Hopp til hovedinnhold
Innhold Om varselordningen

Meny

Innhold Om varselordningen
Rapport fra Helsetilsynet

Om varselordningen

Formålet med varselordningen for svært alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten er å styrke pasient- og brukersikkerheten, og særlig å styrke arbeidet med læring og forbedring for å kunne unngå lignende alvorlige hendelser i fremtiden (3). Varselordningen skal fremme læring etter alvorlige hendelser, både i den virksomheten hendelsen har skjedd, og i andre virksomheter.

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har en rett til å varsle.

Kriteriene for å varsle er:

  • dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker, når
  • hendelsen skjedde i helse- og omsorgstjenesten, eller ved at pasient eller bruker skadet en annen, og
  • utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

Varselordningen ble først etablert som en prøveordning i 2010, og deretter lovfestet for spesialisthelsetjenesten i 2012. Fra 1. juli 2019 ble varslingsplikten utvidet til å gjelde også kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig fikk pasienter, brukere og pårørende en rett til å varsle.

I juni 2025 ble en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten vedtatt av Stortinget (4). Målet er bedre kvalitet, økt sikkerhet og styrket tillit til helsepersonell og tjenestene. Ordningen erstatter dagens varselordning og markerer et skifte der hovedansvaret for oppfølging legges til virksomhetene selv. De får plikt til å melde hendelser til statsforvalteren, utarbeide rapporter innen tre måneder og involvere pasienter, brukere og pårørende i forbedringsarbeidet. Statsforvalterne skal, med lokal kunnskap, støtte og veilede virksomhetene, samt prioritere tilsynsarbeid som gir læring og varige forbedringer.

I ny meldeordning skal meldingene sendes til statsforvalterne i stedet for Helsetilsynet. Tilsynsmyndighetene skal veilede virksomhetene i deres forbedringsarbeid. Helsetilsynet vil ha en nasjonal rolle i å systematisere kunnskap, identifisere risikoområder og dele erfaringer fra meldinger, rapporter og tilsyn for at helsetjenestene skal kunne bruke det til læring for å forebygge alvorlige hendelser.  Ny meldeordning innebærer både prinsipielle og praktiske endringer, og vil bli evaluert for å sikre at den fungerer som tiltenkt.

Det er på publiseringstidspunktet til denne rapporten ikke besluttet når ny meldeordning skal iverksettes.

Om varslene

I første halvår 2025 (1. januar-30. juni) har Statens helsetilsyn mottatt 1068 varsler. Figur 1 viser varslene vi har mottatt fordelt på hvem som varslet.

Figur 1 Antall mottatte varsler fordelt på varselinnsendere: spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient/bruker, nærmeste pårørende og annen (individ/virksomhet), for perioden 2010 (7 måneder) til og med 30. juni 2025. Det totale antallet innsendte varsler for hvert år vises i fet skrifttype på toppen av hver stolpe.

Figur 1 Antall mottatte varsler fordelt på varselinnsendere: spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient/bruker, nærmeste pårørende og annen (individ/virksomhet), for perioden 2010 (7 måneder) til og med 30. juni 2025. Det totale antallet innsendte varsler for hvert år vises i fet skrifttype på toppen av hver stolpe.

Tabell for figur. Antall mottatte varsler fordelt på varselinnsendere: spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, pasient/bruker, nærmeste pårørende og annen (individ/virksomhet), for perioden 2010 (7 måneder) til og med 30. juni 2025
Varselinnsendere 2010         (7 mnd) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Spesialisthelsetjenesten 72 140 246 399 414 501 587 638 639 677 725 781 975 954 941
Kommunal virksomhet - - - - - - - - - 99 140 170 283 310 320
Pasient/bruker - - - - - - - - - 24 70 57 482 675 573
Nærmeste pårørende - - - - - - -

-

- 57 76 68 128 252 176
Annen varsler: individ/ virksomhet - - - - - - - - - 9 38 37 53 34 103
Totalsum 72 140 246 399 414 501 587 638 639 866 1049 1113 1921 2225 2113

Hvor skjedde hendelsene?

Ikke alle varslene vi mottar er omfattet av varselordningen slik den er definert i lovteksten.  Vi mottar også noen ganger flere varsler som gjelder samme hendelse, for eksempel både fra helsetjenesten og fra pasient/pårørende. Figur 1 viste antall mottatte varsler fra 2020 til 30. juni 2025, til sammen 1068. Tar vi bort de varslene som ikke er omfattet av varselordningen, og slår sammen tallene for de hendelsene som er varslet av flere, sitter vi igjen med 713 varslede alvorlige hendelser.

figur2_antall_hendelser_varselordningen_fordelt_paa_hvor_hendelsen_skjedde_2020_2025.png

Figur 2 Antall hendelser innenfor varselordningen fordelt på hvor hendelsen skjedde: i spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, eller andre virksomheter (inkludert tjenester knyttet til tannhelse og private tilbydere av helsetjenester uten avtale med det offentlige), for perioden 2020-30. juni 2025. Det totale antallet varslede hendelser for hvert år vises i fet skrifttype på toppen av hver stolpe.

