og opplevd av pasienter, brukere og pårørende.

Helsetilsynet har igangsatt kartlegginger i samarbeid med Helsetilsynets brukerråd og noen av de organisasjonene som er representert der for å få informasjon fra ulike grupper voksne og barn, inklusive erfaringer med ikke-fysiske konsultasjoner.