Hopp til hovedinnhold

Barnevern

Statsforvalterne fører tilsyn med de kommunale barnevernstjenestene, barneverninstitusjonene, omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere, sentrene for foreldre og barn og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).  Som en del av tilsynet fører statsforvalterne kontroll med at barnevernstjenestene overholder frister fastsatt i barnevernloven. De behandler også klager på vedtak barnevernstjenestene fatter og klager på bruk av tvang og begrensninger av rettigheter i institusjonene.

Tilsyn

Statsforvalterne opprettet 551 saker i 2021. Dette er omtrent som året før da det ble opprettet 565 saker. I 2019 ble det opprettet 717 saker, og i 2018 var antallet 844. Det har dermed vært en betydelig nedgang i antallet opprettede saker de to siste årene. Tall og fakta 2021

Tabell 1 viser tilsynssakene statsforvalterne avsluttet i 2021. Antallet avsluttede saker i 2021 var 597, mot 677 året før.  I 2021 ble 227 av de avsluttede sakene overført til virksomhetene for videre oppfølging i samråd med den som hadde klaget på virksomheten. De andre 372 sakene ble vurdert av statsforvalterne opp mot aktuelle lovkrav. Lovbrudd ble konstatert i 49 prosent av de vurderte sakene.

I tilsynssakene var 83 prosent av vurderingene rettet mot den kommunale barnevernstjenesten, de øvrige mot institusjoner og Bufetat.

Det er mange kilder til tilsynssakene. I 2021 var barn kilde til 66 saker, foreldre til 272, fosterforeldre til 24, annen privatperson til 50 og advokat til 66 avsluttede saker.  I tillegg var barnevernstjenester, barneverninstitusjoner, statsforvalterne og andre offentlige virksomheter kilde til 168 saker.

Tabell 1 Tilsynssaker barnevern, antall avsluttede saker 2019 - 2021

Statsforvalteren i Avsluttet i 2019 Avsluttet i 2020 Avsluttet i 2021 Andel saker i 2021 med ett eller flere påpekte lovbrudd
Oslo og Viken 148 164 131 40%
Innlandet 29 33 26 88%
Vestfold og Telemark 19 13 23 48%
Agder 33 24 22 41%
Rogaland 60 63 41 27%
Vestland 64 53 44 70%
Møre og Romsdal 10 18 12 50%
Trøndelag 23 37 18 28%
Nordland 16 8 9 56%
Troms og Finnmark 51 43 46 63%

Tabell 2 viser hva slags bestemmelser i barnevernloven som er blitt vurdert i tilsynssakene.

Sum vurderingsgrunnlag 930  
Sum saker vurderingene er fordelt på 372  
Sum saker med minst ett påpekt lovbrudd   183
I tillegg saker løst i minnelighet gjennom lokal avklaring mellom de involverte 227  
*Omfatter også omsorgssentre og sentre for foreldre og barn

Tabell 2 Vurderte bestemmelser i de avsluttede tilsynssakene mot barnevernstjenestene og barneverninstitusjonene i 2021

Vurderte bestemmelser Antall ganger vurdert Påpekt lovbrudd
Barnevernstjeneste (kommunal) 771 54 %
Bvl. § 1-3 annet ledd Ettervern 11 1
Bvl. § 1-4 Krav til forsvarlighet 170 85
Bvl. § 1-5 Barnets rett til nødvendige barnevernstiltak 7 3
Bvl. § 1-6 Barnets rett til medvirkning 75 36
Bvl. § 1-7 Barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre 41 18
Bvl. § 2-1 Kommunens oppgaver 7 4
Bvl. § 4-1 Barnets beste 62 31
Bvl. § 4-2 Meldinger til barnevernstjenesten 24 16
Bvl. § 4-3 Rett og plikt for barnevernstjenesten til å foreta undersøkelser 49 31
Bvl. § 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier 30 15
Bvl. § 4-5 Oppfølging av hjelpetiltak 38 24
Bvl. §§ 4-6, 4-9 og 4-25 Midlertidige og foreløpige vedtak 4 2
Bvl. § 4-15 tredje ledd Plan for barnets omsorgssituasjon 8 4
Bvl. § 4-16 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse 54 18
Bvl. § 4-22 Fosterhjem 15 5
Bvl. § 6-1 Anvendelse av forvaltningsloven  26 21
Bvl. § 6-3 Barns rettigheter under saksbehandlingen 30 22
Bvl. § 6-3a Krav til begrunnelse 25 23
Bvl. § 6-4 Opplysningsplikt 12 8
Bvl. § 6-7 Taushetsplikt 12 3
Bvl. § 6-7a Tilbakemelding til melder 3 3
Bvl. § 6-9 Frister 13 13
Bvl. § 7-10 annet ledd. Barnevernstjenestens innledning til sak 8 8
Bvl. Andre plikter 47 26
Barneverninstitusjon* 104 33 %
Bvl. § 1-4 Krav til forsvarlighet 43 12
Bvl. § 4-1 Barnets beste 11 6
Bvl. §§ 5-9/5-9a Rettigheter under opphold i institusjon* 34 11
Bvl. Andre plikter 16 5
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 55 64 %
Bvl. § 1-4 Krav til forsvarlighet 13 10
Bvl. § 2-3 annet ledd  Bistand ved plassering av barn m.m. 24 11
Bvl. § 4-1 Barnets beste 5 5
Bvl. Andre plikter 13 9

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at det i mange saker blir gjort vurderinger opp mot flere lovbestemmelser (er mer enn ett vurderingsgrunnlag). Krav til forsvarlighet er den lovbestemmelsen som virksomhetene blir vurdert opp mot (bvl. § 1-4) flest ganger, deretter hensynet til barnets beste (bvl. § 4-1), barnets rett til medvirkning (bvl. § 1-6), plikten til å følge opp barn som er under omsorg av barnverntjenesten (bvl. § 4-16), barnevernstjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser (bvl. § 4-3), barnevernstjenestens plikt til å samarbeide med barn og foreldre (bvl. § 1-7), og plikten til å følge opp hjelpetiltak (bvl. § 4-5).

Tabell 3 gjelder forskriftspålagte tilsyn i barneverninstitusjonene. Det er stor variasjon mellom statsforvalterne i hvor mange institusjoner og enheter/avdelinger de må føre tilsyn med.

Hele landet

426

915

934

42%

1 Andelen barn det ble gjennomført samtale med, ut fra hvor mange barn som var registrert i institusjonen da tilsynet ble utført.

