Hopp til hovedinnhold

Brukerrådet i Helsetilsynet er bekymret for at det har utviklet seg en praksis i kommunene der tjenester, etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, ikke blir koblet til den enkeltes behov, men til vedkommendes bosted. Dette innebærer for eksempel at tjenestemottakere som har sine hjem i forskjellige samlokaliserte boliger eller institusjoner ikke får tjenester basert på individuell vurdering av behov for helse- og omsorgstjenester. Slik praksisen har utviklet seg, medfører dette etter brukerrådets oppfatning, et brudd på intensjonen med både pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Brukerrådet oppfordrer Helsetilsynet om at det føres inn innskjerpende presiseringer i egnede kanaler, f.eks. aktuelle tilsynsveiledere, rundskriv eller oppdragsbrev til statsforvalterne. På sikt håper brukerrådet dette vil bidra til en endret praksis.

Brukerrådet består av flere organisasjoner, som opplever økende antall henvendelser om en uheldig praksis i kommunene.  Beboere eller brukere tildeles tjenester og tilbud på grunnlag av tilbudet kommuner har om bosted i stedet for individuelle behov. Det fremstår som om kommunene setter vilkår om bosted for at tjenester skal kunne tilbys. En slik praksis krenker, slik brukerrådet ser det, retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester med en forsvarlig standard.

Praksisen bidrar til redusert valgfrihet knyttet til hvor og hvordan man vil bo og med hvem. Den reduserer også tjenestemottakernes mulighet til selvstendighet, likestilling og fleksibilitet. Funksjonshemmede presses inn i store samlokaliserte boliger, eldre som ikke får sykehjemsplass blir avhengige av pårørendes hjelp, foreldre må sende sine barn til institusjon for avlastning og personer med rusproblematikk og/eller psykiske problemer mangler tilbud om hjelp. På denne måten reduseres livskvaliteten til sårbare mennesker som er avhengige av kommunale tjenester.

I Helsedirektoratets veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven konkretiseres at 

dekorativ element

«bestemmelsen gir pasient og bruker rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig behovsvurdering.»

 

Helse- og omsorgstjenestelovens formålsparagraf (§1-1) stadfester at lovens formål blant annet er å 

dekorativ element

«bidra til likeverd og likestilling, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, å sikre kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og sikre at tilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet».

Tjenester tilbys etter vår erfaring ofte som pakkeløsninger med små muligheter til å etterkomme individuelle ønsker og behov. Praksisen medfører at det blir satt vilkår om at den tjenesten man har behov for ikke kan gis individuelt, men som et fellestilbud til flere.

Etter vårt skjønn er denne måten å tilby og organisere tjenester på, lovstridig, og kan derfor ikke begrunnes ut ifra kommunens rett til å organisere tjenester ut ifra kommunens vurderinger.