Høringsuttalelse - Svar på høring om tidlig medisinsk abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Vi viser til Helsedirektoratets høringsnotat av 16. februar 2026 og vedlagte rapport «Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene». Frist for innspill er 17. april 2026.

Helsetilsynet har svært få tilsynssaker som gjelder klage på behandling knyttet til medisinsk abort. Det har heller ikke vært varslet alvorlige hendelser etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a som gjelder tidlig medisinsk abort. Vi ønsker allikevel å gi noen kommentarer på Helsedirektoratets rapport.

Medisinsk abort er en etablert behandlingsmetode for kvinner som ønsker frivillig avbrytelse av svangerskapet. De fleste abortsøkende velger medisinsk abort framfor kirurgisk. Det er 44 gynekologiske avdelinger i Norge som tilbyr medisinsk abort. Helseforetakene har lang erfaring med medisinsk abort og de kjenner godt til fordeler og ulemper ved metoden. Helsepersonellet har tilegnet seg nødvendig kompetanse, både i forhold til veiledning, undersøkelse og behandling.

Det bør være gode argumenter for å endre på et behandlingstilbud som fungerer bra. Vi kan ikke se at det er tydeliggjort i rapporten. Det er usikkert om kvinner faktisk ønsker seg et utvidet tilbud og om dette skal tilbys i kommunene. Vi mener behovet bør kartlegges nærmere.

Medisinsk abort tilbys i 44 helseforetak og det er stor variasjon i hvor mange aborter som utføres på hvert enkelt sted. Noen avdelinger utfører få medisinske aborter fordi befolkningstettheten i deres opptaksområde er lav. Hvis det skal etableres flere behandlingssteder, for eksempel i kommunene eller på distriktsmedisinske sentre, vil det bety at mange behandlingssteder vil få svært få medisinske aborter per år. Det vil være ugunstig, både sett fra et faglig og helseøkonomisk perspektiv.

Hvis det skal etableres nye tilbud i kommunene eller ved distriktsmedisinske sentre, vil det være et stort behov for opplæring av helsepersonell. De fleste fastleger, helsesykepleiere og jordmødre mangler kompetanse på ultralydundersøkelser av gravide. Enkelte har liten eller ingen erfaring med å undersøke gravide i første trimester. Det kan være vanskelig å vurdere svangerskapslengde ved gynekologisk undersøkelse alene. Derfor brukes ultralyd på flertallet av kvinnene som i dag ønsker medisinsk abort før uke 10. Det gir en sikker datering av svangerskapet, noe som er viktig for å gi rett behandling. Helsepersonellet som undersøker abortsøkende kvinner, må kunne utføre og tolke transvaginal ultralydundersøkelse. Erfaring tilsier at det tar tid å lære seg denne undersøkelsesmetodikken, samt at kunnskapen må vedlikeholdes ved at man utfører disse undersøkelsene regelmessig. Det vil kreve betydelige ressurser til opplæring. I tillegg vil en utvidelse av tjenestene kreve nye lokaler, utstyr og planlegging av hvordan tjenesten skal organiseres. Vi mener at det er nødvendig med kost-nytte undersøkelser, før det tas stilling til om tjenestene også skal gis i kommunene eller ved distriktsmedisinske sentre.

Det fremgår ikke av rapporten hvilket helsepersonell som er tenkt å ha hovedansvar for undersøkelse og behandling ved et distriktsmedisinsk senter. Det er nærliggende å tenke seg at det må bli fastleger. Vi mener det er lite hensiktsmessig, fordi fastlegene allerede har en stor arbeidsbelastning og de bør bruke sine ressurser på pasienter som har behov for legefaglig utredning og behandling.

Helsedirektoratet foreslår at telemedisin og digitale konsultasjoner kan tas i bruk på kvinner som søker abort. For noen kan dette sikkert være et alternativ som fungerer. Det må imidlertid tas høyde for at dette er en sårbar pasientgruppe som har behov for trygghet, omsorg, god informasjon og en åpen dialog rundt det å ta abort. Det kan være utfordrende og få til i en digital konsultasjon. Videre tror vi at noen kvinner vil være skeptiske til at ultralydundersøkelse av graviditet, livmor, eggstokker o.l. formidles over nett for tolkning hos et annet helsepersonell. Samlet sett er vår vurdering av telemedisin og digitale konsultasjoner at det i mange tilfeller ikke vil være egnet til bruk på denne pasientgruppen.

Avslutningsvis vil vi si oss enige med Helsedirektoratet i at aborttjenesten fungerer godt slik den i dag er organisert. Helsetilsynet er opptatt av at tjenestene skal være forsvarlige og av god kvalitet. Vi er skeptiske til å utvide ordningen fordi det vil kreve store ressurser til opplæring og kompetansebygging til helsepersonell som har liten eller ingen erfaring med kvinner som ønsker abort. Vi mener også at det bør gjøres en grundigere kartlegging av om det er et reelt behov for å utvide ordningen.

Vi er enige med Helsedirektoratet i at kommunene har en viktig rolle med å tilby bistand til å fremme krav om abort og tilby oppfølgingssamtaler, prevensjonsveiledning og psykisk helseoppfølging, og at denne rollen bør styrkes.

Med hilsen

Sjur Lehmann etter fullmakt
direktør

Lars T. Johansen
seniorrådgiver

Saksbehandler: Lars T. Johansen, tlf. 21 52 99 29

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift