Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Froland kommune og besøkte i den forbindelse Froland barneverntjeneste for åpningsmøte og intervjuer den 09.12.2020, og sluttmøte den 14.12.2020. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Froland kommune sikrer ikke forsvarlig saksbehandling i gjennomføring av undersøkelser.

Dette er brudd på:
Forsvarlig saksbehandling i undersøkelsen jf. barnevernloven §§ 4-3 og 1-4, og kommuneloven § 25-1.

Foreløpig rapport ble sendt 29.01.2021.

Statsforvalteren ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget ble sendt oss innen 12.02.2021. Statsforvalteren har ikke mottatt noen kommentarer/innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med å sikre at barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelser i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak.

Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar i løpet av undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6- 3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.

Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Barnevernloven fastslår at: «kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.» Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utypet i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. I forskriften er kravene til interkontrollens innhold og omfang utdypet i §§ 3 til 5.

I bvl. § 2-1 syvende ledd fremgår det også at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

ORGANISERING OG STYRING

Kommunens organisering

Froland kommune har om lag 6000 innbyggere. Kommunen er organisert med 6 selvstendige sektorer som er direkte underlagt kommunedirektøren.

Barneverntjenesten er organisert under sektoren «Familiens Hus». Families Hus består av helsestasjon, spesialpedagoger og barnevernavdeling. Virksomhetsleder for Familiens hus er også virksomhetsleder for kommunens 4 barnehager. Virksomhetsleder rapporterer direkte til kommunedirektøren.

Barneverntjenesten består av barnevernleder og 5 saksbehandlere, hvorav en i 50% stilling og en som også fungerer som stedfortreder for barnevernleder. I tillegg har de en miljøarbeider i 50% stilling og 40% andel i felles konsulent for kontor og administrasjon ved Familiens hus. Froland kommune har inngått samarbeidsavtale med Arendal kommune om akuttberedskap via Barnevernvakta. Denne avtalen gjelder for 2 år av gangen, og ny avtale gjelder fra februar 2021.

I siste halvdel av 2020 mottok Froland barneverntjeneste 55 meldinger. 8 av disse ble henlagt.

Internkontroll

Opplæring og rutiner

Tjenesten har en «Introduksjon av nyansatte – sjekkliste» som inneholder forberedelse ved tilsettinger, oppstart -første arbeidsdag og oppfølging i prøvetiden. Sjekklisten er inndelt i hva som skal gjøres, hvem som er ansvarlig, dato og signatur for utført. I tillegg har de en perm for nyansatte som inneholder alle maler, rutiner, huskelister, opplæring i ulike tekniske hjelpemidler, hvordan de arbeider med meldinger og undersøkelse. Videre fremgår det hvordan de skriver vedtak, tiltaksplaner og forberedelse av sak til fylkesnemnda. Det finnes også rutiner for ettervern, skjema for opplæring av nyansatte, årshjul, organisasjonskart og informasjon om hvordan barneverntjenesten jobber.

Permen for nyansatte er svært detaljert og inneholder det barneverntjenesten har av maler og rutiner. 1

Av intervjuene fremkom det at de ansatte ved barneverntjenesten har arbeidet der i mange år, så det er en stund siden de har hatt behov for å benytte seg av plan for opplæring. Det var imidlertid en nyansatt som hadde oppstart 2 dager før Statsforvalterens intervju så de ville bruke dette i forhold til denne ansatte.

Alle ansatte ved barneverntjenesten skal gjennomføre kurs i regi av Kompetanseutvikling for barnevernet i Agder (KUBA). KUBA er en felles satsing på kvalitet i barneverntjenestene i Agder med formål å gi opplæring og utvikling til barnevernansatte på tre nivåer. 2

Under intervjuene viste de ansatte til at de alltid jobber i tospann i undersøkelsessakene. Den nyansatte vil få mulighet til konkret opplæring ved å jobbe sammen med en erfaren saksbehandler.

Barneverntjenesten har utarbeidet en rutinehåndbok for å sikre behandling av saker etter barnevernloven. Rutinehåndboka ble sist revidert 12.11.2020. rutinehåndboka inneholder (1) overordnet mål og verdigrunnlag, (2) ansvar og myndighet, (3) barneverntjenestens internkontroll, (4) administrative fagrutiner, (5) meldingsarbeid og undersøkelser, (6) arbeid i hastesituasjoner, (7) hjelpetiltak når barnet bor hjemme, (8) tiltak for barn utenfor hjemmet og (9) oppdragstagere utenfor hjemmet. Til slutt er det tatt med økonomi- og rapporteringsrutiner.

De ansatte sier i intervjuene at de er kjent med at rutinehåndboken foreligger. De sier videre at de ikke bruker denne som et oppslagsverk. I og med at de som ble intervjuet hadde vært ansatt ved tjenesten over mange år, gikk det meste på rutine. De hadde ikke behov for å slå opp i rutinehåndboka da de var kjent med hvordan arbeidet skulle utføres.

Tjenesten har tilgang til Visma-veilederen, men bare én ansatt nevnte dette. Ingen ansatte nevnte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sitt rundskriv «retningslinjer til barneverntjenestens saksbehandling» eller lovdata.

Barnevernleder sa at tolkningsuttalelser fra bufdir skulle i det videre arbeidet gjøres kjent via avdelingsmøtene.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Det fremkom i intervju med barnevernleder at tjenesten har felles møte hver onsdag. På formiddagen har de fagmøte som inneholder tiltaks- og omsorgssaker. Neste møte er et undersøkelsesmøte. Innholdet her er pågående undersøkelsessaker og midtveisevalueringer. Saker som er klare for midtveisevaluering, sendes til alle saksbehandlerne før møtet slik at alle er forberedt.

Ved tilsynstidspunktet var det ikke en systematisk veiledning av ansatte fra barnevernleder. Barnevernleder ville sette dette i verk med individuell veiledning hver 14.dag.

Barnevernleder rapporterte til virksomhetsleder.

Tjenesten har veiledning med psykolog 4 ganger pr. år De har ukentlige teammøter, og saksgjennomgang 2 ganger i året. Barnevernleder skal starte opp individuell veiledning hver 14. dag. Ansatte har opplæring og kursing gjennom deltagelse på KUBA.

Barnevernleder deltar på ledermøte for Familiens Hus en gang i uken. Tema på disse møtene er i hovedsak antall saker og økonomi. Det er økonomigjennomgang 4 ganger i året. Virksomhetsleder har tilgang til referater på barnevernfeltet. Det er ikke faste møter med kommunedirektør, men de har e-post korrespondanse om aktuelle saker. Barnevernleder opplever at det er korte linjer i kommunen.

Kommunedirektøren har faste møter med virksomhetsleder én gang pr. måned. Det er allerede bestemt at det fra nyttår skal være møte annenhver uke. I tillegg forteller kommunedirektøren at han og virksomhetsleder har løpende kontakt om aktuelle saker. Kommunedirektør har noe sporadisk kontakt med barnevernleder. Kommunedirektøren erkjenner å ha lite kunnskap om barneverntjenesten og hvordan de arbeider. Det vil endre seg med det nye lovkravet om rapportering som trer i kraft fra 2021. Han er ikke kjent med kvartals- og halvårsrapporteringen fra barneverntjenesten til Statsforvalteren

Virksomhetsleder er kjent med Statsforvalterens avgjørelser i tilsynssaker. Dette er ukjent for kommunedirektøren.

Risikovurdering, styring og avvikssystem

I rutinehåndboka vises det til systemet for å melde avvik som heter Qm+. Det foreligger en egen rutine for avvikshåndtering. Ifølge rutinehåndboka skal alle ansatte ha tilgang til dette. Under intervjuene fremkom det at de ansatte kjente til avvikssystemet, men at de har skrevet få avvik. Det er fokus på dette i kommunen, og de oppfordres til å melde flere avvik i forbedringsøyemed for tjenesten. Barnevernleder mottar avvikene og lukker dem. Dersom barnevernleder ikke lukker dem innen 2 uker, går avviket til virksomhetsleder.

Virksomhetsleder får oversikt over alle avvik. Hun har ansvar for å levere en oversikt over avvik til ArbeidsMiljøUtvalget 3 ganger pr. år. Virksomhetsleder forteller i intervju at hun i begynnelsen var med på fagmøter og undersøkelsesmøter i barneverntjenesten. Virksomhetsleder har bidratt med presentasjon av barnevern på kommunestyremøter. Hun har tilgang på referat fra alle møter i barnevernet. Virksomhetsleder forteller at linjene er korte fordi både kommunen og tjenesten er liten. Virksomhetsleder er godt kjent med kompetanseutviklingsprogram som tjenesten er med i, for eksempel tjenestestøtteprogram og Kompetanse Utvikling for Barnevern i Agder (KUBA).

Tjenesten har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse, den siste 2 uker før tilsynet. Fokus ved denne ROS-analysen var sårbare barn under pandemien.

Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser.

Barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Informasjon, samarbeid og plan

Det foreligger rutiner for håndtering av meldinger og for gjennomføring av undersøkelser i rutinehåndboka.

Nye meldinger blir gjennomgått fortløpende når de kommer inn. Det er barnevernleder og stedfortreder som har meldingsgjennomgangen. Er en av de fraværende, hentes det inn en saksbehandler isteden. Det er alltid to til stede ved meldingsgjennomgang. Er familien kjent fra før, involveres saksbehandler som kjenner familien i meldingsgjennomgangen. Kommer det bekymringsmelding i pågående undersøkelse, tas aktuell saksbehandler med i meldingsgjennomgangen. Det fremgår av rutinehåndboka at det skal formuleres en begrunnelse for konklusjon etter meldingsgjennomgangen i barnets mappe. Dersom saken undersøkes, skal det i meldingsmøtet formuleres ett eller flere tema/hypotese som er utgangspunktet for undersøkelsen. Barneverntjenesten benytter et meldingsavklaringsskjema hvor dette fremgår. I 18 av de 20 sakene vi gjennomgikk i forbindelse med tilsynet, var dette skjemaet utfylt og vedlagt saken.

Av rutinehåndboka fremgår det at det skal sjekkes i eget arkiv om familien er kjent for barneverntjenesten fra tidligere. Det fremgår ikke i hvor stor grad tidligere opplysninger om/kjennskap til familien skal vektlegges. Under dokumentgjennomgangen fant vi 11 saker der familien var kjent fra før. I 5 av disse 11 sakene er opplysninger fra tidligere undersøkelser tatt med i saken.

