Høringssvar - utkast til Nasjonalfaglig retningslinje for barselomsorgen

Helsedirektoratet har bedt om svar (elektronisk svarskjema på Helsedirektoratet.no) på følgende spørsmål i høringen "Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen", med svarfrist 26. februar 2026.

6. Kapittel 1. Bakgrunn, metode og prosess

Innspill til kapittelet "Bakgrunn, metode og prosess"?

Kapittel 1 er en innledning til den nasjonalfaglige retningslinjen og har 12 underkapitler med veldig forskjellig innhold. Innledningen blir lang, og det er utfordrende å se en sammenheng. Vi anbefaler å gjøre innledningen kortere, for eksempel ved å flytte deler av innholdet til et vedlegg.

Formålet med retningslinjene må være tydelig og kan med fordel utdypes. Formålet må vel også være å fange opp avvikende forløp i barselperioden, både for mor og barn?

Under omfang og avgrensning har dere presisert at retningslinjen gjelder grunnleggende barselomsorg og oppfølging av friske barselkvinner og friske barn født til termin. Vi mener dette bør omformuleres fordi retningslinjene omtaler en del komplikasjoner og sykdomstilstander både hos mor og barn.

Helsetilsynets erfaring, basert på tilsynssaker og varsler om alvorlige hendelser, er at diagnostikk og behandling av alvorlige komplikasjoner eller sykdom kan være forsinket. Retningslinjene bør derfor også beskrive forløp som avviker fra det normale. Det kan bidra til at ledere og helsepersonell bevisstgjøres på hvilke tilstander som er viktig å fange opp. Samtidig har vi i våre innspill tydeliggjort at helsepersonell i barselomsorgen må ha kompetanse som sikrer at helsehjelpen blir forsvarlig. Hva som er nødvendig kompetanse, bør også beskrives i retningslinjene.

Vi er enige i at barselkvinner generelt har behov for bedre informasjon etter fødsel. Vår erfaring er at det særlig er kvinner som har hatt komplikasjoner under fødsel som ikke får god nok informasjon. Alle barselkvinner har en lovbestemt rett til informasjon. Kvinner som har vært utsatt for alvorlige komplikasjoner har en særlig rett til både informasjon og oppfølging.  Det burde komme tydeligere fram både i innledningen og senere i teksten.  

Vi ser at den potensielt alvorlige tilstanden fødselsdepresjon og den enda mer alvorlige tilstanden fødselspsykose er utelatt i retningslinjen. Helsetilsynet anbefaler sterkt at dette temaet tas inn, noe vi har argumentert for under kapittel 14.

7. Kapittel 2. Amming, ernæring og vekst

Anbefaling: Føde- og barselavdelinger bør arbeide i tråd med Mor-barn-vennlig standard og sikre at barselkvinner tilbys veiledning om amming

Som tilsynsmyndighet har vi erfart at mange kvinner klager på informasjon og oppfølging i barselomsorgen. Det gjelder også råd og veiledning om amming. Mangel på jordmødre har ført til at andre yrkesgrupper blir ansatt eller må dekke opp vakter i barselavdelingen.  Ledelsen har et ansvar for å sørge for at de ansatte på barsel innehar tilstrekkelig kompetanse til å gi faglig god veiledning knyttet til amming. Det ville være ønskelig at Helsedirektoratets retningslinjer beskriver hvilken kompetanse helsepersonellet bør ha. Nå står det i veiledningen at barselkvinner skal tilbys kompetent veiledning. Det er nødvendig å definere dette nærmere, fordi det vil være ulike meninger om hva det innebærer.  

