Hopp til hovedinnhold
Helsetilsynet har behandlet flere tilsynssaker der jordmødre har inngått avtale om bistand ved hjemmefødsel i tilfeller der hjemmefødsel ikke er anbefalt ifølge nasjonale retningslinjer. I tilsynssakene har vi understreket at jordmødrene har ansvar for at kvinner får et trygt og forsvarlig tilbud når de ønsker å føde hjemme. Jordmor kan ikke inngå avtale om hjemmefødsel der dette ikke er forsvarlig. Sakene har også avdekket at samhandlingen mellom sykehusene og jordmødrene kan være krevende, og at den med fordel kan bli bedre for å imøtekomme kvinnens ønsker. Helsetilsynet vil påpeke viktigheten av at både sykehusene og jordmødrene legger til rette for et godt samarbeid slik at mor og barn får et trygt og tilpasset tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Fødselsomsorg er spesialisthelsetjeneste og hjemmefødsel er en del av fødselsomsorgen i Norge. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer gir anbefalinger om hvem som kan føde hjemme. Planlagt hjemmefødsel er ikke en del av det offentlige tilbudet, men tilbys av privatpraktiserende jordmødre -  ofte gjennom enkeltpersonsforetak eller små virksomheter. Det er en forventning fra helsemyndighetene om at de regionale helseforetakene, som har ansvaret for å legge til rette for en differensiert fødselsomsorg, tilrettelegger for et godt samarbeid med jordmødre som tilbyr bistand ved hjemmefødsel. Kvinner har i løpet av svangerskapet rett til å motta informasjon om de ulike mulighetene som finnes ved valg av fødested.

Kvinnen kan støttes i sitt valg om hjemmefødsel når det er forsvarlig

Uansett hva som er årsak til at kvinnen ønsker hjemmefødsel, kan kvinnen støttes i valget sitt når det er forsvarlig.  Det er jordmor som må ta stilling til om hjemmefødsel er forsvarlig, og hun må gjøre fortløpende vurderinger av forsvarligheten underveis. Dette ansvaret kan ikke overlates til kvinnen.
Forsvarlighetskravet innebærer blant annet en plikt for jordmor til å holde seg faglig oppdatert og til å være kjent med de rettslige rammene, faglige anbefalingene og retningslinjene på sitt arbeidsfelt. Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer beskriver god praksis og danner et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot uforsvarlig praksis går. De er basert på et bredt grunnlag av kvalitetssikret forskning og er balansert opp mot andre førende direktiver.  

Når det i retningslinjene er rom for faglig skjønn, kan jordmor legge til grunn egen erfaringsbasert kunnskap når det er etter kvinnens ønske. Når det foreligger risiko eller avvik som er beskrevet i retningslinjene, er det føringene i retningslinjene som veier tyngst. Der hvor det er gode, faglige grunner til å avvike fra retningslinjene, er det viktig at jordmor dokumenterer sine faglige vurderinger nøye. Helsepersonellovens krav til journalføring gjelder for jordmødre som bistår ved hjemmefødsler.

Dilemmaer som kan oppstå ved hjemmefødsler

Tilsynssakene har vist at2021_9_jordmor_hjemmekonsultasjon.png jordmor kan oppleve å stå i et dilemma i forbindelse med en hjemmefødsel. For eksempler kan jordmødre velge å inngå avtale om hjemmefødsel i strid med anbefalingene, ut fra en tanke om at det er bedre enn om kvinnen velger å føde hjemme uten bistand. Kvinnen kan, av ulike grunner, være bestemt på å gjennomføre hjemmefødsel til tross for at det vil være uforsvarlig, og jordmor fraråder det. Selv om det oppleves vanskelig å si nei til å bistå, er det viktig at jordmor i slike situasjoner informerer godt om sine faglige vurderinger og hvorfor hun ikke kan inngå avtale om hjemmefødsel.

Helsetilsynet har i flere saker påpekt at det er uforsvarlig dersom jordmor inngår avtale med kvinnen om å planlegge hjemmefødsel, i strid med nasjonale retningslinjer og uten en faglig begrunnelse for hvorfor det er forsvarlig. Dersom kvinnen, mot jordmors anbefaling, likevel ønsker hjemmefødsel, er det jordmors ansvar å informere kvinnen om risiko som kan oppstå hos henne og/eller hos barnet. Jordmor må informere kvinnen om hvorfor hun ikke kan inngå avtale om hjemmefødsel og hvilke alternativer som finnes. Helsepersonell har plikt til å innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Når slike tilfeller oppstår, må jordmor samarbeide med sykehus om å overføre kvinnen til en fødeavdeling. Sykehuset på sin side må gi kvinnen informasjon om hvordan de kan legge til rette for at kvinnen skal kjenne seg ivaretatt ved å føde på sykehus.

Godt samarbeid mellom helseforetakene og jordmødre som tilbyr hjemmefødsel til beste for mor og barn

I flere tilsynssaker har dårlig kommunikasjon mellom sykehusene, jordmødre som tilbyr bistand til hjemmefødsel og kvinnen/paret, vært et tema. Helsepersonell på sykehus har vist liten forståelse for kvinnens ønske om hjemmefødsel, noe som i sin tur har ført til at kvinnens motvilje mot å føde på sykehus har økt. Jordmor kan kvie seg for å ta kontakt med fødselslege på sykehus hvis hun opplever at de er kritiske til hjemmefødsler.

«Det er viktig at de regionale helseforetakene tilrettelegger for en differensiert fødselsomsorg og legger til rette for at kvinner får fødselsomsorg etter selektering og ønske. Jordmødrene på sin side må bidra til samarbeidet, informere kvinnene om risiko og begrensninger i helsehjelpen ved hjemmefødsler, og bidra til at kvinnene får en god dialog med sykehuset. På denne måten kan kvinnene og familiene lettere oppleve en god og sammenhengende helsetjeneste gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.»

,

Referanse

  1. Retningslinje for hjemmefødsel – svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender. IS-2012. Oslo; Helsedirektoratet, 2012.