Tabell for figur. Antall hendelser innenfor varselordningen fordelt på hvor hendelsen skjedde for perioden 2020-30. juni 2025
År Spesialisthelsetjeneste Kommunal helse- og omsorgstjeneste Andre virksomheter Totalt antall hendelser
2020 712 159 5 876
2021 758 162 6 926
2022 904 280 12 1 196
2023 1 003 359 25 1 387
2024 941 386 26 1 353
2025 (første halvår) 460 233 20 713

 

I både figur 1 og 2 ser vi en økning i varsler og varslede hendelser som omhandler kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi tror ikke at dette er en indikasjon på at det har vært en økning i alvorlige hendelser i kommunale helse- og omsorgstjenester, men heller at plikten til å varsle har blitt bedre kjent i tjenestene. Det er grunn til å tro at det skjer flere alvorlige hendelser i kommunale helse- og omsorgstjenester, gitt volumet av tjenester som blir ytt i denne delen av sektoren, enn de som varsles til tilsynsmyndighetene per i dag. Dette kan underbygges av forskning og andre undersøkelser (5, 6).

Figur 3 Andel hendelser i prosent fordelt på psykisk helsevern og rusbehandling og somatikk i perioden 2020-30. juni 2025

Figur 3 Andel hendelser i prosent fordelt på psykisk helsevern og rusbehandling og somatikk i perioden 2020-30. juni 2025. For kategoriene «begge» og «annet» (inneholder hendelser som ikke har latt seg kategorisere, samt laboratoriefag) har vi ikke med andel, da tallene er små. Figuren skiller ikke mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste, men viser alle sektorene samlet.

Tabell for figur. Andel hendelser i prosent fordelt på psykisk helsevern og rusbehandling og somatikk i perioden 2020-30. juni 2025
År Psykisk helsevern og rusbehandling Somatikk
2020 43 % 55 %
2021 39 % 56 %
2022 34 % 62 %
2023 36 % 58 %
2024 37 % 58 %
2025 (første halvår) 35 % 62 %

Innen psykisk helsevern og rusbehandling handler de fleste hendelsene om selvmord eller selvmordsforsøk, alvorlig selvskading eller overdoser/intoksikasjoner. I første halvår 2025 har 16 % av alle varslede hendelser handlet om selvmord.

Hva har skjedd?

Tabell 1 viser antall og andel varslede hendelser fordelt på hendelsestyper for perioden 2020 til og med første halvår 2025. I tabellen er ikke hendelsene fordelt på hvor i helsetjenesten de har skjedd. Tabellen er ment for å gi et bilde av hvordan de varslede hendelsene fordeler seg på overordnede kategorier av typer hendelser.

Totalt

876

100 %

926

100 %

1196

100 %

1387

100 %

1353

100 %

713

100 %

Type hendelse

2020

2021

2022

2023

2024

2025

(1. halvår)

Akutt livreddende behandling

44

5 %

24

3 %

40

3 %

21

2 %

36

3 %

28

4 %

Annet

171

20 %

161

17 %

244

20 %

286

21 %

255

19 %

71

10 %

Bruk av blod/blodprodukter

1

0 %

2

0 %

4

0 %

1

0 %

2

0 %

0

0 %

Bruk av legemidler

52

6 %

25

3 %

54

5 %

60

4 %

52

4 %

26

4 %

Bruk av medisinsk utstyr

11

1 %

10

1 %

25

2 %

17

1 %

16

1 %

11

2 %

Drap/vold

18

2 %

13

1 %

25

2 %

32

2 %

36

3 %

18

3 %

Fall

41

5 %

48

5 %

68

6 %

66

5 %

61

5 %

35

5 %

Fødsel

66

8 %

61

7 %

84

7 %

71

5 %

82

6 %

37

5 %

Infeksjon

18

2 %

75

8 %

32

3 %

19

1 %

19

1 %

8

1 %

Intensivbehandling/overvåkning

26

3 %

24

3 %

37

3 %

23

2 %

9

1 %

1

0 %

Kirurgisk inngrep/operasjon

71

8 %

80

9 %

77

6 %

98

7 %

101

7 %

53

7 %

Medisinsk behandling

1

0 %

59

6 %

106

9 %

142

10 %

144

11 %

58

8 %

Medisinsk forskning

0

0 %

0

0 %

1

0 %

1

0 %

0

0 %

0

0 %

Medisinsk undersøkelse/diagnostikk

83

9 %

78

8 %

148

12 %

221

16 %

162

12 %

111

16 %

Overdose/intoksikasjon

37

4 %

24

3 %

28

2 %

40

3 %

31

2 %

19

3 %

Pleie, omsorg og observasjon*

0

0 %

0

0 %

0

0 %

0

0 %

13

1 %

41

6 %

Selvmord

186

21 %

190

21 %

184

15 %

211

15 %

224

17 %

112

16 %

Selvmordsforsøk/selvskading

50

6 %

52

6 %

37

3 %

63

5 %

71

5 %

41

6 %

Ukjent/uavklart dødsårsak*

0

0 %

0

0 %

1

0 %

0

0 %

23

2 %

42

6 %

(tom)

0

0 %

0

0 %

1

0 %

15

1 %

16

1 %

1

0 %

 

Tabell 1 antall og andel varslede hendelser fordelt på hendelsestyper for perioden 2020 til og med første halvår 2025. *Ny kategori innført høsten 2024.

Hendelsestype «annet» er den kategorien hvor vi ser størst endring i første halvår 2025, sammenlignet med tidligere år. Det kan forklares med at vi innførte to nye hendelsestyper høsten 2024, nemlig «pleie, omsorg og observasjon» og «ukjent/uavklart dødsårsak», som tidligere ble klassifisert under «annet». Disse har begge en andel på 6 % for første halvår 2025.

Ellers ser vi mindre endringer i andelen av de forskjellige hendelsestypene, som ikke gir noen indikasjon på en økning av risiko i tjenesten innenfor en spesifikk hendelsestype første halvår 2025, sammenlignet med tidligere år.