Under kapitlet om praktisk informasjon står det følgende:

«Observasjon av det nyfødte barnet under den første ammesituasjonen og ved hud mot hud-kontakt hvis barselkvinnen er påvirket av sløvende legemidler, kan utføres av helsepersonell eller partner/medforelder/ledsager». Statens helsetilsyn har fått varsler om alvorlige hendelser, plutselig spedbarsdød, knyttet til akkurat dette. Noen alvorlige hendelser har skjedd når bare barnefar har vært til stede. Det ligger et stort ansvar på en uerfaren far, medmor eller annen ledsager som får ansvar for å observere mor og/eller barn i slike situasjoner. Det bør fremgå av retningslinjene hva som er forutsetningen for at pårørende skal bidra i overvåkingen. Hvilken informasjon skal de få i forkant, hva skal de observere og hvordan skal man sikre seg at de har forstått oppdraget? Her bør retningslinjene være tydelig på at det er viktig å sikre seg at den informasjonen som blir gitt blir forstått, også hos pasienter og ledsagere som ikke er etnisk norske.

Ammepoliklinikk er et svært viktig tilbud for mødre ved tidlig hjemreise. Det er ikke alle fødeinstitusjoner som gir dette tilbudet selv om det er etablert rutiner for tidlig hjemreise. Da hviler ansvaret for denne oppfølgingen på helsestasjonen, og dette fordrer at kommunen har ressurser som er dedikert til dette mht. tid, tilgjengelighet og kompetanse. Det er lite føringer mht. hva virksomhetene må tilby som et minimum.

8. Kapittel 2. Amming, ernæring og vekst

Anbefaling: Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som inkluderer kriterier for ekstra oppfølging og tiltak ved behov

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

Det er ønskelig å stille spesifikke krav til kompetanse hos de som jobber på barsel jf. de observasjoner og vurderinger som skal gjøres og dokumenteres. Det er viktig for å sikre kvalifisert helsepersonell til arbeidet i barselomsorgen.  Det er ledelsens ansvar å sikre at helsepersonellet har den nødvendige kompetansen. Se også svar under spørsmål 7.

Det bør fremgå av retningslinjene at ernæring, veiing og måling følger andre retningslinjer hvis barnet har tegn på sykdom eller komplikasjoner etter svangerskap og fødsel.

9. Kapittel 3. Barselkvinnens helse

Anbefaling: Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av barselkvinner i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

Vi foreslår å endre teksten under anbefaling, fordi det er litt uklart hva som ligger i «særskilte vurderinger». Vi foreslår i stedet følgende tekst:

«Virksomheten bør utarbeide rutiner som beskriver hvordan barselkvinner skal observeres og behandles, slik at komplikasjoner eller tegn på forverret somatisk sykdom oppdages tidlig».

Under anbefaling er det listet opp noen tilstander/komplikasjoner det er viktig å være oppmerksomme på. Det er presisert at listen ikke er uttømmende, men vi foreslår å utvide listen med noen tilstander som er særlig viktig å være oppmerksomme på:

• Komplikasjoner etter operative forløsninger (store rifter, hematom, skade på urinveier eller tarm, infeksjoner og sårruptur)
• Uterusruptur
• Komplikasjoner etter regional og universell anestesi
• Melkespreng, mastitt (alternativt kan dette omtales i kapittel 2)
• Forverring av allerede eksisterende sykdom

I avsnittet om praktisk informasjon er det listet opp forskjellige parametere som skal observeres systematisk. Sterke smerter bør inngå i denne listen, fordi det kan være uttrykk for alvorlige blodansamlinger, infeksjoner eller annet. Erfaring fra flere tilsynssaker i fødsels- og barselomsorgen har vist at sterke smerter ofte blir oversett som et tegn på en alvorlig tilstand.

10. Kapittel 3. Barselkvinnens helse

Anbefaling: Barselkvinnen bør få tilpasset informasjon, oppfølging og smertelindring av fødselsrifter og plager i underlivet etter fødsel

Dette kapitlet omtaler fødselsrifter og plager i underlivet, men det hadde vært naturlig at det også ble nevnt noe om informasjon, oppfølging og smertelindring ved andre tilstander som for eksempel keisersnitt, operative vaginale forløsninger, langtrukne fødselsforløp etc.

