Fremtidens omsorg - innføring av velferdsteknologi i kommunene

Norge står overfor betydelige omsorgsutfordringer i årene som kommer. Antallet og andelen eldre øker.  Samtidig trenger flere yngre under 67 år bistand, da flere lever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. De siste årene er mer ansvar for helsetjenester blitt overført til kommunene. Kombinasjonen av disse faktorene skaper et økende misforhold mellom behovet for omsorg og tilgjengelige ressurser. I møte med disse utfordringene har velferdsteknologi blitt løftet frem som en sentral løsning. Innføringen og bruken av den kan imidlertid medføre alvorlige konsekvenser for brukeren dersom den ikke planlegges eller følges opp godt nok.

Primærhelsetjenesten har historisk vært en lavteknologisk sektor. Innføringen av velferdsteknologi representerer derfor ikke bare en teknologisk, men også en kulturell og organisatorisk endring. Dette er et skifte som krever ny kompetanse, nye arbeidsformer og en bevissthet rundt hvordan teknologi kan støtte, men ikke erstatte, menneskelig omsorg. Dette krever at kommunene har et styringssystem som omfatter hvordan bruken av velferdsteknologi løpende planlegges og følges opp slik at resultatet blir trygge tjenester for brukerne.

Begrepet velferdsteknologi omfatter et bredt spekter av teknologiske løsninger. For hjemmeboende kan det gi brukerne mulighet til å bo lengre hjemme, med økt trygghet og selvstendighet. Økt bruk av velferdsteknologi kan gjøre tjenestene bedre, men kan også gi falsk trygghet.

Bruken av velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten er økende, og det samme er antallet varsler om alvorlige hendelser med alvorlig skade eller dødsfall hos pasienter der ny teknologi har blitt tatt i bruk. Helsetilsynet ser det derfor som en viktig oppgave å følge med på utviklingen. På bakgrunn av dette har Helsetilsynet de siste årene gjort flere tilsyn som har omhandlet bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger. Dette har vært både planlagte tilsyn basert på risikovurderinger, og tilsyn etter varsler. Sakene har omhandlet elektroniske medisindispensere, GPS, trygghetsalarm og ulike former for digitalt tilsyn (sensorer, kamera). Det ble i 2024 gjennomført et landsomfattende tilsyn med bruk av medisindispensere hos hjemmeboende eldre (7).

Helsetilsynets tilsynserfaringer har vist at det kan svikte på ett eller flere områder når velferdsteknologi innføres, og at det er mange og sammensatte utfordringer som er årsaken til dette. Helsetilsynet ser blant annet at mangelfull planlegging i forkant av innføringen av velferdsteknologi kan føre til uønskede hendelser, med alvorlige konsekvenser for pasienten.

Helsetilsynet har det siste året mottatt i underkant av 30 varsler der pasient eller bruker har blitt alvorlig skadd eller dødd som følge av konsekvenser knyttet til bruk av velferdsteknologi.

Flesteparten av varslene handler om organisering og gjennomføring, blant annet uklare ansvarsforhold rundt oppgavefordeling, usikkerhet rundt respons på og oppfølging av signaler fra teknisk utstyr, og praktiske problemer med for eksempel nøkler og hjemstedsadresse. Litt under halvparten av varslene gjaldt teknisk svikt i utstyret og/eller svikt i bruk. Varslene gjelder oftest eldre personer. Om lag halvparten av hendelsene skjedde på sykehjem og halvparten hos hjemmeboende. Det varsles hovedsakelig om de tekniske løsningene som brukes hyppigst; digitalt tilsyn/kamera, trygghetsalarm, medisindispenser og ulike typer sensor-overvåkning (fall, sengealarm).

I oppfølgingen av varslene ser Helsetilsynet blant annet på hvordan tjenestene har lagt til rette for bruken av de ulike velferdsteknologiske løsningene og hvordan de følges opp i bruk.

Kvalitets- og forbedringsarbeid kan organiseres og kategoriseres på en rekke ulike måter. Vi har nedenfor tatt utgangspunkt i Demings sirkel, eller forbedringshjulet (8):

• Planlegge: Vi ser at det ofte mangler grundige vurderinger av hva som kan gå galt i forkant av innføringen av ny velferdsteknologi. Kommunene må innhente informasjon om aktuelt produkt, få oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for videre opplæring, og vurdere mulige risikoer som kan oppstå når ny teknologi tas i bruk. En del av planleggingen handler også om å vurdere om pasienten egner seg for denne typen teknologi.
• Gjennomføre: Vi ser ofte at organiseringen av tjenestene er for dårlig koordinert og at ansvars- og oppgavefordelingen er uklar. Når nytt utstyr eller teknologi tas i bruk, har ledelsen en plikt til å sørge for at medarbeiderne er godt kjent med utstyret og hvordan det skal brukes og følges opp. Dette innebærer for eksempel at det er tydelig hvem som har ansvaret for å følge opp dersom en trygghetsalarm aktiveres, dersom en pasient ikke henter ut medisiner fra medisindispenser eller at batteriavhengig utstyr som GPS er fulladet når det tas i bruk.
• Evaluere: Vi ser at flere kommuner ikke har en god nok innarbeidet praksis for å følge med på og evaluere om tjenestene leverer det de skal. Etter innføringen av ny velferdsteknologi er det leders ansvar å følge med om tiltaket er egnet til det det brukes til, og at det etterlever gjeldende krav. En måte å følge med på, er å ha oversikt over medarbeideres erfaring, avviksmeldinger og eventuelle uønskede hendelser. Fungerer teknologien som planlagt og tenkt?
• Korrigere: Vi ser at flere kommuner mangler gode nok systemer for å lære av nesten-hendelser og feil. Når leder får oversikt over hvordan den nye teknologien fungerer i praksis, forventes det at praksis eller rutiner endres dersom det er behov for justeringer. Dette kan innebære tydeliggjøring av ansvar, rutiner for hva medarbeidere skal gjøre dersom det oppstår avvik eller å endre eller stanse bruk av lite egnet teknologi.

Vi vil understreke at kvalitets- og forbedringsprosessen må bestå av mange små, kontinuerlige utviklingsrunder, og at dette arbeidet må gjøres fortløpende ved oppstart og etter at teknologien er tatt i bruk, ikke etter lang tid.