Det opplyses i intervju at det alltid er to kontaktpersoner på hver sakene.

I rutinen til barneverntjenesten står det at dersom meldingen henlegges, skal den ansatte gi en skriftlig orientering til den som har daglig omsorg, og til barnet om det er part. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er hensiktsmessig at også den andre av foreldrene blir informert om meldingen.

Det fremgår ikke av rutinen hvordan foreldre varsles dersom meldingen går videre til undersøkelse. I perm for nyansatte finnes en brevmal med informasjon om mottatt melding og innkalling til samtale. I brevmalen er det et eget punkt om meldingens innhold. I tillegg inneholder brevet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtalene med barneverntjenesten.

Rutinehåndboken sier at det alltid skal utarbeides en plan for undersøkelsen i henhold til meldingens problemformulering. Planen skal si noe om hva en forventer å gjøre i undersøkelsen, og det skal settes opp en tidsplan. I perm for nyansatte finnes en mal for denne planen.

Under dokumentgjennomgangen fant vi at det forelå plan for undersøkelsen i alle sakene med ett unntak. Dette var en søknad. Det er dokumentert at de gjennomgår planen med foreldrene, men det er ikke dokumentert at foreldrene eller barn har medvirket til utarbeidelse av planen.

I intervju med de ansatte, fremkommer at de lager et utkast til plan og presenterer denne for foreldrene i første møte. Foreldrene får utlevert planen. Slik den har fungert til nå, har det mer vært en sjekkliste enn et levende dokument. De sier at planen burde vært bedre og at de er i en prosess for å endre denne.

Akuttarbeid – vold og overgrep

Barneverntjenesten har rutiner for akuttarbeid. Det skal foretas en konkret vurdering om meldingen er akutt og så alvorlig at tjenesten må handle umiddelbart. Det er også et eget kapittel i rutinebeskrivelsen som omhandler arbeid i hastesituasjoner.

I dokumentgjennomgangen fant vi at det i 10 av 20 saker tydelig var foretatt en hastevurdering. I 2 av disse sakene manglet det en barnevernfaglig vurdering på hvorfor det ikke ble igangsatt hastetiltak.

Under intervju med de ansatte fremkom det at de var bevisst på at de alltid vurderte om meldingen var akutt. Dette fylles også ut i meldingsavklaringsskjemaet. Hvis de vurderer at undersøkelsen må lukkes, er det leder eller stedfortreder som avgjør dette. Blir saken meldt til politiet, tar de sine egne barnevernfaglige vurderinger på tross av anmeldelsen. Dette ses opp mot den estimerte tiden politiet bruker på sine undersøkelser opp mot barnets situasjon.

Undersøkelsens gjennomføring – innhold, omfang og fremdrift

Omfanget av undersøkelsen

Informasjonsinnhenting er nevnt i rutinehåndboka. Under punkt 6.3, undersøkelser, står det at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Undersøkelsen må stå i forhold til meldingens innhold og den informasjon som har kommet frem under meldingsgjennomgangen.

I meldingsavklaringen sjekkes det om familien er kjent fra før. I dokumentgjennomgangen ser vi at dette er gjennomført i alle sakene. Vi ser imidlertid lite aktiv bruk av tidligere informasjon om familien gjennom undersøkelsen.

Under intervju med de ansatte sier de at det er vanskelig å svare på hvordan de bruker tidligere kjennskap. Det er litt avhengig av hva som kommer frem i meldingen. De sier de ikke er flinke til å dokumentere vurderingen som foretas rundt hvordan tidligere kjennskap brukes.

Under intervju med de ansatte, går det frem at det er meldingens innhold som avgjør hvor mye informasjon de velger å innhente. Det er mange diskusjoner internt når dette skal avgjøres. Brevet som skal sendes ut, vises til foreldrene og de blir forespurt om å samtykke til informasjonsinnhenting. Det er svært sjelden de innhenter informasjon uten foreldrenes samtykke. De ansatte forteller at de gjennomgår spørsmålene nøye slik at de får tilbakemelding på det de ønsker informasjon om. Om de får for mye eller for lite informasjon fra ulike instanser, mener de at det er de selv som ikke har vært presise nok.

Tilsynet finner ikke informasjon i rutinehåndboka om undersøkelse i begge hjem når foreldrene ikke bor sammen. I en av de tilsendte sakene finnes ingen informasjon om far og hans omsorgsevne. Det fremgår at barnet har samvær med far, og sakens karakter er alvorlig.

I intervjuene får vi informasjon om at det stort sett foretas undersøkelse i begge hjem. Tjenesten skal ha kontakt med begge foreldrene. Om ikke, skal det være dokumentert hva som er årsaken til at det ikke er gjennomført. De opplyser om at de ikke alltid dokumenterer de vurderinger de gjør.

Under punkt 6.1.6 i rutinene står det at barneverntjenesten selv skal melde dersom de vurderer at forholdene rundt søsken bør undersøkes. I den tilsendte dokumentasjonen var det opprettet selvstendige undersøkelser på to søskenpar. I én av sakene er det nevnt at det er to søsken. Her fremgår det ikke alder eller vurdering på hvorfor søsken ikke er tatt inn i saken. I en sak hvor meldingen går på vold, er vurdering av søskens involvering i undersøkelsen ikke dokumentert.