Tabell 3 Tilsyn med barneverninstitusjoner utført av statsforvalterne i 2021

Statsforvalteren i

Antall enheter i institusjoner 2021

Antall gjennomførte tilsyn

Antall samtaler med barn

Andel samtaler ut fra antall barn1

Oslo og Viken

147

276

212

31%

Innlandet

37

86

110

60%

Vestfold og Telemark

29

65

82

48%

Agder

52

114

101

49%

Rogaland

34

70

87

44%

Vestland

48

108

99

34%

Møre og Romsdal

13

29

29

45%

Trøndelag

33

78

97

46%

Nordland

7

19

20

48%

Troms og Finnmark

26

70

97

63%

Statsforvalterne er gjennom forskrift pålagt å gjennomføre et gitt antall tilsyn i barneverninstitusjoner hvert år. Disse tilsynene utgjør en stor del av arbeidet som statsforvalterne utfører innen barnevernet. I 2021 ble det gjennomført 915 tilsyn med barneverninstitusjonene, mot 855 i 2020. Til sammen ble det ført tilsyn med 148 institusjoner med 426 enheter som skulle ha to eller fire tilsyn, avhengig av om barna var plassert etter de såkalte atferdsbestemmelsene i barnevernloven. Av tilsynene som ble gjennomført i 2021 var 410 (45 prosent) uanmeldt. Ut fra den spesielle situasjonen med koronapandemi, ble statsforvalterne bedt om å vurdere nøye uanmeldte tilsyn.

Samtale med barna i institusjonene er en viktig del av disse tilsynene. Statsforvalteren skal ta kontakt med alle barna og spørre om barnets syn på oppholdet. I 2021 fikk 95 prosent av barna i barneverninstitusjonene tilbud om samtale, mot 89 prosent i 2020. Når tilbudet ikke blir gitt til alle, skyldes det at en del barn av ulike grunner ikke er til stede når tilsynet blir gjennomført. Statsforvalterne skal prøve å nå barna i ettertid med tilbud om samtale dersom de ikke får kontakt under tilsynsbesøket. Statsforvalterne gjennomførte samtale med 42 prosent av barna som var registrert ved institusjonene i 2021, mot 47 prosent i 2020. I alt ble det gjennomført 934 samtaler i 2021, mot 995 året før.

I 2021 fantes fem omsorgssentre med ti avdelinger for mindreårige asylsøkere i hele landet. Fire av sentrene ligger i Viken, og ett i Innlandet. Statsforvalterne som har tilsyn med disse sentrene, har gjennomført til sammen ti tilsynsbesøk, ett av disse var uanmeldt. Som del av tilsynet i 2021 hadde statsforvalterne 35 samtaler med 37 registrerte barn. Alle fikk tilbud om samtale.

Det er totalt 18 sentre for foreldre og barn i landet, og de skal ha tilsyn minimum hvert annet år. I 2021 ble det gjennomført ni tilsyn med slike sentre, i 2020 ble det gjennomført ett. Dette innebærer vet

Statsforvalterne har gjennomført 60 tilsyn med kommunale barnevernstjenester i 2021. Av disse var 58 tilsynene en del av det landsomfattende tilsynet med undersøkelser i barnevernet.  

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd fra ni tilsyn med kommunale barnevernstjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Oppfølging av tilsyn

Virksomheten har ansvar for å rette påpekt lovbrudd, og tilsynsmyndigheten skal følge opp inntil virksomheten har rettet forholdene. Tilsynet skal ikke avsluttes før tilsynsmyndigheten er rimelig sikker på at virksomhetens ledelse har rettet lovbruddet og har lagt til rette for at tjenestene fremover vil kunne ytes i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav. Avhengig av hvor mange og hvor omfattende lovbrudd som er påpekt, kan det variere hvor lang tid virksomheten trenger for å gjøre de endringene som er nødvendig. Når tilsynet er avsluttet, skal tilsynsmyndigheten vurdere om det er aktuelt å be virksomheten sende rapport fra ledelsens gjennomgang av om tiltakene har virket etter hensikten.  

Klager

Hele landet 730 795 535 23 %

Tabell 4 Avsluttede klagesaker mot barnevernstjenester og barneverninstitusjoner 2019-2021

  2019 2020 2021
Statsforvalter Antall behandlede saker

Antall behandlede saker

Antall behandlede saker Andel saker med helt eller delvis medhold for klager
Oslo og Viken 228 254 204 19 %
Innlandet 100 79 20 30 %
Vestfold og Telemark 54 48 36 17 %
Agder 44 52 26 54 %
Rogaland 34 95 34 18 %
Vestland 73 96 32 38 %
Møre og Romsdal 15 16 18 11 %
Trøndelag 82 54 50 22 %
Nordland 54 33 74 20 %
Troms og Finnmark 46 68 41 32 %

Det er relativt få klagesaker innen barnevernet. Hovedtyngden av de 535 sakene som ble behandlet i 2021 var klager fra barn i barneverninstitusjoner. Rettighetsforskriften, som gjelder for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene, gir institusjonene rett til – på visse vilkår – å bruke tvang og innføre begrensninger. Av klagesakene gjaldt 59 prosent klager fra barn i barneverninstitusjoner og omsorgssentre, og 41 prosent klager mot barnevernstjenestene på tjenester og tiltak, eller mangel på slike. Fordelingen er vesentlig endret fra 2020 da 76 prosent av klagene var klager fra barn i barneverninstitusjonene.

I 2021 kom det inn 570 klagesaker, mot 837 året før. Statsforvalterne avsluttet behandlingen av 570 saker. Av disse ble 35 avvist. Når en klagesak blir avvist, handler det om at statsforvalteren ikke realitetsbehandler saken fordi vilkårene for å behandle klagen ikke er til stede. Tabell 4 har bare med de sakene som er behandlet, altså ikke avviste saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for behandling av klagene fra barn i barneverninstitusjonene var 0,7 md, for klager mot barnevernstjenestene 2,1 md. Tallet på ikke avsluttede saker (restanser) ved utgangen av 2021 var 57, samme som ved utløpet av 2020.  Både i klager fra barn i barneverninstitusjonene og i klagene på barnevernstjenestene ble det gitt helt eller delvis medhold i 24 prosent av klagene. I klagene mot barnevernstjenestene ble vedtaket enten endret til gunst for klager, eller opphevet og sendt tilbake til barnevernstjenesten for ny vurdering. 

I de 198 vurderingene i klagesakene som gjaldt statlige institusjoner, ble det gitt medhold i 24 prosent. Det er relativt få klagesaker, så en skal være forsiktig med å trekke slutninger om utfallene. Det er mange forhold ved institusjonene, barna og klagene som virker inn på klageomfanget og behandlingen, og dermed utfallet.

