IK-2/2017
Informasjon deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den. Erstatter rundskriv IK-1/2009. Innholdet i dette rundskrivet er identisk med IK-1/2009, revidert versjon 2017.
I denne artikkelen gir vi en beskrivelse av de administrative reaksjonene tilsynsmyndighetene kan gi helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som bryter helse- og omsorgslovgivningen. Artikkelen er oppdatert 22. august 2025
En administrativ reaksjon er ikke en straff i juridisk forstand.
Formålet med å gi administrative reaksjoner er å bidra til å beskytte nåværende og fremtidige pasienter ved å korrigere helsepersonellets yrkesutøvelse/helsetjenestens virksomhet. Dette skal bidra til sikkerhet for pasienter/brukere og kvalitet og tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike reaksjonene m.m.
Statens helsetilsyn har etter helsepersonelloven kapittel 11 myndighet til å gi administrative reaksjoner til autorisert helsepersonell dersom de bryter pålagte plikter i helselovgivningen.
Tilsynsmyndighetene, både statsforvalterne og Helsetilsynet, kan gi et «faglig pålegg» til helsepersonell.
Hensikten med et faglig pålegg er at helsepersonell, ved brudd på helselovgivningen, skal få mulighet til å styrke sin kompetanse under oppfølging og veiledning.
Faglig pålegg kan være aktuelt i saker der lovbruddet gjelder svikt i yrkesutøvelsen, og det er usikkert om helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter eller vil sørge for å tilegne seg dette. Et faglig pålegg skal ivareta sikkerheten og tilliten til helsetjenesten ved å sikre at helsepersonell iverksetter tiltak som bidrar til å gi adekvat kompetanse og ferdigheter i yrkesutøvelsen (helsepersonelloven § 56).
Faglig pålegg skal ikke brukes i saker som utelukkende gjelder personlige forhold hos helsepersonellet som for eksempel rusmiddelmisbruk eller sykdom.
Statens helsetilsyn kan begrense en autorisasjon til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. For eksempel kan det stilles vilkår om at helsepersonellet bare kan arbeide i en bestemt virksomhet, med avgrensede arbeidsoppgaver og under tilsyn og veiledning. Det kan også settes vilkår om at arbeidsgivere og veiledere skal rapportere til Helsetilsynet. Begrensning av autorisasjonen vil ofte være aktuelt i saker med faglig svikt og/eller manglende rolleforståelse, men kan også være aktuelt i andre saker, for eksempel i saker som gjelder rusmiddelmisbruk. I slike saker kan begrensning av autorisasjonen innebære at det stilles vilkår om rusmiddeltesting og rapportering, uten at selve yrkesutøvelsen innskrenkes.
Helsetilsynet kan tilbakekalle legers og tannlegers rekvireringsrett helt eller delvis dersom rekvireringspraksisen er faglig uforsvarlig .Det samme gjelder for annet helsepersonell som i forskrift fastsatt i medhold av § 11 er gitt begrenset rett til å rekvirere legemidler.
Hensikten med å tilbakekalle rekvireringsretten er å ivareta fremtidig pasientsikkerhet. Rekvireringsretten skal bare tilbakekalles når det er formålstjenlig med en så alvorlig reaksjon.
Når leger eller tannleger ikke selv har rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, skal kommunelegen, avdelingsoverlegen eller fylkestannlegen rekvirere legemidler som er nødvendige i vedkommendes virksomhet. Disse kan også godta at et annet helsepersonell foretar rekvireringen.
Statens helsetilsyn kan suspendere rekvireringsretten hvis det er grunn til å tro at vilkårene for å tilbakekalle rekvireringsretten er oppfylt og helsepersonell ansees å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.
Vi kan suspendere rekvireringsretten inntil saken er avgjort, men ikke i mer enn seks måneder. Dersom helsepersonellet «forhaler saken», for eksempel ved å ikke oversende etterspurt journaldokumentasjon, kan Helsetilsynet forlenge suspensjonen én gang, men ikke i mer enn tolv måneder til sammen.
Statens helsetilsyn har etter helsepersonelloven § 57 myndighet til å tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (heretter kalt autorisasjon mv. ) for alle grupper autorisert helsepersonell. Ved lovendring 1. januar 2025 kan vi i tillegg tilbakekalle autorisasjon mv. for alltid (varig tilbakekall) dersom visse vilkår er oppfylt.
Formålet med bestemmelsen er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven, å bidra til å forhindre fremtidige pliktbrudd av samme art og å sikre kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten.
Tilbakekall etter første ledd er aktuelt der helsepersonell er uegnet til å utøve yrket sitt forsvarlig på grunn av følgende årsaker:
Autorisasjon mv. kan også tilbakekalles dersom helsepersonellet er uegnet på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Dette omhandler også forhold utenfor yrkesutøvelsen som helsepersonell. Denne tilbakekallsgrunnen skiller seg fra de andre grunnene ved at den omhandler allmennhetens tillit til helsepersonellet.