Under intervju med de ansatte sier de at det tas en vurdering ut ifra meldingens innhold. Går meldingen kun på det aktuelle barnet, er det ikke sikkert de andre barna skal inn i barnevernets system. Dette er avhengig av hva som fremkommer i meldingen og barnevernets kjennskap til familien.

Samarbeid med foreldrene, informasjon og fremdrift

I barneverntjenestens rutiner finner vi ikke beskrevet på hvilken måte barneverntjenesten skal samarbeid med foreldre under en undersøkelse. Barn medvirkning er beskrevet i et eget punkt i rutinen. Her står det at barnets medvirkning skal komme klart frem i dokumentasjonen i alle fasene. Det skal fremkomme hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tilagt og hvordan barnets beste er vurdert. Det henvises til barnekonvensjonen, forvaltningsloven og barnevernloven.

Ved dokumentgjennomgangen ser vi at det i 4 av 20 saker ikke er godt nok dokumentert hvilken informasjon foreldrene har fått. Foreldrenes medvirkning ved utarbeidelse av plan er ikke dokumentert. Det fremkommer kun i 1 av 20 saker at innkommet informasjon underveis i saken er gjennomgått med foreldrene.

I intervjuene med de ansatte, kom det frem at de i første møte informerer foreldrene om meldingens innhold og plan for undersøkelsen. Foreldrene får tilbud om å få en kopi av denne planen. Foreldrene får også forelagt brev til ulike instanser med punktvis oppsett av hva de ønsker opplysninger om. Foreldrene skriver under på samtykke til innhenting av disse opplysningene. Det er svært sjelden de innhenter opplysninger uten samtykke fra foreldrene, jf. bvl. § 6-4.

Samtykkeskjema som foreldrene undertegner på, inneholder ingen lovhenvisning. I perm for nyansatte finnes et annet samtykkeskjema med lovhenvisning, dette kan vi ikke se er anvendt i noen av sakene.

Tjenesten har rutiner som tilsier at de alltid skal snakke med barna, jf. punkt 5.2.3 i rutinehåndboka. I tilsendt dokumentasjon ser vi at tjenesten stort sett møter barna sammen med foreldrene ved et hjemmebesøk før de har en samtale med barnet alene. Det fremgår av dokumentasjonen at samtalene i hovedsak foregår på skolen eller på kontoret. Vi finner ingen dokumentasjon om at barnet får opplysninger om mulighet for å ha med seg en tillitsperson.

I intervjuene kommer det frem at de ikke har rutine på å informere om tillitsperson. De får ofte tilbud om å ha med seg en lærer i samtalen, men det er ikke utdypet at en tillitsperson også kan være andre. Hvor ofte de har samtaler med barna vurderes ut ifra barnets alder og modenhet og meldingens innhold.

I samtale med foreldre, opplevde de å bli møtt på en god og ivaretagende måte av ansatte. Det var noe ulik tilbakemelding på om de hadde fått informasjon om hvilke instanser det skulle innhentes opplysninger fra. De ble forklart saksgangen, fikk se planen, men de var usikre på om de visste hva de samtykket til. De ble ikke forespurt om det var andre instanser det burde innhentes informasjon fra. En opplevde å få god informasjon underveis i undersøkelsessaken en annen ikke. Den ene forelderen savnet tilbakemelding etter endt hjemmebesøk. Det ble ikke gitt før forelderen selv etterspurte det. En av foreldrene opplevde også at informasjon fra tidligere undersøkelser og kjennskap til familien ikke ble tatt inn i saken.

Av den tilsendte dokumentasjonen ser vi at det i hovedsak foretas ett hjemmebesøk på ca. én time i løpet av en undersøkelse. Under dette hjemmebesøket skal det kartlegges og foretas samspillobservasjoner. De benytter seg av Kvello-modellen, og her anslås det bruk av 3 timer for å kunne foreta gode observasjoner og få god nok informasjon.

Tilsynet finner ingen vurderinger om det evt. burde foretas uanmeldte hjemmebesøk.

De ansatte vurderer at de burde ha hjemmebesøk av lengre varighet for å få gode observasjoner. En av foreldrene nevnte selv at det burde vært foretatt uanmeldt besøk.

I rutinehåndboka står det at den intervjuede skal undertegne på referatet.

Vi fant ingen dokumentasjon på at referat fra samtalene/hjemmebesøket ble gjennomgått med foreldrene før midtveisevalueringen. De ansatte gir tilbakemelding om at det ofte er vanskelig å oppsummere under et hjemmebesøk. Noen har ringt foreldrene dagen etter for å gi en oppsummering, men det er ingen rutine på dette. Tilbakemelding på hjemmebesøk og innkommet informasjon, samles opp og gjennomgås på midtveisevalueringen. Ved gjennomgang av sakene er det dokumentert at barnet er til stede under midtveisevalueringen i kun én av sakene.

Vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen

Det fremkommer i rutinen at alle kontakter med familien, inkludert drøftinger og beslutninger, skal dokumenteres i journalnotat. I notatet skal det skilles mellom fakta og vurderinger.

