4. Lovgrunnlaget

Når Helsetilsynet mottar meldinger i IMI om helsepersonell som har fått tilbakekalt sin autorisasjon i et annet land, er det helsepersonelloven som regulerer hvilke konsekvenser det skal få for et helsepersonell som også innehar norsk autorisasjon.

Formålet med helsepersonelloven er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten, jf. helsepersonelloven § 1. Helsetilsynet er tillagt myndighet til å vurdere om autorisert helsepersonell er skikket til å utøve sitt yrke eller om en autorisasjon skal tilbakekalles på bakgrunn av ett eller flere av vilkårene i helsepersonelloven § 57.

Når det gjelder helsepersonell som har fått norsk autorisasjon på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan den norske autorisasjonen kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet, jf. helsepersonelloven § 57 femte ledd. Dersom den norske autorisasjonen bygger på godkjenning fra et “tredjeland”, er ikke denne bestemmelsen anvendelig. Helsetilsynet kan imidlertid vurdere om vilkårene for å tilbakekalle etter helsepersonelloven § 57 første ledd er til stede. Det innebærer en selvstendig og bredere utredning av saken, og saksbehandlingstiden vil som regel være noe lengre. Det kan også være utfordrende å innhente tilstrekkelig underlags- dokumentasjon til å vurdere om vilkårene for tilbakekall er til stede.