Om helsepersonellet er uegnet skal vurderes på vedtakstidspunktet.
Bestemmelsen i andre ledd gir hjemmel for at Helsetilsynet på visse vilkår kan tilbakekalle autorisasjon mv. for alltid (varig tilbakekall). Bestemmelsen supplerer den generelle bestemmelsen om tilbakekall etter helsepersonelloven § 57 første ledd.
Autorisasjon mv. kan kalles tilbake for alltid dersom følgende vilkår er oppfylt:
Ved vedtak om varig tilbakekall gis det tidligere helsepersonellet en karantenetid på 10 år før hen kan søke om ny/begrenset autorisasjon. Helsetilsynet kan avvise en søknad som blir fremsatt før karantenetiden har utløpt.
Helsetilsynet kan tilbakekalle en autorisasjon mv. dersom helsepersonell til tross for et faglig pålegg ikke innretter seg etter lovbestemte krav, eller ved brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon. Etter denne bestemmelsen er det ikke vilkår om at helsepesonellet må være uegnet til å utøve yrket sitt.
Vilkår for tilbakekall etter tredje ledd er at tilsynsmyndigheten har gitt et pålegg etter helsepersonelloven § 56 eller begrenset helsepersonellets autorisasjon etter helsepersonelloven § 59.
Denne bestemmelsen gir hjemmel for å trekke tilbake autorisasjon mv. dersom helsepersonellet ikke oppfyller forskriftsfestede tilleggsvilkår. Dette kan være krav til etterutdanning, som er fastsatt i forskrifter med hjemmel i § 48 a (autorisasjon), § 49 (lisens) eller § 51 (spesialistgodkjenning). Slike krav til etterutdanning er foreløpig kun fastsatt for legespesialiteten allmennmedisin.
Helsetilsynet kan tilbakekalle autorisasjon mv. som er gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, hvis godkjenningen som er gitt i det andre landet ikke lenger er gyldig.
Helsetilsynet har plikt til å gi informasjon til andre lands myndigheter om tilbakekall mv. etter helsepersonelloven § 66 og internasjonale avtaler.
Begrenset suspensjon etter helsepersonelloven § 58 første ledd innebærer at Helsetilsynet kan gi helsepersonellet et midlertidig forbud mot å utøve en bestemt virksomhet inntil det er tatt endelig beslutning i tilsynssaken. For at det skal fattes vedtak om begrenset suspensjon må det være nødvendig for å stanse bestemt virksomhet som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten.
For at det skal fattes vedtak om full suspensjon etter helsepersonelloven § 58 andre ledd må to vilkår være oppfylt.
For det første må det være «grunn til å tro» at vilkårene for tilbakekall etter helspersonelloven § 57 er oppfylt. For det andre må det foreligge en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.
Vedtak om begrenset eller full suspensjon har en varighet på inntil seks måneder, og kan forlenges én gang med ytterligere seks måneder.
Helsetilsynet kan gi tidligere autorisert helsepersonell et forbud mot å yte helsehjelp.
Formålet med bestemmelsen er at Helsetilsynet skal ha mulighet til å stanse tidligere autorisert helsepersonell som fortsetter å yte helsehjelp som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten» eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.
Helsetilsynet kan bare gi forbud mot å yte helsehjelp til tidligere helsepersonell som har fått tilbakekalt autorisasjonen/lisensen, eller som har gitt frivillig avkall på den. Det innebærer at personer som yter helsehjelp, men som ikke har vært autorisert helsepersonell ikke omfattes av bestemmelsen om forbud mot å yte helsehjelp.
Helsepersonell har rett til å gi frivillig avkall på sin autorisasjon mv. Ved frivillig avkall på autorisasjon mv. skal helsepersonellet sende en skriftlig erklæring om dette til statsforvalteren. Statsforvalteren sender saken over til Helsetilsynet, som bekrefter det frivillige avkallet.
Helsepersonell som har gitt frivillig avkall må søke Statens helsetilsyn om ny/begrenset autorisasjon og dokumentere at de er skikket.
Leger og tannleger har rett til å gi frivillig avkall på rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og/eller B. Det samme gjelder et annet helsepersonell som etter forskrift har begrenset rekvireringsrett.
Ved frivillig avkall skal helsepersonellet sende en skriftlig erklæring om dette til statsforvalteren. Statsforvalteren oversender saken til Helsetilsynet, som bekrefter det frivillige avkallet.
