Bruk av etterbilder i markedsføringen av kosmetiske inngrep

Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 5 oppstiller et forbud mot bruk av før- og etterbilder av kosmetiske inngrep. Etter anmodning fra Helsetilsynet, har Helsedirektoratet den 9. juni 2023 kommet med en skriftlig tolkningsuttalelse hvor de legger til grunn at bestemmelsen rammer før- og etterbilder i kombinasjon, men ikke bruk av kun etterbilder.

Helsetilsynet vil likevel understreke at markedsføring med kun etterbilder etter en konkret vurdering vil kunne rammes av helsepersonelloven § 13 og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep § 4.

Slik markedsføring vil også kunne rammes av regelverket som Forbrukertilsynet og Legemiddelverket fører tilsyn med.

Dersom bruken av etterbilder av kosmetiske inngrep bidrar til kroppspress hos barn under 18 år, vil det også kunne rammes av forbudet mot markedsføring i strid med god markedsføringsskikk i markedsføringsloven § 2, jf. §§ 19 og 21 bokstav b. Dette er særlig aktuelt når reklamen legges ut på sosiale medier som er populære blant barn, for eksempel TikTok og Instagram.

Markedsføring av kosmetiske inngrep med medisinsk utstyr kan vurderes å bryte krav i forordning (EU) 2017/745, artikkel 7 bokstav b i tilfeller hvor bildene er utformet på en måte som kan skape et falskt inntrykk av behandlingen eller utstyret. Eksempler kan være bilder som er retusjert på en slik måte at det skaper et villedende inntrykk av resultatet fra inngrepet. Markedsføring av reseptpliktige legemidler til allmennheten er forbudt, jf. legemiddelforskriften §13-4, dette gjelder også bruk av bilder.