I sakene statsforvalteren har mottatt, ser vi at tjenesten dokumenterer all aktivitet grundig. Vi finner ikke at det dokumenteres fortløpende vurderinger av informasjonen (samtaler med barn/foreldre, hjemmebesøk, informasjon fra samarbeidende instanser mm) som hentes inn.

Under intervjuene får vi rede på at de leser den informasjonen som kommer inn, men dokumenterer ikke de vurderingene de gjør. De venter med disse vurderingene til midtveisevalueringen.

I rutinehåndboka står det at det skal foretas en evaluering midtveis i undersøkelsen. Midtveisevaluering foretas av hele teamet samlet før den gjennomføres med foreldrene. I midtveisevalueringen skal det vurderes om de skal opp eller nedjustere undersøkelsen, samt vurdere hypoteser som ble satt ved meldingsavklaringen. Under dokumentgjennomgangen fant vi midtveisevaluering i alle sakene unntatt 1. Denne saken var en søknad som var avslått uten undersøkelse. Jf. rutine 6.1.5 skal en søknad betraktes som en melding, og det skal konkluderes med opprettelse av undersøkelse.

Det tilsynet har sett i innsendt dokumentasjon, er at midtveisevalueringen kommer mot slutten av saken. Det er svært lite aktivitet etter at midtveisevalueringen er gjennomført.

Det følger av rutinen at det alltid skal utarbeides en undersøkelsesrapport. Barneverntjenesten har en standardmal for utarbeidelse av undersøkelsesrapport. Denne inneholder overskrifter hvor det skal redegjøres for hva som er innhentet av informasjon i løpet av undersøkelsen. De to siste punktene i skjemaet er vurdering og konklusjon. Under intervjuene fremkommer det at de ansatte synes malen er grei å følge.

Alle sakene vi har gjennomgått (unntatt den ene som var en søknad), har undersøkelsesrapport. Vi ser at tjenesten oppsummerer fra saken i rapporten. Det er imidlertid lite samlede vurderinger av alle forhold som fremkommer i saken. I 7 av sakene ser vi manglende sammenheng mellom hypotesen/tema for undersøkelsen og konklusjonen

Dersom undersøkelsesfristen skal utvides til seks måneder, skal dette avklares med barnevernleder. Det har ikke vært aktuelt i de tilsendte sakene.

Konklusjon i tråd med situasjonen og vurderingene

Det fremkommer av rutinen at det alltid skal fattes vedtak etter endt undersøkelse. Det skal alltid utarbeides en undersøkelsesrapport. Vedtak og undersøkelsesrapport undertegnes av barnevernleder.

I undersøkelsesrapporten skal det fremgå hvilken bekymring det har vært for barnet, informasjon som er innhentet, partenes og barnets syn på situasjonen, og hvilke vurderinger barneverntjenesten har lagt til grunn.

I undersøkelsesrapportmalen er det et eget avsnitt med foreldrenes og barnets syn på barneverntjenesten sine vurderinger. Konklusjonen skal skrives ut fra barnets beste.

Alle sakene Statsforvalteren har mottatt er avsluttet med vedtak, og det foreligger undersøkelsesrapport. Hvilken vekt barneverntjenesten har lagt på det barnet sier, fremkommer ikke i alle sakene. I flere saker ser vi at under vurdering av barnets beste vises det til at barnet ikke ønsker mer oppfølging. Det fremgår i én av sakene at barnet er med ved gjennomgangen av undersøkelsesrapporten. I de andre sakene er det ikke opplyst om barnet har fått informasjon om konklusjon og vedtak.

Under intervjuene fremkom det at noen av undersøkelsessakene blir henlagt fordi det ikke fantes rett tiltak å sette inn.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Informasjon, samarbeid og plan

Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak. Barneverntjenesten må derfor påse at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak, jf. forvaltningsloven § 17. Dette innebærer at alle relevante sider av saken må belyses og informasjonen må vurderes underveis i saken. Undersøkelsen skal videre ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Tidligere informasjon om familien og barnet er med i meldingsskjema. Når slik informasjon legges ved i meldingsskjema må en legge til grunn at det kan være relevant for den videre saken. Vi ser imidlertid ikke i sakene at informasjonen brukes videre i undersøkelsen, og det er ikke foretatt noen konkret vurdering knyttet til den informasjonen som er oppgitt i meldingsskjema. Det er således en fare for at viktig informasjon fra tidligere saker ikke blir vurdert og vektlagt ved ny undersøkelse.

En plan er ikke et lovkrav, men det er både i rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene 3 og i retningslinjer om hjelpetiltak, 4 lagt til grunn at det bør utarbeides en plan for å sørge for et systematisk arbeid, og for å sikre fremdrift og at frister blir overholdt. Det systematiske arbeidet innebærer at det foretas refleksjoner og at det er en meningsfull og logisk fremdrift og at nødvendige justeringer foretas. 5

Statsforvalteren har gjennom dokumentasjon og intervju sett at problemformuleringen/hypotesen som er gjort av leder og stedfortreder i meldingsskjema, er sentral for den videre undersøkelsen i saken. I de meldingsskjemaene vi har fått oversendt er det en eller flere tydelige hypoteser. Rutinen sier at det skal utarbeides en plan for det videre arbeidet. Under intervjuene, kom det frem at planen var mer en sjekkliste enn et levende dokument hvor det var foretatt løpende vurderinger av informasjonen som var hentet inn. Planene er ikke et dokument som sørger for at det foretas vurderinger knyttet til ny informasjon. Planen for øvrig bidrar ikke til en meningsfull og logisk fremdrift slik at det foretas nødvendige justeringer i undersøkelsen 6.