Der det frivillige avkallet er gitt for en tidsbegrenset periode, får helsepersonellet som hovedregel rekvireringsretten tilbake ved utløpet av perioden uten å måtte søke. Det gjelder der det ved tidspunktet for avkallet ikke var mistanke om uforsvarlig rekvirering, rusmiddelavhengighet eller der det ikke har vært en pågående tilsynssak knyttet til uforsvarlig rekvirering. Der avkallet ikke er tidsbegrenset, må helsepersonellet søke Helsetilsynet om å få rekvireringsretten tilbake.
Les mer om frivillig avkall i rundskriv IK-1/2017 i lenkelisten nedenfor.
Tilsynsmyndighetene skal systematisk følge opp lovbrudd ved å be virksomheten rette forhold som utgjør en fare for sikkerheten og kvaliteten i tjenestene. Som hovedregel er det statsforvalteren som skal følge opp lovbrudd tilsynsmessig, ved å etterspørre forbedringsarbeid fra virksomhetene og følge med på at dette har tilstrekkelig fremdrift.
Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan tilsynsmyndighetene (både statsforvalterne og Helsetilsynet) gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse.
Helsetilsynet kan gi pålegg om stenging dersom virksomheten drives uforsvarlig med fare for liv og helse til pasienter eller brukere, og pålegg om retting ikke etterkommes innen fristen.
Tilsynsmyndighetene kan også pålegge en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten å legge til rette for å følge opp faglige pålegg etter helsepersonelloven § 56 for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Tilsvarende kan kommuner pålegges å følge opp faglige pålegg til fastleger.
Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges tvangsmulkt etter helsetilsynsloven § 9, skal saken oversendes Helsetilsynet. Tvangsmulkt kan fastsettes som engangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes etter at fristen for å oppfylle pålegget er utløpt. Tilsynsmyndigheten kan redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Statens helsetilsyn kan fastsette tvangsmulkt dersom et pålegg om retting ikke oppfylles innen fastsatt frist (helstilsynsloven § 9).
en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt (spesialisthelsetjenesteloven § 7-2).
Formålet med tvangsmulkt er å få virksomheten til å innrette seg etter lovens krav. Tvangsmulkt er ikke straff i juridisk forstand, men en administrativ forføyning. Tvangsmulkt kan bare gis til virksomheter i spesialisthelsetjenesten.
Tvangsmulkt kan bare gis overfor virksomheter som yter spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 1-2, og overfor tidligere autorisert helsepersonell som ikke etterlever forbud etter helsepersonelloven § 57 a.
Statens helsetilsyn kan etter søknad gi helsepersonell ny autorisasjon mv. Ny autorisasjon kan begrenses etter helsepersonelloven § 59. Helsetilsynet kan også etter søknad oppheve begrensning etter helspersonelloven § 59 tredje ledd.
Søkeren må selv godtgjøre/dokumentere at hen er skikket til ha ny autorisasjon. Søknaden vurderes opp mot hensynet til sikkerhet for pasienten/brukeren, kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten generelt. Hva som skal til for å innvilge en søknad må vurderes konkret, og avhenger av hva som var grunnlaget for at autorisasjonen ble tilbakekalt og/eller hvilken type begrensninger/vilkår vi har satt.
Søknad om ny autorisasjon mv. kan fremsettes tidligst to år etter vedtak om tilbakekall. Det samme gjelder ved frivillig avkall som er gitt under en pågående tilsynssak. Statens helsetilsyn kan gjøre unntak fra karantenetiden på to år når særlige grunner tilsier det.
Ved varig tilbakekall av autorisasjonen gis det en karantenetid på 10 år før hen kan søke om ny/begrenset autorisasjon. Helsetilsynet kan avvise ev. søknader som blir fremsatt før karantenetiden har utløpt.
Les mer i rundskriv 2/2017t «Informasjon deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den» i lenkelisten nedenfor
Statens helsetilsyn kan etter søknad gi helsepersonell ny rekvireringsrett.
Søknaden må inneholde dokumentasjon på at søker har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i behandling med vanedannende legemidler – slik at rekvireringspraksisen for fremtiden vil bli forsvarlig.
Tilsynsmyndighetene skal varsle arbeidsgiver ved alle administrative reaksjoner som gis helsepersonell. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet. Statens helsetilsyn skal også uten hinder av taushetsplikten underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere om administrative reaksjoner.
Norge er forpliktet til å varsle EU-/EØS-stater om reaksjoner som er av betydning for helsepersonellets autorisasjon (IMI-registeret).
Endringer i helsepersonells autorisasjonsstatus skal registreres i HPR.
Informasjon deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den. Erstatter rundskriv IK-1/2009. Innholdet i dette rundskrivet er identisk med IK-1/2009, revidert versjon 2017.
Prosedyrer for rusmiddeltesting, Helsedirektoratet 2014.