Helsetilsynets høringsinnspill til Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral

Helsetilsynet viser til høringsbrev om nye Nasjonale veileder for legevakt og legevaktsentral. Vi oppsummerer her våre innspill til nye veileder og oversender som ønsket også svar på spørsmål via deres Forms-skjema.

Bakgrunnen for at Helsetilsynet gir høringsinnspill

Helsetilsynet har et overordnet nasjonalt tilsynsansvar med helsevirksomhetene og kommunenes folkehelsearbeid, smittevern og helseberedskap. Vi samarbeider med statsforvalterne om tilsyn, varsler om alvorlige hendelser og klager på tjenestene. Helsetilsynet har også tidligere gitt innspill til veilederen.

Om Helsetilsynets innspill til veileder av 3.9.2024

Vi formidlet 3.9.2024 våre og statsforvalterenes tilsynserfaringer om legevaktordningen til deres arbeidsgruppe for nye veileder. Vi hadde deretter 26.9.2024 et digitalt møte med dere der tilsynslaget til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus presenterte sine tilsynserfaringer om legevakter. Vi deltok så 12.2.2025 i møte med dere og arbeidsgruppen for nye veileder.

Våre gjennomgående tilsynsfunn viser at mange legevakter ikke har en godt fungerende styring og ledelse. Kommunen og legevaktens ledelse og evaluerer ikke alltid det som skjer i virksomheten, kartlegger ikke områder med fare for svikt og iverksetter ikke tiltak for å forebygge svikt. Mangelen av et godt fungerende system for ledelse og styring, kan medføre svikt i legevaktens telefonmottak, pasientmottak hastegradsvurderinger, pasientbehandlingen og i legevaktens samvirke med ambulansetjenesten, sykehus akutte kommunikasjonssentral (AMK) og kommunal hjemmetjeneste m.fl., se vårt innspill av 3.9.2024. Våre tilsyn med kommunal helseberedskap viser videre at mange kommuner kan mangle beredskapsplaner for opprettholdelse av legevakt tjenestetilbud ved uønskede hendelser, kriser og ev krig.

Basert på våre tilsynsfunn, ga vi 3.9.2024 innspill om at nye veileder bør stille tydeligere krav til at kommunen ved sin legevaktens ledelse;

• Leder og styrer legevaktordningen i samsvar med prinsippene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene
• Utarbeider risikobaserte beredskapsplaner for legevaktordningen så innbyggerne sikres legevakttjenester også ved hendelser, kriser og i verste fall ved krig
• Har gode rutiner for legevakt samhandling med AMK-sentral, ambulansetjenesten, Helseforetak, kommunenes fastlegeordning og helse- og omsorgstjenester mm.

Helsetilsynet har hatt et svært godt samarbeide med Helsedirektoratet om veilederen. Vi opplever at våre innspill av 3.9.2024 er ivaretatt i veileder kapittel 2 om «Ledelse, styring og brukermedvirkning».

Øvrige innspill til veilederen fra Helsetilsynet

Helsetilsynets har våren 2025 utgitt tre tilsynsrapporter som belyser utfordringer relatert til veileder kapittel 3 om legevakt «Samarbeid og samhandlingsparter».

De tre rapportene er;

• Rapport av 7.3. 2025 om årsaker til alvorlige hendelser i helsetjenestene i årene 2020-24, se lenken Pasientskader – fortsatt muligheter for læring og Innsikter fra varsler om alvorlige hendelser 2020-2024
• Vår publikasjon av 4.2025 om at velferdsteknologi kan gjøre tjenestene bedre, men også gi falsk trygghet, se lenken Velferdsteknologi kan gjøre tjenestene bedre, men kan også gi falsk trygghet | Helsetilsynet
• Vår tilsynsrapport av 4.2025 om Håndtering av utløst trygghetsalarm i hjemmet, se lenken Håndtering av utløst trygghetsalarm i hjemmet | Helsetilsynet

Rapport av 7.3.2025 om «Alvorlige hendelser i helsetjenestene»

Av totale 5688 varsler om alvorlige hendelser i helsetjenestene, omfattet 185 hendelser ambulanse/AMK og 255 legevaktordningen, se rapport kapitler 4.4 og 4.5. Hendelsene viser at svikt i legevaktordningen særlig kan skje pga;

• Manglende systematikk i informasjonsinnhenting om akutte helsetilstander; Operatører kan mangle systematikk i utspørring av innringer slik at vesentlig informasjon tapes, gå utenom etablert praksis for bruk av beslutningsstøtteverktøy, ha søkelys på diagnoser i stedet for symptomer og gå i «bekreftelsesfellen», og ved dette overse alvorlig sykdom
• Når AMK overfører innringer samtale til legevakten; Det kan være vanskelig for legevakten å vurdere pasienten på nytt når pasienten allerede er vurdert av AMK, og legevakten kan forstå slik overføring av samtale som en nedjustering av pasient alvor og hastegrad
• Ved manglende informasjonsoverføring om komplekse pasientforløp mellom sykehus, fastleger og kommunale hjemmetjenester
• mangel av helsefaglig kompetanse i hjemmetjenestene som gjør at viktige opplysninger om pasientenes helsetilstand ikke fanges opp og formidles til legevakten