I en sak kan flere forhold, og dermed lovbestemmelser, bli vurdert. Tabell 5 gir en oversikt over vurderingene, skilt mellom barnevernstjenestene og institusjonene. Den mest vurderte bestemmelsen i 2021 var hjelpetiltak (bvl. § 4-4 annet ledd). Tidligere år har bestemmelser som gjelder tvang og begrensninger i barneverninstitusjonene vært mest påklaget. Det gjelder særlig tvang i akutte faresituasjoner (rettighetsforskriften § 14), vedtak om elektroniske kommunikasjonsmidler (§ 24), og vedtak om begrensninger i adgangen til å bevege seg innenfor eller utenfor institusjonens område (§ 22). De to siste gjelder kun barn og unge som er plassert etter atferdsbestemmelsene (bvl. §§ 4-24 - 4-26).

Det har vært en betydelig nedgang i antall klager fra barn i barneverninstitusjoner fra 2020 til 2021.  Helsetilsynet er bekymret for denne nedgangen ettersom barns rett til å påklage avgjørelser er viktig av rettssikkerhetsmessige hensyn. Den kan ha sammenheng med at mal for tvangsprotokoll er endret, men vi trenger å vite mer om hva som kan være årsaker til nedgangen.

Tabell 5 Vurderingsgrunnlag i avsluttede klager på vedtak i barnevernstjenesten og i barneverninstitusjoner i 2021

Vurderte bestemmelser Antall vurderinger Helt eller delvis medhold for klageren
Barnevernstjenester (kommunale) 237 24%
Bvl. § 1-3 annet ledd Ettervern 33 14
Bvl. § 4-3 sjette ledd Sak henlagt etter undersøkelse 34 2
Bvl. § 4-4 første ledd Råd og veiledning 3 1
Bvl. § 4-4 annet ledd Hjelpetiltak 120 24
Bvl. § 4-4 sjette ledd Plass i fosterhjem/institusjon/omsorgssenter 1  
Bvl. Andre rettigheter 31 8
Fvl. § 21 Avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument 15 7
Barneverninstitusjoner og omsorgssentre (offentlige og private) 344 24%
Rettighetsforskr. § 13 Forbud mot tvang og makt 7 5
Rettighetsforskr. § 14 Tvang i akutte faresituasjoner 95 32
Rettighetsforskr. § 15 Kroppsvisitasjon 10 3
Rettighetsforskr. § 16 Ransaking av rom og eiendeler 35 11
Rettighetsforskr. § 17 Beslaglegging, tilintetgjøring eller overlevering til politiet 17 3
Rettighetsforskr. § 18 Beboernes korrespondanse 2 1
Rettighetsforskr. § 20 Tilbakeføring ved rømming 12 3
Rettighetsforskr. § 22 Bevegelsesbegrensinger 60 5
Rettighetsforskr. § 23 Besøk i institusjonen 3  
Rettighetsforskr. § 24 Elektroniske kommunikasjonsmidler 66 9
Rettighetsforskr. § 25 Rusmiddeltesting - alvorlige atferdsvansker 4  
Rettighetsforskr. Andre rettigheter 33 12
Sum vurderingsgrunnlag 581 140
Sum saker vurderingene er fordelte på 535  

Sosiale tjenester i Nav

Tilsyn

Tilsyn blir gjennomførte ved at statsforvalterne behandler hendelser og forhold som de blir kjent med gjennom klager fra enkeltpersoner, informasjon fra ansatte i sosialtjenesten eller andre kilder, eller ved at det blir gjennomført, planlagte tilsyn, vanligvis som systemrevisjon.

Tradisjonelt behandler statsforvalterne få tilsynssaker rettet mot Nav-kontor. I 2021 ble det opprettet 52 saker og avsluttet 51, mot henholdsvis 52 og 61 i 2020. Av de avsluttede sakene ble 16 overført til Nav-kontor for videre oppfølging, fordi sakene var av en slik karakter at mulige lovbrudd burde følges opp av virksomheten selv, i samråd med den som hadde klagd. I 2019 ble det opprettet 58 saker og i 2018 var antallet 70, så tendensen har vært synkende de siste årene. I de 35 sakene som statsforvalterne vurderte, ble det påpekt lovbrudd i 64 prosent av de 42 forholdene som ble vurdert.  

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 100 planlagte tilsyn der sosiale tjenester var tema. Av tilsynene var 50 undersøkelser som inngikk i det landsomfattende tilsynet. I tillegg tilrettela Statsforvalteren i Oslo og Viken slik at 37 Nav-kontor utførte egenvurderinger av deler av tjenestene. Ut over dette ble det utført ti systemrevisjoner og tre andre tilsynsaktiviteter.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen seks tilsyn med sosiale tjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Hele landet 10 90

Tabell 6 Planlagte tilsyn med sosiale tjenester i Nav utført av statsforvalterne i 2021

Statsforvalteren i Systemrevisjoner Andre metoder
Oslo og Viken 4 49
Innlandet 0 6
Vestfold og Telemark 0 1
Agder 2 6
Rogaland 1 4
Vestland 1 7
Møre og Romsdal 0 4
Trøndelag 2 7
Nordland 0 4
Troms og Finnmark 0 2

Klager

Det er relativt mange klager på sosiale tjenester, selv om antallet er lavt sett i forhold til alle vedtakene som blir fattet overfor de ca. 130 000[1] sosialhjelpsmottakerne. I 2021 kom det inn 2671 klagesaker, mot 3178 i 2020 og 3848 i 2019.  Vi merker oss nedgangen, men trenger mer presis kunnskap om hva som er årsak til nedgangen.

I 2021 ble det avsluttet 2879 saker, hvorav 51 ble avvist. Antallet ikke avsluttede saker (restanser) ved utløpet av året var 287, mot 494 ved utgangen av 2020.  

Gjennom mange år har om lag fire av fem vedtak som er påklaget, blitt stadfestet. Slik var det også i 2021. Statsforvalterne endret 9 prosent av vedtakene, og opphevet 11 prosent ved at sakene ble sendt tilbake til Nav-kontoret for ny behandling.

[1] Tall fra 2020

Hele landet 3677   3291   2827  20%

Tabell 7 Klagesaker behandlet av statsforvalterne etter sosialtjenesteloven 2019-2021

Statsforvalter 2019 2020 2021
Antall behandlede saker Antall behandlede saker Antall behandlede saker Andel saker med helt eller delvis medhold for klager
Oslo og Viken 1272   1317   1123  28%
Innlandet 395   289   287  12 %
Vestfold og Telemark 350   311   300  15 %
Agder 269   197   202  15 %
Rogaland 318   227   205  8 %
Vestland 492   344   294  12 %
Møre og Romsdal 93   73   50  17 %
Trøndelag 204   174   139  25 %
Nordland 113   108   115  18 %
Troms og Finnmark 171   251   112  22 %

De fleste klagesakene gjelder økonomisk stønad, men en del gjelder andre tema etter sosialtjenesteloven. I tabell 8 er det gitt en oversikt over klagetema, og utfallet av sakene som statsforvalterne har behandlet.

