12. Oppsummering av tilrådinger- styring og ledelse

På bakgrunn av denne gjennomgangen av behandling av utenlandssaker, gir arbeidsgruppen flere råd. De fleste dreier som hvordan arbeidet med varslene styres og ledes i Helsetilsynet. Flere forhold dreier seg om ansvar som andre instanser har. De framkommer også her.

Forhold i Helsetilsynet

1. Organiseringen bør endres

Toppledelsen fordelte oppgaven med utenlandssaker (IMI) på to avdelinger ved innføringen, og dette har vært videreført siden. Å dele oppgaven på to avdelinger har vist seg å innebære risiko for svikt ved at det ikke blir en helhetlig ledelse og styring av oppgaven. Det har vært lite samarbeid om utenlandssakene. De to avdelingene har derfor ikke fanget opp utfordringene i behandlingen av sakene. Dette har bidratt til misforståelser og svikt i rutiner og hvem som gjør hva.

2. En helhetlig ledelse som kan følge med og følge opp områder med risiko for svikt

Toppledelsen har ikke hatt oversikt over hvordan oppgaven har blitt løst. Det har vært etterspurt risiko for svikt og status på oppgaver på generell basis, men utenlandssaker har i liten grad vært diskutert eller etterspurt i ledermøter i hele perioden etter innføringen av IMI.

IMI-systemet varsler ikke om uåpnede meldinger eller andre restanser. Utenlandssaker har ikke blitt løftet som et område med risiko for svikt. Verken toppledelsen eller avdelingsledelsene har vært kjent med det meste av den svikten som denne rapporten har avdekket. Mangelfull risikoforståelse og kontrollrutiner har ført til uåpnede meldinger, mangler i innhenting av opplysninger og at behov for justering av den faglige vurderingen av noen saker ikke er blitt fulgt opp.

3. Ledelsen må kontinuerlig fange opp forbedringsområder

Det er utarbeidet en rekke skriftlige prosedyrer og en saksbehandlingsveiledning for behandlingen av utenlandssaker. Denne gjennomgangen har påpekt uklarheter og forbedringspunkter i flere av disse. Noe er allerede blitt justert. Etter at robotsøk ble innført i februar 2025, har ikke Helsetilsynet funnet nye, uåpnede saker.

På tross av at saksbehandlere har tatt opp behov for klargjøring og spørsmål ved praksis som er omtalt i saksbehandlingsveiledningen, er dette ikke hørt, fanget opp eller gjort noe med av ledelsen. Dette gjelder særlig vurderinger rundt faglig svikt og hva som kan gi grunnlag for å vurdere norsk autorisasjon når helsepersonellet har mistet denne i et annet land. Dette har gjort at avgjørelser i Helsetilsynet har medført at helsepersonell har kunnet praktisere i Norge til tross for tap i utlandet. Ved ny gjennomgang av disse sakene, har noen fått varsel om tilbakekall av sin autorisasjon og flere saker er under revurdering.

Det er kommet opp mange forslag til forbedringer i arbeidsprosessene for gjennomgangen av sakene. Disse må følges opp og vurderes innført. Dette gjelder begge de nåværende avdelingene.

Andre forhold

Andre nordiske land benytter reaksjonsformer som for eksempel skjerpet tilsyn og prøvetid. Når helsepersonell som har fått slike reaksjoner også har autorisasjon i Norge, kan det være utfordrende for Helsetilsynet å vurdere hvilken betydning reaksjonen skal ha for den norske autorisasjonen.

Denne gjennomgangen har vist at disse problemstillingene jevnlig kommer opp. Arbeidsgruppens tilråding er derfor at Helsetilsynet utreder dette nærmere, herunder om slike forhold bør føre til begrensinger i den norske autorisasjonen.

Forhold som Helsetilsynet vil ta opp med andre instanser

• Det er mange svakheter med selve IMI-systemet. Noen er påpekt i e-post til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, deretter i brev og e-post til Kunnskapsdepartementet den 13. og oktober 2025. Helsetilsynet må i fortsettelsen omtale og oversende brev om andre forhold til Kunnskapsdepartementet for videre oppfølging.
• I dag har landene som deltar i IMI-systemet ulike nasjonale helsepersonellregistre. Helsetilsynet vil rette en henvendelse via Kunnskapsdepartementet for å understøtte forslaget om å etablere ett felles helsepersonellregister for EU/EØS. En muntlig henvendelse er allerede Et felles helsepersonellregister vil kunne redusere mulighetene for svikt og forenkle landenes arbeid med å finne ut i hvilke land helsepersonellet har autorisasjon.
• Det er behov for tilgang til andre registre for å avklare om utenlandsk helsepersonell har eller har hatt arbeid i Norge. Dette gjelder særlig registre eid av skattemyndighetene. Søk i apoteksystemet som håndterer reseptekspedisjon er allerede tatt i bruk i løpet av oktober 2025.
• Helsetilsynet bør kontakte Helse- og omsorgsdepartementet for å avklare om det bør utredes mer hensiktsmessig regulering i helsepersonelloven som kan gjøre oppfølging av meldinger fra andre lands tilsynsmyndigheter mer effektiv.
• Helsetilsynet bør ta opp med Helsedirektoratet hvordan de bruker IMI når de får søknader om norsk autorisasjon fra utenlandsk helsepersonell. Helsetilsynet er ikke kjent med om Helsedirektoratet innhenter meldinger fra nordiske land som ikke har direkte innvirkning på autorisasjonen, som for eksempel skjerpet tilsyn, prøvetid mv.