Hopp til hovedinnhold

Hva har vi vurdert?

Vurderingstemaene i saken gjelder rekvirering av vanedannende legemidler til flere pasienter og utredning av personer med kjønnsinkongruens.

Hva har vi vurdert legens handlinger opp mot?

Når tilsynsmyndigheten vurderer om pasienter har fått forsvarlig helsehjelp, tar vi utgangspunkt i hva som er god praksis slik den er beskrevet i de til enhver tid gjeldende faglige normer, det vil si i faglige retningslinjer og veiledere. I denne saken dreier det seg om Helsedirektoratets retningslinje for forskrivning av vanedannende medikamenter, og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for utredning og behandling av kjønnsinkongruens hos barn, unge og voksne. Helsetilsynet har også vist til World Professional Association for Transgender Health; 2011 (SOC (Standards of Care)) samt retningslinjer fra svenske myndigheter (Socialstyrelsen) i tilsynssaken knyttet til kjønnsinkongruens.

Felles for de nasjonale og svenske retningslinjene samt anbefalingene i SOC er at hjelpen til personer med kjønnsinkongruens skal vurderes og gis med utgangspunkt i en tverrfaglig tilnærming og grundig utredning.

Hvordan har vi konkludert?

Etter vår vurdering har ikke Pirelli Benestad opptrådt i samsvar med de faglige retningslinjene, og avvikene er såpass store at Helsetilsynet vurderer det som uforsvarlig.

Uforsvarlig forskrivning av vanedannende medikamenter kan skape og vedlikeholde en avhengighet, og kan hindre pasienter fra å søke annen effektiv hjelp. Behandlingen og oppfølgingen av personer med kjønnsinkongruens kan bli uforsvarlig dersom utredningen er uforsvarlig på grunn av utilstrekkelig tverrfaglig tilnærming og samarbeid. Disse forholdene ser vi alvorlig på.

Pirelli Benestad har i tidligere tilsynssaker som er behandlet både hos statsforvalter og Helsetilsynet, fått tilbakemelding om at hens utredning og behandling av pasienter med kjønnsinkongruens har vært uforsvarlig. Dette gjelder også tidligere tilsynssak om rekvirering av vanedannende legemidler. Når et helsepersonell ikke innretter seg i tråd med god praksis, og fortsatt gir en uforsvarlig behandling, vurderer Helsetilsynet at pasientsikkerheten er truet og at videre veiledningstiltak ikke strekker til. Tap av autorisasjon kan da være det virkemidlet som Helsetilsynet må bruke.

Konsekvenser

Når en lege mister autorisasjonen, uansett grunnlag, så skaper det problemer for pasientene. For å ivareta dem på best mulig måte, plikter derfor legen å sørge for at disse pasientene overføres til, og får kontakt med andre deler av tjenesten som kan hjelpe dem. Pasientenes fastleger er sentrale her, og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt er av stor betydning.

Klageadgang

Helsepersonell som har mistet sin autorisasjon har rett til å påklage Helsetilsynets vedtak. Statens helsepersonellnemd er klageinstansen som kan overprøve Helsetilsynets vedtak.