Sum vurderingsgrunnlag 2985 20 %
Antall saker vurderingene er fordelt på 2827  

Tabell 8 Vurderingene til statsforvalterne i klagesaker etter sosialtjenesteloven i 2021

Vurderte bestemmelser i sosialtjenesteloven Antall ganger vurdert Herav helt eller delvis medhold for klageren
Lovens virkeområde for personer uten fast bopel i Norge (§ 2) 96 20 %
Opplysning, råd og veiledning (§ 17) 7 43 %
Stønad til livsopphold (§ 18) 2533 20 %
Stønad i særlige tilfeller (§ 19) 142 4 %
Bruk av vilkår (§ 20) 17 53 %
Midlertidig botilbud (§ 27) 15 20 %
Kvalifiseringsprogrammet (§§ 29-40) 39 5 %
Øvrige tema i sosialtjenesteloven 136 39 %

Statens helsetilsyn fikk som overordnet organ ingen klagesaker til overprøving i 2021.

Helse- og omsorgstjenester

Tilsyn med helse- og omsorgstjenestene blir utført dels av statsforvalterne, dels av Statens helsetilsyn. I gjennomgangen nedenfor tar vi først for oss tilsyn og klagesaker som statsforvalterne har utført og behandlet, deretter oppgaver utført av Statens helsetilsyn. 

Tilsyn utført av statsforvalterne

Tilsynssaker er saker som handler om mulig svikt i tjenestene og blir behandlet på grunn av henvendelser fra pasienter, pårørende og andre kilder. Statsforvalterne opprettet totalt 4473 tilsynssaker i 2021. Det er en økning på 23 prosent fra 2020, da det ble opprettet 3627 saker. Økningen henger sannsynligvis sammen med endring i måten statsforvalterne registrerer henvendelser på. Fra 21.september 2021 blir flere henvendelser registrert som tilsynssaker. Tallet på avsluttede saker var 4005 i 2021, mot 3860 året før. Dermed har tallet på tilsynssaker under arbeid (restanser) hos statsforvalterne økt fra 1929 ved inngangen til året til 2402 ved utgangen av 2021. Dette gir en økning på 25 prosent.

Hele landet 2929 2827 2241 856 38% 225 10%
I tillegg avsluttet uten vurdering 1027 1033 1764        
"Avsluttet uten vurdering" omfatter lokalt avklarte saker etter gammel saksbehandlingsveileder + saker avgjort etter behandlingsmåtene 1 - 4 etter ny saksbehandlingsveiledning

Avgjorte NRP saker er skilt ut fra tallene til de 9 statsforvalterne som har behandlet dem.

Tabell 9 Tilsynssaker helse- og omsorgstjenester – tall på avsluttede saker hos statsforvalterne 2019-2021

Statsforvalter Avsluttede 2019 Avsluttede 2020 Avsluttede 2021 Herav saker i 2021
Med ett eller flere påpekte lovbrudd Oversendt til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon
Oslo og Viken 880 770 704 269 38% 57 8%
Innlandet 265 301 168 65 39% 19 11%
Vestfold og Telemark 240 222 168 83 49% 41 24%
Agder 170 212 189 67 35% 23 12%
Rogaland 233 258 201 53 26% 14 7%
Vestland 394 318 213 63 30% 19 9%
Møre og Romsdal 104 134 102 34 33% 13 13%
Trøndelag 307 222 161 68 42% 14 9%
Nordland 121 171 68 30 44% 9 13%
Troms og Finnmark 215 219 139 60 43% 10 7%
Nasjonalt restanseprosjekt 2021-2022 (NRP) 0 0 128 64 50% 6 5%

Statsforvalterne påpekte ett eller flere lovbrudd i 38 prosent av sakene som ble vurdert (856 av 2241 saker). I tillegg var 225 saker så alvorlige at de ble oversendt Helsetilsynet for å få vurdert en administrativ reaksjon mot helsepersonell. Prosentandelen med lovbrudd var den samme som året før.

Pliktbestemmelser i annen helselovgivning 96 30
Sum vurderingsgrunnlag 3168 1558
Antall saker vurderingene er fordelt på 2154 1084

Tabell 10 Vurderingsgrunnlag i avsluttede tilsynssaker hos statsforvalterne i 2021

Bestemmelse i helsepersonelloven 2021 2021
Antall
vurderinger
Av disse er det konstatert lovbrudd eller grunnlag for oversending til Statens helsetilsyn
Forsvarlighet: Omsorgsfull hjelp (§ 4) 76 31
Forsvarlighet: Rollesammenblanding inkl. seksuelle relasjoner (§ 4) 52 36
Forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler (§ 4) 110 63
Helsefaglig forsvarlighet for øvrig (§ 4) 599 282
Øyeblikkelig hjelp (§ 7) 2  
Informasjon (§ 10) 23 15
Organisering av virksomhet (§ 16) 94 65
Taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt (kap. 5 og 6) 173 86
Pasientjournal (§§ 39-45) 177 153
Atferd som svekker tilliten til helsepersonell (§ 56) 15 15
Uegnet som helsepersonell (§ 57) 48 43
Andre pliktbestemmelser i helsepersonelloven 131 79
Bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven    
Plikt til forsvarlighet (§ 2-2) 805 317
Journal- og informasjonssystemer (§ 3-2) 11 4
Informasjon (§ 3-11) 44 24
Andre pliktbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven 63 21
Bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven    
Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester (kap. 3) 65 24
Plikt til forsvarlighet (§ 4-1) 505 234
Informasjon (§ 4-2a) 23 10
Plikt til å ha forsvarlige journal- og informasjonssystemer (§ 5-10) 6 5
Andre pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven 50 21

Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at mange blir vurdert etter mer enn én lovbestemmelse (mer enn ett vurderingsgrunnlag). Tallet på vurderingsgrunnlag gikk ned i 2021 til 3168 fra 4149 året før. Lovbestemmelsene om å gi forsvarlige helsetjenester blir oftest vurdert. Plikten til å yte forsvarlige tjenester er både en individuell plikt (helsepersonelloven § 4) og en plikt som virksomheter har (spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1). Samlet sett gjaldt 68 prosent av vurderingene en av disse bestemmelsene. Dette er litt høyere enn året før, da andelen var 61 prosent, og omtrent på nivå med årene før, da andelen har ligget rundt 70 prosent.

