Forslag om innføring av spesialistgodkjenning for sykepleiere innenfor åtte fagområder - Høringssvar

Statens helsetilsyn kommer i det følgende med våre innspill til helse- og omsorgsdepartementets høring om forslag til ny forskrift om innføring av offentlig spesialistgodkjenning innenfor fagområdene anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie, kreftsykepleie, helsesykepleie, jordmorfag og psykisk helse, rus og avhengighet.   

Innledningsvis støtter Statens helsetilsyn tiltak som bidrar til kvalitet, trygge og effektive tjenester, som er tilpasset pasienter og brukeres behov, som videreutvikler utdanningsløp og som bidrar til rekruttering av helsepersonell med nødvendig kompetanse. I denne sammenheng er spesialistgodkjenning for de gruppene som omfattes av høringsforslaget riktig og viktig. 

Det er av stor betydning for sykepleiernes samlede bidrag i helsetjenestene at de gruppene man nå foreslår, inngår i den nye spesialistgodkjenningsordningen. Bredden i gruppene vil kvalitetssikre sykepleiernes bidrag i forebyggende, akutte og langvarige pasientforløp både i kommune- og spesialisthelsetjenestene, men med noe overvekt av spesialistløp tilpasset spesialisthelsetjenesten. 

I en sammensatt og kompleks helsetjeneste er det avgjørende at helsepersonell har god klinisk erfaring, spesialisert klinisk kunnskap og observasjons- og handlingskompetanse som sikrer behandling og oppfølging av pasienter på en faglig god og kunnskapsbasert måte. Våre tilsynsfunn viser at klinisk kompetanse på avansert nivå er nødvendig blant annet som en forsikring for at forverring av sykdom oppdages i tide og for at de tiltakene som velges er kunnskapsbaserte.  At spesialiseringsløpene kan bidra til at denne typen ferdigheter øker og at de blir dokumentert, er etter Statens helsetilsyns oppfatning særdeles viktig. 

Vi støtter også forutsetningen om at spesialistgodkjenningen innebærer at de som har gjennomført spesialiseringsløpene oppnår den samme kompetansen, uavhengig av hvor spesialiseringen har foregått, og at man gjennom det sikrer en nasjonal oversikt over spesialister i sykepleie. At de aktuelle spesialisttitlene blir beskyttet i den nye forskriften er avgjørende. Det er viktig å sikre at det kun er dem som, av Helsedirektoratet, har fått godkjenning med hjemmel i forskriften, som kan benytte tittelen. 

Det fremheves også i høringsnotatet at spesialistgodkjenning kan bidra til en mer hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling, bedre tverrfaglig samarbeid, mer målrettet beredskapsarbeid og bedre utnyttelse av knappe personellressurser. Statens helsetilsyn deler denne oppfatningen. Når det gjelder behovet for spesialistkompetanse er begrunnelsen relevant. Statens helsetilsyn vil imidlertid påpeke at ledelse er et kompetanseområde som er viet lite oppmerksomhet. Ledelse er en viktig del av sykepleierens oppgaver, ferdigheter og funksjon. Sykepleierne som gruppe har ikke bare formelle lederposisjoner, men de har også ansvaret for å koordinere og lede andre helsepersponellegrupper de samarbeider med. Det er grunn til å anta at denne rollen blir tydeligere når de nye spesialitetene er i drift. Statens helsetilsyn mener at ledelse som ferdighet og funksjon bør beskrives og legges inn som et krav i de nye spesialiseringsløpene.  

Statens helsetilsyn støtter departementets syn på at man må legge til rette for at både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ressurser til, og ser betydningen av å inngå avtaler om spesialiseringsløp. Det vil være uheldig hvis kommunehelsetjenesten ikke får tilstrekkelig antall spesialister med begrunnelse i kommuneøkonomi eller andre forhold. Vi vil også påpeke betydningen av at alle institusjoner som skal inngå slike spesialiseringsavtaler kan fylle de forpliktelsene de har for å sikre kompetent og tilstrekkelig veiledning. 

Staten helsetilsyn vil påpeke at det er nødvendig, som departementet presiserer, at den eksisterende spesialistgodkjenningen i klinisk avanser sykepleie (AKS) inkluderes i den nye ordningen. Det bør innebære at den innlemmes i den nye forskriften, men også at arbeidsoppgavene og spesialistkompetansen til AKS ses i sammenheng med de nye spesialistene. Slik forslaget er nå, er det ikke noe spesialiseringsløp og godkjenning som er spesifikt rettet mot store grupper med komplekse og sammensatte behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder blant annet syke og skrøpelige gamle, enten de befinner seg hjemme eller i sykehjem/heldøgnsomsorg.

Når det gjelder vilkåret for oppstart i et spesialistløp bør forutsetning være at sykepleieren har autorisasjon og en gjennomført masterutdanning på 120 studiepoeng. Det bør i tillegg presiseres at spesialiseringsløpet må gjennomføres i relevant klinisk praksis innen fagfeltet og at sykepleiere før de innvilges spesialistgodkjenning, innen de foreslåtte fagområdene, må ha minimum to års relevant yrkeserfaring med veiledning og supervisjon.

Når det gjelder kompetansekravene vil Statens helsetilsyn vise til våre tilsynsfunn der vi ser at blant annet observasjonskompetansen, i flere deler av helsetjenesten, er svak. Det medfører at forverring av pasienters tilstand ikke oppdages i tide, med til dels svært alvorlige konsekvenser. Det er viktig at dette tas inn på en tydelig måte i de konkrete kompetansekravene og følges opp på lik linje med de øvrige kravene man ender opp med. For Statens helsetilsyn er det viktig at det kommer tydelig frem det ansvaret arbeidsgivere har for å følge opp, veilede og registrere om kompetansemålene er nådd. 

 Avslutningsvis er det noe uklart for Statens helsetilsyn hva et spesialistforløp/godkjenning vil føre til av endringer i det kliniske arbeidet og de faglige kravene. Spesifikt om hvordan man tenker seg skillet mellom ansvaret og oppgavene til en sykepleier med videreutdanning, f.eks. i operasjonssykepleie, og en sykepleier med videreutdanning i operasjonssykepleie som har gjennomført et spesialistforløp.

Med hilsen

Sjur Lehmann
direktør

Lisbeth Normann
seniorrådgiver