Det er kjent at mangel på jordmødre har ført til at stadig flere stillinger på barsel blir besatt av sykepleiere. Det hviler av den grunn et stort ansvar på ledelsen for å sørge for at de ansatte på barsel innehar tilstrekkelig kompetanse til å gi faglig god informasjon og veiledning knyttet til barselkvinnens helse. Det er ikke beskrevet noe minimumskrav til hvilken kompetanse helsepersonellet skal ha. Erfaring fra tilsyn har vist at det ikke alltid er helsepersonell med rett kompetanse som følger opp, undersøker og veileder kvinner som har hatt kompliserende forløp under fødsel eller i barselavdelingen. Det er viktig at lege blir involvert, også i barselavdelingen, når det har vært komplikasjoner under fødsel.  Det bør være tydelige føringer på når lege skal involveres og følge opp pasienten videre.

Det bør fremgå av retningslinjene i hvilke situasjoner det er nødvendig eller ønskelig å gi ut skriftlig informasjon, i tillegg til den muntlige informasjonen.

11. Kapittel 3. Barselkvinnens helse

Anbefaling: Virksomhetens ledelse bør ha rutiner som fremmer barselkvinnens psykiske helse og identifiserer psykiske plager

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

I retningslinjen anbefales at virksomhetens ledelse bør ha rutiner som fremmer barselkvinnens psykiske helse og identifiserer psykiske plager.

Her savner vi en tydelig anbefaling om at helsepersonellet rutinemessig bør innhente informasjon fra pårørende, blant annet fordi pårørende ofte vil være de første til å fange opp at mor fremstår som endret med nedsatt funksjon.  Vi henviser til våre innspill under spørsmål 14.

12. Kapittel 4. Nyfødte i barseltiden

Anbefaling: Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av nyfødte barn i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

Også i denne anbefalingen brukes «særskilte vurderinger». Vi synes dette bør skrives om, jf. vårt innspill under spørsmål 9.

Barnet kan være født med en somatisk sykdom, men det er sjeldent. Derimot er det flere barn som får tegn på sykdom eller behandlingskrevende tilstander som følge av komplikasjoner under fødsel. Disse tilstandene bør omtales nærmere fordi de er viktige å fange opp slik at riktig behandling kan iverksettes. Det kan være plexusskader, hematomer (ekstrakranielle og intrakranielle), frakturer, bløtdelsskader, symptomer på cerebral irritasjon, lavt blodsukker med mere.  Erfaring fra tilsyn viser at komplikasjonene ikke alltid blir fanget opp i tide og barnelege tilkalt på rett tidspunkt.  Virksomhetene må ha retningslinjer som beskriver hva som skal observeres på barnet og når det er nødvendig å tilkalle bistand fra barnelege. Det gjelder særlig når barnet er født etter et komplisert fødselsforløp (vakuum, tang, keisersnitt, vanskelig skulderforløsning, truende asfyksi etc.). Det bør også fremgå av retningslinjene hvilken kompetanse helsepersonellet skal ha for å sikre forsvarlig overvåking av barnet.

13. Kapittel 4. Nyfødte i barseltiden

Anbefaling: Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte

Det åpnes for at nyfødtundersøkelse av barnet kan utføres av andre enn lege.  

Det er ikke skissert / gjort rede for hvilke krav man stiller til opplæring for de som skal gjennomføre denne undersøkelsen. Skal det overlates til hver enkelt avdeling, eventuelt hvert enkelt helsepersonell å avgjøre hvorvidt de er skikket? 

Skal auskultasjon av hjertet/ detektering av lyskepuls fortsatt gjøres? 

Ortolanis test? 