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 114 forebyggende, planlagte tilsynsaktiviteter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mot 92 i 2020.  Av tilsynsaktivitetene som ble gjennomført i 2021 var 74 systemrevisjoner, 14 oppfølging av kommunale egenvurderinger, 2 stikkprøver, 13 tilsyn etter andre metoder, og 11 var andre tilsynsaktiviteter, som oppfølging av kommuner etter tidligere tilsyn og som ledd i omfattende tilsynssaker.  

I tillegg til det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp gjennomførte statsforvalterne 20 tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap, 10 tilsyn med ulike tjenester i sykehjem og 10 tilsyn rettet mot bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming. I tillegg ble det ført tilsyn med tjenester til hjemmeboende eldre, skolehelsetjenesten, samarbeidet mellom skole, barnevern og helsetjenesten overfor barn med psykiske lidelser, folkehelsearbeid og miljørettet helsevern.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen 29 tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Tabell 11 Forebyggende, planlagte tilsyn med helse- og omsorgstjenester utført av statsforvalterne i 2021

  Tilsyn i kommuner Tilsyn i spesialist-helsetjenesten 
Statsforvalteren i System-revisjoner Andre metoder System-revisjoner Andre metoder
Oslo og Viken 5 8 0 24
Innlandet 17 8 3 10
Vestfold og Telemark 5 0 0 7
Agder 4 0 0 3
Rogaland 1 0 0 9
Vestland 10 7 2 12
Møre og Romsdal 5 9 1 11
Trøndelag 13 5 0 9
Nordland 9 0 0 9
Troms og Finnmark 5 3 1 10
Hele landet 74 40 7 104

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 104 forebyggende, planlagte tilsyn i spesialisthelsetjenesten, mot 29 i 2020. Av tilsynene som ble gjennomført i 2021 var syv systemrevisjoner. Statsforvalterne har i 2021 gjennomført og fulgt opp egenvurderingstilsyn med 86 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. De øvrige tilsynsaktivitetene var ekstraordinært store tilsynssaker, og oppfølging av virksomheter som følge av tidligere tilsyn.

Statsforvalterne har rapportert at lovbrudd i til sammen seks tilsyn med spesialisthelsetjenesten fra 2020 eller tidligere, fortsatt ikke var brakt i orden ved utgangen av 2021.

Klager om manglende rettigheter

Statsforvalteren er klageinstans når pasienter og brukere mener de ikke får innfridd rettigheter de har i pasient- og brukerrettighetsloven eller andre helse- og omsorgslover. Den som har ansvaret for tjenestene (kommunen, sykehuset/helseforetaket osv.) skal ha vurdert saken på nytt før statsforvalteren behandler klagen.

Hele landet 6698 6083 4975 21 %

Tabell 12 Klager på manglende oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven eller annen helselovgivning. Tallet på avsluttede saker hos statsforvalterne 2019-2021

Statsforvalter 2019 2020 2021
Antall behandlede saker Antall behandlede saker Antall behandlede saker Andel saker med helt eller delvis medhold for klager
Oslo og Viken 1925 1478 1170 26 %
Innlandet 409 799 505 13 %
Vestfold og Telemark 574 501 488 16 %
Agder 402 439 361 26 %
Rogaland 300 298 335 26 %
Vestland 1012 670 548 16 %
Møre og Romsdal 323 356 230 33 %
Trøndelag 617 531 415 16 %
Nordland 563 457 311 18 %
Troms og Finnmark 573 554 341 17 %
Nasjonalt restanseprosjekt, 2021-2022     271 29 %

Det var i 2021 en nedgang i antall behandlede saker fra 6083 i 2020 til 4975 i 2021. Det skyldes særlig nedgang i antallet klager knyttet til utgifter til pasientreiser, men også klager innen andre sakstyper ble redusert. I 2021 fikk statsforvalterne 5337 rettighetsklager til behandling, mot 6109 i 2020.  

Statsforvalterne stadfestet 79 prosent av vedtakene, endret 7 prosent, og 14 prosent av vedtakene ble opphevet og saken sendt tilbake til førsteinstansen, vanligvis kommunen, for fornyet behandling. I tabellen ovenfor er disse utfallene slått sammen til helt eller delvis medhold for klager. Andelen stadfestede vedtak er noe lavere enn året før, 79 mot 83 prosent. Det kan skyldes at andelen klager som gjelder manglende refusjon av reiseutgifter har gått mye ned, en sakstype som vanligvis har høy andel stadfestede vedtak.

Sum vurderingsgrunnlag 5105   1078 
Antall saker vurderingene er fordelt på 4975   1045 

Tabell 13 Klager på manglende oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven og andre helselover. Tallet på vurderinger i avsluttede saker hos statsforvalterne i 2021

  2021
Antall vurderinger Herav helt eller delvis medhold for klageren
Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunen    
     - øyeblikkelig hjelp  
     - helsetjenester i hjemmet 80   22 
     - plass i sykehjem 111   36 
     - plass i annen institusjon 24   6 
     - praktisk bistand og opplæring 139   63 
     - støttekontakt 152   43 
     - brukerstyrt personlig assistanse 335   147 
     - omsorgslønn 349   158 
     - avlastningstiltak 226   110 
     - kommunal helse- og omsorgshjelp for øvrig 107   38 
Pbrl. § 2-1b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 752   153 
Pbrl. § 2-2. Rett til vurdering  
Pbrl. § 2-3. Rett til fornyet vurdering  1 
Pbrl. § 2-4. Rett til fritt behandlingsvalg 16   9 
Pbrl. § 2-5. Rett til individuell plan  2 
Pbrl. § 2-6. Dekning av utgifter til pasientreiser 2459   206 
Pbrl. kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 50   9 
Pbrl. kapittel 4. Samtykke til helsehjelp  1 
Pbrl. kapittel 5. Rett til  journalinnsyn 76   17 
Smittevernloven § 6-1. Rett til nødvendig smittevernhjelp  
Tannhelsetjenesteloven § 2-1. Rett til tannhelsehjelp  
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 166   41 
Forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjoner  1 
Andre lovparagrafer som gir rettigheter på helse- og omsorgsområdet 36   15 

 *Noen av sakene omfatter vurderinger opp mot mer enn én lovbestemmelse. Derfor blir summen av vurderingene større enn summen av saksantallet.

Den som klager har ikke adgang til å klage på statsforvalterens avgjørelse i slike rettighetsaker. Finner Statens helsetilsyn grunn til det, kan imidlertid Helsetilsynet vurdere saken på nytt som overordnet forvaltningsmyndighet, jf. forvaltningsloven § 35. Statens helsetilsyn har i 2021 behandlet tre slike saker. Vi avsluttet én sak der vi påpekte feil lovanvendelse, men opprettholdt statsforvalterens vedtak.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Tvang overfor personer med utviklingshemming

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruken av tvang overfor personer med utviklingshemming. Formålet er å unngå eller redusere bruken av tvang, hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å sikre at personer får dekket grunnleggende behov. Som tvang regnes både tiltak som personen ikke ønsker, og tiltak som objektivt er å regne som tvang. Tiltakene er delt inn i to hovedgrupper: skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav b og c.

