11. Vurderinger av andre forhold knyttet til behandlingen av utenlandssaker

Mange helsepersonell fra utlandet som har søkt om og fått norsk autorisasjon, har aldri hatt arbeid i Norge. Når Helsetilsynet mottar meldinger om autorisasjonsendring fra utenlandske myndigheter hvor det er funnet treff i HPR, skal det derfor sjekkes i Aa-registeret for å avklare om vedkommende har eller har hatt et arbeidsforhold i Norge. Det er bare personer med norsk d-nummer eller fødselsnummer (f-nummer) som kan registreres i Aa-registeret. Alle arbeidsgivere som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser (kommuner, helseforetak, bemanningsbyrå mv.), har plikt til å melde om disse i Aa-registeret. Det er usikkert i hvor stor grad alle arbeidsgivere oppfyller denne plikten til innmelding av ansatte. Dette registeret favner imidlertid ikke helsepersonell som er selvstendig næringsdrivende (for eksempel fastleger).

Det er viktig å få avklart om helsepersonell som har mistet eller begrenset autorisasjonen i utlandet også er eller har vært yrkesaktiv i Norge. Da må Helsetilsynet prioritere saken og vurdere behovet for suspensjon fordi vedkommende kan representere en pågående pasientrisiko. I arbeidet med enkeltsaker kan det også være et skadebegrensende tiltak å kontakte arbeidsgiver. Helsetilsynet har funnet noen tilfeller av aktuelle arbeidsforhold i Norge og har tatt kontakt med disse ved behov.

Det er vesentlig å ha kunnskap om det aktuelle helsepersonellet som det er meldt om, har eller har hatt et arbeidsforhold i Norge i utredningen av en tilsynssak også for prioritering av sakene med tanke på en eventuell suspensjon. De virkemidlene/verktøyene som foreligger for å avklare dette, er arbeidskrevende og til dels usikre. Som ledd i gjennomgangen av utenlandssakene er det derfor igangsatt følgende tiltak for, om mulig, å fange opp utenlandsk helsepersonell som ikke er registrert med arbeidsforhold i Aa-registeret:

• For leger og tannleger som arbeider i Norge er det mulig å søke i apoteksystemet som håndterer reseptekspedisjon, om og på hvilke tidspunkter det er rekvirert legemidler fra helsepersonellet. Dette fanger opp både selvstendig næringsdrivende og ansatte i utenlandske bemanningsbyrå så framt de har rekvirert legemidler i sin yrkesutøvelse. Kontrollen opp mot dette registeret ble juridisk vurdert og Helsetilsynet tok dette i bruk i oktober 2025 der det er nødvendig for å opplyse saken.
• Helsetilsynet har tatt opp med Skatteetaten om det er mulig å bruke informasjon derfra for å avklare om helsepersonellet har hatt inntektsgivende aktivitet i Norge. Arbeidet med disse avklaringene fortsetter.
• Helsetilsynet kan også gjøre søk i foretaksregisteret i Brønnøysund.
• Helsetilsynet kan gjøre nasjonale søk etter tilsynssaker som er registrert hos statsforvalterne i alle fylker gjennom fagsystemet NESTOR. Denne muligheten er innført fra i år.

Samlet viser dette tilsynsmyndighetenes utfordringer og kompleksiteten i å avklare om helsepersonellet har arbeid i Norge

Det har lenge før etableringen av IMI vært samarbeid og informasjonsutveksling mellom de nordiske landene. Da IMI ble tatt i bruk i desember 2019, hadde de nordiske landene som var medlem av EU, allerede brukt meldeordningen i noen år. I møter mellom landene ble det vist til deres erfaringer med bruk av IMI. Det ble stilt spørsmål ved om ordningen med IMI dekket behovene de hadde for behandling av disse sakene. Tilbakemeldingene om IMI-systemet var bl.a. at det gir mindre opplysninger, er lite brukervennlig, har dårlig oversetterfunksjon og svarer ikke på henvendelser om mer informasjon fra landet som meldte autorisasjonsendringen inn i IMI. Dette hadde landene tidligere tatt opp med EU-kommisjonen uten at det hadde medført endringer i IMI-systemet.

Det er bare tap eller begrensning av autorisasjon som skal meldes i IMI. Den nordiske meldeordningen er i tillegg blitt benyttet for å informere hverandre om andre reaksjoner som ikke medførte autorisasjonsendring, for eksempel “skærpet tilsyn, “fagligt påbud”, “egnethedspåbud”, “afgørelser med vilkår”, advarsler, “skriftlig varning” og “anmärkninger og prövotid“.

Det var derfor et ønske om at den nordiske meldepraksisen skulle videreføres som et sikkerhetsnett også etter at Norge tok IMI i bruk.

Det framgår i et referat fra møte i Nordisk Ministerråd i Reykjavik i 2015 at de etter to år ville evaluere om EUs system IMI var effektivt og godt nok til å ivareta pasientsikkerheten m.m.

Dette samlet har resultert i at de nordiske landene i hele perioden fra 2019 har hatt et dobbelt meldesystem for autorisasjonsendringer i Norden. Helsetilsynets gjennomgang av meldinger har vist at noen meldinger om tap eller begrensning av autorisasjon i utlandet bare har kommet gjennom Nordisk meldeordning, og ikke i IMI.

Å ha to parallelt løpende meldeordninger er en risiko i seg selv, representerer et unødvendig merarbeid og kan medføre at saker ikke meldes i rett kanal. Selve IMI-systemet er imidlertid krevende  å håndtere. Den nordiske meldeordningen ivaretar også andre forhold som er av betydning for pasientsikkerheten. Dersom den nordiske meldeordningen skal avsluttes, må det forutsette en betydelig forbedring av IMI.

Helsetilsynet mener det er store utfordringer med IMI og behov for forbedringer av systemet. Dette er konkretisert i møte med HOD, KD og HKdir 22. oktober 2025, og konkretisert ytterligere i e-post sendt i etterkant av møtet 27. oktober 2025. Samtidig bør det gjennomføres en evaluering av IMI der behovet for å beholde den nordiske meldeordningen evalueres.

Land som ikke er medlem i EU/EØS kan ikke melde i IMI. Storbritannia er særlig relevant for Norge. Storbritannia har en praksis om å melde til Helsedirektoratet, som så sjekker i HPR og deretter oversender meldingene til Helsetilsynet.

Helsetilsynet mottok et brev fra General Medical Council (GMC) i Storbritannia 21. oktober 2025, hvor GMC ber om samarbeid med Norge utenfor IMI. Helsetilsynet har kontaktet Helsedirektoratet for å få en korrekt adresse som GMC skal sende sine meldinger til, og svarte ut henvendelsen til GMC 29. oktober 2025. Helsetilsynet og Helsedirektoratet arbeider videre med forholdet til dette nabolandet. Helsetilsynet vil undersøke muligheten for å etablere automatiserte søk mot det britiske reaksjonsregisteret for helsepersonell.