14. Kapittel 5. Barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner

Anbefaling: Virksomhetens ledelse bør ha rutiner for å identifisere barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner, samt tilby utvidet oppfølging ved behov

Helsetilsynet har ført flere tilsyn med tema fødselsdepresjon og fødselspsykose som resulterte i selvmord, og våre innspill er basert på erfaringene fra disse. Fødselsdepresjon er en samlebetegnelse for depressive plager i svangerskap eller etter fødsel. Omtrent 1 av 10 kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt 1 av 20 har en mer alvorlig depresjon med alvorlig funksjonsfall hvor kvinnen delvis eller helt kan bli ute av stand til å ta vare på seg selv eller barnet. Fødselspsykose (postpartum psykose) er en alvorlig psykisk lidelse som oppstår kort tid etter fødsel, typisk i løpet av de første dagene og ukene etter fødsel. Alvorlige søvnvansker er et typisk tidlig tegn på tilstanden. Selv om den er sjelden (1-2 per 1000 fødsler), er tilstanden viktig å fange opp da selvmordsfaren kan være overhengende. Tilsynserfaring viser risiko for at typiske faresignaler blir oversett, både ved helsestasjon, legevakt og i psykisk helsevern, og at alvorlige symptomer blir tolket som et normalt forløp. Helsepersonell må få mere kunnskap om dette, de må ha verktøy for å fange opp alvorlige symptomer i tidlig fase og de må vite hvilke tiltak som skal gjøres. Ved riktig behandling er prognosen god. Det er derfor viktig at dette blir omtalt i retningslinjene for barselomsorgen.

Ved alvorlige tilstander som negativt påvirker mors fungering i mor/barn relasjonen, som ved fødselsdepresjon, vil det foreligge et umiddelbart behov for å følge med på mor-barn relasjonen, pårørende og familien som helhet, og at tjenestene samhandler. På bakgrunn av kartlegging og vurdering av familiens behov, kan det være aktuelt å tilby et bredt spekter av tiltak, som hjemmebesøk, avlastning, familiestøtte og strukturert psykologisk behandling. For ikke å påføre familien ekstra belastning er det viktig at helsepersonellet er bevisst - og etterlever- sitt ansvar for å sikre et helhetlig og koordinert forløp.

Helsepersonellet som møter pasienten, må være oppmerksomme på pårørendes betydning for et godt forløp. Pårørende er en ressurs som sitter med verdifull informasjon om pasienten, samtidig som de har eget behov for informasjon og støtte til ivaretagelse av det nyfødte barnet og evt. søsken. Pårørende vil være de første til å fange opp at mor fremstår som påfallende endret med nedsatt funksjon. Dette bør derfor omtales i retningslinjene. Vi viser her til vårt innspill under emnet «Identifisere psykiske plager og lidelser» under kapittel 3.

Vi savner en omtale av kartleggingsverktøyene som kan avdekke psykisk sykdom hos mor etter fødsel. Eberhard-Gran og hennes team viser til at man i Norge har depresjonsscreening på noen helsestasjoner, men ingen overordnet struktur i bruken / oppfølgingen. Hvilke retningslinjer skal vi ha i Norge på bruk av slike kartleggingsverktøy?

For å sikre at fødselsdepresjon og -psykose fanges opp i tidlig fase, mener Helsetilsynet at det er behov for økt nasjonal oppmerksomhet på disse potensielt livstruende tilstandene, og at en Nasjonalfaglig retningslinje for barselomsorgen naturlig bør tematisere risikoområdene vi har beskrevet her.  Det må tydeliggjøres hvilken praksis og kompetanse som er nødvendig i barselavdelingen for å observere, detektere og følge opp sårbare pasienter. Det må også beskrives hvordan praksis bør være i kommunene for fysisk hjemmebesøk til alle, slik at sårbare barselkvinner/nyfødte fanges opp.

Se følgende artikkel fra Helsetilsynet: "Fødselsdepresjon kan være forbundet med økt selvmordsfare".

15. Kapittel 6. Informasjon og samtaler

Anbefaling: Virksomheten bør tilby barselkvinner informasjon og samtaler om fødselsforløpet, egen og barnets helse, forventet videre forløp og oppfølging, og vanlige komplikasjoner

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

Informasjon til barselkvinner er et viktig tema. Helsetilsynets erfaring er at mange kvinner opplever å få for lite informasjon både om egen og barnets helse. Temaet bør derfor omtales bredt. Det er også viktig å henvise til de lovkravene som gjelder på dette området.

Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse, og informasjon og veiledning rundt stell og ernæring av det nyfødte barnet. Disse funnene bygger særlig opp under viktigheten av å styrke informasjon og veiledning både under barseloppholdet i sykehus, men også de første dagene etter hjemreise fra sykehus. Vår erfaring fra tilsynssaker er at det er de som har opplevd komplikasjoner under fødsel som særlig har behov for grundig informasjon i etterkant. Det er også disse kvinnene og deres pårørende som ofte klager på mangelfull informasjon og oppfølging etter fødsel.

Vi tenker det kan utdypes hvilken informasjon som bør gis, hva har de krav på av informasjon, når skal dette gis og hvem skal gi informasjonen. Noe informasjon burde også være skriftlig, noe som burde tydeliggjøres i veilederen. Mange pasienter/brukere oppfatter bare brøkdeler av det som blir  gitt av informasjon kort tid etter fødsel.  I noen tilfeller bør kvinnen få informasjon utover det som vanligvis gis. Det bør fremgå av veilederen i hvilke tilfeller dette er aktuelt og i hvilke situasjoner det kan være behov for samtaler også etter utskrivelse.

Helsetilsynets erfaring er at informasjonen til barselkvinner som har opplevd traumatiske fødselsforløp, kan være mangelfull. Det kan være utfordrende å stå i slike samtaler og det er nødvendig at helsepersonellet har både kjennskap og kunnskap om fødselsforløpet. Helsetilsynets erfaring er at helsepersonellet ikke alltid har nødvendig kunnskap eller erfaring til å gi relevant informasjon og veiledning. Det kan være forskjellige årsaker som ligger til grunn for en traumatisk fødselsopplevelse. Ofte dreier det seg om kvinner som er forløst med akutt keisersnitt, vakuum- eller tangforløsning, kvinner som har opplevd store blødninger etter fødsel, infeksjoner, dårlig smertelindring etc. Disse kvinnene må fanges opp og det må gis relevant informasjon. I de tilfellene hvor det har skjedd en skade skal det gis særlig grundig informasjon og oppfølging, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Vurder å ta inn pasienter/brukeres rett til å få informasjon om Norsk Pasientskadeerstatning og retten til å få helsehjelp vurdert av tilsynsmyndighet, Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4. I denne forbindelse også hvor og når pasient eller pårørende kan melde om svært alvorlig skade eller dødsfall som er utenfor påregnelig risiko, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6. Vi synes det er relevant å ta dette inn i veilederen fordi mange pasienter og pårørende klager på helsehjelp i fødselsomsorgen og klagene blir ofte fremsatt i barselperioden.  

Se også følgende litteratur, basert på tilsynserfaring:

Johansen LT et al. Adverse events reporting by obstetric units in Norway as part of their quality assurance and patient safety work: an analysis of practice. BMC Health Serv Res. 2021 Sep 8;21(1):931.

Johansen LT et al. Informasjon, medvirkning og samtykke er viktig for god fødselsomsorg. Michael 2025; 22: 139-145.

16. Kapittel 6. Informasjon og samtaler

Anbefaling: Helsepersonell bør tilby individuell tilpasset veiledning av barselkvinner slik at de gradvis kan komme i gang med fysisk aktivitet og styrke bekkenbunnsmuskulaturen etter fødsel

Se svar under punkt 15.

