2. Bakgrunn og mandat

Den 16. september mottok Helsetilsynet en liste fra VG over 28 leger som hadde mistet autorisasjonen i utlandet, men som fortsatt hadde norsk autorisasjon da VG gjorde sin undersøkelse. De kunne derfor praktisere i Norge, og flere hadde gjort det. Det var ulike årsaker til at de 28 legene hadde mistet autorisasjonen. Det var for eksempel uforsvarlig virksomhet, overgrep, rus, økonomisk mislighold m.m.

EU/EØS har opprettet et felles meldesystem, IMI, som skal formidle meldinger om helsepersonell som helt eller delvis har mistet sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Alle land skal innen tre dager melde i IMI når de vedtar endringer i autorisasjonsstatus. Alle medlemslandene vil da motta meldingene, og kan sjekke opp mot egne registre om helsepersonellet har autorisasjon og praktiserer i mottakerlandet.

HOD ga oppdraget med behandling av utenlandssakene til Helsetilsynet i brev av 10. mai 2017 (sak 2015/886, dok. 19). Helsetilsynet begynte å motta meldinger i IMI i desember 2019. Ordningen ble formelt etablert 1. januar 2020. Fra mars 2020 fikk Norge, ved Helsetilsynet og Helsedirektoratet ^{1 og 2}, tilgang til å sende meldinger til de andre landene. Siden desember 2019 og fram til primo oktober 2025 har Helsetilsynet mottatt 17 232 meldinger om helsepersonell via IMI.

Formålet med meldeordningen er å ivareta pasientsikkerheten. Ordningen skal bidra til å hindre at helsepersonell som ikke har tilstrekkelig kompetanse, eller på annen måte ikke er skikket som helsepersonell, tar seg arbeid i et annet EU-/EØS-land etter å ha mistet eller fått begrensning i sin godkjenning. Det har lenge vært en nordisk overenskomst for å utveksle tilsvarende informasjon mellom de nordiske landene. Denne overenskomsten har ført til et tett samarbeid i Norden. Fortsatt mottar og sender Helsetilsynet meldinger om helsepersonell på e-post via postmottak fra og til de nordiske landene. De fleste av disse, men ikke alle, blir også meldt i IMI-systemet. IMI-meldingene er begrenset til sanksjoner som har direkte konsekvenser for helsepersonellets autorisasjonsstatus. De nordiske meldingene kan i tillegg dreie seg om prøvetid, skjerpet tilsyn og faglig pålegg mv. som ikke medfører endring i selve autorisasjonen.

På bakgrunn av henvendelsen fra VG ble det satt i gang et omfattende arbeid i Helsetilsynet for å avdekke svikt og gjennomgå egne rutiner og praksis. Samtidig skulle det løpende iverksettes nødvendige og relevante forbedringstiltak, og de aktuelle sakene skulle følges opp raskt.

Som del av dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe og utarbeidet et mandat (datert 2. oktober, justert 22. oktober, se vedlegg 1 og 2). Arbeidsgruppen skulle gjennomgå Helsetilsynets arbeid med utenlandssaker. To eksterne medarbeidere ble engasjert til å lede arbeidet. Fra mandatet siteres her:

Gruppen skal (...)

a) Avklare om det har skjedd feil/svikt i behandlingen av IMI-meldinger eller andre meldinger om forhold i utlandet og en konkret beskrivelse av disse.

b) Vurdere aktuelle årsaker til feil/svikt. Gruppen bes om å gjøre dette ut fra et ledelses- og organisasjonsperspektiv.

c) Foreslå og følge opp tiltak for skadebegrensning på kort sikt, herunder

• Ny gjennomgang av mottatte meldinger hvor det har skjedd svikt
• Nye tilsynssaker / gjenopptakelse av tilsynssaker
• Umiddelbare endringer i saksflyt/rutiner

d) Anbefale nødvendige forbedringstiltak og endringer på lengre sikt

Den 7. oktober 2025 mottok Helsetilsynet et oppdrag fra HOD om denne saken. HOD ba om «en fullstendig redegjørelse om hva som har gått galt, om og på hvilken måte dette har utfordret pasientsikkerheten, hvordan det kunne vært unngått og hva tilsynet vil gjøre for å sikre at ikke samme feil skjer igjen».

¹ Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (FOR-2017-12-22-2384), Forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits (FOR-2008-10-08-1130) §§ 28 og 30. Helsedirektoratets temaside autorisasjon og  lisens helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/autorisasjon/autorisasjon-av-helsepersonell- med-utenlandsk-utdanning

² Helsetilsynet og Helsedirektoratet har komplementære roller som sammen gjør at opplysningene blir oppdatert:

• Helsedirektoratet: Forvalter og oppdaterer Helsepersonellregisteret (HPR) og registrerer autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og enkelte rettigheter (f.eks. rekvireringsrett).
• Statens helsetilsyn: Er tilsynsmyndighet som kan begrense eller tilbakekalle autorisasjon /lisens/ spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven § 57. Slike vedtak danner grunnlag for oppdateringer i HPR. Helsetilsynet sender også varsler i IMI om norske vedtak om begrensning eller tap av autorisasjon og følger opp slike varsler fra andre EU-/EØS-land.