De vanligste tiltakene for å dekke grunnleggende behov er å begrense tilgang til mat, drikke, nytelsesmidler og eiendeler, hindre tilgang til vann/eiendeler, låse dør/vindu og ha varslingssystem for utgang.

Blant tiltakene som blir kategorisert som skadeavvergende er de vanligste å holde, føre og hindre tilgang til vann/eiendeler.

Statsforvalteren må godkjenne vedtak om bruk av tvang før tvangstiltak kan iverksettes. I 2021 overprøvde statsforvalterne 1934 vedtak, mot 1994 året før. Det er en reduksjon på 3 prosent.

Av de 1934 overprøvde vedtakene ble 1794 godkjent. Av disse ble 1612 godkjent uten endringer, 182 etter at statsforvalterne hadde foretatt endringer i vedtaket.

Figur 1 Formål med vedtak om tvang overfor personer med utviklingshemming 2021

Created with Highcharts 9.0.1Vedtakenes formålSkadeavvergingSkadeavvergingDekking av grunnleggende behovDekking av grunnleggende behovBåde skadeavverging ogdekking avgrunnleggende behovBåde skadeavverging ogdekking avgrunnleggende behov

I 57 prosent av vedtakene var formålet å dekke grunnleggende behov, i 18 prosent var formålet å forhindre skade, mens 25 prosent av vedtakene hadde begge formålene. Dette er en svak endring fra 2020 da fordelingen var hhv. 57, 22 og 21 prosent.  

Ved utgangen av 2021 var det gjeldende vedtak om tvangstiltak overfor 1665 personer, mot 1673 ved utgangen av 2020. Det var 40 prosent kvinner og 60 prosent menn, en kjønnsfordeling som har vært stabil over mange år. De godkjente vedtakene i 2021 omfattet 4401 enkelttiltak, mot 4365 i 2020.

Statsforvalterne registrerte også skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a. I 2021 ble det registrert 29 883 tiltak mot 41 531 i 2020. Dette er en nedgang på 39 prosent. Samlet var det 1187 personer som ble utsatt for skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner i 2021, mot 1239 i 2020.

Det er vanligvis svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2021 ble det registrert 4 klager på beslutning om tvang i nødssituasjoner og 8 klager på overprøvde vedtak.

I 2021 gjennomførte statsforvalterne 157 stedlige tilsyn for å kontrollere godkjente tvangstiltak. I 2020 ble det gjennomført 132 stedlige tilsyn. Begge disse årene er det gjennomført få stedlige tilsyn.

Hele landet 29883 1187 1934 69% 1794 1379 1665 157

Tabell 14 Tvang og makt overfor personer med utviklingshemming i 2021, helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Statsforvalter Meldte beslutninger om skade-avvergende tvangstiltak i nødsituasjoner Vedtak om tvang som skadeavvergende tiltak og tiltak for å dekke grunnleggende behov Antall personer med godkjente vedtak per 31.12.2021 Antall stedlige tilsyn
Antall meldte beslut-ninger Antall personer beslut-ningene gjaldt Antall over-prøvde vedtak Andel over-prøvd innen 3 md. Antall god-kjente vedtak Godkjente vedtak med innvilget dis- pensasjon
Oslo og Viken 15455 504 436 23% 383 264 364 3
Innlandet 775 94 219 98% 215 200 206 13
Vestfold og Telemark 877 70 144 92% 130 108 117 3
Agder 391 76 206 88% 204 160 193 24
Rogaland 5082 99 180 67% 167 148 157 6
Vestland 3653 168 310 69% 294 214 275 69
Møre og Romsdal 1668 67 139 91% 114 83 96 10
Trøndelag 1075 59 156 94% 151 88 144 19
Nordland 69 26 76 71% 75 59 53 7
Troms og Finnmark 838 24 68 63% 61 55 60 3

Tvang overfor personer uten samtykkekompetanse

Kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelp. Pasientene det gjelder er hovedsakelig personer med demens. Helsetjenesten skal fatte vedtak om bruk av tvang. Det skal sendes en kopi av vedtaket til statsforvalteren, som skal kontrollere vedtaket og kan endre eller oppheve det. I 2021 mottok statsforvalterne 5583 vedtak, mot 5270 i 2020. Det har vært en jevn økning i antall innkomne vedtak de siste årene.

Dersom det ikke er klaget på vedtaket om tvungen helsehjelp etter kapittel 4A, og helsehjelpen vedvarer, skal statsforvalteren av eget tiltak vurdere om det fremdeles er behov for helsehjelpen når det er gått tre måneder fra vedtaket ble fattet. Et vedtak varer i maksimalt ett år. Når vedtakstiden er over, må virksomheten vurdere situasjonen på nytt og eventuelt fatte nytt vedtak. Tallet på vedtak som ble kontrollert etter tre måneder hos statsforvalterne i 2021 var 2586, mot 2267 året før.

Statsforvalterne opphevet eller endret 8 prosent av vedtakene som ble gjennomgått/overprøvd, og 14 prosent av vedtakene ved kontrollen etter tre måneder, tilsvarende for 2020 var 8 og 19 prosent.

I 2021 avsluttet statsforvalterne 33 klagesaker, mot 24 i 2020.

Statens helsetilsyn har i 2021 ikke behandlet klager på statsforvalternes overprøvinger av vedtak etter pbrl. § 4A-8

Hele landet 5583 8% 2586 14% 33

Tabell 15 Statsforvalternes behandling av vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A i 2021

Statsforvalter Tvungen helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse. Gjennomgåtte vedtak i 2021  
Gjennomgang ved innkomst Fornyet gjennomgang av vedtak som varer lenger enn 3 md. Behandlede klager på vedtak
Antall Andel opphevet eller endret Antall Andel opphevet eller endret Antall
Oslo og Viken 1315 10% 515 8% 6
Innlandet 474 10% 247 28% 1
Vestfold og Telemark 592 6% 291 7% 5
Agder 341 5% 137 9% 1
Rogaland 298 15% 138 9% 3
Vestland 681 16% 199 11% 8
Møre og Romsdal 282 4% 177 8% 1
Trøndelag 750 5% 300 6% 7
Nordland 495 2% 387 34% 1
Troms og Finnmark 355 12% 195 13% 0

Tilsyn med virksomheter og helsepersonell – bruk av administrative reaksjoner mv.