Hendelsene avdekker noen problemstillinger som vi tenker dere kan vurdere å tydeliggjøre i veilederen;

• Til 1. omtale av at kommunen skal organisere legevakten slik at personell i vakt kan rykke ut ved ulykker og andre akutte situasjoner; Helsetilsynet ser at AMK utkall om at legevaktslege må rykke ut til pasient, ikke alltid besvares eller vurderes av legevakten, at det kan være nødvendig for AMK å kontakte legevakt på nytt om lege faktisk skal rykke ut på oppdraget, og at noen kommuner ikke ivaretar legevakt utrykningsplikten og kravet til å vurdere behovet for utrykning, se rapport kap. 4.4.2.
• Til tema om lydlogg for kvalitetssikring og opplæring; Vårt inntrykk er at operatører som besvarer legevaktstelefoner arbeider selvstendig, og at ledelsen har liten mulighet til å følge med på kvaliteten i operatør arbeidet. Tilsynets vurdering er at lydlogg-gjennomgang med veileder kan være et godt verktøy for læring og kvalitetsforbedrende tiltak. KoKom har materiell som veiledere om gjennomgang og vurdering av lydlogg
• Til tema om prioritering og triagering av pasienter på side 9-10; Veilederen viser til at ansatte i legevaktsentralen skal ha opplæring, erfaring og kompetanse til å vurdere og forstå pasient helsetilstand. Vi ser fra varslene om alvorlige hendelser, at fastlegekontorer ofte fungerer som daglegevakt, at helsesekretærer som svarer på daglegevakt telefoner kan mangle kompetanse om prioritering og triagering av pasienter, og at dette medfører svikt. Legekontorene som fungerer som daglegevakt ser ikke ut til å være inkludert i veilederens beskrivelse av kravene til opplæring, erfaring og kompetanse i legevaktsentral. Vi ber dere derfor vurdere om veilederen bør inkludere legekontorene i kravene til legevaktsentral

Rapporten om kommunal bruk av velferdsteknologi

Rapporten viser at velferdsteknologi kan gjør tjenestene bedre, men også gi falsk trygghet. Kommunalt ansatte kan mangle kunnskap om velferdsteknologi og ikke følge med på om valgte løsning passer for pasienten.

Rapport om manglende håndtering av utløst trygghetsalarm

Rapporten omtaler en kommune som manglet et godt system for håndtering av trygghets-alarmer. Vi ber dere derfor vurdere om veiledningen til kap. 3 om legevaktens rutiner for samhandling med helse- og omsorgstjenestene, bør gjøre oppmerksom på at kommunene kan mangle gode systemer for håndtering av utløst alarm, og at det kan være uklare ansvarsforhold og kommunikasjon mellom involverte aktører i kommunen.

Helsetilsynets svar på spørsmål i Forms skjema

Helsetilsynet har svart følgende på deres spørsmål i Forms;

Spørsmål 1; Gir veilederen anbefalinger som er nyttig for legevakttjenesten og kommunen?

Ja, vår vurdering er at veilederen gir konkrete og nyttige råd for legevakt ledelse og kommunen. Det er lett å få oversikt over veileder innhold, ta seg fram i veilederen, fine utdypende råd og lov/forskrift hjemmel for kravene til legevaktordningen

Spørsmål 2; Er lenkene til utdypende veiledningsmateriell ved kompetansesentrene Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) nyttige?

Ja, lenkene er nyttige og gjør det lett for legevakt ledelse, kommunen og legevakt ansatte å finne frem til tilgjengelige utdypende veiledning.

Spørsmål 3; Er det tema som mangler, og som det er behov for veiledning på?

Helsetilsynet kan ikke se at det er vesentlige tema som mangler, men veileder kapittel 3 kunne informere om at samhandling svikt kan være knyttet til kommunikasjonsutfordringer, og om at kommunene kan mangle gode systemer for oppfølging av utløst trygghetsalarm, jf. våre «øvrige innspill til veilederen».

Spørsmål 4; Er disposisjonen over innholdet i veilederen oversiktlig og enkel å finne frem i?

Ja, veileder fem kapitler med underkapitler gjør det lett å finne frem i veilederen.

Spørsmål 5; Har vi andre kommentarer eller innspill til veilederen?

Helsetilsynet opplever at våre tilsynsfunn og innspill om styrket ledelse, styring og beredskapsplanlegging i legevakten mm., er godt fulgt opp i veileder.

Vi takker Helsedirektoratet for et godt samarbeid om nye veileder.

Med hilsen

Siri Bækkevold etter fullmakt
avdelingsdirektør

Øystein Andre Hveding
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Øystein Andre Hveding, tlf. 21 52 99 21