17. Kapittel 7. Utreise fra barsel og videre oppfølging

Anbefaling: Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for utreise som omfatter tidspunkt, informasjonsoverføring og videre samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

18. Kapittel 7. Utreise fra barsel og videre oppfølging

Anbefaling: Barselkvinnen og det nyfødte barnet bør tilbys hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen

Forskning utført av Malin Eberhard-Gran viser at liggetiden i norske barselavdelinger har gått betraktelig ned, samtidig som hjemmebesøk ved tidlig hjemreise er et tilbud – ikke en lovfestet rett. Flere andre sammenlignbare land har lovfestet hjemmebesøk f.eks. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Nederland. I Norge er dette kun en anbefaling. I Helsedirektoratets egen kartlegging kommer det fram at en av tre ikke får tilbud om hjemmebesøk etter fødselen. Dette bør omtales nærmere i retningslinjene. Hvordan sikre at alle får dette tilbudet og hvordan skal man sikre at de som virkelig trenger det mest faktisk får et hjemmebesøk? Det bør legges noen føringer på dette i retningslinjene.

19. Kapittel 7. Utreise fra barsel og videre oppfølging

Anbefaling: Barselkvinnen anbefales kontroll 4–8 uker etter fødsel hos jordmor eller lege, tidspunktet bør vurderes basert på barselkvinnens helsetilstand og behov

Høringsinstanser oppfordres til å gi innspill på anbefaling, praktisk informasjon og begrunnelse

Fastlegens rolle i oppfølgingen av mor og barn i barselstiden er knapt nevnt i veilederen. Det er etter vårt syn uheldig, da fastlegen vil være involvert i barseloppfølgingen hos mange. Mange gravide gjennomfører sine svangerskapskontroller hos fastlegen, noen bare hos fastlegen, mens de fleste går både til jordmor og fastlege. Fastleger har ofte god kjennskap til kvinnen og hennes familie, herunder hennes helse og livssituasjon. Fastlegen har dermed god kunnskap om ulike risikoforhold og hvem som kan ha behov for ekstra oppfølging i barselperioden. Fastlegen blir dessuten involvert ved somatisk og psykisk helseproblematikk i svangerskapet, ved behov for sykemelding mv.

Fastlegen samhandler også med spesialisthelsetjenesten i oppfølgingen av gravide med komplikasjoner i svangerskapet som hypertensjon, svangerskapsdiabetes, infeksjon, depresjon, kronisk sykdom eller andre medisinske tilstander. Alt dette er forhold som kan medføre behov for ekstra oppfølging i barselperioden.

Fastlegen blir ofte involvert i tiden etter fødsel når kvinnen er kommet hjem, for eksempel ved komplikasjoner som større fødselsrifter, infeksjoner etter keisersnitt, oppfølging av somatisk sykdom, ammeproblemer (for eksempel mastitt) mv. Fastlegen samhandler ofte med personell på helsestasjonen i slike situasjoner i barselperioden. Fastlegen er ofte også ansvarlig for etterkontrollen (6-ukerskontrollen) og er der i posisjon til å kunne fange opp plager/symptomer, somatisk og psykisk sykdom, følge opp dette, gi informasjon mv. Fastlegens rolle ivaretar kontinuitet i oppfølgingen.

En studie fra NTNU viser at 1 av 4 kvinner dropper etterkontrollen etter fødsel. Kvinner med kroniske sykdommer, høyrisikosvangerskap og komplikasjoner under fødsel deltok ikke oftere på etterkontroll enn friske kvinner, noe som er bekymringsfullt.  Mange gravide vet ikke at denne kontrollen er gratis, 32 % i den aktuelle studien. Det er derfor viktig å formidle informasjon om denne kontrollen og at den er dekket av trygden, slik at flest mulig benytter seg av dette tilbudet. Konsultasjoner hos fastlege som gjelder sykdom i barseltiden hos kvinner er dekket av trygden. Det er viktig at kvinnene har kunnskap om dette, da det kan senke terskelen for å oppsøke helsehjelp når de trenger det.

Studie fra NTNU:

Agdestein et al. Postpartum check-ups with general practitioners in Norway: a cross-sectional survey of attendance, content and patient satisfaction. BMC Primary Care (2025) 26:306.