Barn og foreldres medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at en barnevernssak er tilstrekkelig opplyst. Det er derfor viktig at barn og foreldrene får tilpasset informasjon, og at det gjennomføres samtaler i alle faser i en barnevernssak.

Familiene i Froland kommune inkluderes i oppstarten av undersøkelsen i den forstand at de forespørres om samtykke til innhenting av informasjon fra de instanser tjenesten mener er relevante. For øvrig er det uklart i hvilken grad familiene og barna inkluderes og informeres i det videre arbeidet i undersøkelsen.

Etter Statsforvalteren sin vurdering er barneverntjenestens praksis pr. i dag at undersøkelsesplan utarbeides. Statsforvalteren vurderer videre at planene i all hovedsak ikke fremstår som et praktisk verktøy for å sikre en forsvarlig planlegging og fremdrift i undersøkelsene.

Akuttarbeid, vold og overgrep

Tjenesten har tydelige rutiner for meldinger som omhandler vold og overgrep. Under intervjuene kommer det frem at de ansatte ikke ser til rutinehåndboka fordi rutinene er godt innarbeidet. Det blir alltid foretatt en akuttvurdering og en vurdering om saken skal meldes til politiet og undersøkelsen lukkes. Det er leder eller stedfortreder som avgjør om en sak skal lukkes.

Tilsynet fant i én sak at det ikke var dokumentert at det var foretatt en slik vurdering. Tilsynet vurderer likevel at dette er en godt innarbeidet rutine.

Undersøkelsens gjennomføring – innhold, omfang og fremdrift

Omfanget av undersøkelsen

Ut ifra innhentet informasjon og gjennom intervjuene, fremkommer det en bevissthet rundt at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn nødvendig. Statsforvalteren vurderer at flere av sakene vi gjennomgikk i forbindelse med tilsynet, med fordel kunne vært undersøkt grundigere. Det gjelder spesielt i forhold til flere og lengre hjemmebesøk, og mer bruk av observasjonsverktøy.

Statsforvalterens vurdering er at det i de fleste sakene var innhentet nok informasjon fra aktuelle instanser. Foreldrenes medvirkning til hvilke instanser det skal innhentes informasjon fra fremkommer i liten grad.

Samarbeid med foreldrene, informasjon og fremdrift

Å bli undersøkt av barnevernet er for mange en invaderende og skremmende opplevelse, men det kan også innebære håp om at de skal få den hjelpen de trenger for å bedre en vanskelig livssituasjon. Selv om barn og foreldres rett til medvirkning har blitt nedfelt både i internasjonale og nasjonale lovverk og retningslinjer, er det de ansatte i barnevernet som har et hovedansvar for at disse blir overholdt og for å hindre at det oppstår vilkårlige maktovergrep mot personer i sårbare situasjoner. 7

Barn og foreldres medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at en barnevernssak er tilstrekkelig opplyst. Det er derfor viktig at barn og foreldrene får tilpasset informasjon, og at det gjennomføres samtaler i alle faser i en barnevernssak.

Som nevnt over, inkluderes familiene i Froland kommune i oppstarten av undersøkelsen i den forstand at det spørres om samtykke til innhenting av informasjon fra de instanser tjenesten mener er relevante. For øvrig er det uklart i hvilken grad familiene og barna inkluderes og informeres i det videre arbeidet i undersøkelsen. Statsforvalteren kan heller ikke se at det foreligger rutiner som retter seg mot samarbeid med foreldre.

Tjenesten har rutiner som sier at de alltid skal snakke med barna, og i intervju bekreftes det at tjenesten har fokus på dette. I en av sakene Statsforvalteren gjennomgikk, hvor vi mener at samtaler med barna var aktuelt, dvs. barna var over syv år, finner vi dokumentasjon på at tjenesten ikke snakker med barnet fordi en annen instans gjorde dette. Vi kan ikke i noen av sakene se at det er dokumentert de vurderingene tjenesten gjør når de vurderer hvor mange samtaler de skal ha med barna, og hvor de skal snakke med barna. Det er ingen saker som viser at det etter en samtale er vurdert at de har fått tilstrekkelig informasjon eller at det er behov for mer. Det er således vanskelig å følge barneverntjenesten sine vurderinger knyttet til hvorfor det ikke gjennomføres flere samtaler med barn.

Rutinen sier at hjemmebesøk alltid skal gjennomføres. I sakene ser vi ingen dokumentasjon på vurderinger av hvor mange hjemmebesøk som skal gjennomføres. Vi ser videre at det i all hovedsak gjennomføres ett hjemmebesøk på varighet av ca. 1 time. De ansatte sier i intervju at de burde satt av mer tid til observasjon av samspill i enkelte saker.

Vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen

Barneverntjenesten foretar en oppsummering av saken og gjengir mye av informasjonen som er hentet inn i løpet av undersøkelsen. Det er i liten grad foretatt noen vurdering i sakene. Vi ser i liten grad fortløpende vurderinger av informasjonen som innhentes i sakene. Vi ser hverken dokumenterte vurderinger i etterkant av samtaler med barn/foreldre, vurderinger av informasjon fra hjemmebesøk eller vurdering av informasjon fra samarbeidende instanser. Det er ikke mulig i informasjonen å se hvorfor tjenesten mener én samtale med barn/foreldre er tilstrekkelig eller hvorfor kun ett hjemmebesøk er tilstrekkelig, da slike vurderinger ikke er dokumentert. Tilsynet vurderer at tjenesten i flere av sakene kunne gjennomført flere hjemmebesøk for å belyse saken bedre.

Saksbehandlers faglige kunnskap om hva vold, overgrep og omsorgssvikt gjør med barn er en viktig faktor inn i vurderingene om en undersøkelse skal føre til videre tiltak eller henlegges. Denne faglige kunnskapen finner vi lite dokumentert.

Informasjonen som er innhentet vurderes heller ikke på noen måte opp mot hverandre, slik at eventuelle forhold som trekker i ulike retninger undersøkes videre eller avklares i løpet av undersøkelsen.

Konklusjon i tråd med situasjonen og vurderingene

I 7 av de tilsendte sakene er det lite samsvar mellom konklusjon og funn. I saker vi vurderer burde vært henlagt med bekymring, eventuelt pålagt hjelpetiltak, fremgår ingen vurdering av dette.

I noen av sakene samsvarer ikke tiltaket som er satt inn med informasjonen som har fremkommet i saken. Tilsynet vurderer at barneverntjenesten ikke sikrer at alle vedtak om hjelpetiltak er tilpasset behovet som blir avdekket.

Undersøkelsesfristen er overholdt i de tilsendte sakene.

I dokumentene vi har mottatt fra tjenesten, er det en oversikt over meldinger og undersøkelser. I dette skjemaet fremkommer at det mangler sluttrapport i 11 av 14 saker. Sluttrapport kommer lenge etter at undersøkelsen er ferdig. En av foreldrene som ble intervjuet, sa at rapporten kom tre måneder etter at undersøkelsen var avsluttet og han var uenig i noe av det som sto der. Det blir utfordrende å ta dette opp så lang tid i etterkant. Statsforvalteren savner rutine for at sluttrapport alltid skal sendes ut til aktuelle parter, og rutine for når sluttrapport skal ferdigstilles.

Internkontroll

Opplæring og rutiner

Etter Statsforvalterens vurdering er barneverntjenesten sine rutiner for undersøkelser på de fleste områdene dekkende for arbeid med undersøkelser. Vi merker oss imidlertid at rutinene ikke sikrer fortløpende vurderinger av informasjonen som barneverntjenesten får i saken. Rutinen sier at alle vurderinger skal dokumenteres. Denne formuleringen er etter vår vurdering for generell, og sørger ikke for at informasjon som hentes inn blir vurdert fortløpende. Dette gjenspeiles i dokumentasjonen i sakene hvor Statsforvalteren i liten grad ser fortløpende vurderinger av informasjon. Barneverntjenesten har således, etter Statsforvalteren sin vurdering, ikke systematisk kontroll på at det gjennomføres vurderinger og evalueringer på en forsvarlig måte. Dette gjenspeiler seg i at «midtveisevaluering» kommer mot slutten av undersøkelsen. Det er lite aktivitet mellom midtveisevaluering og undersøkelsesrapport. Rutinehåndboka vurderes heller ikke som et levende oppslagsverk i det daglige arbeidet og barneverntjenesten kan med fordel jobbe mer aktivt med å implementere rutinene.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Etter Statsforvalteren sin vurdering er barneverntjenestens organisering klar. Det er en liten tjeneste med møteplasser og dialog internt. Barnevernleder har ansvar for innkalling og gjennomføring av møter.

Det er faste treffpunkter mellom barnevernleder og virksomhetsleder via avdelingsmøter på Familiens Hus. Virksomhetsleder har god kunnskap om barneverntjenesten. All rapportering fra barneverntjenesten til kommunedirektør går via virksomhetsleder. Kommunedirektør uttaler at det vil bli mer kontakt med barnevernleder når det fremover skal arbeides med internkontrollen. Han kjenner ikke til arbeidet i barneverntjenesten utover den økonomiske situasjonen. Han er ikke kjent med ROS-analyser, kvartals- eller halvårsrapportering eller tilbakemelding på tilsynssaker.

Etter Statsforvalteren sin vurdering har virksomhetsleder god oversikt over tjenesten, men at det med fordel kan rapporteres på mer enn økonomi opp til kommunedirektør.

Risikovurdering og avvikssystem

For at kommunen skal ha en mulighet til å systematisk skaffe seg oversikt og følge med på området hvor det er svikt eller fare for svikt, er det avgjørende at avvik meldes og dokumenteres i systemet. Barnevernleder følger opp avvik. Det er fokus på å få de ansatte til å bruke avvikssystemet mer aktivt. Virksomhetsleder har oversikt over alle avvik. Etter Statsforvalteren sin vurdering har kommunen pr i dag et godt avvikssystem, men at det i liten grad benyttes av ansatte i tjenesten.

Det er da fare for at svikt og mulige forbedringer av tjenesten ikke blir meldt/fanget opp. Statsforvalteren er kjent med at kommunen arbeider med forbedringer av internkontrollsystemet.