Når statsforvalterne vurderer at det i en tilsynssak er hensiktsmessig og nødvendig å vurdere en administrativ reaksjon for å oppnå forbedring og økt pasientsikkerhet, blir saken oversendt til Statens helsetilsyn. Vi har myndighet til å gi administrative reaksjoner. Det kan være å gi advarsel, begrense eller tilbakekalle helsepersonells autorisasjon eller gi pålegg eller tvangsmulkt til virksomheter.I 2021 avsluttet vi 394 saker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, mot 307 året før. Antallet avsluttede saker omfatter også 32 saker vi avsluttet som en del av vår deltagelse i Nasjonalt restanseprosjekt. Median saksbehandlingstid i 2021 var 5,4 måneder, mot 4,8 måneder i 2020.

Helsetilsynet fikk 341 nye saker til behandling i 2021, mot 320 i 2020. Per 31. desember 2021 var 148 tilsynssaker til behandling i Statens helsetilsyn, mot 164 på samme tid i 2020. 

I 252 av de avsluttede sakene ga vi til sammen 230 administrative reaksjoner til helsepersonell og påpekte lovbrudd overfor 34 virksomheter. I de øvrige 142 sakene ga vi verken reaksjoner mot helsepersonell eller påpekte lovbrudd overfor virksomheter.

I 2021 begjærte vi påtale overfor 7 helsepersonell og 3 virksomheter. I 11 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale.

Figur 2 Antall avsluttede tilsynssaker og reaksjoner i 2021

Created with Highcharts 9.0.1ValuesTilsynssaker avsluttet av Statens helsetilsyn 2011-202126326322922924124128528540940928428432432433333329429422022025225210510584841261261181181871871441441291291371371151158787142142Avsluttet med (minst én) reaksjonAvsluttet uten reaksjon201220142016201820200200400600800

Reaksjoner mot helsepersonell

I 2020 mistet 155 helsepersonell til sammen 158 autorisasjoner. Tilsvarende tall for 2020 var 128 autorisasjoner. Den hyppigste årsaken til at vi tilbakekalte autorisasjonen var, som tidligere år, rusmiddelbruk og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Eksempler på slik atferd er tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold.

Vi tilbakekalte autorisasjonen til 7 helsepersonell der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller helsefaglige ferdigheter/kunnskaper var det eneste grunnlaget – mot 9 i 2020. For 38 tilbakekall var svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper ett av flere grunnlag for tilbakekallingen. Rusmiddelbruk var det hyppigste tilleggsgrunnlaget.

Statens helsetilsyn begrenset i 2021 autorisasjonen til 27 helsepersonell i medhold av helsepersonelloven §§ 59 og 59 a. For 19 helsepersonell var grunnlaget svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper

Det var 2 leger som mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B helt eller delvis på grunn av uforsvarlig rekvirering.

Vi ga 43 advarsler i 2021, mot 58 i 2020. Det er en nedgang på 15. Det er leger som har fått flest advarsler (26). Statens helsetilsyn suspenderte autorisasjonen til 11 helsepersonell mens saken var under behandling.

Det var 20 helsepersonell som ga frivillig avkall på autorisasjonen. Seks leger ga frivillig avkall på rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.

I 2021 ba Helsetilsynet om sakkyndig vurdering i 9 avsluttede saker. Vi påla et helsepersonell sakkyndig medisinsk eller psykologisk undersøkelse, jf. helsepersonelloven § 60.

Sum 95 58 43 20 17 27 145 128 158   1 2 9 5   269 209 230

Tabell 16 Administrative reaksjoner mot helsepersonell 2019-2021

Reaksjon: Advarsel Begrenset autorisasjon eller lisens Tilbakekall av autorisasjon eller lisens Tilbakekall av spes.godkjenning Tap av rekvireringsrett helt eller delvis Sum 2019 Sum 2020 Sum 2021
År: 2019 2020 2021 2019 2020 2021 2019 2020 2021 2109 2020 2021 2019 2020 2021
Leger 52 36 26 11 11 14 40 30 44   1 2 9 4 0 112 82 86
Tannleger 2 1 1     1 1 4 6         1   3 6 8
Psykologer 2 3 3 1   4 3 3 5             6 6 12
Sykepleiere 20 11 3 5 3 4 49 49 57             74 63 64
Jordmødre 1   2       1 4 1             2 4 3
Fysioterapeuter 3 3 3   1   1 1 1             4 5 4
Vernepleiere 2 1 1 1   1 5 5 4             8 6 6
Hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere/ helsefagarbeidere 8 2 2 2 2 2 33 21 30             43 25 34
Annet autorisert helsepersonell 5 1 2     1 12 11 10             17 12 13

 

Sum årsaker 1 253 55 99 55 44
Antall tilbakekalte autorisasjoner 158 44 57 30 27
Antall helsepersonell 2  155        

1 Det kan være flere grunner til at autorisasjonen blir kalt tilbake i en enkelt sak. Tabellen viser begrunnelser for å kalle tilbake autorisasjonen. I enkelte saker var det flere årsaker som hver for seg ville ha vært tilstrekkelig for tilbakekall. Tallet på årsaker er derfor høyere enn tallet på tilbakekalte autorisasjoner.

2 I enkelte saker har et helsepersonell fått tilbakekall av flere autorisasjoner (f. eks både autorisasjon som sykepleier og hjelpepleier). Tallet på tilbakekalte autorisasjoner er derfor litt høyere enn tallet på helsepersonell.

Tabell 17 Årsaker til tilbakekalling av autorisasjon i 2021

Årsaker for tilbakekall av autorisasjon/lisens  2021 Årsaker fordelt på helsepersonellgrupper i 2021
Leger Sykepleiere Hjelpepleiere,  omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere Andre
Helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen 38 8 13 12 5
Ikke innrettet seg etter advarsel 1 1      
Rusmiddelbruk 78 13 37 15 13
Legemiddeltyveri 27   15 7 5
Seksuell utnytting av pasient/ bruker 11 2 3 3 3
Rollesammenblanding 7 2 2 2 1
Annen atferd i yrkesutøvelsen 24 5 5 11 3
Annen atferd utenfor yrkesutøvelsen  32 6 12 4 10
Sykdom 8 5 2 1  
Mistet godkjenning i utlandet 27 13 10   4

Søknader om ny/begrenset autorisasjon og ny rekvireringsrett

I 2021 behandlet Helsetilsynet 128 søknader fra 117 helsepersonell. Vi innvilget 49 søknader helt eller delvis og avslo 85. Når en søknad gjelder både ny og begrenset autorisasjon, registreres begge utfallene. Summen av antallet godkjenninger og avslag er derfor høyere enn antallet behandlede søknader.

Vi ga 11 helsepersonell ny autorisasjon uten begrensning og opphevet begrensningene til 24 helsepersonell. I tillegg fikk 15 helsepersonell begrenset autorisasjon til å utøve sin virksomhet under bestemte vilkår.

Klage på vedtak

Helseklage er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som behandler klager på vedtak fra tolv ulike instanser og er sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda.
Kilde: helseklage.no
I 2021 oversendte Helsetilsynet 67 klager på vedtak til Helseklage ved Statens helsepersonellnemnd (HPN), mot 79 i 2020. Av disse klagene var 47 klager på vedtak om administrativ reaksjon, inkludert 3 suspensjonsvedtak. Det var 20 klager som gjaldt avslag på søknad om ny/avgrenset autorisasjon.

HPN behandlet 51 klager på vedtakene fra Helsetilsynet i 2021. De stadfestet 45 av vedtakene, gjorde om på 4, og avviste 2 klager.

Påpekte lovbrudd i virksomheter

De fleste tilsynssakene mot virksomheter ble avsluttet av statsforvalterne. Antallet slike saker som er behandlet av Helsetilsynet, er relativt lavt sammenlignet med det totale antall avsluttede saker.

I 2021 behandlet Helsetilsynet 79 saker, som inkluderte 31 virksomheter innen kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert 2 private aktører, og 47 virksomheter innen i spesialisthelsetjeneste, inkludert 5 private aktører. To saker gjaldt tannhelsetjeneste og 5 gjaldt forskning. Totalt vurderte vi 85 virksomheter. Tallene viser en liten økning sammenlignet med tallene for 2020.

Vi påpekte brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 34 virksomheter, mot 39 i 2020. Vi konkluderte med lovbrudd overfor 7 virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videre påpekte vi lovbrudd overfor 22 virksomheter innen offentlig spesialisthelsetjeneste og 2 innen privat spesialisthelsetjeneste.

Statens helsetilsyn ga ingen pålegg med hjemmel i helseforskningsloven § 51. Vi ga heller ingen varsler om tvangsmulkt med hjemmel i helseforskningsloven § 53. Videre ga vi ingen pålegg om retting eller stenging og fastsatte heller ikke tvangsmulkt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 7-1.

Varselordningen og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten

Fra 1. juli 2019 ble varselordningen endret slik at alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester fikk varslingsplikt, og pasienter/brukere og nærmeste pårørende fikk varslingsrett. Dette følger av helsetilsynsloven § 6. Fram til dette tidspunktet hadde bare virksomheter i spesialisthelsetjenesten varslingsplikt om dødsfall eller svært alvorlige hendelser i forbindelse med helsehjelp.

I 2021 fikk Statens helsetilsyn inn 1077 varsler, mot 1068 i 2020. Økningen kommer hovedsakelig av at varselordningen ble utvidet fra 1. juli 2019.   

Figur 3 Antallet årlige varsler

Created with Highcharts 9.0.1ValuesAntallet årlige varsler7272140140246246399399414414501501587587638638639639675675724724763763000000000000000094941401401581580000000000000000444410100000000000000000232361615353000000000000000050506868323200000000000000002232322121SpesialisthelsetjenestenKommunal virksomhetAndre virksomheterPasient/brukerPårørendeAnnet (pasient/bruker/pårørende/andre)201020122014201620182020050010001500

Statens helsetilsyn følger opp varsler om alvorlige hendelser på flere ulike måter. Alle varslene blir fulgt opp ved å hente inn informasjon om hendelsen, og basert på dette besluttes det om saken skal følges opp ytterligere tilsynsmessig av Helsetilsynet eller statsforvalteren.

*Stedlige tilsyn er registrert det året tilsynet er gjennomført.

Tabell 18 Antallet varsler fordelt på hvordan varslene er fulgt opp

  Antall varsler mottatt
2019 2020 2021
Avsluttet etter innledende undersøkelser 411 288 156
Annen tilsynsmessig oppfølging 3 8 23
Oversendt til statsforvalteren 373 590 744
Stedlig tilsyn fra Helsetilsynet* 18 10 11
Ikke varslingspliktig/-berettiget eller utgår 64 172 143
Totalsum 869 1068 1077

Tilsyn med håndtering av blod, celler, vev og organ

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev, og forskrift om humane organer til transplantasjon. I 2021 ble det gjennomført 11 tilsyn innen ulike fagområder. Tre av disse er fremdeles under arbeid. De 11 tilsynene inkluderte totalt 28 avdelinger/enheter hvor det ble gjennomført intervjuer av involvert personell. Intervjuene ble gjennomført i forbindelse med tilsynsbesøk eller ved videomøter da korona-pandemien gjorde at tilsynsbesøk ikke lot seg gjennomføre. Ved 10 av avdelingene/enhetene ble tilsynet gjennomført ved gjennomgang og vurdering av virksomhetens dokumentasjon på aktuelle område (dokumenttilsyn). Ved helseforetakene omfattet tilsynet flere ulike fagområder og aktiviteter. Helsetilsynet konkluderte med 7 avvik fordelt på 5 av totalt 8 tilsyn der rapport er ferdigstilt.

Totalt 28 10 7 blod, celler, vev og organer

Tabell 19 Tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev og forskrift om humane organer til transplantasjon i 2021

Område det er ført tilsyn med Antall
 intervjuede avdelinger/enheter*
Antall
avdelinger /enheter med dokumenttilsyn
Antall avvik Aktivitet 
Blod 14 0 3 Blod og blodkomponenter
Celler og vev 14 6 3 Egg, sæd, embryo, bein-, brusk- og senevev, menisk- og senegrafi, bekkenarterier, vene- og aortarøtter, lungearterier, beinmargsceller, blæreceller, erytrocytter, hematopoetiske stamceller, kranielapper, navlestrengsblod og navlestrengsvev, testing av donorer av celler og vev.
Organer** 0 4 1 Organdonasjon og organtransplantasjon

Folkehelse

Det ble gjennomført tre forebyggende planlagte tilsyn med folkehelse i 2021, alle av statsforvalteren i Innlandet. Tema for tilsynene var tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler, samme tema som for det landsomfattende tilsynet i 2019. Det ble funnet lovbrudd ved alle tilsynene.

I 2021 behandlet statsforvalterne 13 klagesaker om miljørettet helsevern.

Regnskap og personell

Budsjettet tildelt for Statens helsetilsyn var 168 568 000 millioner kroner. Regnskapet for 2020 viste et mindreforbruk på 2,7 millioner kroner.

I 2020 ble det utført 111 årsverk i Statens helsetilsyn.