20. Generelle kommentarer til revidert retningslinje som helhet 

Generelt vil vi si at veilederen er god. Det er tatt inn mange relevante tema. Vi foreslår allikevel at enkelte tema utdypes, for eksempel informasjon til pasient/pårørende, fastlegens rolle og kvinnens psykiske helse. Pasienter og pårørende som klager på helsehjelp i fødselshjelpen og/eller barselomsorgen har ofte sitt utgangspunkt i manglende eller mangelfull informasjon i barsel. Betydningen av god informasjon, gitt av rett helsepersonell, må derfor tydeliggjøres i disse retningslinjene.

Det er viktig at denne veilederen bygges opp og utformes på samme måte som nasjonal faglig retningslinje i fødselsomsorgen.

Vi foreslår at det skrives noe om dokumentasjon. Vår erfaring er at dokumentasjon på observasjon og overvåking av mor eller barn til tider er mangelfull. Det gjelder spesielt der det er eller kan være komplikasjoner etter et fødselsforløp. Videre er det viktig at det dokumenteres hvilken informasjon som er gitt kvinnen og/eller pårørende. Tilsynssaker har vist at dette ofte mangler.

De fleste føde-barselavdelinger har elektronisk genererte epikriser. Vår erfaring er at disse ikke alltid inneholder relevante opplysninger om fødsel og barseloppholdet. Epikrisene har sparsomt med tekst og er preget av stikkord. Det bør fremgå av veilederen hva epikrisen skal inneholde, hvem som skal utforme og kontrollere at informasjonen er relevant, at diagnoser er riktige og at epikrisene sendes til riktige instanser. 

Vi savner en omtale av barselhotellene. Flere større fødeavdelinger har et slikt tilbud. Det er viktig at det foreligger klare kriterier for hvem som kan overflyttes dit, hvilken overvåking og behandling som kan tilbys der og når det er behov for tilbakeflytting til en ordinær barselavdeling.

Hjemmefødsel er omtalt i Helsedirektoratets retningslinjer for fødselsomsorgen. Det ville være naturlig at barselomsorgen også ble omtalt for de som føder hjemme. Hvilken overvåking er det nødvendig å gjøre av kvinnen og hennes barn etter fødsel? Videre bør det stå noe om varigheten på observasjon, hvordan mor og barn skal følges opp videre, hvem som har ansvar for dette og endelig hvor lenge det kan forventes at jordmor er disponibel for spørsmål og tegn på komplikasjoner i barselsforløpet.

Dere har omtalt ammepoliklinikker, men ikke barselpoliklinikker. Det er kjent at noen føde-barselavdelinger har barselpoliklinikker som er et godt tilbud til både mor og barn etter fødsel. Bør omtales i veilederen. Ved innføringen av tidlig hjemreise var ammepoliklinikk og barselpoliklinikk svært viktige tilbud som ble etablert for å sikre mor og barn sin oppfølging etter utskriving.

Videre kan det med fordel skrives noe om tidlig hjemreise fra barsel. Hvordan defineres det, hvilke pasienter kan dette egne seg for og hvordan skal de følges opp videre?

Veilederen har ikke omtalt hvilket krav det skal være til bemanning i barselavdelinger, altså antall helsepersonell sett i forhold til fødetall og pasienter innlagt i barsel. Burde dette omtales i retningslinjene?

Vi savner også noe om opplæring og praktisk trening av helsepersonell som arbeider i barselavdelingen. Dette er viktige deler av virksomhetens/ledelsens ansvar for å sikre forsvarlige tjenester. Det er omtalt i retningslinjene for fødselsomsorgen.

Kontinuitet i oppfølging og behandling er viktig for god kvalitet i svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen. Det er i liten grad omtalt i veilederen, men burde komme tydeligere fram. Hvordan skal virksomhetene få til en bedre kontinuitet? Hvilke retningslinjer bør utarbeides for å oppnå bedre kontinuitet?

Vi foreslår at det lages en referanseliste som er et vedlegg til veilederen. Da unngår man for mye tekst i hvert kapittel.

21. Forslag til egnede tiltak som kan legge til rette for implementering av anbefalingene?