Oppsummerende vurdering av funn

Under tilsynet møtte vi mange dyktige, troverdige og samstemte ansatte som også var ærlige på forbedringspotensiale som forelå når det gjaldt undersøkelsessaker. De ansatte har mange års ansiennitet ved tjenesten, og det skrives grundige journalnotater.

Oppsummert vurderer Statsforvalteren, ut ifra informasjon vi mottok under tilsynet, at det i løpet av undersøkelsessakene blir foretatt mange vurderinger som ikke blir dokumentert.

Planene som utarbeides fremstår ikke som et praktisk verktøy for å sikre en forsvarlig planlegging og fremdrift i undersøkelsene. Det er mer en sjekkliste enn et levende dokument.

Det dokumenteres ikke alltid hvordan tidligere kjennskap til familien brukes gjennom undersøkelsessaken. Det foretas ikke fortløpende vurdering på informasjon/observasjon som kommer inn i løpet av undersøkelsen. I tillegg dokumenteres det ikke alltid om det er behov for flere hjemmebesøk eller flere samtaler med barna. I dokumentasjonen finner Statsforvalteren at det ikke foretas tilstrekkelig dokumentasjon av samspillsobservasjoner. Dette har sammenheng med at det i hovedsak foretas ett hjemmebesøk av ca. én times varighet i de fleste sakene.

Vurdering av det barna sier, og hvordan dette vektlegges, er lite dokumentert. Barna informeres ikke rutinemessig om tillitsperson, og det dokumenters ikke på hvilken måte barna gjøres kjent med avgjørelsen på undersøkelsessaken. I flere av sakene kommer ikke vurderingen av barnets beste tydelig frem. Vi savner et tydeligere skille på fakta og vurdering.

I og med at det er praksis på å vente med midtveisevaluering til alle etterspurte dokumenter var kommet inn, kommer denne evaluering mot slutten av saken. Det er lite aktivitet mellom midtveisevaluering og undersøkelsesrapport og vedtak. Her er det fare for svikt i og med at det ikke er mye tid igjen før fristen går ut og saken skal konkluderes.

I de fleste sakene kommer sluttrapporten lenge etter at undersøkelsen er avsluttet. Det finnes ikke rutinebeskrivelse som angir når denne skal være ferdigstilt.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Froland kommune sikrer ikke forsvarlig saksbehandling i gjennomføring av undersøkelser.

Dette er brudd på:
Forsvarlig saksbehandling i undersøkelsen jf. barnevernloven §§ 4-3 og 1-4, og kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren ber Froland kommune om å endre sin praksis for dokumentasjon av vurderinger i undersøkelser. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak slik at barneverntjenestens arbeid med å dokumentere vurderingene i undersøkelsene er forsvarlig.

Statsforvalteren ber Froland kommune om å utarbeide en plan for hvordan lovbruddet skal rettes. Planen skal minimum inneholde følgende:

  • Hvilke tiltak tjenesten foretar seg for å unngå lovbrudd i fremtiden
  • Tidspunkt og ansvar for oppfølging av tiltakene

Frist for innlevering av plan for retting av lovbruddet settes til 09.04.2021

Med hilsen

Tore K. Haus
Avdelingsdirektør

Ingeborg Næs
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 27.10.2020. Tilsynet ble gjennomført 09.12.2020

Det ble gjennomført samtaler med foreldre og barn 30.11 og 01.12.2020

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Froland barneverntjeneste, og innledet med et kort informasjonsmøte 09.12.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 14.12.2020.

Etterspurte dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • 20 siste avsluttede undersøkelsessaker
  • Internkontroll
  • Rutinehåndbok for barneverntjenesten
  • Mal referat undersøkelsesmøte
  • Oversikt melding/undersøkelse
  • Introduksjon av nyansatte – sjekkliste
  • Nyansattperm med maler
  • Rutine for avvikshåndtering, registrert avvik
  • Liste over ansatte i tjenesten med tittel, stillingsbrøk og ansiennitet
  • Stillingsbeskrivelser
  • Organisasjonskart for enheten Familiens Hus
  • Delegasjonsreglement

Det ble valgt mapper etter følgende kriterier:

  • De siste 20 avsluttede sakene regnet fra dagen for mottakelse av brevet

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver, Torhild Tallaksen, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • Seniorrådgiver, Gro Lislegard-Bækken, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • Rådgiver, Ida Danielsen, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • Seniorrådgiver, Marit Fiane Grødum, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • Seniorrådgiver, Ingeborg Næs, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

1 Jf tilsendt dokumentasjon «perm for nyansatte»

2 https://fontene.no/fagartikler/slik-utvikler-vi-barnevernet-i-agder-6.47.702654.e35720108d

3 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bld/bro/2006/0007/ddd/pdfv/284439-q-1101.pdf

4 https://www.regjeringen.no/contentassets/8d3be0078d4d496e8f7a64d55b10ec0f/no/pdfs/2016_05-retningslinjer-om-hjelpetiltak.pdf

5 https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

6 https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdf

7 https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/a_medvirke_nar_barnevernet_undersoker_en_studie_av_barn_og_foreldres_medvirkningi_barnevernets_undersokelsesarbeid.pdf


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk