Hopp til hovedinnhold

Det er et gode at helsepersonell basert på sin kompetanse og sine forutsetninger bidrar til at allmennheten får saklig informasjon om medisinske spørsmål. Helsepersonell som ytrer seg i media og engasjerer seg i samfunnsdebatten må imidlertid utøve rolleforståelse og være seg bevisst hva slags inntrykk de gir utad. I forbindelse med pandemien og den pågående vaksineringen ser vi eksempler på at helsepersonell som er aktive vaksinemotstandere ytrer seg offentlig og sprer informasjon om sine holdninger og oppfatninger rundt dette på sosiale medier o.a. Også helsepersonell har ytringsfrihet og må kunne delta i den offentlige debatten. Men når helsepersonell står fram med sin tittel, er det ikke lenger bare en privatsak, da representerer de også sin helseprofesjon.

Måten helsepersonell står fram offentlig, men også privat i sosiale medium, kan påvirke den tilliten allmennheten har til helsepersonell og til helsetjenestene generelt. Helsepersonell må være seg bevisst på at opplysninger i sosiale medium er offentlig tilgjengelige, og at de kan spres til åpne medium, for eksempel aviser. I offentlig debatt der man deltar i kraft av å være helsepersonell bør man forholde seg saklig og basere seg på allment aksepterte vitenskapelige standarder når man uttaler seg i medisinske og helsepolitiske spørsmål. Dersom helsepersonell bidrar til å spre uvitenskapelige påstander og feilaktig medisinsk informasjon, er det problematisk.

Når det gjelder motforestillinger mot vaksinering, så er det frivillig om man ønsker å motta vaksiner i Norge, også for helsepersonell. Arbeidsgiver kan likevel legge føringer for vaksinering av sine ansatte og kan nekte ansatte som ikke ønsker å vaksinere seg å for eksempel jobbe med utsatte pasientgrupper. Dersom helsepersonell av personlige grunner ikke ønsker å vaksinere seg kan dette dermed få konsekvenser for yrkesutøvelsen. I slike tilfeller er det først og fremst helsepersonellet som må finne løsninger i samarbeid med arbeidsgiver. I et samfunnsmessig perspektiv må man som helsepersonell tenke nøye gjennom hva man går offentlig ut med av personlige oppfatninger og preferanser, med tanke på hva slags inntrykk man gir utad og hvordan dette kan påvirke tilliten til helsetjenesten.